Moldivene

er navnet som ofte blir brukt om Moldeholmene. Med rette!

"Moldivene" er en perlerad av holmer, like ved Molde sentrum. På bildet under har Google laget panoramabilde av 3 bilder jeg tok fra utsiktspunktet Varden i fjor.

Den mest besøkte øya er Hjertøya.  

Hjertøya og Moldeholmene var eid av storgården Moldegård og hadde fast bosetting fra 1700-tallet og fram til 1950-åra på husmannsplassen på nordsida av bukta. I 1903 solgte Moldegård Moldeholmene til den norske stat, som igjen solgte til Molde kommune i 1938. 

I forrige uke bladde jeg gjennom noen gamle bilder og fant noen bilder fra sommeren 1954. Jeg var ca 4 år og vi ferierte hos mammas familie i Molde. Blant annet var det bilder fra en badetur til Hjertøya. Kan ikke huske noe fra denne eller andre turer til Hjertøya i barndommen, men det må ha vært et paradis for ei byjente. Jeg koser meg "høyt" over bakken på pappas føtter, bror og jeg venter spent å brus, etter bading har mammas tante pakket meg godt inn og ned i høyre hjørnet er min fine mamma.  Og ser dere; mamma sydame har sydd sommerkjoler til seg og meg i samme stoff? Som hun så ofte gjorde.

Siden 50-tallet har jeg vært på Hjertøya kun en gang og det var en kveldstur med båt på midten av 90-tallet. Bildene over fristet til et nytt besøk og sist fredag ble det kortreist tur på bloggdama i nydelig sommervær. Første båt går kl 12:00 fra Molde til Hjertøya. Jeg var på kaia tidlig og bra var det. For etterhvert kom det nemlig mye folk som ville over til øya. Classic Norway trafikkerer ruta med "Nordic Lady" (47 plasser) og prisen er kr 100 t/r.

Det sto igjen en del folk på kaia, men båten går kontinuerlig. Turen tar 7-8 minutt hver vei og det blir aldri lang ventetid. Jeg var heldig og fikk plass på flybridge. Deilig å kjenne frisk havluft og få vind i håret!

Det går raskt over fjorden og snart åpenbarer paradiset seg!

Båten legger til kai ved Fiskerimuseet.

Fiskerimuseet gir et innblikk i lokal kystkultur. Museet er bygd som et lite fiskevær med bolighus, rorbuer, trankokeri, mekanisk verksted og en stor samling av båter.

Det viser lokal kystkultur, arbeidsliv og levekår fra omkring 1850.

I 1948 ble det vedtatt å legge Romsdalsmuseets fiskeriavdeling til Hjertøya. På tross av fjordidyllen, var stedsvalget for et fiskerimuseum utvilsomt både godt og naturlig.  

Fiskerangen er et enkelt selskapslokale med maritimt preg. Huset er bygd av gammelt tømmer, og i forlengelsen er satt opp et nytt hus med moderne kjøkken. Fiskerangen er åpen og serverer havets delikatesser under MoldeJazz (tirsdag, torsdag, fredag og lørdag), samt 2. og 3.august.

  
Fiskerangen sett fra båten.

Fra ulike steder på Romsdalskysten ble hus tatt ned, fraktet dit og gjenreist i strandområdet. Fiskerimuseet kunne åpnes som en avdeling av Romsdalsmuseet i 1953.  Dette båtbyggeriet er flyttet fra Skåla til Hjertøya.

I dag er altså Hjertøya et naturvernområde, et friluftsområde med badeplasser og museum. Sammenlignet med de gamle fiskeværene på Romsdalskysten er Hjertøya en lun idyll i Moldefjorden.

Da jeg gikk av båten kom jeg i snakk med to damer på min egen alder, som heller ikke hadde vært på Hjertøya på mange år. De lurte på om jeg ville fotografere de og da ba jeg selvfølgelig om en gjenytelse. Ikke at jeg liker så godt å bli fotografert, men kjekt å ha dette minnet også.

Hjertøya er skogkledd, med gode strender og lune bukter. Her er god plass til lek og badeliv og turgåing.

På sletta foran det hvite huset ble bildene i 1954. Under bjørka som står foran huset. 

Satte meg på benken ved Påskhellstua, spiste medbragt lunsj og minnene strømmet på. En fin stund med gode tanker til/om de som har gått over i en annen dimensjon. Jeg tok ca 1 min video på denne sletta, men klarer dessverre ikke å laste den opp her på bloggen. Men jeg har den både på Facebook og i "minneboka", dvs harddisken.

