Amsterdam i andeperspektiv

Amsterdam må oppleves fra båt og mulighetene for kanaltur er mange. Vår tur på vannet gikk med en stor kanalbåt som hadde avgang like ved sentralstasjonen og hotellet. Den tok oss med på et par times ferd langs byens vannveier og vi fikk se byen i andeperspektiv. Etter å ha trasket på asfalt og brostein i flere dager var det deilig å hvile føttene og bare sitte og nyte Amsterdam fra cruisebåten. Bildet under er tatt fra båten i det vi forlater kaien. Hotel Park Plaza Victoria bak flaggene.Havnebassenget i Amsterdam inneholder mye ferskvann. Årsaken er slusesystemet som holder havvannet ute. Sluseportene er i solid tre og styres fortsatt manuelt om nødvendig. Disse sluseportene bidrar også til å hindre flo og fjære. Derfor er det ingen grunn til å frykte at sightseeing-båtene ikke skal klare å smyge seg under de lave kanalbroene.
.
Vi seilte først i Oosterdok og passerte det store restauranthuset Sea Palace som er bygd i asiatisk stil. I bakgrunnen rager den mektige Den Oude Kerk, som ligger ved Red-Light District. Kirken hadde tidligere navnet St. Nicolaas Kerk. Den Oude Kerk (den gamle kirken) er fra 1306 og fikk sitt nåværende navn etter reformasjonen, eller 'alteratie' som det ble kalt i Amsterdam i 1578. Tårnet har et stort klokkespill. Gulvet i kirken består av gravstener, ca. 2500 med opp til 4 kister under hver sten. Bildet under ble tatt i Oosterdok og viser kirken, restauranthuset og øverst til høyre et glimt av sentralstasjonen med et stort hotell i bakgrunnen.
Vi opplevde byen fra det våte element. De lange, elegante turistbåtene glir og manøvrerer seg uforskammet lett gjennom trange passasjer og lave broer. Amsterdam har 165 kanaler med en samlet lengde på 100 kilometer.

Over disse kanalene går nesten 1300 broer. Her er et lite utvalg av broer. Øverst i venstre og nederst i høyre hjørne er den vakre broen Blauwbrug. Nederst i høyre hjørne ser du også Stopera, bygningen som inneholder både rådhus og Muziektheater (opera). Navnet Stopera kommer fra Stadhuis (rådhus) og opera.

Det er så mye å se på at man blir overveldet. Rikt utsmykkede hus på rekke og rad. Ser du forresten ”Parkering Forbudt” i kanalen? Morsom detalj man ikke ser så ofte. Huset i nedre høyre hjørne er Anne Frank Huis.

Amsterdam har utrolig mange kirker og her er et utvalg fotografert fra kanalbåten.

Opprinnelig fungerte kanalene som veier. Fremdeles er det båttrafikk på kanalene. I de senere år har byens myndigheter forsøkt å begrense trafikken av lystbåter. De har også forsøkt å redusere antall husbåter, uten å lykkes i særlig grad. Langs kanalene ligger fortsatt rundt 2500 husbåter fortøyd. Mange svært velholdte med tilkoblet både vann og strøm, andre mer skjemmende og forsømte. Se på husbåten med norsk navn! Vi kunne ikke noe annet enn navnet ”Svalbard” som minnet om Norge.

Dette var siste innlegg om Amsterdam.

Avslutter oppholdet med en kanaltur og sang med Joan Baez, se her.

.

.

Just the Pattern of Sunlight On a Building

Just a Flash in a Window I Was Passing

Just a Frame in a Movie I Remembered

Amsterdam

.

Just the Sound of a Wheel in the Gravel

Just the Click of a Heel On the Pavement

Just a Moment Like Any Other Moment

Amsterdam

.

I Remember Your Lips, I Remember Your Eyes

And the Taste of the Kiss and Your Graceful Goodbye

You Lied

.

Goodbye

Takk for følget!

Hotel Park Plaza Victoria

Under oppholdet i Amsterdam bodde vi på Hotel Park Plaza Victoria.

Hotellet ligger i en av Amsterdams historiske bygninger fra 1890.

Sentral beliggenhet, perfekt for shopping og utflukter.

