26 mars, 2015

Vinter i Norge

... er jeg glad jeg slipper unna!

Så godt at jeg kan nyte lune dager i Spania. Her klager vi over litt vind og om det kommer "17 regndråper" en dag.  Men du verden; snøen kommer i alle fall "ferdigmåket" på disse breddegrader!

I dag har det snødd noe voldsomt på Østlandet. Landets hovedflyplass (Gardermoen) ble stengt noen timer og det var kaos på i trafikken. Noe overdrevet, trodde jeg... Inntil jeg fikk se bilder fra sønnens hjemsted på Lørenskog.

Og disse bildene er vel verdt å offentliggjøre.  Det er svigerdatter som har tatt bildene da sønnen utfoldet seg i sin egen "skibakke".  De som kjenner ham, vet at han elsker vinter og snø!







Noen bare elsker snø, mens andre er glad for å være i Palmeland når det er vinter i Norge!

Du kan lese mer om dagens snøkaos på Østlandet her.



25 mars, 2015

Chopitos

... er det ikke alle som liker, men det gjør jeg!

Chopitos er friterte "babyblekksprut" og ingen steder smaker de så godt som hos Matteo i Villajoyosa.

Etter grotteturen kjørte vi via El Campello til Villajoysa for å spise lunsj på La Caña Marinera.


Jeg alltid trivdes godt på dette stedet og nå har det blitt enda bedre her. Nye vegger skjermer for vind og solen slipper gjennom åpent tak. Jeg fikk mine chopitos, nøt solen og utsikten. Og ikke minst; jeg fikk hilst på Matteo igjen.




Her kan du lese mer om La Caña Marinera.


22 mars, 2015

Jeg gikk under jorden...

... og det ble en flott opplevelse!

Forrige lørdag var jeg på utflukt med gode venner.  Vi startet i gråvær og noen få regndråper, men allerede på motorveien sydover møtte vi plaskregnet.  Først på programmet var besøk i en grotte og da spiller jo ikke været noen rolle!

Grotten vi besøkte ligger i den lille landsbyen Busot, 24 kilometer nordvest for Alicante og 9 km fra kysten. Den heter Las Cuevas del Canelobre (Cova del Canelobre) og ligger 700 meter over havet på den vestlige siden av Sierra del Cabeco d'Or (fjell). 


Besøk i grotte var egentlig ikke øverst på ønskelisten min. Jeg har vært i grotter på Mallorca, Lanzarote, Gibraltar og Nerja.  Men...  Det er snart 15 år siden jeg sist besøkte en grotte og nå var det kanskje på tide med et nytt besøk?  Jeg angrer i alle fall ikke på at jeg ble med til Canelobre! Grotten er vakker og jeg anbefaler et besøk om du er på Costa Blanca.

Coves del Canelobre (valensiansk) har følgende åpningstider: 
Sommer (01.07.-15.09.) og påskeuken: 10:30-19:30.
Vinter (16.09.-30.06.) - mandag til fredag 10:30-16:50 / lørdag, søndag og helligdager 10:30-19:30.


goalicante.no har jeg funnet fakta om Las Cuevas de Canelobre:
  I den 70 meter dype grotten kan man beskue fantastiske dryppsteinsformasjoner som har blitt til gjennom hundretusener av år. Las Cuevas de Canelobre er full av monumentale stalagmitter og stalakitter. Førstnevnte er dryppstein som vokser opp fra gulvet, mens sistnevnte er dryppstein som vokser ned fra taket. Inne i grotten får man følelsen av å befinne seg i en naturlig katedral dekorert med de mest utrolige naturformasjoner.
Flere av dryppsteinene har karakteristiske trekk som gjør dem lett gjenkjennelige. En gir assosiasjoner til katedralen la Sagrada Familia i Barcelona, en ser ut som et gedigent kirkeorgel, mens en annen ser ut som hodet på en romersk soldat.

Dryppsteinsformasjonen som har gitt stedet sitt navn er trolig den aller mest kjente. Canelobre betyr kandelaber – en lysestake med to eller flere armer. Midt inne i den 80.000 kubikkmeter store grotten troner en spektakulær 100.000 år gammel ”dryppsteinskandelaber”. 

