Bloggvenner

Jeg deler ut roser til mine venner i verdensveven; mine bloggvenner.
Ha fortsatt en fin pinse!

Venner

El Día de Canarias

30. mai feirer Kanariøyene sin nasjonaldag ”El Día de Canarias”.
På samtlige øyer er det opptog og arrangementer med kultur/sport.

Dette er en ganske ny tradisjon og dagen ble feiret første gang i 1982.
Da fikk øyene delvis indre selvstyre etter en prosess som startet i 1978.
¡BUENOS DESEOS PARA ISLAS CANARIAS!
(Gode ønsker for Kanariøyene!)
.
Oppdatering 30.05.14 her.

Kaare Braathen

Jeg har arvet et maleri etter mormor og morfar.
Er det noen som kjenner til maleren Kaare Braathen?
Årstall ukjent, men jeg regner med at det er fra tiden mellom 1920-1940.
Mener min mor fortalte at motivet er fra Nordmarka (Oslo).

Har søkt på internett, men finner ingenting.
La for 2 år siden inn spørsmål på diskusjonsforum "Kunst for Alle".
Fikk 3 henvendelser fra eiere av Kaare Braathen's maleri, men ingen vet noe om kunstneren.
En eier har et bilde fra Nøtterø - trolig ca 1948-1952.
En annen eier har et bilde fra Nordmarka.
En tredje eier har arvet et som er merket "Ved Jonsvannet Trøndelag".
.
Tar gjerne i mot tips!

Mitt jordiske paradis

Kun 37 dager til jeg er tilbake i mitt jordiske paradis!

La meg synge deg stille sanger...

Til bursdagen min i mars fikk jeg en nydelig bok jeg gjerne vil anbefale:
.

”La meg synge deg stille sanger” av Linda Olsson.

Boken beskriver et varmt vennskap mellom to kvinner, en ung og en gammel. Den ene kvinnen bærer på en sorg, og den andre skjuler en personlig tragedie. Den unge forfatteren Veronika flytter, etter en personlig tragedie, til en liten avsidesliggende bygd i Sverige for å skrive ferdig en bok. Den eneste naboen hun har er en gammel, tilbaketrukket kvinne som heter Astrid, men som alle kaller for heksen.

.

Etter hvert utvikler Veronika og Astrid et vennskap, et varmt vennskap som kommer til å forandre livet til begge to. De nyter stillheten sammen. De forteller hverandre historier om fortiden sin. Det er historier som rommer dype og smertefulle sorger og hemmeligheter. De nyter gode måltider og vin sammen. De finner trøst i hverandre. Sammen finner de tilbake til livet.

.

"La meg synge deg stille sanger" av Linda Olsson er en fantastisk bok. Boken er velskrevet. Fylt av glede, sorg, varme og vennskap.

Kontorarbeid i 1970

Randi "kontordame" sorterer regnskapsbilag i 1970.
Regnemaskin (elektrisk!) ved siden av meg og en liten manuell skrivemaskin bak ryggen min.
Legg merke til askebegeret og sigarettene som ligger klar for nytelse.
Hadde noen nevnt "røykelov" dengang, ville vi nok ledd høyt!

Det var nok på denne tiden jeg grunnlag for den vonde skulderen jeg sliter med i dag.
Etter 2 år med manuell bokføring (for hånd ja!) gikk vi i 1969 over til bokholderimaskin.
Et stort "muskedunder" av en maskin som skulle toppmates med regnskapskort.
Maskinen (Kienzle) har jeg dessverre ikke noe bilde av. Den fylte et helt rom!
Etter 12 år med samme bevegelser dag ut og dag inn, straffes jeg nå med utslitt skulder.
Arbeidsmiljøloven kom først i 1977 og var heller ikke så omfattende som i dag.
.
Selv om det snart er 42 år siden jeg startet sekretærlivet, kunne jeg ikke tenkt meg annet yrke.
Det sies at "å sitte på kontor" er enkelt, men det har blitt mange ensidige bevegelser disse årene.
Jeg elsker yrket mitt og håper jeg får fortsette i mange år, selv om det blir i redusert stilling.

Mandagstema - TRØBBEL

Ukens mandagstema er TRØBBEL.
.
Bildet under viser borttauing av en feilparkert bil i Puerto de Mogan.
Her "lukter" jeg TRØBBEL for eieren!

Flere tolkninger av TRØBBEL finner du her.

Mainatt

Dette bildet tok jeg gjennom stuevinduet med mobilkamera i natt kl 02:11.
Vakkert, ikke sant?

Beautiful Norway

Enjoy this...