Bildet under er hentet fra hotellets nettside. Hotellet ligger i den mest trafikkerte delen av Amsterdam og vi så rett ned på hovedgaten Damrak som går fra Centraal Station (jernbanestasjonen) til De Dam (Dam-plassen).

Rommet var kjempestort, dog litt "old-fashioned" innredning. Hotellet hadde en stor utvendig renovering på gang.

Med utvendig sikringen følte vi på en måte som om vi var i fengsel.
Godt isolert, så vi hørte heldigvis ikke mye trafikkstøy.
Som nevnt er bygningen fra 1890-årene og det var godt bevart.
Nydelige detaljer fra lobby og trappeoppgang.
En drøm for meg som liker Art Nouveau.
Jeg har tidligere skrevet om denne stilen og du kan lese mer her.
Gourmetmiddag ble inntatt i hotellets restaurant, Park Plaza Brasserie.

Hotellets Lounge Bar var et også koselig møtested.

Det er dessuten et godt utvalg av restauranter i nabolaget.

Hotellet kan anbefales om man vil bo sentralt i Amsterdam.

Amsterdam Schipol flyplass ligger kun 15 minutter unna med tog og 20 min med bil.

Se mer fra hotellet i denne videoen.

Lørdag i Jordaan

Man kan ikke være i Amsterdam uten å gå på marked.

Vi ble anbefalt lørdagsmarkedet i Noordermarkt (ved Lindengracht) av en hotellansatt:

”Ikke gjør som alle andre turister når dere besøker vår vakre by, men oppsøk det lokale.”

Vi fikk kart i resepsjonen og spaserte de 15-20 minuttene til markedet.Dette markedet ligger i bydelen Jordaan og er åpent kun på lørdager.

Typisk bondemarked og her selges blomster, frukt, grønnsaker, fisk og husholdningsartikler.

Selv om vi ikke handlet noe, var det utrolig sjarmerende å rusle rundt.

Det var mer fastboende enn turister som besøkte markedet.

Amsterdam er den byen i verden med flest nasjonaliteter blant sine fastboende og vi hørte et utall ulike språk. Dette, blandet med sigøynermusikk skapte en god stemning.Bydelen består av kanaler og mange trange gater.

Her vrimler det av små og hyggelige butikker der folk har god tid.

Jordaan har designerbutikker, urmakere, smykkebutikker, skobutikker, veskebutikker og antikvitetshandlere som pirrer nysgjerrige turister.

En trivelig lørdag i Jordaan og jeg er glad vi fulgte dette tipset!

Kanalbyen Amsterdam

Amsterdam har flere kanaler enn Venezia, flere broer enn Paris, flere historiske monumenter, moderne bygninger, duftende blomster og fargerike innbyggere enn de fleste andre europeiske storbyer. Kanalbyen er en av de mest besøkte byene i Europa.
.
Et besøk til denne flotte byen er nesten som å spasere rundt i det 17. århundre, sentrum av Amsterdam har mye sjarmerende arkitektur datert til denne perioden. Med sitt konsentrerte sentrum er byen perfekt å oppleve til fots. Bildet under er fra hovedgaten Damrak som går fra sentralstasjonen til Damplassen, som er den store møteplassen i Amsterdam. Bak pariserhjulet ligger det store Koninkljik Paleis (Det Kongelige Slott). Jeg var i Amsterdam første gang i 1969, men fra den turen har jeg ikke nesten ikke bilder. Da besøkte vi museer og diamantsliperi, var på kanaltur og shopping. Amsterdam er et lite mekka for de med sort belte i shopping. Konsentert sentrum, med mange handlegater.

