50 år i 2012

50 år med turisme i Maspalomas skal feires i 2012.

(Bildet under er lånt fra Dag & Natt)

 Før turistene inntok Maspalomas, var det jordbruk som sysselsatte lokalbefolkningen med dyrking av sukkerrør, tomater, tobakk, frukttrær og korn. Greven Don Alejandro del Castillo de la Vega Grande de Guadelope, også kalt "Gudfaren", eide store deler av områdene ved Maspalomas. I 1961 sammenkalte greven til en internasjonal arkitektkonkurranse som ble starten på utviklingen av turistdestinasjonen Maspalomas. Kamelene som før transporterte tomater, transporterer i dag turister.

(Bildet under er også lånt fra Dag & Natt)

I løpet av disse 50 årene har området utviklet seg enormt. I dag er Maspalomas en av de mest betydningsfulle og velkjente turistdestinasjonene på Gran Canaria. Maspalomas strekker seg fra havet i syd (med fyret og sanddynene) til Sonnenland i nordvest. Langs havet vest for fyret ligger Costa Meloneras med sine store luksuriøse hotell, mens det i området bak ørkenlandskapet finnes mindre ferieboliger (mest bungalower). Maspalomas har også 2 golfbaner; Maspalomas Golf og Meloneras Golf. Mellom Maspalomas og Arguineguin ligger Salobre Golf. På kartet under er sanddynene (nasjonalpark og naturreservat) merket 2 og fyret er merket 3.

Da jeg ferierte på Gran Canaria sist desember tok jeg en dagstur til Maspalomas.

I det jeg går av bussen i nedre del av Maspalomas ser jeg at dette er et velstelt område.

Bilfrie promenader omkranset av palmer og blomster.

 Slike omgivelser trives jeg i...

Jeg nærmer meg fyret El Faro de Maspalomas.

Det tok 29 år å fullføre dette byggeprosjektet som skulle gi signal til alle skip som nærmet seg øyas sørside. I 1889 sto det 60 meter høye fyrtårnet ferdig og er i dag det viktigste historiske monument på Maspalomas sørkyst. Et landemerke, både for landeveis- og sjøfarende. Christofer Columbus (Cristóbal Colón) ankret opp med 4 skip utenfor Maspalomas i 1502. Her hadde de sitt siste stopp for å bunkre vann før han la ut på sin aller siste reise over Atlanterhavet til Amerika i 1502. Dette var den fjerde og aller siste reise Columbus gjorde fra Kanariøyene. I 2002 ble det reist et monument av Columbus i Maspalomas, men det har jeg dessverre ikke bilde av. Kjørte forbi med bussen og det var umulig å fotografere i fart. Monumentet er en kopi av det som står i Barcelona og du kan se bilder her. Tanken var å rusle langs stranden mot Playa del Inglés, men vinden var for sterk og ubehagelig for en frossen nordboer.

Det var lunere på strandpromenaden mot Meloneras, så jeg valgte å gå vestover.

Like ved fyret bygges sandskupturer.

Sjøen er røff i dette området og sandstrand finnes ikke her.

Costa Meloneras er et nytt ferieområde, hvor utbyggingen startet rundt tusenårsskiftet.
Langs strandpromenaden ligger luksushotellene på rekke og rad.

Bildet under er tatt foran Lopesan Costa Meloneras Resort.

Dette vannfallet var beroligende og vakkert.

Satt lenge på kanten, men det var ikke tillat til å trå ut i vannet.

I enden av hotellets største basseng (3.500m2) ligger dette vakre vannfallet.

Bak vannfallet ligger hotellets SPA-avdeling.

Strandpromenaden fra Faro til Meloneras er et elegant område.

Storslåtte hotell, kasino og dyre restauranter.
Dette er et trendy feriested. 
Med trendy butikker, restauranter, barer og kafeer.
Denne formiddagen var det lite gjester på de fleste restauranter.

Her er små shoppingsenter med eksklusive butikker som selger merkevarer.

 Heller ikke på de eksklusive butikkene så det ut til å være mange kunder.

Kanskje finanskrisen merkes for de eksklusive butikkene?
Det finnes også noen enklere shoppingsentre, men heller ikke her var det folksomt.

Shopping er ikke min greie, så jeg rusler videre langs kysten.
Tok en pause på murkanten her.
Så utover havet.  Drømte om en båttur...

Lengst unna skimtes sementfabrikken i Arguineguin.
Mellom Meloneras og Arguineguin ligger Pasito Blanco med en flott småbåthavn.

Det ble varmere jo lenger vest jeg kom.

 Playa Meloneras var tidligere et yndet området for helgeutflukter blant lokalbefolkningen.
Bildet under er fra 1980-tallet og lånt fra Facebook-gruppen "Fotos Antigua de Canarias".

 I dag har turistene inntatt Playa Meloneras med solsenger og strandrestauranter.
Bildet under er lånt fra Wikipedia.

