05 april, 2014

Pedikyr...

Jeg har vasset i strandkanten i dag. I Middelhavet...

Sanden var varm, sjøen noe kaldere. For 3 dager siden var temperaturen i Middelhavet (målt utenfor denne stranden) 16,2 grader. I dag var det nok litt varmere! Max temperatur i luften i dag var 25 grader og jeg kjente virkelig sommerfølelsen krype under huden.

Den knappe 1,5 km lange turen med fotmassasje var balsam både for kropp og sjel. Til "musikk" fra havet. Studerte naturens egne kunstverk og pustet inn salt havluft.
Etter vandringen på stranden møtte jeg søstra på La Caña Marinera (hos Matteo) og spiste lunsj. I dag ble det spansk skinke og ost (jamon iberico & queso Manchego), med vann og rosevin som tilbehør. I deilig temperatur og flotte omgivelser. Utsikten til Middelhavet kan vanskelig beskrives.

 
I morgen er siste hele "feriedag". Søndag ettermiddag vender jeg nesen hjemover. 

Det blir spennende å se hva som ligger på minnebrikken i kamera. Det blir nok noen blogginnlegg i tiden framover.

Ønsker mine lesere en riktig god helg og på snarlig gjensyn!

29 mars, 2014

Spansk aften

I går kveld hadde jeg mitt livs opplevelse i Spania! For under kr 150 (€17) fikk jeg over 80 minutt med spansk musikk og sang.

En av Spanias prisbelønte flamencogitarister (Antonio Muñoz Fernández) hyllet sitt forbilde Paco de Lucia. Paco de Lucia døde plutselig i februar, kun 66 år gammel.

I går kveld hadde Fernández med seg 3 kompiser og det ble en fantastisk kveld med 2 gitarister, 1 sanger og 1 perkusjonist.


Et minne for livet!

Bloggdama satt på første rad og tok mange bilder + video. Klarer dessverre ikke publisere via mobilen. Jeg kommer til å oppdatere denne posten når jeg kommer til Norge og har bedre datautstyr.

Ønsker dere alle en riktig god helg!

25 mars, 2014

Problemer med internett

...gjør at jeg ikke blogger. På Albir Garden er nettet ustabilt og jeg har mistet "ørten" påbegynte innlegg.

Jeg har det fortsatt veldig bra. Forrige mandag fikk jeg byttet til en leilighet hvor jeg blir vekket av solen. Samme type leilighet (dusj i stedet for badekar) og med balkong utenfor soverommet. Der har jeg solen fra 07:30 til 13:30. Stuen har fransk balkong.
Fra balkongen har jeg utsikt til Sierra Bernia og Alfaz del Pi, resepsjonsbygningen og bassengområdet.
Jeg har vært i Altea og truffet to kjekke menn (kunstner Dura og restauranteier Åge). Du finner mer om se ved å søke på bloggen min. Se under "Mine tidligere poster" i høyre kolonne og klikk på Altea.
Altea er på favorittlisten min og jeg elsker å rusle rundt i gamlebyen


I går var jeg en tur til Benidorm. Ikke for å studere byens arkitektur (grøss & gru), men for å gå strandpromenaden, rusle i gamlebyen og ta en tur på Balcon del Mediterraneo. Herlige timer i sol, men kraftig vind. Møtte søstra og vi spiste lunsj sammen. 
Med dårlig Internett på hotellet blir det ikke mye blogging. Jeg får ta det igjen når jeg er tilbake i Casa Randi.

Hasta luego, som vi sier her i mitt Palmeland. Eller "ser deg senere" som de sier i fødelandet.


13 mars, 2014

Livsnytelse

Ja, jeg er en livsnyter og det har nok de fleste av mine lesere forstått.

Søndag hadde jeg bursdag og dagen ble flott. Først deilig middag på flott restaurant, deretter konsert om kvelden. Med Louis Jacoby, en av mine favoritter. Som bonus fikk jeg både en prat med og klem av visesangeren.



Etter vel 1 uke i Villajoyosa har jeg nå forflyttet meg til Albir. Ikke fullt så spansk, men jeg vet å oppsøke de rette stedene. Bor på Albir Garden og er godt fornøyd. Var veldig spent før jeg fikk se leiligheten jeg fikk. Prisen ( 4.300kr for 3 uker) tilsa et bøttekott. Men hva fikk jeg? En koselig leilighet! Enkel, men helt OK.


