04 april, 2015

Langfredag i Altea

Påske betyr noe helt annet for folk i Spania enn det gjør i Norge. Her er det ikke ski, appelsiner og Kvikk-lunsj som er det viktigste. Den spanske påskefeiringen er en religiøs folkefest.  Langfredag klokken 20.00 gikk prosesjonen "Santo Entierro de Cristo" i gamlebyen i Altea. Jeg tok mange bilder, ikke alle var like bra.  Savner et bedre kamera når jeg får slike opplevelser. Uansett velger jeg å publisere mange bilder, selv de av dårlig kvalitet.

Vi hadde bestilt bord ute på terrassen til Restaurante Casa Vital og prosesjonen passerte like ved vårt bord.  På terrassen over gaten (Glorieta) hadde restauranten også dekket bord. Aldri har jeg sett så mye folk på Casa Vital, verken inne eller ute var det ledig plass.


Det var 2 bordsettinger denne kvelden; kl 19:00 og kl 22:00. På siste bordsetting var det  flest spanjoler, som ville spise etter at de har gått i prosesjonen. Vi hadde bordsetting før prosesjonen og fikk servert deilig mat; ovnsbakt torsk (norsk) til meg og lammekjøtt til selskapet ved bordet.




Folk samlet seg tidlig i gatene der prosesjonen skulle gå.



Politiet passet på at det var plass for prosesjonen i de smale gatene.


Vi var heldige som hadde bord på terrassen til Restaurant Casa Vital og god utsikt til prosesjonen.
Vi satt der den blå vannflaska står. 


Langfredag er ingen gledens dag og prosesjonene er preget av alvor og dysterhet.
Vi hørte taktfaste trommeslag og fløytetoner lenge før vi så noe av prosesjonen.


Prosesjonen er saktegående og tar mange pauser.  Det viktigste elementet i spansk påskefeiring er prosesjonene med Kristus- og Mariafigurer på store flåter båret av sterke menn.  De skifter på å bære de tunge flåtene og trenger mange stopp.




Musikken er lidende og trommene gir et dystert ekko i trange gater.



Utenfor Restaurante Casa Vital svinger prosesjonen til venstre og går mot Portal Vell (byporten).


Den første flåten nærmer seg og det er en vakker Kristusfigur. Flåtene er pyntet med fløyelskapper, blonder, glitter, blomster og masse lys. Vi kjenner blomsterduften spre seg i gaten.


Ikke rart at det må mange sterke menn til å bære disse flåtene. Massivt tre veier mye!



 Så kommer et annet brorskap, med en flåte som forestiller korset som bæres til Golgata.



Deretter kommer en ny flåte, denne med Kristus på korset.



Og bak korset går tre sørgende kvinner i enkedrakter.  De bærer "mantilla",  hodeplagg i sort blonde.


Nydelig barn i festklær bærer fakler i prosesjonen.


Mye gull som glimrer her...




Det vakreste flåten kommer til slutt i prosesjonen; Jomfru Maria kledd i vakker kappe og omkranset av nydelige blomster.




Denne prosesjonen ble et minne for livet! Jeg har i mange år drømt om påskefeiring i Sevilla, men jeg tror folkemengdene der ville blitt for voldsomt for meg. Å kunne sette seg ned ved restaurantbordet inn i mellom, passet meg utmerket.

Jeg anbefaler langfredag kveld på Restaurante Casa Vital i Altea om du er i området et år senere. Men vær tidlig ute med bestilling, for restauranten har begrenset med sitteplasser.



26 mars, 2015

Vinter i Norge

... er jeg glad jeg slipper unna!

Så godt at jeg kan nyte lune dager i Spania. Her klager vi over litt vind og om det kommer "17 regndråper" en dag.  Men du verden; snøen kommer i alle fall "ferdigmåket" på disse breddegrader!

I dag har det snødd noe voldsomt på Østlandet. Landets hovedflyplass (Gardermoen) ble stengt noen timer og det var kaos på i trafikken. Noe overdrevet, trodde jeg... Inntil jeg fikk se bilder fra sønnens hjemsted på Lørenskog.

Og disse bildene er vel verdt å offentliggjøre.  Det er svigerdatter som har tatt bildene da sønnen utfoldet seg i sin egen "skibakke".  De som kjenner ham, vet at han elsker vinter og snø!







Noen bare elsker snø, mens andre er glad for å være i Palmeland når det er vinter i Norge!

Du kan lese mer om dagens snøkaos på Østlandet her.



25 mars, 2015

Chopitos

... er det ikke alle som liker, men det gjør jeg!

Chopitos er friterte "babyblekksprut" og ingen steder smaker de så godt som hos Matteo i Villajoyosa.

Etter grotteturen kjørte vi via El Campello til Villajoysa for å spise lunsj på La Caña Marinera.


Jeg alltid trivdes godt på dette stedet og nå har det blitt enda bedre her. Nye vegger skjermer for vind og solen slipper gjennom åpent tak. Jeg fikk mine chopitos, nøt solen og utsikten. Og ikke minst; jeg fikk hilst på Matteo igjen.




Her kan du lese mer om La Caña Marinera.


22 mars, 2015

Jeg gikk under jorden...

... og det ble en flott opplevelse!

Forrige lørdag var jeg på utflukt med gode venner.  Vi startet i gråvær og noen få regndråper, men allerede på motorveien sydover møtte vi plaskregnet.  Først på programmet var besøk i en grotte og da spiller jo ikke været noen rolle!

Grotten vi besøkte ligger i den lille landsbyen Busot, 24 kilometer nordvest for Alicante og 9 km fra kysten. Den heter Las Cuevas del Canelobre (Cova del Canelobre) og ligger 700 meter over havet på den vestlige siden av Sierra del Cabeco d'Or (fjell). 


