25 januar, 2015

Plaza de España

Rundt omkring i verden finnes mange plasser som har navnet Plaza de España. 

Jeg har vært på Plaza de España i Barcelona, i Alicante, i Palma (Mallorca) og i Las Palmas (Gran  Canaria). Men den flotteste Plaza de España jeg har besøkt ligger i Sevilla. Bilder og tekst fra Sevilla finner du i blogginnlegg her.

Benidorm har også sin Plaza de España og den ligger midt i gamlebyen.
Under Columbus-jubileet i 1992 ble dette satt opp på plassen i Benidorm.


Plaza de España i Benidorm er ikke så stor og prangende som i mange andre byer, men som vanlig et "pustehull" i storbyen.



Har du noen minner fra Plaza de España, ett eller annet sted?

Fortell i en kommentar!


24 januar, 2015

Matbanken

i Alfaz del Pi er et statlig prosjekt som samler inn mat til de fattige i området.

På flere matvarebutikker i kommunen (Alfaz og Albir) står merkede trillevogner hvor de handlende kan donere matvarer som organisasjonen deler ut til trengende. Og det er mange familier i kommunen som får hjelp fra matbanken.


Jeg har med jevne mellomrom puttet matvarer i kurven, men aldri så mye som i går. Årsaken til "storhandelen" var en donasjon fra ei dame i Ålesund. Hun følger meg på blogg/Facebook og har registrert det jeg har skrevet om fattigdom i Spania. Tidlig i uken fikk jeg melding om at hun ville sette inn NOK 400 (€45) på kontoen min om jeg kunne handle matvarer til de som trenger det. Klart jeg kunne det! Jeg tok oppdraget og handlet på Mendoza i går, med stor fornøyelse! 

For pengene dama i Ålesund donerte fikk jeg kjøpt 2 flasker olivenolje, 4x4 pk appelsinjuice, 5x3 pk tunfisk, 2 flasker dusjsåpe, 15 suppepakker (grønnsak/kylling), 4 pk spaghetti, 5 pakker ris og 5 grovbrød.



Godt å vite at dette kan mette medmennesker som har det vanskelig økonomisk!
For min egen del er det også godt å vite at det jeg skriver om på bloggen engasjerer.
Takk snille dame i Ålesund!

Kassadamen utbrøt "Madre Mia" og fikk tårer i øynene. Hun fortalte hvor heldig hun var som hadde jobb og hadde stor medfølelse med alle de arbeidsløse i Spania. Av en befolkning på vel 47 mill. innbyggere var det ved årsskiftet ca 4,5 mill arbeidsløse i landet. Mange har gått arbeidsledige så lenge at de er uten rettigheter til økonomisk støtte.  Tragisk! Derfor er det godt å kunne hjelpe litt.

Jeg sier på nytt:  "Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen."



23 januar, 2015

Jeg er på etterskudd

med bloggingen og det er flere årsaker til det.  Først og fremst er jeg veldig sosial her i Spania og dessuten er jeg veldig trøtt om kveldene. Etter mange timer i friluft hver dag, så kan jeg ikke lenger skryte av å være Nattens Dronning.

En liten smakebit fra billedarkivet mitt. Motivet er fra et utkikkstårn i gamlebyen i Altea, med utsikt til den vakre kirken på toppen av byen. Det er hit jeg går for å meditere og jeg har hittil tilgode å møte andre mennesker i tårnet.


Et nytt blogginnlegg med historiske fakta om tårnet kommer senere.
Jeg sier på gjensyn og ønsker riktig god helg!








17 januar, 2015

Det gjorde veldig godt

og samtidig litt vondt da jeg i forrige uke fikk et innblikk i hva den frivillige organisasjonen "Hjelp oss å hjelpe Costa Blanca" gjør for vanskeligstilte spanske barn og kvinner. Godt å få hjelpe, vondt å se hvor vanskelig livet kan være for mange av mine medmennesker...

