Champagne

Champagne er musserende vin som lages i ett avgrenset distrikt i Frankrike. Området heter Champagne og ligger nordøst for Paris, ved byen Reims. Musserende vin som lages utenfor dette distriktet har andre navn. Den musserende vinen i Spania heter Cava. Kartet under er lånt fra aperitif.no.
Det er ca 15.000 produsenter av druer i dette distriktet og mye av produksjonen leveres til de såkalte champagnehus hvor vinen produseres. Lik Cognac er det streng kvalitets kontroll og regler for produksjonen. Dette gjelder for råvarer, produksjon, lagring etc. Sommeren 2001 besøkte vi champagnehuset Lallement hvor vi fikk prøvesmake de gylne dråpene. Vi fikk også omvisning og god informasjon om produksjonen.

Champagne-distriktet ligger nær den nordlige grensen for vindyrking og klimaet er hardere en i sør. Gjennomsnittstemperaturen i området ligger på 10–11 grader, den temperaturen som kreves for at vinranken skal vokse og for at druene skal modne. Det kjølige klimaet kombinert med det kalkholdige jordsmonnet gir ekstremt syrerike og friske viner, noe som utgjør en ideell base for musserende viner. Vindruene består av 3 typer og all champagne blir lagd av en eller flere av disse 3; Pinot Noir, Pinot Meuniere og Chardonnay.

Historien om champagne går mange hundre år tilbake, til den tiden munkene laget vin som ble brukt under messer. Vinen ble musserende først ved slutten av det 17.århundre. Høstingen begynner normalt ca 100 dager etter blomstring og normalt i andre halvdel av september. Druene høstes for hånd siden det er viktig at de er hele til de blir presset. Det er ikke lov å bruke maskiner. Druene blir så fraktet til pressene hvor de presses sort for sort. Deretter går vindruene gjennom den første gjæringen. Etter denne gjæringen blir vinen så blandet og kjellermesteren lager de forskjellige vinene som skal videregjæres på flaske til champagne. Her tilsettes litt sukker slik at gjæringen fortsetter på flasken. Denne prosessen er noe av det viktigste ved fremstillingen av champagne. Her er vi i vinkjelleren på Lallement og en av de ansatte forteller om produksjonen.

Produksjonen hos Lallement følger den tradisjonelle flaskegjæringsmetoden som kalles champagnemetoden eller ”méthode traditionelle”. Det tilsettes gjær i hver flaske for å lage bobler, i stedet for på tanker eller ved å tilsette kullsyre, som er typisk for mange andre musserende viner. Når vinen er ferdig gjæret må flaskene tømmes for sedimenter, dvs små partikler. Hver enkelt flaske snus for hånd, forsiktig slik at gjæren samler seg i flaskehalsen og kan tømmes. Prosessen er svært tidkrevende. I Champagne snur de fleste produsenter hver enkelt flaske for hånd, mens f.eks. Freixenet (spansk cava) bruker maskiner som snur kasser med 1000 flasker i slengen. Flaskene står i et stativ som kalles Pupitre, som betyr "prekestol". Under annengangsgjæringen skapes det et stort trykk inne i flaskene, derfor må champagneflaskene være mer solide og ha tykkere glass enn andre vinflasker.

Prøvesmaking av de forskjellige sorter Champagne.

Jeg er ikke noen stor elsker av denne drikken, men endte opp med en flaske rosa Champagne.

Når flaskene er korket, blir de lagret ved en temperatur mellom 9 og 12 grader. Når gjæringen er overstått legges flaskene til lagring for minimum 15 mnd. Restene av gjæren som er på flasken fjernes 3-4 mnd før de skal ut på markedet.

Vi spiste lunsj i Restaurant Lallament og fikk servert enda mer champagne!

Vinmarkene i Champagne distriktet strekker seg over 34.000 hektar.

Champagnehuset Lallement er i den vakre Chamery like utenfor Reims.

Forskjellige typer champagne:

Doux – søtest, mer enn 50g restsukker/liter
Demi-sec – halvtørr, 35-50g restsukker/liter
Sec – tørr, 17-35g restsukker/liter
Extra sec – enda litt tørrere, 12-20g restsukker/liter
Brut – nesten helt tørt, 0-15g restsukker/liter
Extra brut – helt tørt, 0-6g restsukker/liter
Ultra brut, Brut nature, Brut integral – 0-3g restsukker/liter

Champagne & flaskene: