24 august, 2014

Oss to...

Altså; "Gudfaren" og meg!!!






I helgen var Jugendfest i Ålesund. Og i går kveld møttes oss to ungdommene på nachspiel.

Vel, nå overdriver jeg kanskje litt...  
Følg med, forklaring kommer i neste blogginnlegg!


20 august, 2014

Klippfiskkjerringa & Sildgutten

Skal velge noen typiske minnesmerker for Kristiansund, så blir det "Klippfiskkjerringa" og "Sildgutten". Begge plassert ved Piren, der hvor Sundbåten legger til på Kirkelandet. På bildet under ser du monumentene på hver sin kant av Piren. Begge monumentene markerer de stolte kyst- og fiskeritradisjoner som preger Kristiansund og Nordmøres historie. Klippfisken og silda har historisk sett vært viktige ben å stå på for Kristiansund. I dag har olje og gass overtatt som økonomisk drivkraft.

Klippfiskkjerringa er en hyllest til klippfiskarbeiderne som i rundt 300 år var med på å drive byens viktigste næring frem til 1950-årene. Hun står der som et flott minnesmerke over kvinnenes slit på berga med klippfiskvasking og tørking.


Klippfiskkjerringa var en gave til Kristiansund kommune ved 250-års jubileet i 1992 fra Kristiansunds Handelstands Forening.


Skulpturen ble avduket av Dronning Sonja 29.06.92 og er laget av billedhogger Tore Bjørn Skjølsvåg, etter en tegning av grafiker Tor Johansen.  Dette er ei "kjerring" Kristiansund kan være stolt av!

Klippfiskkjerringa fikk i 2010 selskap av Sildgutten, også han laget av billedhogger Tore Bjørn Skjølsvik. Samme Skjølsvik har laget "Sildekona"  som står i Ålesund, avduket i 1991.

Etter avduking den 10.04.10 skrev Tidens Krav dette:

"Sildegutten er en gave til Kristiansund by fra 175-årsjubilanten Sparebank1 Nordvest.

Direktør Odd Einar Folland kunne fortelle at idémyldringen startet for over ett år siden.

Rådmann Just Ingebrigtsen kom til slutt med en tanke om at han synes Klippfiskkjerringa var så ensom der den sto. - For oss var det en glimrende ide. Gullet fra havet, klippfisken og i dag olje og gass, har vært, og er fortsatt en viktig del av byen vår. Men på 1950-tallet var det sølvet fra havet som gjorde at byen blomstret. En flott epoke, med yrende liv på havna, og ikke minst småguttene som løp rundt med sildehankene sine, sa Folland. Ordfører Per Kristian Øyen sto for avdukingen, og et langt ååååå gikk gjennom publikum da Sildegutten kom til syne. Øyen er svært glad for gaven fra banken. - Dette er en stor heder til byen. Den viser at vi tar vare på historien vår. Når den i tillegg kommer fra en så stor samfunnsaktør som Sparebank1 Nordvest, synes jeg det blir ekstra flott. Jeg er sikkert på at den kommer til å bli minst like mye fotografert som Klippfiskkjerringa."


Ja, vi er mange som husker guttene med sildehanker. Og noen få jenter som også var med på dette "eventyret", i alle fall i Ålesund.


Sildgutten ser bort på Klippfiskkjerringa der han står. Kanskje det er noe han vil spørre henne om?


På Piren står også et flott monument med denne inskripsjonen:
"Minne over sjømenn fra Kristiansund som falt under verdenskrigene 1914-1918 og 1939-1945.
De gav oss alt - sitt liv da det gjaldt".

På minneplater står navnene på de omkomne. Minnesmerket ble reist av Kristiansund og Nordmøre Krigsseilerforening og Kristiansund kommune i 1991. Tegnet av Nils Fiske og utført av Gautvik Steinindustri på Eide.
 

Minebøssen sto opprinnelig på Lyhsallmeningen, med Sørsundet i bakgrunnen. Støtten var til minne om falne sjøfolk under første verdenskrig. Fotograf og datering er ukjent, men Nordmøre Museum mener bildet er tatt mellom 1930 og 1939.  Sommeren 1946 ble monumentet fjernet fordi det var i ferd med å gli på sjøen. Etter 2. verdenskrig ble minebøssa rekonstruert og i 1962 flyttet til Rådhustrappa. Etter det jeg husker fra min tid i Kristiansund på 70- og 80-tallet, var det kun minebøssa som sto der. Ikke den gamle sokkelen.