Albir Garden Resort er ikke tipp-topp moderne, mens rent og pent. Leiligheten min har utsikt mot en vakker hage, men det er lite sol på balkongen. Først 1/2 time før solnedgang har jeg sol. Jeg vet at mange norske pensjonister skal reise i neste uke, så jeg skal spørre i resepsjonen om jeg får bytte leilighet. 


Dagene bruker jeg til spaserturer i området. Treffer kjentfolk og er sosial. Men jeg trives så godt på Albir Garden at jeg er mest her.


Både i går og i dag tidlig regnet det dag jeg sto opp. Etter frokost inntok jeg sofaen med godt lesestoff. "Vinter i Madrid" er en herlig bok, men skriften er så tett at jeg må ha mange pauser. Interessant bok, som kan anbefales for de som liker spansk historie! 

Tirsdag fikk jeg fotpleie, så nå sprader jeg rundt med bare tær. De fryder seg etter å ha vært i vinterdvalen! Selv om det blåser litt, er det behagelig å gå i sandaler. 




Som sagt; jeg nyter livet på Costa Blanca og kommer tilbake med ny "rapport" så snart jeg har noe å berette.

¡Hasta la vista!



04 mars, 2014

Spanske margeritter

I landet de er "født"...


Etter lunsj på strandpromenaden gikk jeg gjennom Parque del Censal. 

Sommerfølelsen var så absolutt tilstedeværende i dag!


03 mars, 2014

Så er jeg her igjen

I mitt andre hjemland. Og jeg skal ikke klage på temperaturen. I går ble det registrert hele 24 grader her i Villajoyosa. Det ble selvfølgelig både spasertur og lunsj på strandpromenaden. 


Kortermet og med bare tær. 




I natt og i formiddag har det blåst kraftig. Nå har det imidlertid stilnet og solen stråler ned på oss. Kan melde om 17 grader akkurat nå. På tide å komme seg ut!

Joda, bloggdama koser seg! 



 

28 februar, 2014

Gleder meg

til mye som skal skje i de kommende uker, men mest av alt gleder jeg meg til neste søndag. Da skal jeg nemlig på konsert i Villajoyosa, med en av mine norske favoritter. Det var julaften jeg fant en notis i vårprogrammet for Minnekirken og allerede da bestemte jeg meg for å reise tilbake på denne tiden.  Snakke meg om ivrig fan, reise helt fra Norge til Spania for å høre på Louis Jacoby!  I dag kom det nyhetsbrev via mail fra Minnekirken:



Det kommer nok til å bli rene ønskekonserten for meg, liker de fleste av hans sanger. Jeg har imidlertid en favoritt som jeg lyttet mye til siden CD'en "Måneskinn" ble lansert i mai 2013.  Håper han vil framføre "Til dagslyset kommer". Det vil glede mitt hjerte!



Du kan høre mer fra "Måneskinn" her.

Liker du Louis Jacoby?


27 februar, 2014

Mitt andre hjemland

Ettersom jeg er sykemeldt og nå går mot uføretrygd, må jeg prøve å fylle dagene med positive opplevelser. Jeg har gode og mindre gode dager, men vil ikke la negative tanker ta overhånd. Som jeg skrev i forrige innlegg: "Jeg vil bli sjef i eget liv..."  Jeg takker for alle kommentarer til det innlegget. Det er nettopp slike kommentarer som gir meg guts til å stå på videre!

Og jeg går videre. På min måte. I mitt tempo. Går turer i friluft. Mer enn noen gang tidligere. Jeg reiser mer enn noen gang tidligere og har tenkt å fortsette med det. Og da reiser jeg selvfølgelig til mitt andre hjemland. Jeg har ei "søster" i Spania som heldigvis har plass til meg i sitt nye hjem. Og ikke minst; ønsker meg velkommen.

Noen påstår forresten at jeg er i Spania hele tiden, men det er langt fra sannheten. Det er hodet og hjertet mitt som er i Spania. Som en forelskelse. En forelskelse som er blitt omtalt i Mitt Spania og som blir sterkere for hvert besøk. Jeg trenger Spania nå som jeg er ute av arbeidslivet. (Bildet under er lånt fra nettsiden til tourspain.es)


Det er godt å drømme seg til Spania når hverdagen butter i mot. Lese om Spania, lytte til spansk musikk og se på bilder fra tidligere opphold. I billedarkivet ligger flere tusen bilder fra Spania. Pr i dag har oppholdt meg i landet tilsammen 114 uker, så jeg har mange gode minner fra mitt andre hjemland. Her er et lite utvalg fra mine første 25 årene. Nå er det snart 29 år siden jeg satte beina på spansk jord for første gang.


