22 september, 2014

Det ER gull alt som glimrer

... i alle fall det du ser her, i Altea Hills.


Og det som glimrer er kuplene på Spanias aller første russiskortodokse kirke, beliggende i Altea Hills. Du ser den fra N-332 like øst for Altea når du er på vei mot Calpe. Da vi stoppet bilen utenfor kirken var porten stengt, så vi gikk opp bakken for å ta bilder fra høyden.


Ved siden av kirken var det byggearbeider på gang.  Antageligvis et forsamlingshus for den russiske menigheten.


Og vi måtte selvfølgelig ha minner fra dagen da "Ålesundsjentene" var på tur.



Vi var heldige, for etter fotograferingen hadde de åpnet portene og vi kunne gå inn på området. Jeg har min barnetro, men går sjelden i kirker. Innrømmer at det er stort sett når jeg er på ferier jeg oppsøker kirker og jeg har vært i mange flotte katolske kirkebygg. Jeg blir alltid høytidsstemt når jeg kommer inn i slike bygg.  Så også denne gangen; allerede ved porten føler jeg høytiden. Og selvfølgelig er det ikke lov til å røyke inne på området. Det respekterer jeg!


Ved inngangspartiet leser vi at kirken er til minne om Erkeengel Mikael (Arkangel San Miguel på spansk) ble velsignet av Kirill den 11.november 2007.  Tidligere ledet Kirill Moskvapatriarkatets avdeling for eksterne kirkelige forbindelser, men han er nå kirkens overhode i dag er Patriark Kirill av Moskva og hele Russland. Kirill er født i 1946 i Leningrad og har ledet Den russiske ortodokse kirke siden januar 2009. Det er Kirill som er avbildet til høyre.


En flott marmortrapp leder ned til kirken.


På den ene siden av inngangspartiet så en statue og jeg regner med at dette er Erkeengelen Mikael. Hadde problemer med å forstå det som var skrevet på statuen.


På den andre siden av trappen ligger en liten park.


Jeg undrer meg på hva reisefølget er så interessert i....


Og så oppdager jeg også hva som er så interessant; en skilpadde!
Mulig at dette er en karpedam, men vi så ingen karper.


Kirken er bygget og finansiert av den russiske familien Bosco. Mikhail Bosco er en russisk forretningsmagnat som driver Vera Bosco Group.  Vera er navnet på hans mor. Gruppen har siden 1995 drevet investering og bygging av eksklusive hus i Spania, vesentlig på Costa Blanca. Han eier også Boscosport (bl.a. sportsklær) som også har vært koblet til Valencia CF.  Dessuten eier Bosco en stor flåte med yachter i Middelhavet.

Rykter skal ha det til at det er den russiske mafiaen som står bak kirkebygget.  I dette området av Spania har flere tusen russere bosatt seg, mange av de nettopp i Altea Hills. Og fra sine boliger har de utsikt til kirken.


Om vi ser bort fra alt gullet, så kan kirken minne om en norsk stavkirke. Men med gullspir og gullkupler ligner dette byggverket mer på arkitekturen i Russland. Denne type kirkebygg er karakteristiske for den nordlige delen av Russland. Kirken i Altea har fem gullkupler, den høyeste rager 33 meter over bakken.


Det sies at kirken i Altea er en kopi av en russisk ortodoks kirke fra det syttende århundre. Alt av materialer kommer Ural-fjellene. Bygningsarbeiderne var alle spesialister innen trebygg av dette slaget og ble hentet fra Sibirområdet. Inni kirken finnes et kors og et alter som er laget i Valencia.


Presten på vei inn i kirken.


Og vi følger etter.  Her står reisefølget ved hoveddøren hvor grunnsteinen ble lagt i 2002.


Jeg forsto dette skiltet slik at vi ikke kunne fotografere inne i kirken og selvfølgelig respekteres det.


Det er et mektig syn som møter oss innenfor døren. Jeg tar meg den frihet og spør presten om det er lov til å ta bilder. Og får ja til svar, men det er ikke lov til å bruke blitz.  Fullt forståelig med alt av kunst som er her inne!  Presten var vennlig og tok bilde av de norske damene.  


I respekt for kirken burde vi hatt skjerf rundt hodet og skuldrene, men det tenkte vi faktisk ikke på før vi var på vei ut av kirken. Da så vi et stativ med skjerf.


Hvor mye bladgull som er i denne kirken, har jeg ikke funnet ut. Men det er ikke lite!  Her er det ikke spart på verken rubler eller euro.


Brystpanelet er utskåret for hånd og dekket med bladgull.


Vi tente lys for våre kjære som har gått over i en annen dimensjon.


Det var utrolig mye vakkert å feste øynene på.



Ikonostasen er et vell av nydelige farger og gull.



 Hvelvingen er fargerik, men vanskelig å fotografere med et enkelt kamera og uten blitz.


Hoveddøren og inngangspartiet sett innenfra.


Bloggdama fotograferes ved en av sideinngangene.


Vi ser oss litt rundt på området. Og riktig nok; bygningen som ikke er fullført skal bli menighetshus og kontorer. Nå er det kontorer i noen midlertidige brakker.  Dette huset blir nok bra når det blir ferdig.


Dessverre glemte jeg den viktigste siden av kirken, fasaden som har det store ikonet av Erkeengelen Mikael. Jeg har "lånt" et bilde fra internett og slik ser kirken ut fra når du kommer N-332 fra Calpe. Når du kommer N-332 fra Altea er kirken litt vanskelig å få øye på i svingene.


All informasjon om den russisk ortodokse kirken i Altea har jeg funnet på internett og det meste er hentet fra spania24.no. Om du vil se video fra kirken, finner du nesten 9 minutts reportasje fra spansk TV her.  Reportasjen viser både interiør og eksteriør. Helt på slutten er det et kort intervju med Mikhail Bosco.

Kjekt å være bloggdame på tur med privatsjåfør! Venninna (også født i Ålesund) kom fra Quesada (ved Torrevieja) for å besøke meg i Albir.  Den lekre KIA'en som står i forgrunnen på bildet her er hennes. Utrolig behagelig bil som ble ført av en veldig stødig sjåfør.


Hvor ferden gikk videre?  Det skal du få vite i neste blogginnlegg!




17 september, 2014

En dag i friluft

Jeg har knapt nok vært innendørs siden kl 07:30 i dag. Våknet tidlig. Aldeles uthvilt. Deilig! Det ble frokost på balkongen med utsikt til soloppgangen i øst.


Etter frokost gikk jeg en tur i nabolaget. Så hjemom en tur, før jeg gikk til strandpromenaden. Gikk et stykke mot Altea, men så ble det for varmt for meg i solen.  Tok pitstop i hovedgaten. På Ipanema. I skyggen.  Det var tid for en tostado con tomates og et glass rosevin.


Gikk litt i skyggefulle sidegater, før jeg havnet i hovedgaten igjen. Pitstop med vann på Den Norske Bokkaféen, hvor jeg også hentet magasinet Aktuelt Spania og Vikingposten. 

Deretter krysset jeg gaten og var innom blomsterbutikken Ambiente Floral. Jeg elsker denne butikken! De har så mye flotte blomster og planter. Mest ekte, men også mange flotte kunstige. Alt som er med på kollasjen under er ekte.



Hadde tenkt å kjøpe noen planter, men orket ikke bære i varmen. Albuene mine verker noe voldsomt og det er typisk de første dagene i denne temperaturen. Om en uke er armer og skuldre helt super. Og så skal jeg kjøpe trillebag. Å bære vann fra butikken til leiligheten blir en påkjenning, selv med kort vei og heis i huset. Heldigvis var det vann i leiligheten da jeg kom.