Organisasjonen støtter et barnehjem og et krisesenter for mishandlede kvinner. De to senterne ligger i ett hus i Altea kommune og drives av Emaus. Jeg fikk være med Elisabeth (leder i styret for organisasjonen) på shopping av matvarer. Deretter dro vi til senteret for å levere varene. Elisabeth hentet meg i bil og på vei til matvarebutikken fortalte hun meg blant annet om organisasjonen. 

Hjelpearbeidet startet med at Elisabeth besøkte barnehjemmet for noen år siden. Som privatperson leverte hun mat, klær, bleier og barnevogn. Etter besøket bestemte hun seg, sammen med mannen sin, for å opprette ei gruppe på Facebook for innsamling av penger. De fikk heldigvis inn en god del penger. Hun fikk med seg 3 andre norske småbarnsmødre i arbeidet og dette ble starten for den frivillige organisasjonen "Hjelp oss å hjelpe Costa Blanca"  i begynnelsen av 2013.

Pengene som blir samlet inn går uavkortet til hjemmene. Tidligere har Emaus fått offentlig støtte, men dette har nå falt bort som en konsekvens av den økonomiske krisen i Spania. Resultatet er at Emaus er helt avhengig av privat støtte og donasjoner for å kunne gi brukerne hjelp til grunnleggende ting som mat, klær, vann, gass og strøm.

På Mercadona møtte tre av de ansatte oss for å hjelpe til å fylle handlevognene.  Det ble handlet mat, drikke, frukt, bleier, toalettpapir, shampo og såpe denne gangen.  Elisabeth ville også kjøpe pizza, selv om det ikke sto på ønskelisten fra de ansatte. Organisasjonen ønsker at barna på hjemmet skal få en så normal hverdag som mulig og stort sett alle barn elsker pizza.



Vi fylte fire handlevogner med varer.
Disse bildene er lånt fra Facebook-siden til "Hjelp oss å hjelpe Costa Blanca".









Barnehjemmet ligger i første etasje av bygget og der er det nå 9 barn. De bor på 6 soverom. Alle soverommene er utstyrt med praktiske møbler for barna og fargerike gardiner. Hvert barn får sitt eget teppe som er sydd av en kvinneforening og disse teppene får de til odel og eie. I tillegg har barnehjemmet stort kjøkken, lagerrom, spiserom, TV-stue, bad, flere oppholdsrom, besøksrom og kontor for ansatte. Barna har foreldre, men foreldrene kan av ulike årsaker ikke ta seg av barna. Det kan være rusproblemer, fengselsopphold eller andre grunner.  I andre etasje ligger krisesenteret. Der er det 7 soverom for kvinnene med barn og felles rom. Kvinnene på krisesenteret og barna på barnehjemmet holdes adskilt.

Jeg fikk hilse på mange av barna og flere av de som jobbe på hjemmet. Naturligvis har jeg ikke bilder av barna eller soverommene, men jeg tok noen bilder av de flotte fellesrommene. Innredet med barnevennlige møbler, fargerike tekstiler og koselige lekeplasser. Og se på de flotte veggmaleriene som laget av en kunstner i Altea!


Pengene som blir samlet inn går ikke kun til mat. De går også til skolebøker, ryggsekker, strømregninger, gassregninger, forsikringer, bensin på bilene som kjører barna til skolen, nødvendige medisiner, behandling til de som trenger det og ellers alt vedlikehold og reparasjoner på senteret. Det er også mange frivillige som har vært med på oppussing av senteret.

Barna på senteret som er over 3 år går på skole hver dag. I Spania begynner nemlig barna på skolen det året de fyller 3. Det er viktig at barna som bor på barnehjemmet ikke skiller seg ut fra andre barn, derfor passes det på at de er kledt som barn flest i samme alder. Organisasjonen tar også i mot klær og leker. På uteområdet var det leker for barn i alle aldre, gitt av folk i området.


Etter shopping og omvisning på senteret var overstått, ble jeg veldig emosjonell. Jeg måtte sette meg ut i hagen for å tørke tårer. Det gikk ikke lang tid før de ansatte kom med kaffe og noe å bite i.  Og vi samlet oss rundt hagebordet. Selv om jeg ikke snakker så mye spansk, forsto jeg mye av samtalen rundt bordet og klarte heldigvis å uttrykke min glede over arbeidet de gjør på barnehjemmet. Både de frivillige og de ansatte.