Jeg drømmer om Spania når været er dårlig her hjemlige trakter. "Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær...", sier enkelte. Men hvilke klær beskytter mot værforandringer? Enten det er sommer eller vinter reagerer jeg på værforandring. Fra høytrykk til lavtrykk. Og motsatt. "Kjenner det på gikta..." var et uttrykk jeg lo av i ungdommen, men nå har jeg fått erfare denne gikta selv. Kroppen min liker seg mye bedre i Spania og artrosen er ikke så plagsom der.

Dessuten føler jeg ikke "arbeidsledigheten" så påtrengende når jeg er der.  De fleste hverdager her hjemme lengter jeg nemlig tilbake til jobben min og til gode kolleger. Så når jeg reiser til Spania, blir det litt sånn "ute av øye, ute av sinn"...

I framtiden vil jeg derfor reise oftere til Spania.  Men jeg drømmer ikke om å bosette meg i mitt andre hjemland, om noen skulle tro det. Er altfor glad i Casa Randi til å flytte herfra. Utsikten fra Mi Ático er gull verdt for meg!


Selv om jeg elsker denne utsikten, gjør det likevel godt "å få luft under vingene" og se andre omgivelser.

Mitt neste prosjekt er et nytt opphold i Spania og jeg reiser allerede kommende lørdag.  Hvor jeg skal da? Costa Blanca nord. Som den livsnyteren jeg er, skal jeg ta for meg av livets goder. Være mest mulig ute i friluft, være sammen med venner, nyte god mat og drikke... I det hele tatt; nyte livet!

Gleder meg til å besøke Casa Vital og nyte denne utsikten igjen. Gamlebyen i Altea er sjarmerende.


Vandre langs havet.

Både i Villa Joyosa...


...og i Albir.


Kanskje vil jeg besøke andre steder. Hvem vet?  Foreløpig er det ikke lagt noen planer. Kamera blir uansett med overalt, så det blir helt sikkert noen blogginnlegg i løpet av dette oppholdet. Jeg har jo alltid noe å fortelle dere når jeg er på reise. I mitt andre hjemland...

¡Hasta la vista!



26 februar, 2014

Set it free


Har du hørt om Måken Jonathan?  Jeg har et blogginnlegg.



22 februar, 2014

Jeg vil bli sjef i eget liv

Endelig har jeg fått en forklaring på noe jeg har slitt med etter operasjonen i 2012. Rettere sagt; det jeg har slitt med siden jeg ble friskmeldt etter 5 måneders rekonvalesens i 2012. Det som har gitt meg så mange urolige tanker.

Tanker som har skremt meg. Det har vært så altfor mange hvorfor...
  • Hvorfor husker jeg ikke hvordan jeg skal utføre jobben min?
  • Hvorfor oppleves enkle arbeidsoppgaver som uoverkommelig?
  • Hvorfor mister jeg så lett konsentrasjonen?
  • Hvorfor blir jeg så fort stresset i dagliglivet?
  • Hvorfor husker jeg ikke det jeg nettopp har lest?
  • Hvorfor mangler jeg motivasjon og energi?
  • Hvorfor blir jeg så fort trøtt og utmattet?
  • Hvorfor husker jeg ikke navn lenger?
  • Hvorfor må jeg lete etter de riktige ordene når jeg skal fortelle noe?
  • Hvorfor kommer ikke lenger ordene til meg når jeg skal blogge?

Hverdagen min har ofte vært vond å takle det siste året.  Jeg er sosial av natur, men i perioder har jeg vært asosial. Jeg har vært redd for å få spørsmål om hvorfor jeg ikke jobber lenger. Et sårt punkt i livet mitt. Når en ny kontroll på sykehuset nærmet seg, ble jeg også anspent og nervøs. Tro hvilket resultat det blir denne gangen? Noen små nedturer har det også vært helsemessig. Heldigvis ikke av alvorlig art, men "mat" for nye tanker og grublinger. Inntil tilfredsstillende epikriser ble lagt på bordet.

