La Fundación Frax i Albir

er en kulturell privat stiftelse med formål å fremme kultur, kunst og vitenskap. Stiftelsen holder til i et stort bygg like ved strandpromenaden i Albir.

Med et gigantisk inngangsparti er det ikke vanskelig å oppdage denne bygningen. I glasstårnet er det heis for de som ikke kan bruke trappene.

I denne bygningen holdes mange utstillinger, konferanser, konserter og andre kulturarrangement gjennom hele året.

Jeg har vært innom og sett på kunstutstillinger flere ganger, men i mars i år tok jeg bilder med iPhone. (Ikke alle bilder er av like god kvalitet.) Utstillerne var alle fra Mallorca, bortsett fra Thomas Anton som var representert med skulpturer.

Det var stor variasjon på kunstutstillingen; noe jeg likte, noe jeg likte mindre og noe jeg ikke likte i det hele tatt. Et lite utvalg ble fotografert:

Sommeren 2014 og frem til 7. september vises en retrospektiv utstilling av den belgiske kunstneren Philippe Dupiereux.

Da jeg skulle forlate bygningen, oppdaget jeg en plakat som fanget interessen:
En hyldningskonsert for en av flamencoens største "sønner"; Paco de Lucía. Hans opprinnelige navn var Francisco Sánchez Gómez og den kjente spanske komponisten/gitaristen døde i februar. Heldigvis skulle denne konserten avholdes når jeg fortsatt var i Albir, så jeg fikk mulighet til å være med på hyllesten.

Jeg var tidlig ute, for å sikre meg en god plass. Konsertsalen er et av utstillingsrommene, men med veldig god akustikk. Det gjorde ingenting at jeg måtte sitte på plastikkstol.

Det var satt fram ca 300 stoler og bloggdama plasserte seg midt på første rad. Dette må kalles en intimkonsert for meg! Her både filmet og fotograferte hun med mobilen. Scenen var så godt opplyst at jeg kunne slå av blitz (og selvfølgelig lyd).

Og hvilken opplevelse dette ble! På Facebook la jeg ut denne meldingen etter konserten: "Madre Mia! For under kr 150 (€17) har jeg hatt min beste kulturopplevelse "ever" i Spania: Flamencokonsert - en hyllest til den kjente gitaristen Paco de Lucia som døde i februar. 80 minutt i rytmeland..."

Her er programmet og litt om den flotte flamencogitaristen Antonio Muñoz Fernández. Han er også komponist og konserten var hans verk "Azafrán".   

Bloggdama har fortsatt ikke funnet ut hvordan video overføres fra iPhone til PC, så jeg får ikke lagt ut eget materiale. Da er YouTube god å ha! Dette verket har Antonio Muñoz Fernández opptredd ofte med, dette er opptak fra Alicante i 2012:

  

I bygningen til La Fundación Frax arrangeres hver sommer filmfestival.  Som i Los Angeles og Hollywood har denne promenaden plaketter som visualiserer prisvinnere fra Albirs egen filmfestival.  Jeg har tidligere skrevet om Paseo de Las Estrellas, den elegante strandpromenaden. 

Før eller etter besøk på La Fundación Frax anbefaler jeg et stopp på dlux, en restaurant som ligger i samme bygning. Dette er et sted jeg liker å ta et glass rosévin ved solnedgang.

Som dere kanskje forstår; Albir er ikke bare et trøtt og kjedelig sted med norske pensjonister.
Her kan man få med seg kulturinnslag også! 

I natt fikk jeg vite...

... i hvilket hus skuespiller, forfatter og kunstmaler Sverre Holm levde i Altea.

Ja, du leste riktig! Det var nemlig i nattens mulm og mørke nedenstående kommentar kom på blogginnlegget om Altea.

Fra en anonym leser! Som jeg nå gjerne vil takke. Her er bilde 21 (av 48 bilder i blogginnlegget om Altea):

Kjente frysninger nedover ryggen da jeg leste kommentaren i formiddag. Ved dette huset har jeg stoppet utallige ganger! Bildet over ble tatt første gang jeg ruslet rundt i gamlebyen i april 2013.

Jeg var tilbake til huset i både i mai, september, oktober og desember i fjor, samt i mars og april i år. Hver gang har det vært noe magisk ved huset, som om det "snakket" til meg. Tror huset ville fortelle meg noe! Jeg har sittet i trappen utenfor dette huset i Carrer del Ángel (Englegaten) og meditert. Jeg har stått ved dette huset og nytt utsikten, både mot havet og mot Sierra Bernia.