Gårdshuset Påskhellstua ble flyttet fra Sandøya til Hjertøya sommeren 1977, men ble først åpnet for publikum i 1994. Bygningen er plassert inne i Hjertøybukta som en avslutning av museumsåmrådet mot vest.

På neset mot nordøst ligger husene på Hjertøyplassen, eid av Molde kommune. Her har vært husmannsplass under Moldegård fram til 1903 og skogvokterbolig fram til 1939 da Molde kommune kjøpte Molde-holmene av Staten. Etter den tid har Hjertøyplassen bl.a. vært bolig for kommunens oppsynsmann for holmene. Om somrene driver Hjertøyas Venner kafé her.

Hjertøyas venner gjør en kjempejobb for å bevare området og fikk i 2009 Kulturprisen i Molde. Hjertøyas venner har en egen blogg som du finner her.

I skråningen ovenfor Hjertøyplassen ligger Kurt Schwitters steinhytte. Ukjent navn for deg? Da skal du få en liten "historietime".  Jeg nevnte også Kurt Schwitters i innlegget mitt fra kulturhuset Plassen. Der er kaféen oppkalt etter ham.
 
Kurt Schwitters, som var en tysk multikunstner født i Hannover, begynte fra 1918 å arbeide med abstrakte motiv og uvanlige materialer. Schwitters hadde kontakt med dadaistmiljøet, men skapte sitt eget kunstbegrep MERZ. Han laget malerier, collager, skulpturer, dikt m.m. Fra 1929 begynte Kurt Schwitters å reise i Norge. Han hadde et kort opphold på Hjertøya for første gang i 1930. I 1932 kom han tilbake og leide da ei steinhytte. Hytta og Hjertøya ble fra da hans base i Norge, og utgangspunkt for reiser på Vestlandet. 

I 1937 forlot Schwitters Tyskland for godt, og bosatte seg på Lysaker ved Oslo. Han var på Hjertøya siste gang sommeren 1939. 

Schwitters kom gjerne til Hjertøya på senvinteren og tidlig vår. Han malte landskapsbilder og portretter for å tjene penger, men arbeidet også mye med moderne bilder – collager, materialbilder og skulptur. Her har jeg fotografert en faksimile av "Grosse Merzsäule". Historien om dette kunstverket kan du lese her.

Disse bildene henger i det gule huset på Hjertøyplassen, hvor Hjertøyas Venner har kafe.

Han laget også en installasjon, et ”MERZ-bygg” inne i  hytta si. Han fikk noen få gode venner i Molde, men fant ingen forståelse for sin kunst. Som tysker møtte han skepsis og måtte flere ganger i politiavhør i forbindelse med oppholdstillatelsen. Ved den tyske invasjonen flyktet Schwitters fra Oslo. Han forsøkte å komme seg til Hjertøya, men ble nektet av politiet. Etter vel to måneder på flukt reiste han fra Tromsø og over til Skottland. Etter en tid i interneringsleir ble han satt fri, og bosatte seg etter krigen i byen Ambleside i The Lake District, hvor han døde i 1948. (Kilde: Romsdalsmuseet)

Fra Hjertøyplassen vendte jeg nesten mot Molde og gikk ned i fjæresteinene, eller fjøresteinane som vi sier her.  En fantastisk utsikt mot byen og her ble jeg sittende en god stund å høre på bølgeskvulp. For bølgeskvulp var den eneste lyden jeg hørte! Et ungt par hadde slått opp telt, men de satt ved benken og leste. Noen seilbåter gikk forbi, uten motor. Stille... Kjenne lukten av tank og tare...

Dette var balsam for sjelen!

Dette var en drømmedag for meg! Over 30 grader i lufta og alle sanser på vidt gap. Heldige er de som har egen båt og kan ta turen hit når de ønsker.

Kunne du tenkt deg en tur på Hjertøya i sommer, har jeg tatt kopi av rutetider og program.

Etter en dag full av sanseopplevelser gikk turen til Molde sentrum igjen. Med plass på flybridge og utsikt mot Romsdalsalpene.

Jeg er glad for at jeg hadde mulighet til å reise til Hjertøya fredag. Det var lite folk på øya og jeg kunne nyte stillheten. I går var det mye folk skal man tro på lokalavisen og i dag har rutebåten fraktet hele 300 personer. I tillegg kommer det mange med privatbåter til Hjertøya.

Kortreist ferie er denne sommerens favoritt for bloggdama.
Har du vært på Hjertøya eller noen av de andre øyene i "Moldivene"?