Under den spanske borgerkrigen ble Las Cuevas de Canelobre brukt som hemmelig militærbase for republikanerne, noe som påførte en del skade på noen av dryppsteinene. Ellers er det eneste tegnet på den militære aktiviteten en inngang som kan skimtes 45 meter opp på fjellveggen.

Det er en helt spesiell klang og akustikk inne i las Cuevas de Canelobre. Dette faktum i kombinasjon med de eventyrlige og spektakulære omgivelsene har gjort at grotten ofte har blitt brukt til konserter i sommerhalvåret.  

I plaskende regnvær tok jeg dette bildet av inngangspartiet til grotten.


Som nevnt i teksten over her hadde republikanerne en hemmelig militærbase i grottene under borgerkrigen (1936-1939). Før den til var den eneste inngangen et lite hull opp i fjellveggen. Inn gjennom det hullet ser man i dag dagslyset skinne inn.


Da republikanerne tok i bruk grotten for å lage flydeler ble det anlagt ny vei og man gravde ut en 45 m lang tunnel inn til grotten. Under dette arbeidet brakk noen av de største stalakittene, altså de som henger ned fra taket. Etter borgerkrigen var grottene stengt i mange år, men i 1963 ble den gjenåpnet for turister.  Selv de som er avhengige av rullestol eller rullator kan besøke grotten. Bil kan kjøres helt til inngangspartiet og inn til første platå, det største, er det flatt. Fra dette dette platået kan man nyte grotten, både oppover og nedover.

Inne i grotten var det egentlig forbudt å ta bilder. Uskikkelig som jeg er, så lurte jeg meg til å ta noen bilder med mobilkamera. Satte mobilen på lydløs og brukte ikke blitz, slik at den myndige damen som guidet oss ikke merket min uskikkelighet.  Grunnen til fotoforbudet er nok for at de vil selge bildene som blir tatt ved inngangen.  Dessuten var det en liten suvernirbutikk ved inngangen og de vil vel gjerne selge litt.

Grotten består av en stor søylehall, som går oppover fra grottens nåværende inngang og skråner ned i et dypt krater. Canelobre har et av de høyeste hvelvene i Spania og minner mye om en katedral. Max høyde er 70 meter og grotten er  på hele 2.000 m2. Søylehallen har en fantastisk akustikk og her holdes konserter av forskjellige slag.

Bilder med mobilkamera blir ikke av god kvalitet, men her er et lite utvalg.





Grotten består av forskjellige typer krystaller. Vannet siver ned langs grotteveggene og danner farger på grunn av bakterier, alger eller sopp. I tillegg til naturlig fargede vegger er grotten opplyst med en del fargede lyskaster. På grunn av det dryppende vannet er det også en liten koloni med flaggermus i grotten.



Stalakittene minner om stearinen som har rent av lyset, derfor har grotten fått navnet Coves del Canelobre (canelobre = stearinlys).


Da vi kom ut av grotten var været litt lettere og jeg fikk tatt noen bilder fra utsiktsplatået ved inngangen til grottene. Sikkert helt fantastisk utsikt en solskinnsdag. 

På første bildet kan man se Alicante "i dimman" til venstre.





Det er ingen tegn på at grottene har vært i bruk, men man mener at grottene ble funnet av maurerne da de gravde etter gull i fjellet her. Navnet på fjellet er Cabeco d'Or og d'Or betyr "av gull".

Øverst i fjellet er det et stort rundt hull.  Jeg har søkt på internett, men har ikke funnet noe beskrevet om dette.

 
Jeg tok dette bildet fra bilen på vei ned mot kysten. Der viser hullet i fjellet, like til venstre over inngangspartiet til grottene.


I og med at jeg smugfotograferte inne i grotten, har jeg ingen bilder som viser hvor stor grotten egentlig er. Flere bilder og video på grottens nettside.



21 mars, 2015

Der var ruskut å leggja utpå...

... som Ivar Aasen sier i "Millom bakkar og berg ut med havet".

I dag har det vært "ruskut" i Albir også!  Og jeg ville aldri lagt utpå. Men du verden så fasinerende det var å gå strandpromenaden i dag. Men varme klær og vind i håret fikk jeg et snev av været på Møre. Og jeg innrømmer at det var godt!