1.klasse i 1957

Under en liten opprydding i dag fant jeg min gamle matboks fra skoletiden.
Noen som husker disse forhistoriske boksene?
Ja, de ble brukt i "steinalderen"!

Min første skrivebok dukket også opp.

Klipra skole i Ålesund var en liten og trygg skole administrert av Nørvøy skole.

Jeg var SÅ kry når lærerinnen skrev initialene mine i skriveboken!

Rp = Rett & Pent - men jeg tolket det som Randi Pedersen.

Etter 5 stk Rp fikk vi stempel.

Før jul ble det også tegnet litt i skriveboken.

TALLET ER 5

Her ble det bare R, men jeg synes det er pent også - til 1.klassing å være!

Etter 10 Rp fikk vi glansbilde i tillegg til stempel.

Gjett om jeg var stolt?

Artig med litt mimring og jeg lover mer fra "steinalderen".

HAVET

HAVET
- er for meg ensbetydende med
MEDITASJON
- en kilde til refleksjon og ettertanke.
.
(Trykk under for å se 44 av mine bilder ved havet.)

Teksten er fra "Öppna Landskap" av Ulf Lundell. Se tidligere innlegg her.

Til bildene mine synger David Searle "Solo otra vez" (All by myself).

Hagens sterkeste parfyme

”Atter en gang skal syrinene gi deg et tegn
når de står tunge og dufter av juni og regn".

Inger Hagerup er bare én av mange som har latt seg inspirere av syrin, som mer enn noe annet bærer bud om at sommeren er her.

I år blomstrer syrinen tidligere enn vanlig på min kant av landet.

Det er så vakkert utenfor stuevinduet mitt nå.

Jeg er allergisk og kan ikke lenger pynte med syrin inne.

Hvit syrin mot blå himmel. Vakkert, ikke sant?

Syrin vekker gode barndomsminner. Bestemor hadde et syrintre i sin lille hage.

Syrintre var det første vi plantet da vi bygde nytt hus.

Sunhedsråd

Kaffe uden fløde -skal man ikke blive fed af.

.

Kaffe uden sukker -får éns vægt til at gå nedad.

.

Kaffe uden kaffe -det er ganske særlig sundt.

.

Men man føler sig så fjollet, når man sidder og rør rundt.

.
.

Piet Hein (1905-1996)

Bensinpriser og restriksjoner

Høsten 1957 ble familiens første bil anskaffet. Det var fortsatt restriksjoner på bilsalg i Norge, men pappa kunne dokumentere at han skulle bruke bilen i jobbsammenheng. Med egen bil ble også reiselysten i familien større enn tidligere. Før familien fikk egen bil ble transportmidler som buss, tog og hurtigruten brukt til ferieturer.
.
Sommeren 1958 dro vi på den første av mange campingturer. Vanligvis gikk turen fra Ålesund nedover Gudbrandsdalen til Østlandet. Tradisjonen ble at vi avsluttet ferien med 1 uke i Oslo hos mammas familie.
.
Noen som husker denne "karen" som reklamerte for Esso? Min fars "notater bak rattet" fra sommeren 1958 viser bensinutgifter og kjørelengde. 1368 km ble kjørt og det kostet pappa kr 146,95 i bensin/olje. Høres det lite ut? Ikke den gang!Bensinprisen sommeren 1958 var ca 1 kr pr liter. I følge Statistisk Sentralbyrå var det i 3.kvartal i 1958 en gjennomsnittlønn på kr 5,59 pr. time. Vi har kanskje ikke grunn til å klage over bensinprisene i 2009 med den timebetalingen vi har i dag...???

Ferieloven av 1947 innførte 3 ukers ferie og vi var alltid på langtur når pappa hadde ferie. Med hele 48 t arbeidsuke gjorde det nok godt for arbeidsfolk å komme seg på tur. (Fra 1.mars 1959 ble det innført 45 t arbeidsuke.) På bildet under poserer pappa og jeg ved Svinesundbroen.

Teltene ved Svinesund var populære handlesteder. Den tids "Harryturer"?
Det var i alle fall eksotisk for oss og vi fikk kjøpt mye som ikke var i salg i Norge. Vår gamle HILLMAN MINX 37-MOD. var trofast i nesten 3 år.

Familien reiste Sør-Norge rundt i bil, noe som ikke var vanlig på femtitallet.

Vi var blant de heldige i Norge som hadde denne muligheten!

.