Den endelige plasseringen fikk monumentet i 1991 og ble plassert ytterst på Piren som et ledd i en forskjønnelse av plassen som omfattet ny brolegning med innfelt kompassrose, belysning og rekkverk. Alt dette er kommet etter "min tid" i Kristiansund.


Kristiansund har mange flere monumenter og statuer, men denne gangen var jeg kun rundt på kaiene.  Tror jeg tar meg en tur til Baillbyen en gang senere og oppsøker nye steder. Fin by!



16 august, 2014

Impulsiv

Det sies at ingen er så impulsiv som en sunnmøring som har fått tenkt seg om. Der har du meg... Planlegger noen kortreiste turer og setter planen ut i livet den dagen jeg er opplagt til å gjennomføre den. 

Sist torsdag var jeg hos fotterapeut på Molde, noe som har vært planlagt lenge. Tok en tidlig hurtigbåt over fjorden og drakk kaffe i friluft før fotpleie.


Mine nystelte føtter var rede for en utflukt. Med stigende temperatur og sol fra nesten skyfri himmel, studerte jeg "Molde Fjernruter". Jeg kjøpte billett på TimEkspressen.  Til hvor? Nordover i fylket!



Turen gikk over den spenstige Gjemnessundbrua. Denne brua er en del av Krifast, fastlandsforbindelsen til Kristiansund. Forbindelsen består av en undersjøisk tunnel, en flytebru og en hengebru, samt veiforbindelser og en bomstasjon. De to bruene inngår i E39, kyststamveien fra Kristiansand til Trondheim. Riksvei 70 går gjennom Freifjordtunnelen, fra Kristiansund til Oppdal.

I totallengde var Gjemnessundbrua Norges lengste hengebru frem til Hardangerbrua ble åpnet i 2013. Askøybrua hadde lengst enkeltspenn. Brua er 1 257 meter lang, hovedspennet er 623 meter, og seilingshøyden er 43 meter. Brua har 21 spenn og er 108 meter høy.

Målet for denne utflukten var Kristiansund, eller Baillsund som byen også blir kalt.  Det sies at kristiansundernes kjærlighet til blandaball har gitt byen tilnavnet Baillsund. Den tiden jeg var mye i byen fikk jeg også smaken på kvitball og fiskball. Det finnes så mange typer ball og det er også mange forskjellige oppskrifter.

En vakker by jeg har besøkt kun et par ganger de siste 28 år.  Den eneste byen i verden som ligger i fire land? Hmm... Det vel riktig å si fire land!



Den som har fulgt meg på bloggen og Facebook vet at jeg har fått en ny hobby de siste årene; shipspotting. Jeg har alltid likt meg ved havet og ombord i båter, men dette har blitt mye viktigere for meg de siste årene. Både havet og båter. Kristiansund er et eldorado for slike som deler min interesse for båter!


Jeg ruslet langs kaiene og luktet salt sjø...


Det er i slike omgivelser jeg trives best. Øivind Elgenes var med meg i hodet og jeg nynnet "I slækt med måsan" der jeg gikk langs kaiene i Baillsund.



Om du lyttet til sangen, så la du kanskje merke til "mens fishan-lukta blande sæ med lukt av sjø..."
Og lukta kommer fra Fishanbua på Storkaia.


Fish & chips har jeg ikke spist siden ungdomstiden. En gang overspiste og ble syk. Siden har jeg knapt nok tålt lukten av fisk, chips og eddik.

Imidlertid liker jeg godt sjømat, så min lunsj ble Skagensalat på Bryggekanten brasserie.
En innbydende og smakfull rett inntatt med en flott utsikt til havnebassenget.


Solen varmet godt og etter lunsj var det på tide å vandre "memory lane".

Kaibakken er omtrent den samme som før. Noen butikker har forsvunnet og nye kommet til. Jeg reiste ikke for å gå i butikker. Jeg reiser forresten ingen steder for å gå i butikker. Shopping er ikke min greie...


Steder jeg har vært så mange ganger. Noe er forandret og andre ting er som før. Et gjensyn med Tobakkshjørnet vekket gamle minner. Torghallen er revet og erstattet med en stor matvarebutikk. Klippfiskbutikken til Knut Garshol var et helt nytt bekjentskap. Han fører sunnmørske tradisjoner fra bestefar og oldefar videre.