Jeg lar bildene tale for seg selv, men skulle ønske dere også kunne høre lyden av Middelhavet.



 





Det har vært lave temperaturer og mye vind den siste uken. Og det ser faktisk ikke ut til å bli bedre på en stund.


Ifølge værmeldingene skal det bli bedre til påske.  Det gjenstår å se...

Her er en video fra Torrevieja, hvor vinden også har herjet i dag.


 
Været kan vi ikke gjøre noe med, så vi får bare ta i mot det som kommer...

Enkelte steder på Costa Blanca har det også kommet sand fra Sahara i dag, men det har vi ikke merket så mye til i Albir. Uansett; jeg tar heller fram kost og vaskebøtte, framfor å måke snø! 

God helg til alle mine lesere, uansett hvor dere er i verden.



 

05 mars, 2015

Noen ganger er det all right

... å være alene!
Faktisk helt all right.

I dag hadde jeg behov for å være alene. Og komme i nye omgivelser.  Uten alt det norske rundt meg...
Valget falt på Altea. Der trives jeg godt og der er det mer kosmopolitisk enn i "norske" Albir.

Det første jeg gjorde da jeg ankom Altea var å gå opp til min meditasjonsplass. Og som vanlig var jeg helt alene her. Et herlig sted som jeg skal blogge om senere.


Det ble ingen tur opp på kirkeplassen i dag.
Jeg gikk tilbake til strandpromenaden, men fikk likevel et lite glimt av kirken mellom husene.


Jeg har funnet mitt stamsted på strandpromenaden. Med herlig utsikt til Middelhavet og sol til sent på ettermiddag. Billedkollasjen under er fra dagens spasertur til Altea. Som jeg har skrevet så mange ganger tidligere, så elsker jeg å spasere langs Middelhavet. Titter på båtene i havnen og alle varianter av palmer. Jeg er jo i Palmeland!

Det er Altea som er favoritten min og det er der finner jeg roen.  Men jeg tar også noen turer til Benidorm. Enten for å treffe "søstra" (som kommer dit fra Villajoyosa) eller for å være alene. 

Sist lørdag hadde vi en fantastisk temperatur her i Palmeland (ca 25 grader) og bestemte meg for å ta turen til  Benidorm igjen. Jeg hoppet av bussen ved Rincon de Loix (Playa Levante). Egentlig hadde jeg tenkt å gå på stranden i sjøkanten de vel 2 km til gamlebyen. Det ble kun med en liten prøve! Middelhavet var for kaldt for meg denne dagen...


Gikk litt i sanden, men mest på promaden. Strandpromenaden (Levante) er ca 2 km og jeg gikk til gamlebyen for å spise lunsj. Gamlebyen ligger midt mellom strendene i Benidorm, som heter Levante (øst) og Poniente (vest).


Som tidligere fortalt, reiser jeg ikke til Benidorm for å studere arkitektur!
På vei opp til Balcon del Mediterraneo måtte jeg likevel ta bilde av "elendigheten".


Å gå opp til Placa del Castell og Balcon del Mediterraneo er som å komme til en helt annen verden! 
Jeg snur ryggen til skyskraperne og går tilbake i historien...

Det finnes levninger fra både iberiske og romerske bosetninger i Benidormområdet. Senere har maurerne vært etablert der. Navnet Benidorm dukker opp for første gang rundt 1245. Det er imidlertid føydalherren admiral Bernardo de Sarriá som regnes for å ha grunnlagt landsbyen da han den 8. mai 1325 utstedte det første ”Carta Puebla” – et dokument de kongelige, føydalherrer og adelsmenn kunne utstede for å oppnå privilegier blant befolkningen i et geografisk avgrenset område. De Sarriá bygde en festning og oppførte en mindre tettbebyggelse da han løsrev Benidorm fra baroniet Polop.

I 1410 ble Benidorm utsatt for et større berbersk piratangrep som ødela både festningen og det meste av den øvrige bebyggelsen. I 1448 kom et nytt angrep som resulterte i at nesten hele befolkningen ble tatt til fange og ført bort som slaver. I løpet av 1500-tallet ble den i praksis innbyggerløse landsbyen atter underlagt baroniet Polop.