Årene etter krigen var preget av omfattende restriksjoner. Frem til sommeren 1946 var det nærmest totalforbud mot å kjøre bil, med enkelte unntak for personer som trengte bil i jobbsammenheng. Da kjøreforbudet ble opphevet, ble bensinrasjonering myndighetenes måte å begrense bilbruken på. Rasjoneringsordningen var imidlertid så dyr å administrere at man høsten 1947 gikk tilbake til restriksjoner på kjøring. Det var forbudt å kjøre bil etter kl 20 på hverdager, på søn- og helligdager og utenfor en sone på 40 km. Et par år senere ble kjørerestriksjonene opphevet igjen, men ikke uten at det ble innført en høy ekstraordinær bensinavgift.

.

Norges valutabeholdning var svekket etter krigen, og resultatet ble - slik som etter første verdenskrig - regulering av importen. Importrestriksjonen gjorde at man måtte ha en skriftlig kjøpetillatelse fra det offentlige dersom man skulle kjøpe en bil. Flere politikere betraktet bilen som en unødvendig luksusgjenstand, og den fikk dermed lav prioritet når den begrensede valutaen skulle brukes til å kjøpe varer fra utlandet.

.
De første årene ble det ikke gjort noen forskjell på personbiler, varebiler, lastebiler og busser; de ble alle sett på som unødvendigheter og underlagt samme regulering. I 1951 ble imidlertid salget av lastebiler og busser frigitt. Året etter forekom det også en liten oppmykning av reglene for vare- og personbiler: Det ble nå lov å importere bilene og ha dem på lager, for så å selge mot kjøpetillatelse. Tidligere måtte kjøpetillatelse foreligge før bilene i det hele tatt kunne importeres til Norge.

.

Gjennom hele femtitallet var bilrasjoneringen til stor frustrasjon for foreningen. Utover i tiåret oppsto det også kraftig motstand mot de såkalte switchforretningene. Dette var bytteavtaler som innebar at Norge importerte et visst antall biler fra et land, mot å levere varer (for eksempel sild eller trelast) tilbake. I begynnelsen var bilbransjen positivt innstilt til disse avtalene ettersom de gjorde at det i hvert fall kom noen biler inn i Norge. Etter hvert snudde imidlertid synet på denne statlig initierte og kontrollerte formen for import.

.

Motstanden mot switchforretningene og bilrasjoneringen generelt ble sterkere og sterkere utover femtitallet. 1. oktober 1960 kom den store dagen: Bilrasjoneringen ble opphevet, og Norge entret dermed bilens tidsalder. Et skår i gleden var at importavgiftene ble satt opp; myndighetenes restriktive holdning overfor biler var altså ikke forsvunnet. Opphevelsen av bilrasjoneringen var likevel en så stor begivenhet at 1. oktober 1960 sies å være den viktigste datoen i norsk bilbransjes historie.

(Kilde: Bilimportørenes Landsforening)

Mandagstema - GLEDE

Ukens mandagstema er GLEDE.

Til å beskrive glede har jeg valgt

noen linjer fra "Profeten" av Kahlil Gibran

og et bilde av mine tre sønner.

.

Når du er lykkelig,

skal du se dypt i ditt hjerte,

og du vil oppdage at bare det

som har gitt deg sorg kan gi deg glede.

.
Når du er ulykkelig,

skal du igjen se inn i ditt hjerte,

og du vil oppdage at du gråter

for det som før har gitt deg lykke.

.
Noen av dere sier:

"gleden er større enn sorgen",

andre sier: "Nei, sorgen er størst".

.
Men jeg sier at de er uatskillige.

Sammen kommer de, og når den ene

sitter alene med deg ved ditt bord,

skal du huske at den andre

sover i din seng.

Andre tolkninger av GLEDE kan du ser her.

Hurra for 17.mai!

Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,

furet, værbitt over vannet,

med de tusen hjem.

Elsker, elsker det og tenker
På vår far og mor
Og den saganatt som senker,
senker drømmer på vår jord.

17.maifeiring i min første bunad sammen med tante Gunvor.

Noen år senere og ikke fullt så blid foran kamera sammen med mamma og pappa.

Kanskje det er sent på dagen og jeg er litt sliten?

17.mai går mine tanker alltid til Ålesund og Aalesunds Ungdomsmusikkorps.

Bildet under er lånt fra nettsiden til AaUM. 17th of May is the Norwegian Constitution Day.

Read more here.

Rødt, hvitt & blått!

I ettermiddag fikk jeg servert deilig 17.mai-kake hos ei venninne.Gratulerer også til Alexander Rybak!
Congrats to Alexander Rybak the the lucky winner of Eurovision Song Contest.