Sundbåtkaia på Kirkelandet er nå mye vakrere enn den var i "min tid" i Kristiansund (70- og 80-tallet).


Og jeg tok selvfølgelig en rundtur med Sundbåten!  Og det kommer eget blogginnlegg om den turen.
Jeg kommer nok til å skrive flere innlegg om Baillsund, for dette er ikke alt som ble festet til minnebrikken!


Jeg vet det er flere av mine lesere som er fra Kristiansund, mange har vært der og noen vil kanskje dit.

Har du noen spesielle minner fra Baillbyen?  Fortell i en kommentar!






13 august, 2014

Kan vel si sånn i bunn og grunn ...

... at e ælska Ålesund!

Sitat fra en av sangene i "Borgny - flukten fra flammene", men det kunne like gjerne vært mitt sitat.
Teatermusikalen "Borgny - flukten fra flammene" var en flott opplevelse og du kan lese mer om det her.

Vil du høre litt fra forestillingen? Her er en smakebit.



Vi er mange som elsker Ålesund!

Jeg bor kun 1 times kjøretur fra barndomsbyen min og går ofte på fotosafari der. Brosundet blir jeg aldri lei av å fotografere.





Hvilket forhold har du til Ålesund? Om du ikke er fra området, har du vært i byen på besøk?
Hvis ikke anbefaler jeg en tur til vakre Ålesund!



08 august, 2014

Vinter i Madrid

er en roman skrevet av C.J. Sansom og oversatt til norsk av John Erik Frydenlund. Forfatteren er historiker og har god kunnskap om Spanias historie. "Vinter i Madrid" har lagt lenge på vent hos meg, etter anbefaling fra flere av mine venner. Da jeg var i Spania i april, fikk jeg endelig lest den. Det tok faktisk ikke lang tid heller, for jeg klarte knapt nok å legge den fra meg.


Handlingen foregår i Francos Spania i 1940. Spania var nøytralt under krigen, men diktator Francisco Franco var under sterkt press både fra tyskerne og de allierte. Tyskerne håpet å få Spania med i krigen, mens de allierte ønsket at landet fortsatt var nøytralt. Madrid ble beleiret av Francos nasjonalistsoldater og hans allierte. Slaget om Madrid (La Batalla de Madrid) i november og desember 1936 var den mest konsentrerte kampen i byen under nasjonalistenes mest bestemte forsøk på å innta byen. Nasjonalistene inntok til slutt Madrid den 28. mars 1939.

I boken møter vi tre hovedpersoner (engelskmenn) i den borgerkrigsherjede Madrid. Det er ambassadetolken Harry Brett, forretningsmannen Sandy Forsyth og hans kjæreste Barbara Clare. Hun var tidligere sykepleier i Røde Kors og sørger over sin kjæreste Bernie Piper. Bernie var med i de internasjonale styrkene under borgerkrigen og ble etterhvert meldt savnet (antatt drept) under slaget i Jamara i 1937. Denne boken inneholder alt jeg liker ved å lese en roman. Litt historikk, litt romantikk, litt spenning, litt tristesse. Forfatteren skriver så godt at jeg lever meg inn i historien.

Sitat fra Bokklubbens anmeldelse: "Her er glamorøse ambassadefester med cocktails, spansk adelskap og svarte kniplinger, men først og fremst er romanen en melankolsk sang til det utarmede Madrid, hvor gatene er tomme for duer og katter, fordi sultende madrileños har drept og spist dem. Hvor kjøttet på tapasen er uhyggelig småbenet, hvor vinen er surere enn eddik. Romanen er fylt med lumske naboer, biske nonner, forlatte barn og desillusjonerte blikk. Den er fylt med gatelykter i snø, nakne avenyer uten trær, vaklevorne leiegårder, innrøkte kaféer og byens magi."

Jeg er ingen bokanmelder, men vil gjerne anbefale denne boken til de som vil lære litt mer om tiden etter borgerkrigen i Spania.  Redaktør Terje Stemland i Aftenposten skrev dette om boken: "Storstilet og intelligent spenningsroman fra Madrid anno 1940, der det store spørsmålet er: Går Spania med i krigen på tysk side?". Du kan lese alt han skrev i Aftenposten om boka her.

