Byen med to navn

Som nevnt tidligere i bloggen var jeg i oktober en tur til Elche. Byen med to navn; den heter også Elx. Den har to navn er fordi byen ligger i det autonome (selvstyrte) Valenciana. Elche har ca 215.000 innbyggere og knapt halvparten av befolkningen i Elche snakker valensiansk. Resten av innbyggerne snakker kastiljansk, på grunn av immigrasjon fra kastijansktalende deler av Spania på 60- og 70-tallet.

Jeg var såvidt innom Elche i 2002, men da med en sjåfør som ikke likte storbyen og trafikken der. Dermed fikk jeg ikke se stort av byen den gangen. Nå i oktober var jeg på tur med min norske venninne i Quesada.  Vi har mange felles interesser og ville gjerne oppleve litt av det Elche har å by på. Hun er en dyktig sjåfør og jeg slappet godt av på alle bilturene vi hadde. Jeg følte meg faktisk som en dronning der jeg satt i passasjersetet alle våre utflukter. Denne dagen hadde vi kun vært en god halvtime på veien da vi tydeligvis nærmet oss Elche. Palmene langs veien blir fler og fler...

Bilen ble plassert et parkeringshus like ved Plaza España. 

Vi spaserte over Puente Altamira og forbi den gamle borgen Palacio de Altamira.
 

Den gamle borgen er en del av "Museo Arqueologico y de Hstoria de Elche" (MAHE), men vi var ikke innom museet. Verken i det gamle eller i det nye bygget.

Elche er kjent for mange ting, men mest kjent er palmene, Dama de Elche og skoproduksjon. 

Elche er faktisk verdenskjent for sine sko. Det er mer enn 1000 skofabrikker i og rundt byen. Selvfølgelig markeres dette i byens sentrum; med skulpturer på plassen foran arkeologisk museum.

 

Hele sentrum er full av flotte skulpturer og dere skal få se flere i dette innlegget. Men først må vi ta oss tid til å spise formiddagsmat. Vi velger Cafe Paris Plaza på kirkeplassen.  Navnet, beliggenheten og utseendet skulle tilsi stive priser her, men for under €6 fikk vi 2 kaffe, 2 frisk appelsinjuice og 2 bocadillas med skinke/ost. Og det er jo billig!  Deilig temperatur var det også.

På kirkeplassen var de i full gang med forberedelsene til middelaldermarkedet som skulle ha offisiell åpning samme kveld som vi var der. 

Pulperia er gamle dagers varehus.
Der fikk folk kjøpe alt de trengte; tekstiler, mat, medisiner, klær, tobakk, drikke etc.

I området rundt kirken var bodene på plass og husene pyntet.

Vi ville gjerne inn i kirken, men døren var stengt og vi hadde ikke nøkkel. En så stor nøkkel som det trengs her hadde forresten blitt tung å dra på!  Du ser venninna og meg i vinduet på kirkedøren.

Vi måtte altså nøye oss med å se Basilica Menor de Santa Maria fra utsiden. 

Kirken er bygget på grunnmuren av en gammel moské. Da Jaime I erobret byen, innviet han moskeen for kristne seremonier og dedikerte den til Santa Maria. Kirken ble opprinnelig bygd i gotisk-renessanse stil, men den nåværende bygningen er i barokkstil, fra det 17. århundre. Hovedinngangen er rikt dekorert og usedvanlig vakker. 

 

Utenfor kirken står skulpturen El Ternari d'Elx, av de tre disiplene som ble kalt til Jomfru Maria før hennes død. 

Et av verdens eldste religiøse skuespill, Misterio de Elche vises i denne kirken. Skuespillet har blitt oppført siden 1400-tallet og kom i 2001 på UNESCOs liste over mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv. Folk fra hele verden kommer for å oppleve stykket i midten av august hvert år.

Misterio de Elche skildrer Jomfru Marias død, himmelfart og kroning. Det er delt i to akter: la Vespra (kvelden før), som representeres den 14. august og Dia de la Mare de Deu (dagen til Guds mor), den 15 august. 

Vi går videre i gamlebyen og får knekk i nakken av å se opp på vakre bygninger.

 

Elche har ikke bare vakre bygninger. Overalt er det skulpturer og vakker kunst.

Denne skulpturen sto like ved kirken.

Om det er far eller bestefar som leser for barna, det vet jeg ikke. 

Statuen som står utenfor palmeparken ved Passeig l'Estacio er i alle fall fin!

Elche bykart i keramikk står like ved turistinformasjonen.

Ved nordre del av Parque Municipal Palmera står denne vakre fontenen som dessverre var uten vann den dagen vi var der.

I midtrabatten ved Avenida Ferrocarril står denne "kunstverket". Jeg fikk ikke studert hva dette var, men Ferrocarril er jernbane. Kanskje det er fra et gammelt damplokomotiv. Før jeg fant navnet på gaten trodde jeg det var en olivenpresse eller lignende.

I begge ender av det brede fortauet langs Avenida l'Estacion står slike kunstferdige murer.

Fontener i fortauet er ideelt på varme sommerdager! En avkjølende dusj kan gjøre godt...

Byen er også kjent den berømte Dama de Elche.  Den 500 år gamle figuren som alle snakker om, men som egentlig befinner seg på arkeologisk riksmuseum i Madrid. Det er en kopi som står i palmeparken i Elche. Jeg kommer imidlertid tilbake med et innlegg om Dama de Elche.  

I denne omgang vil jeg vise dere et fantastisk bilde av Dama i vitramosaikk. Bildet er laget av kunstneren Luis Torres Candela og sto ferdig i 2006. Det er satt sammen av satt sammen av 674.500 krystallbiter i 25 moduler og er hele 5 x 3,75 meter stort.

Moderne kunst preger også bybildet på forskjellige måter.

Dette er skulptøren Pablo Serranos hyllest til den store spanske komponisten og pianisten Joaquin Rodrigo. En stor del av Rodrigos musikk er skrevet for å fremføres på gitar. Han mest kjente verk er Concierto de Aranjuez for gitar og orkester.

På vei ut av sentrum kjørte vi over den vakre broen Puente Canalejas som ble bygget i 1913.

Vi sier farvel til Elche for denne gang, men vet vi må tilbake til byen med to navn. Det ble mange inntrykk på få timer. Vil du vite mer om Elche, linker jeg til en flott nettside her.  Husk også at på tekst som har blå farge kan du trykke og få mer bakgrunnstoff.

Denne byen har så mye mer å by på enn palmer. Du har vel sett blogginnlegget om palmeparken? Det finner du her.

Jeg avslutter dette innlegget fra Elche med vakker musikk av Joaquin Rodrigo. Han som er hyllet med den moderne skulpturen litt lenger opp i blogginnlegget. 

Fra det vakre musikkstykket Concierto de Aranjuez har jeg valgt Adagio spilt av min favorittgitarist Paco de Lucia.