Jeg blir ofte møtt med "du ser SÅ godt ut"... Ikke alltid like enkelt, når jeg innvendig følte meg som et vrak. Jeg tok meg kraftig sammen ute blant folk, men gruet for nye arbeidsdager. Til dager hvor jeg stadig oftere fikk bekreftet at jeg ikke fungerte i arbeidslivet lenger. Og så jeg da, jeg som elsket jobben min! Etter vel 8 måneder i arbeid og 1 måned med ferie, måtte jeg "kaste inn håndkledet"  i august 2013 og ble sykemeldt 100%.

Dagene mine ble litt enklere når jeg ikke var i arbeid. Dog, disse tankene om hvorfor jeg opplevde disse probleme kom stadig oftere. Jeg tenkte på Alzheimer og noen mente at det kanskje var narkosen under operasjonen som var årsaken. Fastlegen mente imidlertid at problemet kom av diagnosen jeg fikk sommeren 2012. Usikkerheten for egen helse i fremtiden "forstyrret" tankegangen og ga konsentrasjonsvansker. 

Nå går det mot 100% uføretrygd, noe som for min del var uønsket. Min plan har hele tiden vært å jobbe til jeg fylte 67. Å måtte gi seg i arbeidslivet vel 63 år gammel ble et personlig nederlag. Den dagen jeg måtte rydde kontoret mitt, var vond. Knappe 22 år med gode minner skulle ryddes bort og noe skulle pakkes ned. Selv om det har vært dager med problemer og stress på jobb, går heldigvis slike dager fort i glemmeboken.


Jeg hadde egentlig tenkt å blogge mer når jeg ble hjemmeværende, men kroppen er ikke helt enig i den tankegangen. Jeg måtte finne noe annet å fylle dagene med. Spaserturer, bøke og musikk ble noen av ingrediensene i min hverdag. Og jeg hører mye på radio. Egentlig liker jeg bedre å høre på radio enn å se på TV.  Det er stort sett NRK P1 jeg lytter jeg til, men noen ganger blir det P2.  Ekko er et av de programmene i P2 jeg trives med å høre på. Veldig variert program, hvor tema er aktuelle samfunnsaker.

Mandag 3.februar hørte jeg på Ekko og et stykke ut i programmet fikk jeg nesten hakeslepp. En dame som ble intervjuet beskrev mine problem.  Det var som om hun var min stemme ut til lytterne. Det gikk flere timer etter dette intervjuet før jeg klarte å summe meg. En manglende brikke i puslespillet mitt som falt på plass etter å ha hørt Wencke Haug fortelle om livet sitt og kreftrelatert fatigue (tretthetsfølelse).

Du kan høre intervjuet med Wencke Haug her.

Hvorfor fortalte ingen meg at jeg kunne bli rammet av fatigue etter operasjon? Verken sykehuslegen eller fastlegen fortalte noe om senskader som f.eks. kreftrelatert fatigue. Hadde jeg fått informasjon om dette, hadde jeg helt sikkert unngått alle disse tunge tankene og unødvendige bekymringer.

For meg var intervjuet med Wencke Haug i "Ekko" en gave. Mest sannsynlig er det fatigue og ikke kreft som gir meg disse problemer.  Jeg må prøve å kutte ut de negative tankene og er bestemt på at dette kan jeg lære å leve med. I tiden etter at jeg hørte intervjuet har jeg lest mye om kreftrelatert fatigue. Jeg er ingen diagnostiker, men er sikker på at det er fatigue som plager meg.

Kreftforeningen skriver på sine nettsider at det er for lite kunnskap om kreftrelatert fatigue, både blant fastleger og spesialister. Og jeg føyer til; kunnskapene mangler nok i min pasientgruppe også. Jeg skriver ikke dette for å få medlidenhet fra mine lesere, men for at flere kan ta del i denne kunnskapen. Intervjuet med Wencke Haug fortalte meg at jeg må lære meg å ta mer hensyn til meg selv og lytte til kroppens signaler. Jeg har for så vidt vært nødt til dette de siste årene, men må bli enda flinkere i framtiden. Nå som jeg har fått kunnskap om plagene, må jeg prøve å senke skuldrene og konsentrere meg om å leve. Ikke gruble!

Du kan lese mer om Wencke Haug og hennes (våre) problemer her.

Jeg vil gjerne si det samme som henne: 
"Jeg må også lære meg å bli sjef i eget liv, men vet nå at veien dit kan bli beintøff!"