De ansatte jeg møtte gjorde et sterkt inntrykk på meg. Nydelige damer! Selv om de har vært uten lønn siden i sommer, kommer de til barnehjemmet nesten hver dag. De har blitt glad i barna og vil hjelpe de så langt det er mulig. Det er ca 20 ansatte på senteret og de jobber 24 timers skift.

Fra Den Norske Turistkirken i Benidorm fikk hver av de ansatte €150 hver til jul. De ansatte får også støtte fra andre hold. F.eks. fra en frisørsalong i Albir som gir de ansatte gratis klipp.

På plassen utenfor huset står et tre og den dagen jeg var der, laget treet skygge på veggen.
Det ble tankevekkende og symbolsk for meg å se på denne skyggen.


Mitt ønske er at "treet" som Elisabeth i sin tid plantet, kan få vokse og gro. Men da er hun og organisasjonen avhengig av donasjoner og hjelp i arbeidet. Jeg er sikker på at det er mange i nærområdet som både har økonomi og tid til å hjelpe. Om de vil...

"Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen."

For de som ikke er i nærområdet er det mulig å støtte organisasjonen via norsk bank:
"Hjelp oss å hjelpe Costa Blanca" - konto nr. 1204 68 70113.
Eller ta kontakt via Facebook  / mailadresse hjelposscostablanca@hotmail.com


Det har tatt meg lang tid å skrive dette blogginnlegget. Jeg ville gjerne skrive et engasjert blogginnlegg, men det har vært vanskelig å finne de rette ordene. De ordene som kan beskrive det jeg opplevde og det jeg fortsatt føler for denne saken. Jeg er nemlig mektig imponert over arbeidet de frivillige gjør for å hjelpe de som bor på barnehjemmet og krisesenteret!

Du verden hvor takknemlige vi kan være som bor i Norge og kan få god sosial hjelp når det trengs. Jeg sier ikke at alle har det like bra i Norge, men det kan likevel ikke sammelignes med det som oppleves her i Spania og mange andre steder i verden. Mine barn hadde langt fra alt i oppveksten og luksusvarer var fremmedord, men vi hadde i alle fall mat på bordet hver dag.

De pengene jeg denne gangen ga til "Hjelp oss å hjelpe Costa Blanca" var penger som før ville gått til julegaver til familie og venner. (Ref. tidligere blogginnlegg.)  Imidlertid har jeg et sterkt ønske om å hjelpe organisasjonen ellers i året også.  For barna på hjemmet trenger jo mat og omsorg hele året, ikke bare ved juletider!

Vil du vite mer om "Hjelp oss å hjelpe Costa Blanca" finner du nettsiden her.
Og her kan du lese mer om Emaus.






01 januar, 2015

Jeg har 365 blanke ark

og fargestiftene ligger klar! Rettere sagt; nå har jeg 364 blanke ark igjen. Året 2015 ligger foran meg. Og det skal brukes bra!

Ikke er jeg en liten gutt og ikke skal jeg tegne Babylon. Men om jeg ikke klarer å rette opp igjen alle feil i fra "i går", får jeg håpe at jeg får høre suset over furua... (Eller pinjetreet som det er her i Palmeland.)

Nyttårsfeiringen på Palmen Bistro var koselig med god mat (4 retter) i venners lag. Fra menyen valgte jeg serranoskinke og manchego ost til forrett (jeg er da i Spania!), nydelig kalkun til hovedrett og blandet bær til dessert.


Det var fin dansemusikk og en "prinsesse" i selskapet sang Prøysens "Musevisa" (alle 8 versene på rams). De tradisjonelle 12 druene før midnatt var på plass, vi drakk Cava og så på fyrverkeri.


Det var god stemning rundt bordene da nyttårsposene ble delt ut.