Besøk i grotte var egentlig ikke øverst på ønskelisten min. Jeg har vært i grotter på Mallorca, Lanzarote, Gibraltar og Nerja.  Men...  Det er snart 15 år siden jeg sist besøkte en grotte og nå var det kanskje på tide med et nytt besøk?  Jeg angrer i alle fall ikke på at jeg ble med til Canelobre! Grotten er vakker og jeg anbefaler et besøk om du er på Costa Blanca.

Coves del Canelobre (valensiansk) har følgende åpningstider: 
Sommer (01.07.-15.09.) og påskeuken: 10:30-19:30.
Vinter (16.09.-30.06.) - mandag til fredag 10:30-16:50 / lørdag, søndag og helligdager 10:30-19:30.


goalicante.no har jeg funnet fakta om Las Cuevas de Canelobre:
  I den 70 meter dype grotten kan man beskue fantastiske dryppsteinsformasjoner som har blitt til gjennom hundretusener av år. Las Cuevas de Canelobre er full av monumentale stalagmitter og stalakitter. Førstnevnte er dryppstein som vokser opp fra gulvet, mens sistnevnte er dryppstein som vokser ned fra taket. Inne i grotten får man følelsen av å befinne seg i en naturlig katedral dekorert med de mest utrolige naturformasjoner.
Flere av dryppsteinene har karakteristiske trekk som gjør dem lett gjenkjennelige. En gir assosiasjoner til katedralen la Sagrada Familia i Barcelona, en ser ut som et gedigent kirkeorgel, mens en annen ser ut som hodet på en romersk soldat.

Dryppsteinsformasjonen som har gitt stedet sitt navn er trolig den aller mest kjente. Canelobre betyr kandelaber – en lysestake med to eller flere armer. Midt inne i den 80.000 kubikkmeter store grotten troner en spektakulær 100.000 år gammel ”dryppsteinskandelaber”. 

Under den spanske borgerkrigen ble Las Cuevas de Canelobre brukt som hemmelig militærbase for republikanerne, noe som påførte en del skade på noen av dryppsteinene. Ellers er det eneste tegnet på den militære aktiviteten en inngang som kan skimtes 45 meter opp på fjellveggen.

Det er en helt spesiell klang og akustikk inne i las Cuevas de Canelobre. Dette faktum i kombinasjon med de eventyrlige og spektakulære omgivelsene har gjort at grotten ofte har blitt brukt til konserter i sommerhalvåret.  

I plaskende regnvær tok jeg dette bildet av inngangspartiet til grotten.


Som nevnt i teksten over her hadde republikanerne en hemmelig militærbase i grottene under borgerkrigen (1936-1939). Før den til var den eneste inngangen et lite hull opp i fjellveggen. Inn gjennom det hullet ser man i dag dagslyset skinne inn.


Da republikanerne tok i bruk grotten for å lage flydeler ble det anlagt ny vei og man gravde ut en 45 m lang tunnel inn til grotten. Under dette arbeidet brakk noen av de største stalakittene, altså de som henger ned fra taket. Etter borgerkrigen var grottene stengt i mange år, men i 1963 ble den gjenåpnet for turister.  Selv de som er avhengige av rullestol eller rullator kan besøke grotten. Bil kan kjøres helt til inngangspartiet og inn til første platå, det største, er det flatt. Fra dette dette platået kan man nyte grotten, både oppover og nedover.

Inne i grotten var det egentlig forbudt å ta bilder. Uskikkelig som jeg er, så lurte jeg meg til å ta noen bilder med mobilkamera. Satte mobilen på lydløs og brukte ikke blitz, slik at den myndige damen som guidet oss ikke merket min uskikkelighet.  Grunnen til fotoforbudet er nok for at de vil selge bildene som blir tatt ved inngangen.  Dessuten var det en liten suvernirbutikk ved inngangen og de vil vel gjerne selge litt.

Grotten består av en stor søylehall, som går oppover fra grottens nåværende inngang og skråner ned i et dypt krater. Canelobre har et av de høyeste hvelvene i Spania og minner mye om en katedral. Max høyde er 70 meter og grotten er  på hele 2.000 m2. Søylehallen har en fantastisk akustikk og her holdes konserter av forskjellige slag.

Bilder med mobilkamera blir ikke av god kvalitet, men her er et lite utvalg.





Grotten består av forskjellige typer krystaller. Vannet siver ned langs grotteveggene og danner farger på grunn av bakterier, alger eller sopp. I tillegg til naturlig fargede vegger er grotten opplyst med en del fargede lyskaster. På grunn av det dryppende vannet er det også en liten koloni med flaggermus i grotten.



Stalakittene minner om stearinen som har rent av lyset, derfor har grotten fått navnet Coves del Canelobre (canelobre = stearinlys).


Da vi kom ut av grotten var været litt lettere og jeg fikk tatt noen bilder fra utsiktsplatået ved inngangen til grottene. Sikkert helt fantastisk utsikt en solskinnsdag. 

På første bildet kan man se Alicante "i dimman" til venstre.





Det er ingen tegn på at grottene har vært i bruk, men man mener at grottene ble funnet av maurerne da de gravde etter gull i fjellet her. Navnet på fjellet er Cabeco d'Or og d'Or betyr "av gull".

Øverst i fjellet er det et stort rundt hull.  Jeg har søkt på internett, men har ikke funnet noe beskrevet om dette.

 
Jeg tok dette bildet fra bilen på vei ned mot kysten. Der viser hullet i fjellet, like til venstre over inngangspartiet til grottene.


I og med at jeg smugfotograferte inne i grotten, har jeg ingen bilder som viser hvor stor grotten egentlig er. Flere bilder og video på grottens nettside.