I 2005 har formålet mest for avslapping, men vi var også turister i storbyen. Kjæresten hadde vært i Amsterdam på 70-tallet og det var han som valgte destinasjon for påsketuren. I løpet av de dagene vi var der, ble det mange spaserturer i byens vakre sentrum.Selv om Amsterdam ofte fremstilles som en kaldere og våtere versjon av Babylon, oversvømt av sex og dop, finnes det en annen side av byen også. Som mange andre europeiske byer har Amsterdam hatt sine glansdager og dette kan fortsatt merkes i byen. Fantastiske bygg med rike utsmykninger.I begynnelsen av det 17. århundre var Amsterdam verdens rikeste by og pengene som rant inn i den skitne havna i Amstel ble brukt til å bygge det bildeskjønne rutenettet av kanaler som byen er kjent for. Kunnskapen som ble tilegnet om hvordan lage land av sjø har blitt brukt i mange andre sammenhenger senere.Som sagt tok vi mange spaserturer og studerte vakker arkitektur. Selv i Red-Light District kan man velge å se bort fra ”vindusutstillingene” og studere husene. Som turist hører en spasertur i Red-Light District med! Men vi var der kun på dagtid og kun for å få et lite innblikk i denne underverdenen med sex og narkotika. Det er uunngåelig å få med seg at Amsterdam har utropt seg selv til Europas, hvis ikke verdens, sex-hovedstad. Prostitusjonen i Red Light District er begrenset til bestemte gater, hovedsaklig sidegater og allèer. Hele området har høy tilstedeværelse av politi, og mange overvåkningskameraer. Tilbake i hovedgaten satte vi oss på en uterestaurant og oppdaget ikke bakgrunnen før vi skulle gå derfra! Den tidligere hovedpostkontoret i hjertet av Amsterdam er en vakker bygning like ved det kongelige palasset på Damplassen. Siden 1992 har Magna Plaza forlystet alle shoppinginteresserte. Den imponerende fasaden har vært et kjent syn for besøkende i over et århundre: først som postkontor og nå som et shoppingsenter av internasjonal klasse. Bygningen er fra 1899 og utformet i neo-gotisk stil og presenterer en blanding av gotiske og romantiske elementer. Vakkert både utvendig og innvendig.
Den praktfulle sentralstasjonen (Centraal Station) er et kunstverk i seg selv. Bygningen er fra 1880, står på tre kunstige øyer og hviler på 8600 trepilarer som går 30 meter ned i grunnen. Dette er byggeteknikken overalt i Amsterdam. Under en kanaltur oppdaget jeg et parkeringshus for sykler ved siden av sentralstasjonen. Ikke så overraskende, vi er jo i landet der ALLE sykler! Jeg måtte selvfølgelig spasere en tur for å fotografere.

 I morgen drar vi på marked i Amsterdam. Blir dere med?

Tulipaner fra Amsterdam

"Når det går mot vår da sender jeg tulipaner fra Amsterdam..."

Sangen er velkjent og jeg drømte lenge om å få se store områder med tulipaner i full blomstring. Påsken 2005 var kjæresten og jeg i Amsterdam på tur. Selvfølgelig måtte vi besøke blomsterparken Keukenhof. Navnet kan oversettes til det norske ordet kjøkkenhage. Keukenhof er en av Nederlands mest besøkte traksjoner og over 700.000 blomsterglade besøker den imponerende ”kjøkkenhagen” hvert år. Man trenger slett ikke ha grønne fingre for å la seg imponere, fargeprakten tar pusten fra de fleste. Keukenhof kan skilte med sju millioner blomstrende løkplanter fordelt på den 320 mål store parken.
Allerede før vi ankom Keukenhof var det blomsterenger så langt øyet kunne se. I alle regnbuens farger, så langt øyet kan se utover flate åkre. Ikke rart at dette landet har inspirert noen av kunsten aller største mestre.

25.03.05 var det krokus, påskeliljer og hyasinter som satte mest farge i Keukenhof.

Tulipanblomstringen var dessverre bare så smått i gang, så drømmen min gikk ikke helt i oppfyllelse. Men uansett var det en vidunderlig vandring blant vakre blomster. Utpå dagen ble det tåke og duskregn, så det ble også en del innendørs blomstervandring. Fire store paviljonger (Oranje Nassau, Beatrix, Willem Alexander og Juliana) inneholder alt av løkblomster.
På 1600-tallet var det et slott i området, og siden jordsmonnet var utrolig næringsrikt ble det bygget en stor urtehage, som fungerte som en kjøkkenhage for slottets eier. På midten av 1800-tallet besluttet slottsherren å bygge en stor park og den kjente landskapsarkitekten J.D. Zocher fikk oppdraget med å utforme parken. Han var kjent for sine parkutforminger i Amsterdam og mente en engelsk park ville passe fint inn i Lisse.
Byen Lisse har en sentral posisjon i landets tulipanproduksjon. Foruten store langstrakte jordbruksområder, finnes det egne planteskoler hvor det drives utvikling av nye blomstersorter. Tulipaner har betydd mye for Nederlands økonomi gjennom flere hundre år. Blomsterløker til en eksportverdi av 660 millioner euro sendes hvert år fra Nederland. Bare Norge importerer 80 millioner tulipanløker hvert år.

