På de tyrkiske restaurantene vi besøkte var det kun mannlige servitører. Og på de butikkene jeg var innom var det kun mannlige ekspeditører. Kun hos en juvelér så jeg en dame. En flott antrukket dame og jeg var nesten sikker på at hun hadde en høyere stilling. Neida! Hun serverte tyrkisk te til kundene, mens en mann tok seg av prisforhandlingen.
Litt humoristisk tar jeg en alvorsprat med denne tyrkiske "herren" på strandpromenaden. Bare en prat altså! Jeg kan jo ikke være utro mot min mann i Playa de Mogán!
Jeg lurer på hvorfor han har fått så mye bedre plassering enn damen rundt hjørnet?
Nei, jeg fikk nok ikke noe svar fra denne herren. Hans munn var forseglet...
Hvorfor "dyttes" damer i bakgrunnen i dette landet?
Uansett hvilket svar jeg ville ha fått; den fiolinspillende damen sto i spesielle omgivelser.
En ny Volvo og en gammel Volkswagen (boble) er jo så lite tyrkisk som det kan bli!
(Boblen er pynt og står på et hustak.)
Etter kun 1 uke i Tyrkia kan jeg ikke si at jeg kjenner landet så godt, men i mange år har jeg fulgt med i samfunnsdebatter om Tyrkia. Jeg tror at landet fortsatt er mannsdominert og til tider er kvinneundertrykkende. Hvorfor ellers skulle EU-kommisjonen legge så stor vekt på kvinnespørsmål i medlemsforhandlingene med Tyrkia? I forhandlingene med Tyrkia legger de langt større vekt på kvinnespørsmål enn de har gjort i tidligere utvidelsesprosesser.
I en kronikk i Aftenposten leser jeg om press fra tyrkiske kvinnegrupper og ønske om tilpasning til EU har ført til endring av lovverk om likestilling og kvinners rettigheter i Tyrkia. Men mye gjenstår før lovverket blir satt ut i praksis.
Jeg er glad jeg bor og lever i Norge!
1 kommentar:
Veldig interessant lesing.
Legg inn en kommentar