Før jeg gikk på Mendoza for å handle frukt og grønnsaker, tok jeg en salat på Amaizar. Et nytt bekjentskap rett nedenfor her jeg bor. Vennlig par som driver dette stedet og prisene er høyst akseptable. Mandag kveld spiste jeg middag der; €7,50 for Cordon Bleu (snitzel med skinke og ost), deilig salat, 2 glass rosevin og 1 liten flaske vann. Da jeg betalte regningen fikk jeg et lite glass Baileys, som jeg selvfølgelig takket ja til.  At restauranten ligger ved rundkjøringen (vis-a-vis Albir Garden), får heller så være. Stor trafikk, men det er luftig på dette hjørnet og jeg merker ikke noe til eksosen fra bilene.


På vei hjem gikk jeg forbi denne temperaturmåleren. Tror den viser litt for høy temperatur. Jeg så ikke føleren, men mistenker at solen varmer opp. Uansett; jeg er glad bakken opp til leiligheten ikke er så lang!
På vei til leiligheten tok jeg disse bildene.  Font Rotja et flott leilighetskomplekt, bygd i 2005. Hvor mange leiligheter det er her, er jeg usikker på. 5 blokker og leiligheter i 3 etasjer. Jeg bor i blokken på toppen (E), i øverste etasje. Har nok den flotteste utsikten! Akkurat som hjemme i Casa Randi på Vestnes.



Vaktmester med kompani steller anlegget bra.  Rent overalt og flott beplantet.  Tok noen bilder i dag og det kommer nok flere senere.  Bougainvillean hadde mye visne blomster, men der kommer jo hele tiden nye.  Samme vakre farge som den jeg hadde hjemme i sommer. Yuccapalmer som trær og en nydelig hekk med rosa blomster.



Det var dagens rapport. I morgen skal jeg møte en dame som har hus i Torrevieja. Vi er begge født i Norges vakreste by, men hun har bodd på Østlandet noen år.  I morgen kveld skal vi på Restaurante Casa Vital og hilse på en annen utflyttet Ålesunder. Og selvfølgelig spise en smakelig måltid der!

Nye rapporter fra Palmeland kommer med ujevne mellomrom, så følg med!


Jeg så lyset

og det var nydelig!

Vakker solnedgang i går kveld.  Etter en dag med høy luftfuktighet og skyer som samlet seg opp, kom det en kraftig regnbyge tidlig på kvelden. Tor med hammeren banket også på! 

Vesthimmelen og Puig Campana viste seg praktfullt fram. Dette er utsikt fra balkongen min i går kveld like etter regnbygen.





16 september, 2014

Jeg har havnet

i Spania! Vel, det var ikke tilfeldig! Har planlagt dette oppholdet lenge! Ankom i dag og blir her i første omgang i 2 måneder. Forhåpentligvis lenger. Dvs i flere perioder. Om NAV tillater det...

Er kjempefornøyd med leiligheten jeg har leid. Vil si det var kjærlighet ved første blikk. Og andre blikk.

For første gang har jeg med meg laptop'en til Spania, så det blir sikkert en del blogging i løpet av oppholdet. I kveld vil jeg publisere utsikten fra stuebalkongen min. For første gang har jeg prøvd meg på panoramabilde på mobilen. Hva synes dere om utsikten fra balkongen?


Jeg ser nesten til Benidorm i syd. Jeg ser Puig Campana (1.406m), La Nucia, Alfaz del Pi, Altea, Altea Hills, Mascarat og nesten til Calpe i nordøst. 

Leiligheten er utrolig trivelig innredet. Kombinert stue og kjøkken. Vaskerom i tilknytning til kjøkken. 1 soverom og stort bad. Balkong utenfor stuen og soverom. Elektrisk komfyr med stekeovn, kjøl/frys, kaffetrakter, vannkoker, brødrister, isbitmaskin, vaskemaskin... TV med norske, nordiske og internasjonale kanaler. Trådløst internett. Godstol. God seng. You name it! Her er alt jeg trenger for et vellykket opphold.  Gleder meg til å bli her. Lenge! Og solguden er med meg på balkongen.