Lurer du på dette med de 12 druene før midnatt?  Det er en tradisjon i Spania at 12 druer blir spist én etter én til klokkeslagene som ringer inn det nye året de 12 siste sekundene før klokken slår 24.00.   Druene (uvas) representerer de 12 månedene av året, så for hver spiste drue vil det bringe en måned av lykke. Spising av druer på nyttårsaften (Nochevieja) er en lang tradisjon. Tradisjonen startet for over 100 år siden i Alicante et år det var stort overskudd av druer.

Det er ett sted i Spania som mer enn noen andre er knyttet til denne tradisjonen: på plassen Puerta del Sol i sentrum av Madrid. Tusenvis av mennesker, de fleste av dem grupper av venner og unge utkledd med luer, fløyter, trompeter, masker og så videre, beveger seg hver nyttårsaften inn til dette stedet midt i den spanske hovedstaden for å feire det nye året. Etter drueritualet gir alle seg hen til moro og glede, ekte spansk alegría, og stedet blir til en eneste stor kollektiv fest der konfetti, serpentiner og musikk hersker. (Kilde: spain.info)

Denne fantastisk feiringen har jeg sett mange år på spansk TV (ofte vist på storkjerm på spanske restauranter), men der jeg var i går kveld hadde de ikke spansk TV-kanal. Takk og lov for internett! I dag fant jeg en video på nesten 14 minutter fra den spanske TV-sendingen fra i går kveld. Om du vil se hvordan de feirer i Madrid, finner du videoen her.


Årets første dag har jeg vært alene. Aldeles selvvalgt. Trengte alenetid og tid for tanker... 
Ettertanker. Hva 2014 har gitt meg? Funderinger om fremtiden. Hva vil 2015 bringe meg?

Fant ut at tankene flyter bedre i Altea enn i Albir og tok meg derfor en tur dit. Altea er mitt paradis på det spanske fastland. Byen er langt mer spansk enn Albir. I løpet av de timene jeg var i Altea i dag hørte jeg faktisk ikke et norsk ord!

Å gå langs Middelhavet er balsam for sjelen min. Lytte til bølgesuset...


Lav sol og lange skygger fra palmene...


Beundrer en "vinterlandsby" på stranden.


Tar en "tostado con tomates y café con leche" i solen på strandpromenaden.  Blir brått oppmerksom på en som har slått seg ned ved siden av meg. Det er en due som kurrer og titter ned nysgjerrig ned på meg! Er det en brevdue? Fant ikke noe brev, men mener jeg fikk en beskjed... Og den beskjeden tolker jeg på min egen måte!


Jeg måtte selvfølgelig også ta en tur i gamlebyen i Altea.  Utsikten fra Torre de Bellaguarda er flott. Jeg beundret juletreet på rådhusplassen og balkongene på rådhuset som er flott julepyntet. Det var stille og folketomt i bygatene i dag. Har inntrykk av at alle var på strandpromenaden i godværet!


Jeg reiste hjem før solnedgang, så det ble dessverre ikke noe bilde av solnedgang ved havet. En annen dag kanskje?  Solen var lav da jeg nærmet meg "heimen" og temperaturen var gått ned.



¡Hasta la vista, amigos!

 

31 desember, 2014

Året 2014

er snart historie. Dette har vært et godt år for meg, både helsemessig og med mange gode opplevelser.  Jeg startet året i Spania og vil også avslutte året i mitt andre hjemland.

Sommeren ble tilbragt hjemme i Casa Randi på Vestnes. Og hvilken sommer!!! Med temperaturer som oversteg alle forventninger. I månedsvis! På balkongen med utsikt til Romsdalsfjorden nøt jeg lange late dager. Med kortreiste turer til Ålesund, Molde og Kristiansund ble sommeren 2014 perfekt for meg.

Både på vårturen og under høstens opphold på Costa Blanca har jeg fått opplevd og sett mye. Har truffet gode venner og fått mange nye venner. Helsemessig har jeg stort utbytte av dette langtidsoppholdet i Spania og håper jeg får anledning til å være her mye i løpet av 2015 også.



Ønsker alle mine lesere ET GODT NYTT ÅR og takker for følget i 2014!