Gjenoppbygningen av festningen og konstruksjonen av en akvedukt som kunne bringe ferskvann fra innlandet, la grunnlag for at befolkningen igjen kunne begynne å vokse mot slutten av 1600-tallet. I 1701 utstedte en gruppe adelsmenn en ny ”Carta Puebla” og Benidorm fikk nok en gang status som en selvstendig kommune. (Kilde: spaniaposten.no)


Det var her det tidligere festningsanlegget lå og plassen kalles derfor Placa del Castell.



Mot havet ligger ”Middelhavets balkong” eller ”Balcon del Mediterraneo”.


Utsikt mot Poniente fra Balcon del Mediterraneo.


På toppen av gamlebyen i Benidorm ligger også kirken "San Jaime y Santa Ana".


Dette var et lite utvalg fra der det er all right å være alene. 
Noen ganger...

Skal ta dere med på rundtur i gamlebyen i et annet blogginnlegg!

¡Hasta luego!


18 februar, 2015

Tilbake i Palmeland

Fri og frank! Nå kan jeg reise når jeg vil. Og ikke minst; hvor jeg vil. Uten noen binding til NAV.
Må innrømme at det var en herlig følelse å få innvilget 100% uføretrygd fra 1.februar og det var deilig å levere det siste meldekortet.

Ankom Palmeland sent søndag kveld. Rettere sagt; med en liten forsinkelse fra Oslo hadde mandagen startet da jeg landet i Alicante. I deilig temperatur; hele 16 grader! Var i leiligheten i Albir ca kl 02:00 og det var godt å komme "hjem".

I går (mandag) hadde vi en nydelig dag her i Palmeland. Først gikk jeg en liten tur i nærområdet, før jeg stakk til sentrum. Til lunsj spiste jeg tapas hos Tracy på Amics. Der føler jeg meg hjertelig velkommen og maten smaker alltid fortreffelig. 
Det var deilig å sitte i solen i singlet og knebukse noen timer. InstaWeather viste 20 grader, men det virket som 25 i solen.


Etter et godt måltid og litt avslapping i solen, stakk jeg innom ei venninne som bor i sentrum. Deretter gikk jeg tur på strandpromenaden og i eukalyptusparken. Det var deilig å rusle langs Middelhavet igjen!

I dag (tirsdag) startet dagen med skyer og vind. Jeg dro til Altea og ved 13-tiden kom de første regndråpene. På kirkeplassen i gamlebyen var det kraftig vind og lite folk.


Jeg skulle møte 2 damer fra Ålesund ved lunsjtider på Restaurant Casa Vital og det ble en kaffekopp der i stedet for på kirkeplassen. Stille og rolig før det kom flere gjester. Slappet av med lesestoff i vakre omgivelser inntil damene ankom.


Det ble middag i stedet for lunsj. Damene spiste bacalao og jeg kyllingbryst. Kaffe og husets ostekake som bonus. Og hvilken ostekake!!! Har aldri smakt bedre...

Litt prat med verten Åge ble det også tid til. Alltid koselig å komme på Casa Vital og aller best er det å sitte ute. Men med regn og vind måtte vi holde oss innendørs i dag.


Jeg tok taxi hjem, for ikke å bli våt og kald. Vil jo ikke bli syk!  Det regnet i flere timer og temperaturen sank fort. Så i kveld har jeg koset meg inne med TV og en bok.

Nå viser gradestokken 13 røde, men det blåser fortsatt kraftig.
Avslutter derfor denne bloggposten med en av de fineste sangene til Secret Garden (med Steinar Albrigtsen).



Skal prøve å bli flinkere til å blogge i tiden framover!
Inntil neste bloggpost sier jeg HASTA LA VISTA.




03 februar, 2015

Vinterlandet

Jeg er i Norge en snartur. For å kjenne vinteren på kroppen... Og se det hvite som daler ned fra himmelen!

Bloggen skal få hvile nå. Sammen med solbrillene! Returnerer til Spania om knappe 2 uker og da kommer nye blogginnlegg.