25 januar, 2015

Plaza de España

Rundt omkring i verden finnes mange plasser som har navnet Plaza de España. 

Jeg har vært på Plaza de España i Barcelona, i Alicante, i Palma (Mallorca) og i Las Palmas (Gran  Canaria). Men den flotteste Plaza de España jeg har besøkt ligger i Sevilla. Bilder og tekst fra Sevilla finner du i blogginnlegg her.

Benidorm har også sin Plaza de España og den ligger midt i gamlebyen.
Under Columbus-jubileet i 1992 ble dette satt opp på plassen i Benidorm.


Plaza de España i Benidorm er ikke så stor og prangende som i mange andre byer, men som vanlig et "pustehull" i storbyen.



Har du noen minner fra Plaza de España, ett eller annet sted?

Fortell i en kommentar!


24 januar, 2015

Matbanken

i Alfaz del Pi er et statlig prosjekt som samler inn mat til de fattige i området.

På flere matvarebutikker i kommunen (Alfaz og Albir) står merkede trillevogner hvor de handlende kan donere matvarer som organisasjonen deler ut til trengende. Og det er mange familier i kommunen som får hjelp fra matbanken i kommunen (Banco de Alimentos l’Alfàs del Pi).


Jeg har med jevne mellomrom puttet matvarer i kurven, men aldri så mye som i går. Årsaken til "storhandelen" var en donasjon fra ei dame i Ålesund. Hun følger meg på blogg/Facebook og har registrert det jeg har skrevet om fattigdom i Spania. Tidlig i uken fikk jeg melding om at hun ville sette inn NOK 400 (€45) på kontoen min om jeg kunne handle matvarer til de som trenger det. Klart jeg kunne det! Jeg tok oppdraget og handlet på Mendoza i går, med stor fornøyelse! 

For pengene dama i Ålesund donerte fikk jeg kjøpt 2 flasker olivenolje, 4x4 pk appelsinjuice, 5x3 pk tunfisk, 2 flasker dusjsåpe, 15 suppepakker (grønnsak/kylling), 4 pk spaghetti, 5 pakker ris og 5 grovbrød.



Godt å vite at dette kan mette medmennesker som har det vanskelig økonomisk!
For min egen del er det også godt å vite at det jeg skriver om på bloggen engasjerer.
Takk snille dame i Ålesund!

Kassadamen utbrøt "Madre Mia" og fikk tårer i øynene. Hun fortalte hvor heldig hun var som hadde jobb og hadde stor medfølelse med alle de arbeidsløse i Spania. Av en befolkning på vel 47 mill. innbyggere var det ved årsskiftet ca 4,5 mill arbeidsløse i landet. Mange har gått arbeidsledige så lenge at de er uten rettigheter til økonomisk støtte.  Tragisk! Derfor er det godt å kunne hjelpe litt.

Jeg sier på nytt:  "Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen."



23 januar, 2015

Jeg er på etterskudd

med bloggingen og det er flere årsaker til det.  Først og fremst er jeg veldig sosial her i Spania og dessuten er jeg veldig trøtt om kveldene. Etter mange timer i friluft hver dag, så kan jeg ikke lenger skryte av å være Nattens Dronning.

En liten smakebit fra billedarkivet mitt. Motivet er fra et utkikkstårn i gamlebyen i Altea, med utsikt til den vakre kirken på toppen av byen. Det er hit jeg går for å meditere og jeg har hittil tilgode å møte andre mennesker i tårnet.


Et nytt blogginnlegg med historiske fakta om tårnet kommer senere.
Jeg sier på gjensyn og ønsker riktig god helg!








17 januar, 2015

Det gjorde veldig godt

og samtidig litt vondt da jeg i forrige uke fikk et innblikk i hva den frivillige organisasjonen "Hjelp oss å hjelpe Costa Blanca" gjør for vanskeligstilte spanske barn og kvinner. Godt å få hjelpe, vondt å se hvor vanskelig livet kan være for mange av mine medmennesker...

Organisasjonen støtter et barnehjem og et krisesenter for mishandlede kvinner. De to senterne ligger i ett hus i Altea kommune og drives av Emaus. Jeg fikk være med Elisabeth (leder i styret for organisasjonen) på shopping av matvarer. Deretter dro vi til senteret for å levere varene. Elisabeth hentet meg i bil og på vei til matvarebutikken fortalte hun meg blant annet om organisasjonen. 

Hjelpearbeidet startet med at Elisabeth besøkte barnehjemmet for noen år siden. Som privatperson leverte hun mat, klær, bleier og barnevogn. Etter besøket bestemte hun seg, sammen med mannen sin, for å opprette ei gruppe på Facebook for innsamling av penger. De fikk heldigvis inn en god del penger. Hun fikk med seg 3 andre norske småbarnsmødre i arbeidet og dette ble starten for den frivillige organisasjonen "Hjelp oss å hjelpe Costa Blanca"  i begynnelsen av 2013.