Sesongen i Keukenhof er kortvarig, den varer fra slutten av mars til slutten av mai. Det sies at i slutten av april er parken på sitt vakreste. Blomsterløkene plantes lagvis. På den måten springer det ut nye tulipaner hver eneste dag i sesongen. 25 gartnere er i sving for å holde bedene frie for ugress. Til sammen finnes det 15 kilometer med asfaltlagte turveier i parken. Den enorme hagen er også godt tilrettelagt for bevegelseshemmede.

Jeg elsker tulipaner. Alle farger. Store buketter. Tulipaner bringer håp om vår.
Husk å bruke lite vann i tulipanvasen. Fyll heller på med jevne mellomrom. Tulipaner drikker nemlig med hele stilken. Får de vann "til knes", vil de drikke veldig mye og da blir de lange. Sett tulipanene kjølig om natta. Da forlenges holdbarheten med flere dager.

Dette var en fargerik hilsen til alle som lengter etter VÅR!

Tingenes Tyranni

Livsfilosofisk gruk

Jeg går og gør orden i 10000 ting,
som jeg mente tilhørte mig.
Midt i mit slit, ved et tankespring,
sættes et dystert problem i sving:
Ejer jeg dem eller ej?
- sandheden ligger vel deromkring,
at ejer du mer en 8 ting,
så ejer tingene dig.

Piet Hein (1905-1996)

Knut Hamsun - Vagabond og dikter

Jeg har tidligere ikke vært så opptatt av mitt slektskap med Knut Hamsun, men min far var levende opptatt av slektsforholdet i hele sitt liv. Hamsun var bror av min oldefar og naturligvis har dette blitt snakket om i familien. Gjennom mine øyne ser jeg familielikheten mellom den aldrende Hamsun og min gamle far. Begge avbildet i slutten av 80-årene, begge med sviktende syn og hørsel.


I anledning av Hamsun-året kjenner jeg at tiden er inne for at jeg viser litt interesse for forfatteren. Det er nesten som jeg skjemmes for at jeg ikke har lest noe av en av verdens største forfattere. Jeg har startet på mange av bøker av Hamsun, men gitt meg etter noen sider. Språket har tidligere ikke fanget min interesse, men jeg skal snart forsøke på nytt.

 Imidlertid har jeg bestemt meg for å hylle den store forfatteren med noen linjer i bloggen min. Bokhyllene mine er fulle av bøker av og om Hamsun. Min eldste sønn skrev i sin tid en skoleoppgave om Knut Hamsun og han kan mye mer enn meg om forfatteren. Bøkene som står i bokhyllen tilhører egentlig min sønn, en gave fra min far. Han var veldig stolt av dattersønnen som skrev særoppgave om forfatteren i familien.
























I en av bøkene til Hamsun fant jeg noe som bekreftet mitt slektskap med ham:

”Vinteren er min haardeste Tid. Jeg liker ikke Sne, jeg pines ved Synet af den, og min Fornuft skønner intet andet av den end dens evige og naturstridige Idioti. Jeg har skrevet et stort Epos om Vinteren i et Julebind; men det er vist sørgelig mislykket, skønt det er illustreret af en af vore bedste Kunstnere.

Hvis der om Vinteren hænder meg noget, som minder om Sommeren, er det mig altid til Glæde og Behag. Ved Vejrforandring, naar det begynder at regne paa Sneen, et lidet Pip af en Fugl i et Træ eller Blomsterduften af visse Parfumer gør mig godt for en kort Stund; ofte hænder det naar en Flue summer i Vinduet, at der gaar en liden, rød Glæde gennom mig ved Erindringen om den Sommer, som nu ligger under Sneen.”

Fra Siesta (1897) – fortellinger og skisser fra aviser, tidsskrifter og julehefter.

