Jeg vil gjerne introdusere dere for den fascinerende kunstneren, livsnyteren og internasjonalisten Ferdinand Finne. Tror nok at de fleste kjenner navnet fra før.
.
For meg er denne mannen en av Norges største personligheter i det forrige århundre. Jeg ble kjent med den fantastiske Ferdinand gjennom programmet ”Her er ditt liv” som Harald Tusberg laget i 1985. Satt som fjetret foran TV-skjermen! Jeg ble ”forelsket” i en 75 år gammel, homofil livskunstner! Alle bilder er hentet fra hans bøker.
Ferdinand Finne oppnådde gjennom sitt lange kunstneriske virke å bli noe så unorsk som en folkekjær kunstner i særklasse. Han er ikke kun kjent for sine tegninger og malerier, han var også forfatter av en rekke personlige reiseskildringer fra Middelhavet. Han laget kostymer på Nationaltheatret og i sin ungdom var han en meget habil pianist. Ferdinand Finne var en livskunstner som ga andre varme og troen på at verden består av mer enn A4-skjemaer.
.Da verden skulle ønske et nytt århundre velkommen, nyttårsaften 1999, døde Ferdinand Finne 89 år gammel. Et langt liv fylt av lengsel og søken, skjønnhet og dramatikk, omsorg og vennskap var over. Han døde etter et langt sykehusopphold. Ferdinand fikk hjerneslag da han oppholdt seg i Marrakech i Marokko. Dit reiste han i oktober 1999 for å være i 4 måneder, vinteren over. Allerede etter 1 uke ble han funnet bevisstløs på hotellrommet og ble hentet hjem til Oslo av venner. I Oslo ble han liggende på Diakonhjemmets Sykehus til han døde på formiddagen 31.12.99, så han rakk desverre ikke å få med seg at champagnekorkene ble sprettet.
.Fra den dagen jeg så ham på TV åpnet et ny "bokverden" seg for meg og her er utvalget av hans bøker jeg gjennom årene har samlet i bokhyllen:
Boken ”Den grønne lagune” kom første gang i 1967. Jeg har den reviderte utgaven fra 1988 og der skriver Ferdinand: ”Den grønne lagune er i oss alle, men ikke alle har oppdaget det. Selv var jeg så heldig å bli ledet til den for mange år siden. I den grønne lagune tapte jeg meget av meg selv, men fant enda mer i meg selv.”
”Så vidt jeg husker –” utkom i 1974 og her skriver han om opplevelser fra barndom, ungdom og godt voksen alder. Ferdinand dedikerer boken til sin bestemor slik: ”Til min bestemor, som ga meg blomstene i barndommens have”. Han hadde en forferdelig barndom, men var nært knyttet til bestemoren Lucy Parr Egeberg.
Den boken jeg er mest glad i er ”Veien blir til mens du går…”.
En flott kunstbok, som de fleste den godeste Ferdinand har laget. Denne boken, som kom i 1985, er en unik blanding av selvbiografi og livserkjennelse, skapelsesprosessen hos en kunstner, med glimt av kunst og kunsthistorie. Boka er også en reiseskildring, mettet med eventyrlyst. Vagabonden og forfatteren tar oss med halve jorden rundt. ”Vi har alle vår egen lengsel”, skriver Finne. ”Man tar sitt liv og lager bilder av det.” Det er det denne boka handler om.
Ferdinand elsket Middelhavet og reiste i over 20 år rundt på de greske øyer. Så sent som i august samme år han døde, var han 3 uker i Hellas. Kunstbokutgaven av ”Ringer i et hav - En krans av greske øyer” kom i 1991. "En krans av greske øyer" ble første gang utgitt i 1977.
Ferdinand var en sann elsker av Lillesand og Sørlandet. Allerede i 1956 skrev han boken ”Øya og huset” og i 1993 kom en videreutviklet utgave. Kunstboken "Sangen om Sørlandet" beskriver Ferdinand Finne sin uhemmende kjærlighet til Sørlandet og sin lille øy utenfor Lillesand. Mange av hans malerier og grafiske verk har motiver nettopp fra denne øya.