Som jeg skrev i blogginnlegget om Altea, brukes boken "Absolutt Spania" av Sverre Holm som oppslagsverk hjemme hos meg. Jeg fikk boken i 2004 og har bladd flittig i den. Her er noen klipp fra boken:

Jeg er så enig i det Sverre Holm skriver om Altea på side 26 i boken: "At Vårherre har hatt en finger med i spillet ved tilblivelsen av disse vakre kulissene, er hevet over enhver tvil."

Bloggdama har tapt sitt hjerte til denne byen og gleder seg veldig til jeg reiser til dette området i september.  Gjett om jeg skal sette meg i trappen ved siden av huset igjen? Jeg skrev i starten av innlegget at han levde i dette huset. Sverre Holm levde nemlig, ikke bare bodde. Når jeg er tilbake i "Englegaten" blir det nok en himmelsk samtale med Sverre Holm (1931-2005).

Jeg minnes multikunstneren med glede. Denne mannen har jeg alltid hatt stor sans for!

Jazzfestivalen i Molde

er over og må vel sies å være vellykket. Også i år! Jeg har ingen tradisjon for Moldejazz, for på denne tiden av året har jeg stort sett vært i Spania. Siden jeg er hjemme i hele sommer, måtte jeg teste ut det alle snakker om. Jeg har ikke vært på noen konserter i år, men likevel fått med meg litt av hvert. Både musikk og annet som følger med festivaler. I år var jeg over fjorden to ganger og hadde to herlige dager i folkemylderet.

Åpningsdagen (mandag 14.juli) var det fantastisk vær og byen sydet av folk allerede før streetparaden kl 11:30. Jeg tok video av paraden, men greier ikke legge den inn her på bloggen. Derfor tok jeg skjermbilde og laget en kollasj. Litt dårlig, men dere ser folkemengden.

Festivalsjef Anders Eriksson blåste Jazzlogen igang og fiskeriminister Elisabeth Aspaker danset seg gjennom streetparaden sammen med den unge musikeren Mathias Melsæter Rydjord.

Jazzfestivalen ble offisielt åpnet i Alexandraparken.

Via kjentfolk kom jeg helt fram til scenen. Det var altså ikke jeg som åpnet festivalen, men som dere ser var jeg i "baktroppen" til ordfører og fiskeriminister. (Bildet er hentet fra rbnett.no)

Trivelig med liv og røre i bygatene! Her var det både kjente og ukjente...

Fredag fikk jeg oppleve skikkelig tradjazz, noe jeg egentlig synes det ble for lite av på festivalen.

Enkel lunsj på RØD, men langt fra enkel pris! Kr 165 for en plastbakke med salat og brød. Salaten inneholdt 5 små biter med kylling, 3 sorte oliven, 2 halve cherrytomater, 2 små biter fetaost, litt agurk, pasta og masse grønn salat. Aioli kostet kr 15 ekstra! For denne prisen får jeg et gourmetmåltid i Spania, med flere glass vin. Ikke rart at utlendingene reagerer på prisene når de kommer til Norge!

Markedsboder i store deler av sentrum og her fikk man kjøpe alt man trengte. Til og med det man ikke visste at man trengte...

En av byens blomsterbutikker hadde pyntet vakkert på fortauet.

Fredag reiste jeg over fjorden for å få et gjensyn med ordkunstneren Knut Borge i Studio Sokrates. Men fyren hadde havnet på sykehus etter et stygt fall og Per Husby var vikar.

Jazzkvintetten "Baker Hansen" tolket Chet Bakers musikk med norsk tekst.

"Jazzgutten" står på Torget og er laget av Nina Due. Statuen i bronse var en folkegave som ble gitt til byen i forbindelse med Moldes 250-årsjubileum i 1992.

 

Før jeg drar over fjorden til Casa Randi, fikk jeg dette motivet hvor gammel og ny tid møtes.

Norges eldste bilferge "BF Bilfergen", skyssbåten "Nordic Lady" (som jeg fulgte til Hjertøya) og cruiseskipet "AIDAluna".  Ombord i "Bilfergen" var det servering på dekk og jeg tok en kaffe før jeg reiste hjem.

 
Jeg var på Moldejazz mandag og fredag, begge dager med aldeles nydelig sommervær. Den store konsertdagen var onsdag, med kjente navn på Romsdalsmuseet. Uheldigvis kom regnet det denne kvelden. Les mer om den konserten her.  Torsdag var Knut Marius Djupvik, Sivert Høyem og Ylvis på Romsdalsmuseet. Da plaskregnet det! Se bilder fra den konserten her.

Tror jeg etter mine opplevelser denne uken kommer til å la Moldejazz bli en del av mitt sommerprogram for kommende år. Og da med noen kveldskonserter. I år måtte jeg bare teste om jeg tålte kø og bråk.