Jeg er jo veldig interessert i Spania og det er på tide at jeg også lærer litt mer spansk historie. Men jeg vil helst lære ved å lese historisk korrekte romaner. Som "Vinter i Madrid", "Vindens Skygge" og som "Hjemkomsten" av Victoria Hislop. Da jeg leste sistnevnte bok, kjente jeg meg godt igjen i Granada da jeg leste "Hjemkomsten" og nevnte det da jeg skrev bloggposten om byen.  I "Vindens Skygge" er handlingen lagt til Barcelona i tiden etter borgerkriger. Du finner et blogginnlegg om den boka her.

Rene historiebøker om Spania fenger ikke på samme måten. De bøkene blir brukt som oppslagsverk her i huset. Hittil har jeg hatt lite kunnskap om Spanias nære fortid og det tror jeg gjelder mange i min generasjon. Visste du at omtrent 200.000 ble henrettet av Francoregimet mellom 1939 og 1943? Det er en tragedie som vi lærte lite om på skolen! Dessuten var jeg heller ikke interessert i historie i skoletiden. Det er noe som har kommet med alderen.

Er du interessert i historie?



05 august, 2014

La Caña Marinera

er navnet på favorittrestauranten min på strandpromenaden i Villajoyosa. Ikke noe luksus, men smakfull mat, perfekt vin (etter min smak) og veldig god service. Og hvilken utsikt! Du finner La Caña Marinera når du kommer ned bakken langs bymuren fra sentrum gjennom gamlebyen.

Om du kjører bil til Villajoyosa, er det et stort parkeringshus under strandpromenaden. Jeg har merket av nedkjørselen med en P. Om du kommer med tog, følg den røde streken til strandpromenaden (Google Earth). Du går dit på under på under 10 minutt. Bruker du buss som fremkomstmiddel, så stopper bussen i hovedgaten som snirkler seg gjennom byen.


Du kommer ned til strandpromenaden via bakken som går forbi kirken og den gamle bymuren.


Når du kommer ned på strandpromenaden, ligger restaurantene på rekke og rad. La Caña er den første restauranten til høyre. I det blå huset.


La Caña tar Matteo eller en annen servitør godt i mot deg. Dette er en restaurant med kun uteservering. Sitteplasser varierer alt etter været. I høysesongen har han nok plass til 50.


Matteo (opprinnelig fra Italia) startet denne restauranten i mai 2013. Han har en kelner og en kokk ansatt, begge spanske.  La Caña hadde åpent hver dag fra mai til 23.12. før de tok en velfortjent ferie. Fra 1.februar har det gått for fullt igjen, alle dager fra 10 på formiddagen og så lenge det er kunder. Villajoyosa er en rolig by på kveldene og Matteo stenger aldri senere enn kl 23.


Dette er ingen gourmetrestaurant! Rettene er få og enkle, men du verden så smakfulle. La Caña er spesialister på tapas og der er utvalget godt.

Opprinnelsen for navnet på baren kjenner jeg ikke, men dere har kanskje hørt noen bestille "una caña"? Det er et lite glass øl, rundt 15 til 20 centiliter. Da smaker ølet friskt og dør ikke ut før glasset er tomt. Spanjolene bruker ofte lyst øl til tapas, men jeg drikker heller et glass rosévin eller bare vann.

Marinera er opprinnelig navnet på en dans fra Peru. 


Fersk fisk får restauranten hver eneste dag og Matteo anbefaler gjerne dagens fisk. Jeg er ikke så glad i fisk, men elsker blekksprut. "Chopito" (babyblekksprut) liker jeg best og den som La Caña serverer er noe av det sprøeste jeg har smakt av sorten.


Jeg har spist tapas på La Caña mange ganger, men også smakt kyllingbryst og snitzel. Smakfulle retter, men jeg har ikke tatt bilder. Jeg har ikke tall på alle de gangene jeg bare har tatt en kaffe, et glass vin eller en flaske vann på La Caña. Samt en prat, om de har hatt tid. Eller bare nytt utsikten...




Her har jeg vært med venner mange ganger, noen ganger med "taffelmusikk". Denne mannen med trekkspill (opprinnelig fra Romania) rusler rundt mellom restauranten på strandpromenaden i Villajoyosa ved lunsjtider. Og han kan virkelig spille! Det er en fryd å høre på ham.


Jeg har spist med sambygdinger og kolleger på La Caña og jeg har anbefalt denne restauranten til den som har snakket om ta turen til Villajoyosa. Senest i går besøkte en familie fra Tomrefjord La Caña og sendte meg bilde fra besøket. Alltid koselig når folk koser seg på steder jeg anbefaler!