Om du skal til Gran Canaria anbefaler jeg en tur til Maspalomas/Meloneras.

Bor du i Playa del Inglés kan du også spasere de 5-6 km langs stranden til fyret.
Under finner du en spasertur beskrevet i "Turbok for Sydenturister",
fra Maspalomas til Playa del Inglés.

 Det er gode bussforbindelser mellom Maspalomas og andre destinasjoner.
Buss nr 33 går fra Puerto de Mogán, via Puerto Rico og Arguineguin til Maspalomas. Samme buss går videre til Playa del Inglés.
Bor du øst på øya (Bahia Feliz/San Agustin) tar du buss nr 30, 36 eller 90 til Maspalomas. Disse bussene går via Playa del Inglés.

I området Maspalomas/Meloneras finnes ikke noe genuint spansk.
Dette er en kunstig turistby, som mange andre steder på sørkysten.
Lokalbefolkningen er usynlig på slike steder. Her betjener de turistene.
Jeg liker området godt for en dagstur, men tror ikke jeg vil feriere i dette området.
Hva med deg? 
Har du vært her?
Fortell hva du synes!

El Marino Chico i Arguineguin

El Marino Chico kan oversettes til sjøgutten/sjømannsgutten.

Kanskje var Miguel sjømann i ungdomstiden?

Fra 1988 har han imidlertid drevet Restaurante Marino Chico i Arguinguin.
Sist desember besøkte jeg restauranten igjen.

En julepyntet restaurant møtte meg.
Pyntet på kanarisk vis.

Papá Noel ventet på meg...

Hva skal jeg velge fra menyen?
Utvalget er godt og meny finnes både på norsk og svensk.
(Et dårlig bilde, men jeg tar det med likevel.)

Noe av utvalget som er klart for tilberedning:

Valget er gjort og mens jeg venter på at kokken skal ordne middag til meg,
serverer huset en liten tapas med deilige oliven og toast.

Jeg studerer innredningen og liker det jeg ser:

Valget denne kvelden falt på Filet Mignon.

Med 2 sauser (sopp og bernaise), deilige grønnsaker og Papas Arrugadas.

Et glass av husets rødvin og en flaske vann hører også med til måltidet.

Middagen er servert og kelneren mener at JEG må fotograferes.

Etter den deilige middagen bestilte jeg en carajillo og vi pratet om "gamle dager".
Mitt første minne om Marino Chico er fra 1990.
Dengang var vi en gjeng turister som besøkte restauranten.
Et av bildene jeg har i albumet er av eierfamilien og betjening.
Jeg tok med en kopi av bildet da jeg besøkte Marino Chico i desember.
Det vakte stor begeistring da de fikk bildet.

På bildet fra 1990 ser du eier Papa Miguel i lys blå skjorte,
med sønnen Giovanni foran seg.  Mama Paqui i rød bluse.
På bildet under ser du familien i desember 2011.
Den som har forandret seg mest er nok Giovanni.
Han er politimann i Barcelona og var nettopp kommet til hjem på juleferie.

 Nåvel, bloggdama har nok også forandret seg i løpet av 20 år.
Hud & hår er blitt blekere og klærne blir kjøpt i en annen størrelse.
Bildene under er fra sommerferien 1990.

Denne desemberkvelden i 2011 ble også en hyggelig kveld.
Vi så på gamle bilder og pratet om felles kjente.
Restaurante Marino Chico ligger i toppetasjen på shoppingsenter Ancora.
5 km fra Puerto Rico og taxi er billig (€4-5 én vei).  Buss koster €1,45.
Marino Chico har åpent alle dager, unntatt onsdag.
Prisnivået er i nedre sjikt og mat/service i øvre sjikt.
For middag, drikke til maten og kaffe betalte jeg ca €20 (knapt NOK 160).
Jeg anbefaler Marino Chico på det varmeste og gleder meg til neste besøk!

Sjarmert av Don Paco?

Kanskje noen blir sjarmert,
men den Don Paco jeg traff i desember sjarmerte ikke meg så mye!
Mulig "min" Don Paco kunne omtales med heder og verdighet i sine tidlige leveår,
men etter som årene har gått har slitasjen blitt synlig.
Hvem er nå denne Don Paco bloggdama skriver om? 
(DON foran et mannsnavn betyr at denne mannen betyr noe i samfunnet.
Don brukes i Spania på samme måte som Sir i England.)
 Hmmm...
Fortell, fortell! Om Don Paco!
Det var "husverten" min de 2 siste ukene i 2011.
Altså; leilighetsanlegget Don Paco i Patalavaca.

  Et innbydende inngangsparti møtte meg ved ankomst.
Jeg var spent på leiligheten da jeg sjekket inn.
Don Paco har inngang og resepsjon i 11.etasje (toppetasjen).
Resepsjonen er åpen 09-14 & 16-19, alle hverdager.