29 desember, 2014

It's Raining Men...

Ikke bokstavelig talt, men musikalsk!

I går kveld var jeg på en flott konsert. Helt tilfeldig så jeg plakaten under her klistret på en lyktestolpe på en av mine vandringer i Albir. Like før konserten kom en liten regnbyge, men det var vann og ikke menn som dalte ned fra himmelen...

Hvem husker vel ikke denne "landeplagen" på 80-tallet?



Ingrid Arthur er fra Georgia (USA), men har de siste 12 årene vært bosatt i Berlin. Hun har opptrådd både for og med mange kjente navn. Her er presentasjonen av henne i programmet vi fikk:


Hun har tre konserter i Spania nå i romjulen, 2 i Javea og 1 i Albir. En nesten fullsatt sal på La Fundación Frax i Albir kom fort i god stemning. Ingrid Arthur var på scenen 2 x 40 minutter. Godbiter kom på rekke og rad; gospel, soul, John Lennon (Imagine), Eric Clapton (Change the World og ellers det som står i programmet:


 Jeg brukte mobilkamera og bildene fra konserten er ikke av den beste kvalitet.


Konserten var faktisk euforisk!
Og ikke nok med konserten; Ingrid Arthur sto ved utgangen for å hilse på publikum. Som bonus fikk vi "Silent Night" (Glade Jul) som hun stemte i uten musikk sammen med en tilhører. Stemmene passet utmerket til hverandre!


Vi fikk tatt bilder av og med henne.


Ingrid Arthur har et motto: "Music speaks louder than words, it is the one thing we all listen to."
Dette har hun faktisk lånt fra Peter, Paul & Marys, men de sang "It's the only thing that the whole world listens to..." 


Nok en fantastisk konsertopplevelse i Albir!

Vil du vite mer om Ingrid Arthur?  Her er siden hennes.



28 desember, 2014

Den spanske narredagen

28.desember er en spesiell dato i Spania og i mange andre land.

Det heter "Dia de los Santos inocentes" i Spania, eller "De uskyldige barns dag" på norsk. Dagen er som vår 1.april, hvor vi narrer hverandre. På en uskyldig måte.


I fjellbyen Ibi (37 km inn i landet fra Alicante) feires "Dia del Enfarinats". På en måte som jeg egentlig ikke har sansen for. Byens innbyggere arrangerer det som sies å være verdens største matkrig; den årlige egg- og melkrigen.  Denne festen, som har blitt arrangert i over 200 år, har to konkurrerende sider som prøver å kjempe seg til makten ved å kaste egg og mel på hverandre, og i tillegg fyre av litt krutt og fyrverkeri. Enfarinats betyr forresten "de som blir dekket i mel".


Dagen i dag er opprinnelig til minne om den gang alle guttebarn i Betlehem ble drept av Kong Herodes. Du kan lese mer om den katolske minnedagen her.






23 desember, 2014

Dagen før dagen

og jeg nyter at jeg står på terskelen til min femtende jul i Spania.

Den tiden jeg reiste til Kanariøyene i julen, spiste jeg aldri norsk julemat. Jeg vet mange som tar med seg ribbe og/eller pinnekjøtt på tur, men det ville aldri falt meg inn. De første årene jeg feiret jul i Spania spiste vi alltid pinnekjøtt en søndag før jeg reiste hjemmefra til spansk jul, men senere år har jeg ikke tålt pinnekjøtt (problem med gallen).

I fjor feiret jeg jul for første gang på fastlandet og spiste julemiddag på Solgården i Villajoyosa; ribbe, medisterkaker og pølser. Ribbe er jeg ikke begeistret for, så måltidet gikk ikke inn i minneboken min som noen "höjdare". Og du verden hvor jeg savnet lukten av pinnekjøtt julekvelden i fjor! Men i år får jeg kjenne likten pinnekjøtt julaften, selv om jeg selv skal spise biff. Kvelden skal tilbringes på Palmen Bistro med venner og der skal serveres norsk julemat.

Klippet under er fra siste nummer av Aktuelt Spania.