Jeg anbefaler selvfølgelig tapas, for jeg synes det er viktig at de som ferierer i Spania smaker på den lokale maten. Kjøttkaker kan de spise hjemme! Familien på bildet falt for Villajoyosa, så de vender nok tilbake ved en senere anledning.


Da jeg ferierte i Villajoyosa sommeren 2003, hadde jeg også dette "hjørnet" som stamplass. Spiste både lunsj og middag der flere ganger i løpet av de 2 ukene vi var i byen. Den gang het restauranten Villa del Mar og ble drevet av et ektepar fra Galicia.


La Caña har en Facebookside, men den oppdateres ikke. Derimot ligger det en del bilder på foursquare fra La Caña. Om du vil ringe for å bestille bord finner du nummeret her:



Som dere nok allerede har forstått anbefaler jeg en besøk hos Matteo på La Caña Marinera om Villajoyosa står på kartet i ferien. Kanskje noen av mine lesere allerede har besøkt denne restauranten? Fortell i en kommentar!


03 august, 2014

Sandtåke fra Sahara

Nei, jeg har ikke opplevd sandtåke fra Sahara her på Vestnes! Jeg har fortsatt mye jeg vil blogge om fra oppholdet mitt i Spania i vår og i mitt andre hjemland opplever de dette værfenomenet av og til.

I april opplevde jeg "sirocco" på Costa Blanca og dette var virkelig et spesielt værfenomen. Sandtåken som kommer over Middelhavet fra Afrika kalles sirocco, ifg. statsmeteorolog John Smits. Jeg har feriert mange ganger på Costa Blanca, men 2.april i år var første gang jeg fikk oppleve sandtåken. Tidligere har jeg mange ganger opplevd calima på Kanariøyene, men dette var noe annet.

Som vanlig hadde jeg heller ikke denne dagen fått med meg værmeldingen og var ikke forberedt på dette værfenomenet. Vel og merke var det overskyet da jeg dro fra Albir til Altea, men først da jeg sto på utsiktspunktet i Altea forsto jeg at noe spesielt var på gang. Jeg så at sjøen var veldig grumsete og tåken lå tett ut i havet.



Vanligvis ser man lett Benidorm skyline fra denne plassen, men denne ettermiddagen var det ikke enkelt.


Da jeg satt med kaffekoppen på plassen rett innenfor Portal Vell, så jeg at himmelen plutselig fikk så rar farge.


Det var ikke lenge før hele himmelen var rosa og jeg forsto at det var sandtåke fra Sahara.



Jeg skulle på Casa Vital på tapas denne kvelden og etter endt måltid hadde jeg tenkt å ta bussen hjem. Ble imidlertid anbefalt å ta taxi hjem og gå minst mulig i dette været. Da jeg kom hjem til leiligheten forsto jeg hvorfor.  Til og med på vinduet i verandadøren hadde våt sandtåke lagt seg!


Bord og stoler så ikke ut av sandtåken! Du ser merker etter en avis og askebegeret.


I løpet av natten kom det regn og neste morgen så det slik ut.


Jeg var ferdigpakket og skulle videre til Villajoyosa på formiddagen, så jeg tok ikke bryet med å vaske av sanden. "Bøtteballetten" fikk ta seg av rengjøringen senere! De som jobbet med vedlikehold og rengjøring på Albir Garden Resort fikk litt av en jobb. Bassengene må også rengjøres etter dette.


Misunte ikke noen dette arbeidet. Slukene tettet seg med "mud" og det fløt med brunt vann overalt.
Men dette var de vant til, sa han som spylte. Det ble nok brukt mye vann til rengjøring denne dagen, både på hotellanlegg og hos private. Sandtåken er en plage, ikke bare for de som gjør rent, men også for asmatikere. Denne kvelden kom sandtåken rett inn mot Albir og Altea, andre steder på kysten ble ikke så hardt rammet.


Jeg har tidligere skrevet på bloggen min om forskjellen på calima og sirocco, men hørte ikke sirocco nevnt i det hele tatt på Costa Blanca. Vet at jeg spurte karen på bildet over hva sandtåken ble kalt, men husker det ikke lenger hva han svarte. Har googlet og finner flere betegnelser i Spania: Leveche, Solano og Jaloque (Xaloque).

Kan noen av mine lesere fortelle hva denne sandtåken kalles lokalt på Costa Blanca?
Det er nok mange som har leilighet/hus i området som har vært plaget av sandtåken mange ganger.