Mitt studio var på ca 40 m2 med innglasset veranda. 
2 senger som hadde gode madrasser. 
Bra garderobeplass og godt med skap/skuffer ellers i leiligheten. 
OK utstyrt til 3 personer. 
Kjøl/frys (samme type som jeg har hjemme), kaffetrakter, micro, 2 plater keramisk topp.
TV med spanske, tyske og engelske kanaler. 
Savnet en lenestol, men brukte sovesofaen når jeg så på TV.
3 plastikkstoler og bord ved vinduene.
Jeg var ikke så begeistret for de oransje veggene.
Innredningen var også litt retro, som fargene.
Jeg brydde meg ikke så mye om det, for i dette klimaet er jeg ikke stort inne.

 Badet var ikke stort, men praktisk.
Innebygget glasshyller ved siden av dusjen med god oppbevaringsplass.
Men jeg liker ikke dusjforheng som klistrer seg til kroppen...

 Rengjøringen var helt topp!
Dama (husker ikke navnet) var fra Cuba. 
Vi pratet litt spansk sammen og hun sang nesten hele tiden.
Koselig å kunne prate med henne og det er herlig med folk som er i godt humør.
Dessuten elsket hun å lage svaner av hånddukene og ullteppet på sengen. 
Hadde tidligere jobbet på luksushotell på Cuba.
Herlig dame!

 Jeg skrev litt lenger opp at disse leilighetene har innglasset veranda.
Av 4 vinduer, kunne 3 skyves helt opp.
Her kunne jeg sitte og nyte utsikten.
Frokost ble inntatt her og ofte lunsj.
Som på bildet under hvor jeg nyter en deilig lunsj
med spansk skinke, ost, oliven og klementin.

Den eneste julepynten jeg hadde denne ferien var lys på bordet og vinduspynt.
 
Savnet balkong, for selv med åpne vinduer er man fortsatt inne.
Don Paco har heller ingen terrasse.
Mellom inngangspartiet og taket var det en fin kaktushage.
Et skilt viste at det var forbudt å gå ut på taket.
Kun ansatte hadde tilgang hit.

 Egentlig forstår jeg ikke hvorfor takterrassen står tom.
Her kunne det jo vært en utmerket solterrasse!

Don Paco, strandpromenaden og Playa Patalavaca sett fra kystveien.

Don Paco (til venstre) fotografert fra strandpromenaden.
Studio i den rette blokken og 1-roms leiligheter med balkong i den terrasserte delen.
De fleste leilighetene har balkong.
Totalt 300 studio/leiligheter.
Et stort antall leiligheter er privateide.
Både spanske, tyske og norske eiere.
Er usikker på hvor mange leiligheter VING disponerer.

Strandpromenaden foran Don Paco.
Glad jeg slapp å bo i 1.etasje!

Bygningen har 2 heiser, som både var rask og funket hele tiden.
Inngangsdørene i 1. og 11.etasje var låst hele døgnet,

så ingen kom inn i bygningen uten nøkkel. Trygghet!
Her bodde jeg;  i 2.etg.
Ser du julepynten på det ene vinduet?  Det er hos meg.

Alle innvendige fellesareal bar preg av godt vedlikehold og renhold.
Utvendig bærer bygningen preg av tidens tann.
Don Paco sto ferdig i 1971, så bygningen er over 40 år.
Leilighetene ble delvis renovert i 2007/2008.

Det jeg likte best med Don Paco var beliggenheten.
Spesielt godt likte jeg tidlige morgener.
Se dagen gry, som innlegget den 27.01.12 handler om.

 Jeg elsker å bo ved havet!
Havets lyder er balsam for sjelen min.

Patalavaca er enkelt å komme til og fra.
Her går det ofte buss, både vestover og østover.
Buss til Puerto Rico og Arguineguin kostet €1,45 (minstetakst) i desember 2011.
Til Puerto de Mogán kostet det €1,75.
Patalavaca er et flott utgangspunkt for fjellturer og spaserturer langs havet.
Om du ikke ønsker å gå strandpromenaden (delvis ødelagt) til Arguineguin,
er det fortau hele veien til sentrum og stort sett med flott utsikt.
Fra Don Paco til Arguineguin sentrum er det 2 km.

Om du går andre veien (600-700 meter mot vest) kommer du til Anfi del Mar.
 Fra Anfi del Mar går det også båt til Puerto Rico og Puerto de Mogán.

 Don Paco er, og har i årevis vært, i VINGs program.
Jeg ferierte på Don Paco av økonomiske årsaker.
Det koster nemlig MYE å bo alene og jeg må være selektiv.
På Don Paco var det "kun" NOK 2.870 ekstra for 2 uker.
Om jeg vi se Don Paco igjen?  En ny "date" liksom?
Nei, jeg ble ikke SÅ sjarmert av Don Paco at jeg satser på nytt møte.
Jeg satser nok på Mogán neste gang jeg skal til Gran Canaria igjen.
Men om du vil bo billig, enkelt og sentralt i Patalavaca er Don Paco et godt alternativ.