”Vandrer mot en annen strand” kom i 1990. Boken med mange historier fra hele Middelhavet, også noen fra de greske øyer. Den inneholder også mange flotte trykk av mange av Ferdinand Finnes kunstverk. Her finnes alt fra enkle blyanttegninger via silketrykk og litografier til skulpturer. Flere av arbeidene har motiv i fra Hellas. En virkelig praktbok!
Ferdinand Finne har også skrevet etterord i boken ”Vandringer i Spania” med Toppen Bech.
Ferdinand Finne uttrykte et sterkt ønske om at hans fortrolige venn gjennom de siste 23 årene, Thore J. Elton, skulle portrettere ham i en bok som skulle utgis etter hans død. Boken kom til det som skulle vært hans 90-års dag 12. oktober i 2000. Ferdinand Finnes valg av biograf var, som seg hør og bør, gjennomtenkt og klokt. Både han og leserne kan føle oss trygge på at dette er gjort med den åpenhet og nennsomhet som Ferdinand ønsket. En gripende biografi, rikt illustrert med fotografier, malerier og tegninger.
Fra boken tar jeg med både prolog og epilog. Teksten sier så mye om livskunstneren Ferdinand Finne. "Champagne til mine gjester..." og med det mente Ferdinand at gjestene i hans begravelse skulle få champagne!
Jeg er takknemlig for at jeg fikk følge Ferdinand Finne de siste 14 årene han levde og hans bøker vil jeg ha stor glede av resten av livet.
Avslutter med et nydelig dikt, se tidligere innlegg her.
.
For meg er denne mannen en av Norges største personligheter i det forrige århundre. Jeg ble kjent med den fantastiske Ferdinand gjennom programmet ”Her er ditt liv” som Harald Tusberg laget i 1985. Satt som fjetret foran TV-skjermen! Jeg ble ”forelsket” i en 75 år gammel, homofil livskunstner! Alle bilder er hentet fra hans bøker.
Ferdinand Finne oppnådde gjennom sitt lange kunstneriske virke å bli noe så unorsk som en folkekjær kunstner i særklasse. Han er ikke kun kjent for sine tegninger og malerier, han var også forfatter av en rekke personlige reiseskildringer fra Middelhavet. Han laget kostymer på Nationaltheatret og i sin ungdom var han en meget habil pianist. Ferdinand Finne var en livskunstner som ga andre varme og troen på at verden består av mer enn A4-skjemaer.
.Da verden skulle ønske et nytt århundre velkommen, nyttårsaften 1999, døde Ferdinand Finne 89 år gammel. Et langt liv fylt av lengsel og søken, skjønnhet og dramatikk, omsorg og vennskap var over. Han døde etter et langt sykehusopphold. Ferdinand fikk hjerneslag da han oppholdt seg i Marrakech i Marokko. Dit reiste han i oktober 1999 for å være i 4 måneder, vinteren over. Allerede etter 1 uke ble han funnet bevisstløs på hotellrommet og ble hentet hjem til Oslo av venner. I Oslo ble han liggende på Diakonhjemmets Sykehus til han døde på formiddagen 31.12.99, så han rakk desverre ikke å få med seg at champagnekorkene ble sprettet.
.Fra den dagen jeg så ham på TV åpnet et ny "bokverden" seg for meg og her er utvalget av hans bøker jeg gjennom årene har samlet i bokhyllen:
Boken ”Den grønne lagune” kom første gang i 1967. Jeg har den reviderte utgaven fra 1988 og der skriver Ferdinand: ”Den grønne lagune er i oss alle, men ikke alle har oppdaget det. Selv var jeg så heldig å bli ledet til den for mange år siden. I den grønne lagune tapte jeg meget av meg selv, men fant enda mer i meg selv.”
”Så vidt jeg husker –” utkom i 1974 og her skriver han om opplevelser fra barndom, ungdom og godt voksen alder. Ferdinand dedikerer boken til sin bestemor slik: ”Til min bestemor, som ga meg blomstene i barndommens have”. Han hadde en forferdelig barndom, men var nært knyttet til bestemoren Lucy Parr Egeberg.
Den boken jeg er mest glad i er ”Veien blir til mens du går…”.