Har DU vært på Moldejazz noen gang? Fortell om dine opplevelser i en kommentar!

Moldivene

er navnet som ofte blir brukt om Moldeholmene. Med rette!

"Moldivene" er en perlerad av holmer, like ved Molde sentrum. På bildet under har Google laget panoramabilde av 3 bilder jeg tok fra utsiktspunktet Varden i fjor.

Den mest besøkte øya er Hjertøya.  

Hjertøya og Moldeholmene var eid av storgården Moldegård og hadde fast bosetting fra 1700-tallet og fram til 1950-åra på husmannsplassen på nordsida av bukta. I 1903 solgte Moldegård Moldeholmene til den norske stat, som igjen solgte til Molde kommune i 1938. 

I forrige uke bladde jeg gjennom noen gamle bilder og fant noen bilder fra sommeren 1954. Jeg var ca 4 år og vi ferierte hos mammas familie i Molde. Blant annet var det bilder fra en badetur til Hjertøya. Kan ikke huske noe fra denne eller andre turer til Hjertøya i barndommen, men det må ha vært et paradis for ei byjente. Jeg koser meg "høyt" over bakken på pappas føtter, bror og jeg venter spent å brus, etter bading har mammas tante pakket meg godt inn og ned i høyre hjørnet er min fine mamma.  Og ser dere; mamma sydame har sydd sommerkjoler til seg og meg i samme stoff? Som hun så ofte gjorde.

Siden 50-tallet har jeg vært på Hjertøya kun en gang og det var en kveldstur med båt på midten av 90-tallet. Bildene over fristet til et nytt besøk og sist fredag ble det kortreist tur på bloggdama i nydelig sommervær. Første båt går kl 12:00 fra Molde til Hjertøya. Jeg var på kaia tidlig og bra var det. For etterhvert kom det nemlig mye folk som ville over til øya. Classic Norway trafikkerer ruta med "Nordic Lady" (47 plasser) og prisen er kr 100 t/r.

Det sto igjen en del folk på kaia, men båten går kontinuerlig. Turen tar 7-8 minutt hver vei og det blir aldri lang ventetid. Jeg var heldig og fikk plass på flybridge. Deilig å kjenne frisk havluft og få vind i håret!

Det går raskt over fjorden og snart åpenbarer paradiset seg!

Båten legger til kai ved Fiskerimuseet.

Fiskerimuseet gir et innblikk i lokal kystkultur. Museet er bygd som et lite fiskevær med bolighus, rorbuer, trankokeri, mekanisk verksted og en stor samling av båter.

Det viser lokal kystkultur, arbeidsliv og levekår fra omkring 1850.

I 1948 ble det vedtatt å legge Romsdalsmuseets fiskeriavdeling til Hjertøya. På tross av fjordidyllen, var stedsvalget for et fiskerimuseum utvilsomt både godt og naturlig.  

Fiskerangen er et enkelt selskapslokale med maritimt preg. Huset er bygd av gammelt tømmer, og i forlengelsen er satt opp et nytt hus med moderne kjøkken. Fiskerangen er åpen og serverer havets delikatesser under MoldeJazz (tirsdag, torsdag, fredag og lørdag), samt 2. og 3.august.

  
Fiskerangen sett fra båten.

Fra ulike steder på Romsdalskysten ble hus tatt ned, fraktet dit og gjenreist i strandområdet. Fiskerimuseet kunne åpnes som en avdeling av Romsdalsmuseet i 1953.  Dette båtbyggeriet er flyttet fra Skåla til Hjertøya.

I dag er altså Hjertøya et naturvernområde, et friluftsområde med badeplasser og museum. Sammenlignet med de gamle fiskeværene på Romsdalskysten er Hjertøya en lun idyll i Moldefjorden.

Da jeg gikk av båten kom jeg i snakk med to damer på min egen alder, som heller ikke hadde vært på Hjertøya på mange år. De lurte på om jeg ville fotografere de og da ba jeg selvfølgelig om en gjenytelse. Ikke at jeg liker så godt å bli fotografert, men kjekt å ha dette minnet også.

Hjertøya er skogkledd, med gode strender og lune bukter. Her er god plass til lek og badeliv og turgåing.

På sletta foran det hvite huset ble bildene i 1954. Under bjørka som står foran huset. 

Satte meg på benken ved Påskhellstua, spiste medbragt lunsj og minnene strømmet på. En fin stund med gode tanker til/om de som har gått over i en annen dimensjon. Jeg tok ca 1 min video på denne sletta, men klarer dessverre ikke å laste den opp her på bloggen. Men jeg har den både på Facebook og i "minneboka", dvs harddisken.