After an exciting voting in front of thousands of people in a fully packed Moscow Olimpisky Indoor Arena and millions of TV viewers all over Europe, it was Alexander Rybak from Norway who received the highest number of points from televoters and juries from the 42 countries participating in this year's edition of Europe's favourite TV-show!

Norway managed to gather 387 points altogether - a new record!

Vakker maidag

Engkarse og løvetann lyser mot meg alle steder.

Lilla og gult er vakkert.

Molde sett fra Vestnes.

Tresfjordfjella rager majestetisk. "Lauparen" til høyre.

Håper det blir like fint vær i morgen, 17.mai.

Kunstner i Mogan

Kunstmaler Bibi Gerts bor og virker i Mogan. Jeg traff henne første gang i 1995 på Art Plaza. Kunstgalleriet tilhørte hennes far Lykke Vigen, kunstmaleren jeg skrev om i november. Puerto de Mogan har endret seg mye siden 1995 og dette huset er revet.

Bibi Gerts sitter på fredagsmarkedet i Puerto de Mogan og maler. I tillegg selger hun egne og farens bilder. Hun har fast plass under treet utenfor nybygget hvor Inmobiliaria Roca holder til, der hvor Art Plaza tidligere lå. Besøk henne gjerne og kjøp et skikkelig ferieminne fra Puerto de Mogan. Se de vakre bildene av Lykke Vigen som jeg kjøpte i 1995 her.

Spektakulært

Vil dere bli med på busstur fra Puerto de Mogan til Puerto Rico på Gran Canaria?

..

En spektakulær tur for alle som ikke er vant med slike kystveier. Bildet under er tatt fra "Mirador", utsiktpunktet over gamlebyen i Puerto de Mogan. Playa de Mogan i nedre billedkant. I bakgrunnen ligger Playa Taurito, med Hotel Suite Princess ved sjøen og Hotel Mogán Princess i fjellsiden.

De som lider av høydeskrekk har det ikke noe særlig godt på denne bussturen! Like etter Puerto de Mogan går veien opp i høyden og på en kort strekning er veien skutt inn i fjellveggen, på andre siden stuper det rett ned i sjøen. Der veien gjør en 90 graders sving under et fjelloverheng er det et praktfullt utsyn utover Puerto de Mogan og havet. For å være på den sikre siden tuter alle sjåfører rundt denne svingen. På bildet under (tatt fra moloen) skimtes såvidt en buss i svingen alle er så redde for. Unntatt hardbarka norske vestlendinger...

Sist desember kjørte jeg denne strekningen mange ganger. Bodde 4 uker i Puerto de Mogan og måtte til Puerto Rico for å få fysikalsk behandling. 24 km t/r, så jeg ble godt vant til veiene!

.

Det er mange som unngår kystveien og heller tar båten til/fra Puerto de Mogan. Båtturen er fantastisk og kan absolutt anbefales. Tar ikke stort lenger tid, men koster mer. Med båt koster det €6 tur/€10 retur, mens bussen koster €1,40 tur/2,80 retur. Jeg fikk 20% rabatt ved kjøp av busskort (magnetkort) som kunne brukes på alle strekninger. Jeg er heldigvis ikke redd i buss og har kjørt på disse veiene siden de var halvparten av bredden de er nå.

.

Nå må jeg ikke unnslå opplysninger; det er mange ulykker på disse veiene. I desember da jeg var der nede var en stor ulykke hvor en privatbil kjørte inn i en buss. Ulende sirener i timesvis, helikopter og trafikkstans. Heldigvis omkom ingen denne gangen.

.

Den kanariske regjeringen godkjente i april 2008 planene for byggingen av den nye motorveien mellom Puerto Rico og Mogán. Veien blir bygd på samme måte som strekningen fra Arguineguin til Puerto Rico: av 5 km ligger 4,7 km i tunnel. Byggingen har såvidt startet og det er beregnet at den nye motorveien skal åpnes i 2012. Det gjenstår å se hvor forsinket åpningen blir! Husker godt da motorveien mellom Arguineguin og Taurodalen ble bygget. Stadige forsinkelser, før den endelig ble åpnet i november 2003.

.

Jeg har laget en video av bilder tatt fra bussen. Trykk på det sorte "bildet" for å se video. Bruk pil i øverste venstre skjermhjørne for å komme tilbake til bloggen. Det er min gode venn David Searle som synger.

Dette er den første video jeg har laget og jeg er ikke helt fornøyd med resultatet. Musikken "hopper" av bussen i Playa del Cura... Original bilder og tekst jeg har skrevet på bilder er så mye klarere enn det som vises i den ferdige video. Noen som kan tipse meg for bedre resultat?