Knud Pedersen ble født den 4. august 1859 på gården Garmostrædet i Lom. Foreldrene, Tora og Peder Pedersen var mine tippoldeforeldre. De fikk syv barn; Peter, Ole, Hans (min oldefar), Knud, Maria, Thorvald og Sofie. Jeg var ikke gamle jenta da familien var på ferietur og besøkte fødestedet til mine forfedre. På det gamle bildet er jeg den største jenta i døråpningen. Siden var min far tilbake til Garmostrædet ved flere anledninger.

Knud var 4 år da familien flyttet til Hamarøy i Nordland. Han ble anbrakt hos sin onkel da han var ni år, som bytte mot gjeld foreldrene hadde. Onkelen Hans Olsen (bror til Tora) var en hard tyrann som drev Knud så langt at han hugget seg i beinet for å komme hjem til sine foreldre.

.

Et av de få lyspunktene i tilværelsen var onkelens bibliotek som ga Knud anledning til et første møte med Bjørnson, brødrene Grimm og populære skrifter om geografi og historie. Bildet under viser mine tippoldeforeldre Tora (1830-1919) og Peder Pedersen (1825-1907), gården på Hamarøy og gravstedet til mine tippoldeforeldre på Hamarøy kirkegård. Toras død i 1919 gjorde et dypt inntrykk på sønnen; tanken på døden fylte ham med dyp uvilje.

14 år gammel løsrev han seg og begynte en omflakkende tilværelse. I mange år livnærte han seg som kramkar, handelsbetjent, skomakerlærling, lensmannsbetjent og lærer, samtidig som han leste alt han kom over av verdenslitteratur.
.
Knut Hamsun, som da het Knud Pedersen, tiltrådte som lensmannsbetjent i Bø i Vesterålen i 1878 og bodde i huset til lensmann Rasmus Johan Nordahl på eiendommen Roligheden på Vinje. Lensmannen må ha likt den unge mannen, for den kommende forfatteren ble nærmest som en "reservesønn" for ham etter at Nordahl mistet en av sine fem barn i en ulykke i 1877. Uten tvil ble lensmannens bokhylle med flere kjente verker flittig brukt.

Allerede som 18-åring forsøkte han seg som skjønnlitterær forfatter med romanen ”Den Gaadefulde”, utgitt i Tromsø i 1877. Året etter utkom romanen ”Bjørger” i Bodø. Han fikk også trykt et lengre fortellende dikt, ”Et Gjensyn” i 1878. Alt utgitt mens Knut bodde i Bø. Selv fortalte han senere ” Jeg vilde ikke ha gaat hen og trykt noe sligt som Et Gjensyn, Den Gaadefulde, Bjørger hvis det ikke hadde været for at vise mine Søsken hver gang at jeg ikke var til at gjøre nar af…”
.
Knut var lensmannsbetjent et år før han begynte som kretsskolelærer. Han var i denne jobben i litt over ett år. Knut Pedersen forlot Vesterålen for godt i august 1879, mest sannsynlig i kjærlighetssorg. På samme tid tok han navnet Hamsund og brukte noen ganger Pedersen Hamsund. Fra 1885 ble dette til Hamsun. Knut gikk senere til rettssak mot sin bror Thorvald som også tok navnet Hamsun.

Det var Knuts eldre bror Hans Pedersen (min oldefar) som overtok som lensmannsbetjent da han sluttet i 1878. Broren Hans ble forøvrig gift med Inger Nordahl i 1881 og ble senere herredskasserer i Bø. Knut var i unge år dypt forelsket i Inger Nordahl, men det var altså min oldefar som fikk lensmannsdatteren. På bildet under viser min far stolt fram sine besteforeldre Inger og Hans. Pappa hadde et veldig godt forhold til besteforeldrene så lenge de levde og var som guttunge to ganger på besøk i Vesterålen hos besteforeldrene. Bildet hang i alle år på stuen hjemme og avisutklippen er fra Sunnmørsposten i forbindelse med utgivelsen av en bok om Hamsun.

Dette er mine spekulasjoner; men hva ville skjedd om Knut hadde giftet seg med Inger og blitt i Bø? Kanskje han hadde overtatt lensmannsjobben og aldri blitt en stor og verdenskjent forfatter? Knut fortvilet en liten stund over tapt slag, men aksepterte at broren Hans hadde vunnet Ingers hjerte. Derimot tilga han aldri min oldemor Inger.