Her i området både skrives og snakkes det valensiansk i tillegg til riksspråket kastiljansk. I Spania brukes vanligvis FELIZ NAVIDAD for GOD JUL, mens her i området brukes også BON NADAL.
Bildet under er fra hovedgaten i Albir.


Nå er leiligheten rengjort og pyntet for julefeiring. Julepynten har fulgt meg gjennom alle mine 15 julefeiringer i Spania. Alt er kjøpt på Gran Canaria, bortsett fra duken på spisebordet som er ny av året. Juletre og kuler med lys er også ny av året. Ho-ho...

På balkongen står julestjernen jeg har fått fra Nissen. Med andre ord; jeg har sikkert vært snill i år. Nissesstrømpen henger på døren og Papa Noel henger over sengen min. Nå senker julefreden seg!


Utenfor nærbutikken har de pyntet med masse lys på veggen. Jeg fotograferte "Feliz Navidad" og laget julekort som dedikeres alle mine venner rundt om i verden.



Jeg ønsker alle mine lesere en riktig GOD JUL!



20 desember, 2014

I denne søte juletid

er det rett og slett noen som fryser! I Spania som mange andre steder i verden.
I går kveld fikk jeg nyhetsbrev fra Sjømannskirken i Albir-Villajoyosa og det var noe som rørte mitt hjerte da jeg leste dette:


Klart jeg ville hjelpe!  Så i formiddag var jeg på butikken og kjøpte fleecepledd som jeg leverte på Kirkesenteret før stengetid i dag.


Jeg la ut bilder og tekst om dette på Facebook i kveld. Rett etter publisering var det ei FB-venninne i Ålesund som tok kontakt og sa hun ville overføre penger til meg slik at jeg kunne kjøpe flere pledd.
Fantastisk respons! Og rørende! Kr 1.000 er allerede satt inn på min konto og med dagens kurs regnet jeg ut at jeg får 14 fleecepledd for de pengene. Det kan varme noen mennesker i Callosa!

Callosa d'en Sarria er en kommune (247 moh) nordvest for Albir, 10 km fra kysten. Kommunen har vel 7.000 innbyggere og jordbruk er viktigste inntektskilde. Det er mange innvandrere i kommunen og de kom hit opprinnelig som fruktplukkere. Etter finanskrisen er levekårene til fruktplukkerne blitt elendige. De fleste lever med hjelp av menigheten i Callosa. Det sies at Callosa er hovedstaden for frukten nisperos og denne frukten høstes fra april til juni. Nisperos, sier du - hva er det?  Det kan du lese om i dette blogginnlegget. Innen fruktplukkerne igjen får arbeid og inntekt, har vi mange kalde kvelder foran oss på Costa Blanca. De siste nettene har det vært ca +10, men i forrige uke var vi helt ned i +5. At noen trenger varme tepper er det ingen tvil om. Og jeg gjør gjerne en innsats for at de skal få varmere.


Dette er ikke det eneste hjelpearbeidet jeg er engasjert i. I november kom jeg i kontakt med organisasjonen "Hjelp oss å hjelpe Costa Blanca" og de skal jeg også støtte økonomisk. Men ikke før over nyttår. I dag hadde jeg kontakt med styreleder i organisasjonen og de har fått mange donasjoner nå i desember. Matlageret er fylt opp på barnehjemmet og bra er det!

Imidlertid tømmes lageret fort og en av de første dagene i januar er det min tur til å donere penger. Jeg har knepet godt inn på utgifter til julegaver i år og for innsparte penger skal det kjøpes mat til barnehjemmet.  Avtalen er at jeg blir med leder i organisasjonen og handler matvarer, leverer matvarene på barnehjemmet og blir hos barna en stund. Jeg gleder meg til å hjelpe, men gruer meg også litt. Følelsesmessig blir det nok et sterkt møte med disse barna! 

Jeg skriver ikke dette for at noen skal synes jeg er snill.
Jeg skriver dette for å minne andre på hvor godt vi har det.
Jeg skriver dette i håp om at også du kan gi litt til våre medmennesker som ikke har det så bra.