Nå er bloggdama i lykkerus og håper jeg kan tilbringe mye tid her.  Om været holder og Gud vil. Nei, forresten.... Om NAV vil!!!  Jeg håper nemlig at uførepensjon blir innvilget i løpet av høsten! Nå er jeg her "på nåde" og må være tilgjengelig om NAV vil ha tak i meg. Hvis ikke jeg svarer på en eventuell telefon fra NAV, blir jeg trekt i utbetaling. Og det har jeg ikke råd til. Utbetalingene fra NAV er nå min eneste inntekt.

Uansett; jeg storkoser meg!  Flere rapporter kommer etterhvert.



07 september, 2014

Fred og frihet er ingen selvfølge...

En av de største krigsheltene i Norge ble hyllet i Ålesund lørdag 30.august. En flott statue av Joachim Holmboe Rønneberg ble avduket av Prinsesse Astrid fru Ferner på hans 95-årsdag.

Bildet under er lånt fra TV2 og viser fra venstre formann i statuekomiteen Ingebrigt Holst-Dyrnes, kunstner Håkon Anton Fagerås, Prinsesse Astrid fru Ferner, Joachim Rønneberg og ordfører Bjørn Tømmerdal.


Sier ikke navnet Joachim Rønneberg deg noe?

Rønneberg er krigshelten som sprengte Hitlers bombehåp, men som aldri løsnet skudd. Har du hørt om Vemork-aksjonen? Eller om "Operasjon Gunnerside"? Kanskje "Operasjon Fieldfare" sier deg noe? I dette innlegget skal jeg prøve å få fram noe av det mange tusen hyllet Joachim Rønneberg for.  Men det er slettes ikke enkelt i et kort blogginnlegg.

Store norske leksikon skriver om Joachim Rønneberg:

Joachim Rønneberg, norsk motstandsmann. Rønneberg var medlem av Kompani Linge 1941–45. Han var blant annet leder for gruppa Gunnerside som sprengte tungtvannsanlegget på Vemork. Aksjonen er kjent som tungtvannsaksjonen. Senere ledet Rønneberg operasjoner i Tafjordfjella på Sunnmøre.
Tidlig i 1941 bestemte Rønneberg seg for å ta del i frihetskampen fra Storbritannia. Der ble han fanget opp av Kompani Linge, og han fikk grundig trening og ble selv instruktør for rekrutter og trente nye mannskaper i sabotasje og sprengingsteknikk.

Høsten 1942 ble Rønneberg trukket inn i planleggingen av aksjoner mot tungtvannsproduksjonen på Vemork ved Rjukan. Han ble utpekt som leder for sabotasjegruppen som skulle forsøke å sprenge selve anlegget. Midt i februar 1943 hoppet Rønneberg og resten av gruppen Gunnerside ut over Hardangervidda. Natta mellom 27. og 28. februar ledet fenrik Rønneberg selve angrepet. Etter en dristig fremrykning under vanskelige forhold kunne ladningene festes og luntene tennes. Eksplosjonen satte anlegget ut av drift i flere måneder. Den godt planlagte og dristig gjennomførte aksjonen fikk en viktig symboleffekt. Etter aksjonen drog Rønneberg og deler av gruppa i full uniform på ski tvers over Sør-Norge til Sverige. Ferden på om lag 450 km tok 14 dager og foregikk i temperaturer ned mot -20 °C. Fra Sverige kom de raskt tilbake til Storbritannia. Nyheten om aksjonen gikk over hele den frie verden uten at betydningen av den kunne avsløres i full bredde.