.

I de senere år av sitt forfatterskap sendte Knut bestandig dedikerte førsteutgaver av bøkene sine til min oldefar Hans, men han ofret aldri så mye som en hilsen til oldemor og behandlet henne som luft i alle år. Da oldefar Hans i 1935 var alvorlig syk kom denne hilsen fra Knut via Marie Hamsun til min farfar. Selv om min oldemor Inger fortsatt var i live, ble det ikke skrevet til henne når mannen var syk!

 Verken min far eller farfar traff noen gang Knut Hamsun. Under et ferietur stoppet vi på Nørholm på 60-tallet. Min far ønsket å få hilse på Marie Hamsun, men hun lå dessverre syk. Min far hadde litt kontakt med sønnen Tore ettersom de var jevngamle.

.

Fra 1911 til 1918 bor Knut og Marie på Hamarøy. Bildet under er fra gården Skogheim hvor de slo seg ned. Han hadde en drøm om å være bonde, men det var Marie som tok seg av gården, for Knut Hamsun måtte ha fred for å skrive, og den freden fant han best borte fra gården og ungene. Hamsun-biograf Ingar Sletten Kolloen mener at dersom Knut Hamsun hadde blitt boende på Hamarøy, og ikke flyttet sørover til Nørholm og Grimstad på sine eldre dager, da hadde han trolig heller ikke støttet nazismen før, under og etter krigen.

Gjennom årene har det kommet mange bøker om Knut Hamsun. Jeg synes den vakreste er ”Hamsun i Æventyrland – Nordlandsliv og diktning”. Kun 23 av sine 93 år bodde Knut Hamsun i Nordland, men han diktet seg stadig dit. Han var en vagabond og bonde. Kirsti Thorheim og Ottar Grepstad kom i 1995 med den praktfulle boken som er rikt illustrert med bilder fra Hamsuns egen tid og fra dagens Nordland. Forfatterne klargjør myter og fakta til glede både for Hamsun- og Nordlandselskere. Min far fikk denne boken fra forfatterne med personlig hilsen

Jeg har ikke tenkt å skrive om forfatterskapet til Knut Hamsun og slettes ikke om hans sympatier for nazismen. Nå i Hamsun-året kan dette leses over alt. De siste dagers dypdykk i gamle papirer, bilder og bøker de siste dagene har vekket min nysgjerrighet når det gjelder vår store forfatter. Det er på tide at jeg griper fatt i en av Hamsun-bøkene!

Utklassing!

Jeg gratulerer Alexander Rybak med den overlegne seieren i Melodi Grand Prix og ønsker ham lykke til i Moskva!

TV-seerne ga Alexander 747.888 stemmer. Tidligere Idol-deltaker Tone Damli Aaberge kom på andreplass i finalen med 121.856 stemmer. På tredjeplass kom Alexander Stenerud med 73.080 stemmer. På fjerdeplass kom gruppa Publiners med 62.683 stemmer. Utklassing!!!

Med sin egenkomponerte sang sjarmerte 22-åringen fra Nesodden TV-seerne. Låta "Fairytale" ble til mens Alexander Rybak vandret rundt på loffen på øya Giske ved Ålesund i fjor sommer.

Oppdagelse

Veien blir til...

Høydepunktet og foreløpig avskjed med Sevilla

I dag tar jeg avskjed med Sevilla, i alle fall for denne gang. Jeg er fortsatt i Barrio Santa Cruz, men har ruslet via trange smug til appelsintorget ved katedralen. Bildet under er tatt fra ”Plaza Patio de Banderas”, torget på over 1400 m2 som er beplantet med appelsintrær på rekker og rad. Som dere ser var tårnet under oppussing da jeg var der i 1997 og stengt for publikum.
Katedralen i Sevilla heter egentlig Santa María de la Sede og har vært Sevillas fremste landemerke gjennom mange hundre år. Den gotiske katedralen har sine røtter fra av 1100-tallet, da araberne bygde byens hovedmoské her. La Giralda (klokketårnet) er en tidligere Almohad minaret fra 1184 og var med sine 97,5 meter det høyeste tårnet i verden.