En flott kunstbok, som de fleste den godeste Ferdinand har laget. Denne boken, som kom i 1985, er en unik blanding av selvbiografi og livserkjennelse, skapelsesprosessen hos en kunstner, med glimt av kunst og kunsthistorie. Boka er også en reiseskildring, mettet med eventyrlyst. Vagabonden og forfatteren tar oss med halve jorden rundt. ”Vi har alle vår egen lengsel”, skriver Finne. ”Man tar sitt liv og lager bilder av det.” Det er det denne boka handler om.
Ferdinand elsket Middelhavet og reiste i over 20 år rundt på de greske øyer. Så sent som i august samme år han døde, var han 3 uker i Hellas. Kunstbokutgaven av ”Ringer i et hav - En krans av greske øyer” kom i 1991. "En krans av greske øyer" ble første gang utgitt i 1977.
Ferdinand var en sann elsker av Lillesand og Sørlandet. Allerede i 1956 skrev han boken ”Øya og huset” og i 1993 kom en videreutviklet utgave. Kunstboken "Sangen om Sørlandet" beskriver Ferdinand Finne sin uhemmende kjærlighet til Sørlandet og sin lille øy utenfor Lillesand. Mange av hans malerier og grafiske verk har motiver nettopp fra denne øya.
”Vandrer mot en annen strand” kom i 1990. Boken med mange historier fra hele Middelhavet, også noen fra de greske øyer. Den inneholder også mange flotte trykk av mange av Ferdinand Finnes kunstverk. Her finnes alt fra enkle blyanttegninger via silketrykk og litografier til skulpturer. Flere av arbeidene har motiv i fra Hellas. En virkelig praktbok!
Ferdinand Finne har også skrevet etterord i boken ”Vandringer i Spania” med Toppen Bech.
Ferdinand Finne uttrykte et sterkt ønske om at hans fortrolige venn gjennom de siste 23 årene, Thore J. Elton, skulle portrettere ham i en bok som skulle utgis etter hans død. Boken kom til det som skulle vært hans 90-års dag 12. oktober i 2000. Ferdinand Finnes valg av biograf var, som seg hør og bør, gjennomtenkt og klokt. Både han og leserne kan føle oss trygge på at dette er gjort med den åpenhet og nennsomhet som Ferdinand ønsket. En gripende biografi, rikt illustrert med fotografier, malerier og tegninger.
Fra boken tar jeg med både prolog og epilog. Teksten sier så mye om livskunstneren Ferdinand Finne. "Champagne til mine gjester..." og med det mente Ferdinand at gjestene i hans begravelse skulle få champagne!
Jeg er takknemlig for at jeg fikk følge Ferdinand Finne de siste 14 årene han levde og hans bøker vil jeg ha stor glede av resten av livet.
Avslutter med et nydelig dikt, se tidligere innlegg her.
4 kommentarer:
Det programmet i 1985 husker jeg meget godt,det var før kabel-tv kom i hus her.Syns det var et flott program om en fantastisk personlighet,men ellers har jeg ikke vært så opptatt av Finne,annet enn det som var om ham på tv,og i ukeblader.Men jeg har fått med seg at han hadde en fæl barndom,det pratet han om i et intervju jeg så.Må kanskje se om jeg finner noen av hans bøker på biblioteket,sikkert interressang lesing.Ha en fin kveld!
Hmmm.. Sitter her og nærmest nynner.. Han var så fin! :)
Moren min har flere av disse bøkene, men dessverre forsvant den ene, den om Sørlandet, i en tragisk hyttebrann, nettopp i det området der Finne skriver om.. savnet etter den tapte hytta kommer til å prege meg resten av livet... Heldigvis er en annen hytte gjenreist på branntomta, men den er foreløpig nesten uten sjel.. *sukk*!
Tilbake til Finne; penselstrøkene hans, ordene.. alt vitner om et menneske som levde 100 % og som kunne kunsten å leve!
Jeg har hørt en del om Ferdinand Finne, men visste ikke så veldig mye. Du har satt deg grundig inn i dette, skjønner jeg.....
Takk for hyggelig hilsen,- og ha ei fin uke!:-)
Har lest alle bøkene og kunstbøkene blar jeg ofte i. Øyefryd! Så mange vakre bilder...
Legg inn en kommentar