Etter noen måneder i Storbritannia ble Rønneberg gitt nye oppgaver i Norge som leder for operasjon Fieldfare. Planleggingen startet i oktober 1943, og målet var å bryte jernbaneforbindelsen gjennom Romsdal til Åndalsnes. Rønneberg, Birger Strømsheim og Olav Aarsæther skulle rette angrep mot Raumabanen. Gruppa ble sluppet i mars 1944 og tilbrakte nesten et år i fjellet før de sprengte Stuguflåten bro i begynnelsen av januar 1945. Tre ukers stopp på Raumabanen ble resultatet.
Joachim Rønneberg har i hele sitt liv holdt et stort antall foredrag i inn- og utland med basis i sine krigsopplevelser. Han er innehaver av Krigskorset med sverd, St. Olavs-medaljen med ekegren, Deltagermedaljen, den britiske Distinguished Service Order, den franske Æreslegionen og den amerikanske Medal of Freedom med palme.

Joachim Rønneberg har også gjennom en menneskealder vært en markant radiojournalist ved NRKs distriktskontor i Møre og Romsdal. Rønneberg ble ansatt i NRK Ålesund 1948, var programsekretær fra 1954 og redaksjonssjef i 1977–88.

Allerede 1 time før avduking av statuen var det mye folk på Rådhusplassen som ville hylle Rønneberg.


Under avdukingen sto jeg så langt unna at mobilkamera ikke strakk til, men senere på dagen var jeg tilbake på Rådhusplassen for å ta bilder av den flotte statuen.  Bronsestatuen, som altså er laget av Håkon Anton Fagerås, består av en sokkel i granitt og en helfigur som viser Rønneberg i en positur som entrer et bratt lende. 




Motivet er hentet fra "Operasjon Fieldfare", sabotasjeaksjonen som ble ledet av fenrik Joachim Rønneberg i Tafjordfjellene på Sunnmøre i 1944/1945. De andre deltakerne i "Fieldfare" var Birger Strømsheim og Olav Aarsæther. Oppdraget var å forberede angrep på tyske forsyningslinjer særlig i Romsdalen med Raumabanen.


Rønneberg er dog mest kjent for "Vemork-aksjonen" (tungtvannsaksjonen). "Operasjon Gunnerside" var den militære benevnelsen på aksjonen. Tungtvannsaksjonen er en av de mest berømte sabotasjeaksjoner under den annen verdenskrig. Den viste bl.a. hvordan målrettet sabotasje skåner sivilbefolkningen, sammenlignet med flyangrep. Aksjonen er filmatisert to ganger; den norske "Kampen om tungtvannet" (1948) og den amerikanske "The Heroes of Telemark" (1965).

Rønneberg var veldig opptatt av at statuen ikke bare skulle handle om han, men også om de som var sammen med han under disse krigsoperasjonene. Det var viktig for Joachim Rønneberg at navnene på alle som deltok er med på statuen. Ellers ikke ville ha noe å si om selve utformingen av statuen.


Etter avdukingen sa Rønneberg dette til Sunnmørsposten:

- Jeg har så utrolig mange inntrykk og vet nesten ikke hva jeg skal si, sa en tydelig beveget Joachim Rønneberg.

- Statua er flott, og det at så mange har møtt opp er enestående. Det blir færre og færre tidsvitner, og det er viktig å informere videre, fortsatte han.


Motstandsmannen og kringkastingsmannen Joachim Rønneberg er, og har alltid vært, en respektert innbygger i Ålesund. I flere tiår etter krigen var det ikke så mye snakk om hans arbeid under krigen, men så oppdaget Rønneberg at mye kunnskap om krigen som hadde gått tapt. Siden den oppdagelsen har han vært en viktig formidler av krigshistorien. Rønneberg har holdt mange foredrag, både i inn- og utland. På skoler, i forsvaret og i foreninger av forskjellige slag. Aschehoug utga i 2011 boken "Tungtvannssabotøren" skrevet av ålesunderen Gunnar Myklebust. Rønneberg har vært redd for at kunnskapen om krigen skulle gå tapt.  Les mer om hans formidlingsarbeid her.

Du kan se hele avdukingsseremonien her.

Rønnebergs tankevekkende ord "Fred og frihet er ingen selvfølge" må vi ta med oss videre.