Katedralen var lenge kjent som den tredje største i verden, men ifølge Rough Guide viser nyere beregninger at kirken er ørlite større enn både St. Paul-katedralen i London og Peterskirken i Roma målt i antall kubikkmeter. Dermed kan Sevilla skryte av å ha verdens største kirke. Dagens struktur ble bygget i perioden 1434-1517.

Katedralen er en av de største kirkene i verden og er et fremragende eksempel på gotisk og barokk arkitektur. Tårnet, katedralen og byen var og er et symbol på hvordan kulturer møtes og lærer av hverandre. Katedralen står på UNESCOs verdensarvliste

.

Katedralen i Sevilla er stor og støyende. Det kan være vanskelig å bli sakral når horder av turister er på sprang i alle retninger med kameraene sine og mange guide søker oppmerksomhet! Derfor anbefaler jeg et besøk tidlig på dagen dersom du vil ha ro rundt deg mens du betrakter alle de vakre altertavlene inne i katedralen.

.

Uansett kø av turister og mye støy, for meg var det en helt spesiell opplevelse å få vandre rundt i denne mektige katedralen. Med det enkle kamera jeg hadde, var det vanskelig å ta brukbare bilder. Katedralen er på hele 11.520 m2 og på det høyeste er det 42 meter under taket.
.Bildet under viser en nydelig del av katedralen. Det store kapellet er av eksepsjonell utførelse med elegant design og overdådige byggemateriale som er brukt. Her kombineres marmor, året marmor, bronse, skulpturer og maleri. Dette kapellet ble utformet av arkitekten Miguel de Zumarraga i 1619.

Christopher Columbus' sarkofag står i katedralen. 20. mai 1506 døde Columbus i Spania, fortsatt overbevist om at hans oppdagelser var langs østkysten av Asia. Selv etter sin død reiste han, faktisk mange ganger! Han ble først begravd i Valladolid, deretter i Sevilla. Senere, i 1542 ble han flyttet til Santo Domingo i Den dominikanske republikk, etter testamentet til hans sønn Diego. I 1576 tok franskmennene over og liket ble fraktet til Havanna i Cuba. Etter krigen i 1898 ble Cuba uavhengig og Columbus' levninger ble igjen flyttet tilbake til Spania.

.

Hvis dere studerer bildet under, ser dere at skoene til kistebærerne er blanke. Det sies at de som legger hånden på skoene og ønsker seg tilbake til Sevilla, skal få oppfylt sitt ønske. Jeg gned godt på skoene! Så får tiden vise om mitt ønske går i oppfyllelse...

Den enorme sølv altertavlen, denne delen av katedralen blir brukt under påskefeiringen Skjærtorsdag. Denne altertavlen står i Capilla de la Virgin Pilar.

Høyalteret "Retablo Mayor" i Capillo Mayor (hovedkapellet) har 44 forgylte relieff i tre som ble hugd ut av spanske og flamske billedhuggere mellom 1482 og 1564. Relieffene viser scener fra livet til Kristus. Dette er verdens største høyalter med sine 30 meter. Santa Maria de la Sede, katedralens skytshelgen sitter ved høyalteret under en foss av gull.

.

Monumentale jerngitter, smidd 1518-1532, omgir hovedkapellet som domineres av den overveldende Retablo Mayor. Dette kapellet er vanligvis lukket, men porten ble åpnet et lite øyeblikk slik at vi kunne få fotografere. Vaktholdet var strengt og trengselen stor. Ikke noen lett jobb for en amatørfotograf med et enkelt kamera og dessverre sto jeg litt ut på siden da portene ble åpnet. Det første bildet er mitt, men de tre påfølgende er lånt fra en tysk nettside (Um die Welt). Jeg måtte ha med noen bilder som viser høyalteret bedre.

Jeg fikk aldeles "hakeslepp" da jeg sto framfor denne 30 meter høye, vakre altertavlen. Så enormt vakker at jeg ble målløs og nesten handlingslammet.

Så mange detaljer at man kan bruke mange timer til å studere. Med fare for kink i nakken!

Det er tydelig at rikdommen i Spania var overveldende på denne tiden katedralen ble bygget. Så flott at vi ved besøk kan få ta del i denne rikdommen! Reisefølget går videre, jeg må følge med...