Pengene som blir samlet inn går uavkortet til hjemmene. Tidligere har Emaus fått offentlig støtte, men dette har nå falt bort som en konsekvens av den økonomiske krisen i Spania. Resultatet er at Emaus er helt avhengig av privat støtte og donasjoner for å kunne gi brukerne hjelp til grunnleggende ting som mat, klær, vann, gass og strøm.

På Mercadona møtte tre av de ansatte oss for å hjelpe til å fylle handlevognene.  Det ble handlet mat, drikke, frukt, bleier, toalettpapir, shampo og såpe denne gangen.  Elisabeth ville også kjøpe pizza, selv om det ikke sto på ønskelisten fra de ansatte. Organisasjonen ønsker at barna på hjemmet skal få en så normal hverdag som mulig og stort sett alle barn elsker pizza.



Vi fylte fire handlevogner med varer.
Disse bildene er lånt fra Facebook-siden til "Hjelp oss å hjelpe Costa Blanca".









Barnehjemmet ligger i første etasje av bygget og der er det nå 9 barn. De bor på 6 soverom. Alle soverommene er utstyrt med praktiske møbler for barna og fargerike gardiner. Hvert barn får sitt eget teppe som er sydd av en kvinneforening og disse teppene får de til odel og eie. I tillegg har barnehjemmet stort kjøkken, lagerrom, spiserom, TV-stue, bad, flere oppholdsrom, besøksrom og kontor for ansatte. Barna har foreldre, men foreldrene kan av ulike årsaker ikke ta seg av barna. Det kan være rusproblemer, fengselsopphold eller andre grunner.  I andre etasje ligger krisesenteret. Der er det 7 soverom for kvinnene med barn og felles rom. Kvinnene på krisesenteret og barna på barnehjemmet holdes adskilt.

Jeg fikk hilse på mange av barna og flere av de som jobbe på hjemmet. Naturligvis har jeg ikke bilder av barna eller soverommene, men jeg tok noen bilder av de flotte fellesrommene. Innredet med barnevennlige møbler, fargerike tekstiler og koselige lekeplasser. Og se på de flotte veggmaleriene som laget av en kunstner i Altea!


Pengene som blir samlet inn går ikke kun til mat. De går også til skolebøker, ryggsekker, strømregninger, gassregninger, forsikringer, bensin på bilene som kjører barna til skolen, nødvendige medisiner, behandling til de som trenger det og ellers alt vedlikehold og reparasjoner på senteret. Det er også mange frivillige som har vært med på oppussing av senteret.

Barna på senteret som er over 3 år går på skole hver dag. I Spania begynner nemlig barna på skolen det året de fyller 3. Det er viktig at barna som bor på barnehjemmet ikke skiller seg ut fra andre barn, derfor passes det på at de er kledt som barn flest i samme alder. Organisasjonen tar også i mot klær og leker. På uteområdet var det leker for barn i alle aldre, gitt av folk i området.


Etter shopping og omvisning på senteret var overstått, ble jeg veldig emosjonell. Jeg måtte sette meg ut i hagen for å tørke tårer. Det gikk ikke lang tid før de ansatte kom med kaffe og noe å bite i.  Og vi samlet oss rundt hagebordet. Selv om jeg ikke snakker så mye spansk, forsto jeg mye av samtalen rundt bordet og klarte heldigvis å uttrykke min glede over arbeidet de gjør på barnehjemmet. Både de frivillige og de ansatte.


De ansatte jeg møtte gjorde et sterkt inntrykk på meg. Nydelige damer! Selv om de har vært uten lønn siden i sommer, kommer de til barnehjemmet nesten hver dag. De har blitt glad i barna og vil hjelpe de så langt det er mulig. Det er ca 20 ansatte på senteret og de jobber 24 timers skift.

Fra Den Norske Turistkirken i Benidorm fikk hver av de ansatte €150 hver til jul. De ansatte får også støtte fra andre hold. F.eks. fra en frisørsalong i Albir som gir de ansatte gratis klipp.

På plassen utenfor huset står et tre og den dagen jeg var der, laget treet skygge på veggen.
Det ble tankevekkende og symbolsk for meg å se på denne skyggen.


Mitt ønske er at "treet" som Elisabeth i sin tid plantet, kan få vokse og gro. Men da er hun og organisasjonen avhengig av donasjoner og hjelp i arbeidet. Jeg er sikker på at det er mange i nærområdet som både har økonomi og tid til å hjelpe. Om de vil...

"Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen."

For de som ikke er i nærområdet er det mulig å støtte organisasjonen via norsk bank:
"Hjelp oss å hjelpe Costa Blanca" - konto nr. 1204 68 70113.
Eller ta kontakt via Facebook  / mailadresse hjelposscostablanca@hotmail.com


Det har tatt meg lang tid å skrive dette blogginnlegget. Jeg ville gjerne skrive et engasjert blogginnlegg, men det har vært vanskelig å finne de rette ordene. De ordene som kan beskrive det jeg opplevde og det jeg fortsatt føler for denne saken. Jeg er nemlig mektig imponert over arbeidet de frivillige gjør for å hjelpe de som bor på barnehjemmet og krisesenteret!

