Jeg drømmer IKKE om å reise tilbake...

I løpet av ferien på Costa del Sol i 1998 var jeg på dagstur til Tétouan i det østlige Marokko.

(Google Earth)

Vi dro med buss tidlig på morgenen fra Torremolinos til Algeciras. Fra Algeciras ble det en halvtime med hurtigferge over Gibraltarstredet til Ceuta (spansk enklave på nordkysten av Afrika og omsluttet av Marokko). Fra Ceuta kjørte sydover ca 4 mil langs kysten ï det østlige Marokko, før vi tok ca 1 mil inn i landet til Tétouan ved foten av Rif-fjellene.

Hele reiseselskapet måtte gå i samlet flokk inn i medinaen. En medina er en egen bydel man finner i mange byer i Nord-Afrika. Medinaen er vanligvis omgitt av bymurer, har trange og labyrintlignende gater, og ble bygd av arabere så langt tilbake som på 800-tallet. Det er et konglomerat og det er lett å rote seg bort. Først gikk vår lokalkjente svenske guide og til slutt gikk en marokkansk kjentmann (for å holde styr på "saueflokken"). Det var som å være 1000 år tilbake i tid. Trange smug, urinrenner i gatene, oliven i alle former og fasonger, slakt og tepper, smeder og skreddere, bønnemøter og musikk og folk over alt. Den drepende varmen med en blanding av lukter og synsinntrykk, var en opplevelse jeg slettes ikke likte. Heldigvis hadde jeg kledd meg i en stor luftig kjole, av erfaring vet jeg er dette et bra plagg i varmen.1001 natt var et faktum sa guiden, men det var ikke slik jeg hadde forestilt meg 1001 natt! Pågående selgere var et stort problem. Enten de skulle selge »kif» (hasj), tepper eller være guide. De forsto snart at reisefølget var skandinavisk og prøvde seg på en underlig blanding av norsk-svensk-dansk. Noen elsker å prute og denne gangen dro jeg fordel av akkurat det. Kom hjem med et nydelig armbånd med sølv fra fjellene i Marokko. At det er ekte sølv er lett kontrollerbart, jeg ville ikke tålt armbåndet hvis det var fake.
Fotografering var vanskelig. Byens innbyggere var snart frampå og ville ha betaling for å være modell. Slakteren måtte jeg zoome inn fra en sidevinkel for at han ikke skulle se meg!

For å være ærlig; jeg fikk en annen til å ta dette bildet for meg. Æsj...Berberkvinnene med sin spesielle klær byr fram håndarbeid. Men du verden for en dårlig kvalitet! Jeg kjøper jo duker og håndklær for å bruke, ikke for å henge på veggen! Tétouan lenge hatt et meget fortjent rykte som de minst turistvennlige av alle marokkanske byer til tross for sin arkitektoniske sjarm. Men akkurat som i et annet viktig turistmål, Marrakech, har politiet nå slått hardt ned på "unfriendly guiding" - menn som følger etter deg, prøver å få deg inn i deres fetter kunst butikk og tar se godt betalt for guiding. Om det er blitt bedre i Tétouan de siste årene, vet jeg ikke.
Guiden vår hadde selvfølgelig avtale med en teppebutikk og alle måtte bli med inn. De fleste kom ut etter en stund med berberteppe, men ikke jeg. Dette var et spill for galleriet! Derimot opplevde jeg en meget interessant demonstrasjon på apoteket. Her var det også salg av all verdens vidundermidler.
Jeg kjøpte en salve som skulle være bra for eksem og etter noen ukers bruk forsvant faktisk eksemen på hendene! Vi spiste i samlet flokk på en lokal restaurant. Maten var forhåndsbestilt og ikke helt for min gane.
Mulig jeg er veldig kresen, men sidemannen fikk all maten min og var godt fornøyd. Vi fikk servert tajine: en keramikkgryte som fylles med kjøtt, kylling, fisk, grønnsaker og oliven som kokes over lang tid og krydres på tradisjonelt marokkansk vis. Det sies at det finnes like mange utgaver av tajine som det finnes kokker i Marokko. All maten serveres med det lokale brødet kesra til. Et rundt, flatt bakverk som har høy status og er et symbol på deling og festlighet. Som drikke til maten fikk vi vann, Coca-Cola og etter maten fikk vi myntete. Marokko er et muslimsk land og det er restriksjoner på hvilke etablissementer som kan servere alkohol.Utenfor medinaen lå en moderne by og var rikdommen påtrengende. Palasser på rekke og rad, både for konger og kalifer (åndelig muslimske ledere). Den store forskjellen på rik og fattig gjorde meg nesten kvalm. Dagen ble en veldig spesiell opplevelse og sagt på en fin måte; jeg drømmer ikke om å reise tilbake.During my holiday in 1998 on the Costa del Sol, I had a day trip to Tétouan in Eastern Morocco.
Tétouan long had a highly deserved reputation of being the least tourist friendly of all Moroccan cities despite its architectural charm. But just like another important tourist destination, Marrakech, police has hit hard on "unfriendly guiding" — men who follow you around trying to get you into their cousin's art shop, and charging hefty tipping for simply following you around.

Walking around Tétouan now is better. The very few guides that still persist the hard hand of control, have had their former aggressiveness changed into polite attempts of getting your attention.

The setting of Tétouan is beautiful, with dramatic Rif mountains in the south and west, right across the narrow valley from which Tétouan rises. But as soon as you have entered the medina this disappears from your view. The medina is certainly not colourful, its grayish white walls are only challenged by the sporadic green tile roofs. Tétouan is one of the whitest cities you will get across in Morocco, and even the new city follows this codex.

For me the day trip to Tétouan was a strange experience and I can assure you; I’m not a returner.