Kjente spanske, flamske og tyske arkitekter og billedhuggere har etterlatt arbeider i katedralen og etter oppdagelsen av den nye verden ble den blant annet smykket med fargede glassvinduer og malerier. Jeg har søkt etter en norsk eller engelsk side på internett som kunne vise frem katedralen på en rettferdig måte, men det har vært vanskelig å finne. Katedralens egen side er kun på spansk og den engelske oversettelsen virker ikke som den skal. Men siden inneholder mange vakre bilder fra katedralen, så en tur innom denne siden er velbrukt tid om du liker kirkekunst. Siden finner du her.

Hovedsakristiet sto ferdig i 1543 og har fantastiske kunstverk. Her er maleri av Goya, Murillo, Zurbarán, Campaña, Roales, Bayeu, og Cotán, skulpturer i gull, sølv og bronse. I det hele tatt; et fantastisk sakristi.

Jeg har venner som har opplevd påskefeiringen i Sevilla og den beskrives som helt spesiell. Byen er på sitt aller helligste i påsken under feiringen av Semana Santa, som er spansk for "Den hellige uke" Uken bygger seg opp fra palmesøndag til et klimaks om morgenen langfredag. Fra mer enn 50 kirker kommer prosesjoner av troende bl.a. iført kapper og spisse hetter. Det var faktisk Ku-Klux-Klan hentet kuttene sine.

.

Målet for prosesjonene er katedralen i hjertet av byen Enkelte i følget bærer hellige figurer av Jomfru Maria eller den lidende Jesus; andre spiller taktfast på trommer. Høydepunktet er når følget fra kirken Macarena ankommer katedralen. De bærer Macarena-kirkens jomfru, Esperanza Macarena. Hun er tyrefekternes høye beskytter og det jubles i gatene. Mine venner påsto at ingen kan unngå å bli religiøs når de opplever den hellige påskeuken i Sevilla!
.
Jeg har lett på internett etter en video fra katedralen, men detektivarbeidet har vært vanskelig. Det er mye dårlig filming og jeg forstår at det er ikke enkelt å filme der. For det første er det mørkt og dessuten er det fullt med folk overalt. Er heller ikke så begeistret for bakgrunnssangen med Enrique Iglesias, men dere får i alle fall se litt av den enorme katedralen.

Dette var siste innlegg fra Sevilla. I alle fall i denne omgang. Håper jeg en gang vender tilbake og da kommer det selvfølgelig nye innlegg her på bloggen. Jeg holdt jo hendene på skoene til Columbus’ kistebærere og ønsket meg tilbake! Kjenner sommerfugler i hele kroppen bare jeg tenker på Sevilla.

.Kun en dagstur er selvfølgelig alt for lite i en så stor by. Men neste gang tror jeg at jeg reiser dit på våren, gjerne ved påsketider. Sommeren er som tidligere fortalt alt for varm i Sevilla. Enhver spanjol med vettet i behold holder seg for det meste innendørs. Bare turistene virrer svettende omkring i den nådeløse solsteiken for å rekke over noen av Sevillas mange severdigheter.
.Sevilla er spennende og har mye å by på av ekte spansk kultur og imponerende attraksjoner. Jeg ble, som mange andre, betatt av Andalucías hovedstad. Sevillas historie er fullspekket av kulturhøydepunkt. Her satt forfatteren Miguel de Cervantes i Carcel Real-fengselet i 1605 og skrev første del av den udødelige ”Don Quijote de la Mancha”.

.

I mitt innlegg fra Santa Cruz skrev jeg om ”Carmen” og ”Don Juan Tenorio”. Hvem kjenner ikke til Rossini’s ”Barbereren i Sevilla”? Kjente spanske malere Velázquez, Murillo og Zurbarán fant lyset i drømmebyen. Sevilla ”fant” meg og jeg fant en eventyrlig by. Jeg ble forelsket i byen Sevilla. En forelskelse som fortsatt gløder, tross vårt korte møte.
.Håper dere har satt pris på å følge meg rundt i Sevilla. Vi møtes et annet sted. Foreløpig vet jeg ikke hvor, men kanskje drar jeg nordover i Europa…