Du verden hvor takknemlige vi kan være som bor i Norge og kan få god sosial hjelp når det trengs. Jeg sier ikke at alle har det like bra i Norge, men det kan likevel ikke sammelignes med det som oppleves her i Spania og mange andre steder i verden. Mine barn hadde langt fra alt i oppveksten og luksusvarer var fremmedord, men vi hadde i alle fall mat på bordet hver dag.

De pengene jeg denne gangen ga til "Hjelp oss å hjelpe Costa Blanca" var penger som før ville gått til julegaver til familie og venner. (Ref. tidligere blogginnlegg.)  Imidlertid har jeg et sterkt ønske om å hjelpe organisasjonen ellers i året også.  For barna på hjemmet trenger jo mat og omsorg hele året, ikke bare ved juletider!

Vil du vite mer om "Hjelp oss å hjelpe Costa Blanca" finner du nettsiden her.
Og her kan du lese mer om Emaus.






01 januar, 2015

Jeg har 365 blanke ark

og fargestiftene ligger klar! Rettere sagt; nå har jeg 364 blanke ark igjen. Året 2015 ligger foran meg. Og det skal brukes bra!

Ikke er jeg en liten gutt og ikke skal jeg tegne Babylon. Men om jeg ikke klarer å rette opp igjen alle feil i fra "i går", får jeg håpe at jeg får høre suset over furua... (Eller pinjetreet som det er her i Palmeland.)

Nyttårsfeiringen på Palmen Bistro var koselig med god mat (4 retter) i venners lag. Fra menyen valgte jeg serranoskinke og manchego ost til forrett (jeg er da i Spania!), nydelig kalkun til hovedrett og blandet bær til dessert.


Det var fin dansemusikk og en "prinsesse" i selskapet sang Prøysens "Musevisa" (alle 8 versene på rams). De tradisjonelle 12 druene før midnatt var på plass, vi drakk Cava og så på fyrverkeri.


Det var god stemning rundt bordene da nyttårsposene ble delt ut.


Lurer du på dette med de 12 druene før midnatt?  Det er en tradisjon i Spania at 12 druer blir spist én etter én til klokkeslagene som ringer inn det nye året de 12 siste sekundene før klokken slår 24.00.   Druene (uvas) representerer de 12 månedene av året, så for hver spiste drue vil det bringe en måned av lykke. Spising av druer på nyttårsaften (Nochevieja) er en lang tradisjon. Tradisjonen startet for over 100 år siden i Alicante et år det var stort overskudd av druer.

Det er ett sted i Spania som mer enn noen andre er knyttet til denne tradisjonen: på plassen Puerta del Sol i sentrum av Madrid. Tusenvis av mennesker, de fleste av dem grupper av venner og unge utkledd med luer, fløyter, trompeter, masker og så videre, beveger seg hver nyttårsaften inn til dette stedet midt i den spanske hovedstaden for å feire det nye året. Etter drueritualet gir alle seg hen til moro og glede, ekte spansk alegría, og stedet blir til en eneste stor kollektiv fest der konfetti, serpentiner og musikk hersker. (Kilde: spain.info)

Denne fantastisk feiringen har jeg sett mange år på spansk TV (ofte vist på storkjerm på spanske restauranter), men der jeg var i går kveld hadde de ikke spansk TV-kanal. Takk og lov for internett! I dag fant jeg en video på nesten 14 minutter fra den spanske TV-sendingen fra i går kveld. Om du vil se hvordan de feirer i Madrid, finner du videoen her.


Årets første dag har jeg vært alene. Aldeles selvvalgt. Trengte alenetid og tid for tanker...
Ettertanker. Hva 2014 har gitt meg? Funderinger om fremtiden. Hva vil 2015 bringe meg?

Fant ut at tankene flyter bedre i Altea enn i Albir og tok meg derfor en tur dit. Altea er mitt paradis på det spanske fastland. Byen er langt mer spansk enn Albir. I løpet av de timene jeg var i Altea i dag hørte jeg faktisk ikke et norsk ord!

Å gå langs Middelhavet er balsam for sjelen min. Lytte til bølgesuset...


Lav sol og lange skygger fra palmene...


Beundrer en "vinterlandsby" på stranden.


Tar en "tostado con tomates y café con leche" i solen på strandpromenaden.  Blir brått oppmerksom på en som har slått seg ned ved siden av meg. Det er en due som kurrer og titter ned nysgjerrig ned på meg! Er det en brevdue? Fant ikke noe brev, men mener jeg fikk en beskjed... Og den beskjeden tolker jeg på min egen måte!



Jeg måtte selvfølgelig også ta en tur i gamlebyen i Altea.  Utsikten fra Torre de Bellaguarda er flott. Jeg beundret juletreet på rådhusplassen og balkongene på rådhuset som er flott julepyntet. Det var stille og folketomt i bygatene i dag. Har inntrykk av at alle var på strandpromenaden i godværet!


Jeg reiste hjem før solnedgang, så det ble dessverre ikke noe bilde av solnedgang ved havet. En annen dag kanskje?  Solen var lav da jeg nærmet meg "heimen" og temperaturen var gått ned.



¡Hasta la vista, amigos!