Gårdshuset Påskhellstua ble flyttet fra Sandøya til Hjertøya sommeren 1977, men ble først åpnet for publikum i 1994. Bygningen er plassert inne i Hjertøybukta som en avslutning av museumsåmrådet mot vest.

På neset mot nordøst ligger husene på Hjertøyplassen, eid av Molde kommune. Her har vært husmannsplass under Moldegård fram til 1903 og skogvokterbolig fram til 1939 da Molde kommune kjøpte Molde-holmene av Staten. Etter den tid har Hjertøyplassen bl.a. vært bolig for kommunens oppsynsmann for holmene. Om somrene driver Hjertøyas Venner kafé her.

Hjertøyas venner gjør en kjempejobb for å bevare området og fikk i 2009 Kulturprisen i Molde. Hjertøyas venner har en egen blogg som du finner her.

I skråningen ovenfor Hjertøyplassen ligger Kurt Schwitters steinhytte. Ukjent navn for deg? Da skal du få en liten "historietime".  Jeg nevnte også Kurt Schwitters i innlegget mitt fra kulturhuset Plassen. Der er kaféen oppkalt etter ham.
 
Kurt Schwitters, som var en tysk multikunstner født i Hannover, begynte fra 1918 å arbeide med abstrakte motiv og uvanlige materialer. Schwitters hadde kontakt med dadaistmiljøet, men skapte sitt eget kunstbegrep MERZ. Han laget malerier, collager, skulpturer, dikt m.m. Fra 1929 begynte Kurt Schwitters å reise i Norge. Han hadde et kort opphold på Hjertøya for første gang i 1930. I 1932 kom han tilbake og leide da ei steinhytte. Hytta og Hjertøya ble fra da hans base i Norge, og utgangspunkt for reiser på Vestlandet. 

I 1937 forlot Schwitters Tyskland for godt, og bosatte seg på Lysaker ved Oslo. Han var på Hjertøya siste gang sommeren 1939. 

Schwitters kom gjerne til Hjertøya på senvinteren og tidlig vår. Han malte landskapsbilder og portretter for å tjene penger, men arbeidet også mye med moderne bilder – collager, materialbilder og skulptur. Her har jeg fotografert en faksimile av "Grosse Merzsäule". Historien om dette kunstverket kan du lese her.

Disse bildene henger i det gule huset på Hjertøyplassen, hvor Hjertøyas Venner har kafe.

Han laget også en installasjon, et ”MERZ-bygg” inne i  hytta si. Han fikk noen få gode venner i Molde, men fant ingen forståelse for sin kunst. Som tysker møtte han skepsis og måtte flere ganger i politiavhør i forbindelse med oppholdstillatelsen. Ved den tyske invasjonen flyktet Schwitters fra Oslo. Han forsøkte å komme seg til Hjertøya, men ble nektet av politiet. Etter vel to måneder på flukt reiste han fra Tromsø og over til Skottland. Etter en tid i interneringsleir ble han satt fri, og bosatte seg etter krigen i byen Ambleside i The Lake District, hvor han døde i 1948. (Kilde: Romsdalsmuseet)

Fra Hjertøyplassen vendte jeg nesten mot Molde og gikk ned i fjæresteinene, eller fjøresteinane som vi sier her.  En fantastisk utsikt mot byen og her ble jeg sittende en god stund å høre på bølgeskvulp. For bølgeskvulp var den eneste lyden jeg hørte! Et ungt par hadde slått opp telt, men de satt ved benken og leste. Noen seilbåter gikk forbi, uten motor. Stille... Kjenne lukten av tank og tare...

Dette var balsam for sjelen!

Dette var en drømmedag for meg! Over 30 grader i lufta og alle sanser på vidt gap. Heldige er de som har egen båt og kan ta turen hit når de ønsker.

Kunne du tenkt deg en tur på Hjertøya i sommer, har jeg tatt kopi av rutetider og program.

Etter en dag full av sanseopplevelser gikk turen til Molde sentrum igjen. Med plass på flybridge og utsikt mot Romsdalsalpene.

Jeg er glad for at jeg hadde mulighet til å reise til Hjertøya fredag. Det var lite folk på øya og jeg kunne nyte stillheten. I går var det mye folk skal man tro på lokalavisen og i dag har rutebåten fraktet hele 300 personer. I tillegg kommer det mange med privatbåter til Hjertøya.

Kortreist ferie er denne sommerens favoritt for bloggdama.
Har du vært på Hjertøya eller noen av de andre øyene i "Moldivene"?