Snart tilbake...

i mitt andre hjemland.  Tirsdag ettermiddag er jeg "on site" igjen!

I løpet av de knappe to ukene jeg har vært hjemme, har jeg fått gjort unna tannlegekontroll og halvårskontroll på sykehuset etter operasjon i 2012. Gledelig nok var begge kontrollene tilfredsstillende!

Kommende fredag reiser jeg østover for å besøke sønnen og tirsdag går reisen videre til Spania igjen.  Selv om jeg koser meg her hjemme i leiligheten, så er ikke klima her noe for kroppen min.  Til tross for at det er vinter i Spania også, er det lengre og lysere dager der. Og høyere dagtemperaturer.  Solen står opp ca kl 08:00 og går ned ca kl 17:40.  Jeg følger alltid med været på eltiempo.es når jeg er hjemme i Norge og dette er varselet for Albir i neste uke. 

Gleder meg til å få denne utsikten igjen.  Dette er fra stuebalkongen i leiligheten jeg leier.

Jeg skal være ute i friluft hver eneste dag!  I mange timer...
Går gjerne strandpromenaden mellom Albir og Altea, langs Middelhavet.

Jeg vil rusle rundt i vakre Altea. På denne tiden av året er det ikke så mange turister i gamlebyen og jeg koser meg i stillheten. Mange av restaurantene stenger i desember og januar, men noen steder er åpent hele året. Det viktigste er at jeg får tatt en kaffe på kirkeplassen før jeg går videre.

Kanskje jeg finner andre turmål også? Jeg er jo ganske nysgjerrig på å utforske nye steder. En ting er sikkert; jeg blir mye ute i friluft! Og jeg skal engasjere meg i "Hjelp oss å hjelpe". I alle fall økonomisk, men forhåpentligvis også praktisk.

Kveldene kommer jeg til å kose meg hjemme. Har mange bilder som ikke er publisert, så det blir nok skrevet nye blogginnlegg.

Hasta la vista!

Det er snart jul

og nå begynner stresset i de tusen hjem.

Gavekjøp, matinnkjøp, baking, rengjøring og alt som følger med julen. Det som for mange er en tradisjon, har de siste årene vært et "ikke-tema" for meg. Og la meg bare si det med en gang; jeg har vært veldig "julete" av meg tidligere og forstår de som holder på tradisjonene. Livet mitt har bare tatt en annen retning og jeg har funnet andre måter å "feire" julen på. I løpet av de siste 17 årene har jeg faktisk bare feiret jul i Norge 4 ganger og da i enkle former. De årene jeg ikke har vært hjemme, har jeg vært i Spania. Enten Kanariøyene eller fastlandet. Så lenge jeg jobbet var tiden rundt jul og nyttår eneste mulighet for opptining av en revmatisk kropp. Med andre ord har faktisk ikke latt meg prege av julestresset på snart 20 år.

Heller ikke i år vil jeg bli preget av julestresset. Det blir mindre enn noen gang! Og julegaver? Det blir det også mindre av enn noen år tidligere! Alle i familien og mine venner har alt de trenger (og vel så det...) Derfor blir det kun små symbolske julehilsener fra denne dama i år.  Jeg vil heller hjelpe de som ikke har det så bra i det landet jeg er gjest og i mange år har kalt mitt andre hjemland. Og de som bruker å gi meg julegaver sier jeg "støtt heller en veldedig organisasjon enn å kjøpe noe til meg". I en alder av snart 65 har jeg absolutt alt jeg trenger!

Hvis alt går etter min plan er jeg tilbake i Albir første uken i desember. Før jeg reiste hjem til Norge sist fredag, prøvde jeg å finne ut noe om aktuelle hjelpeorganisasjoner i nærområdet. Fikk en kontakt, men den passet ikke inn i min agenda. I går fikk jeg heldigvis kontakt med ei norsk dame som er leder av en frivillig organisasjon som er stiftet for å samle inn penger til et barnehjem og til et senter for kvinner med barn. På barnehjemmet bor barn som har foreldre som ikke kan ta seg av dem og på senteret bor kvinner med barn som har måtte flyttet fra voldige ektemenn eller familier. Og det beste av alt med denne organisasjonen; de holder til i mitt nærområde i Spania! 

Jeg kommer til å gi min støtte til "Hjelp oss å hjelpe Costa Blanca", som støtter et barnehjem som ligger under paraplyorganisasjonen Emaus.

Dette er sakset fra nettsiden til "Hjelp oss å hjelpe":

Vi er noen småbarnsmødre som før jul (i fjor - min anmerkning) begynte å samle sammen klær og leker til et barnehjem i vårt nærmiljø. Vi skjønte raskt at dette barnehjemmet var sterkt rammet av krisen i Spania, og hadde ikke fått penger fra staten på over 6 måneder. Dette resulterer i at de ikke har penger til de mest primære behovene som mat, elektrisitet og gass. Vi besluttet å samle inn penger, og administrerte det sik at vi selv handlet mat, og betalte regningene deres. Dette for å forsikre oss om at alle pengene gikk uavkortet til barnehjemmet. Vi sikret fulle matlagre til jul, og har kunnet fortsette med dette til nå med de pengene vi har samlet inn. I tillegg har vi betalt en gassregning, kjøpt nye sko til alle barna og de ansatte har fått en liten betaling. I tillegg til innsamling av penger, samler vi inn klær, barneutstyr og andre gaver. Vi samler opp på lager, og leverer minst en gang i måneden.

Emaùs er paraplyorganisasjonen over dette barnehjemmet. De har siden 1979 drevet barnehjem, krisehjem for kvinner, et barnehjem for babyer, et hjem for tilbakestående og et gamlehjem. Det er en privat stiftelse, men staten har kjøpt tjenestene. Før krisen fikk de 70% av midlene fra staten, og resten av driften var avhengig av gaver. Etter juli 2012 har ikke stiftelsen mottatt noe støtte, og 300 mennesker fra babyer til hjelpetrengende eldre står i dyp fare for å miste sine plasser. De ansatte har ikke fått noe lønn, likevel fyller de bensin på bilen, og kommer på jobb hver dag. Men flere ansatte har nå store problemer med å dekke utgifter som husleie/lån, barnehageplasser og elektrisitet.

Du kan også lese om Emaus i en norsk artikkel (Spania24) her.  I mitt spanske nærområde står det kontainere for innsamling til Emaus. Man kan legge klær, sko, vesker og utstyrsvarer i disse kontainerne.

Ei norsk dame i området har akkurat fylt år og ønsket seg penger slik at hun kunne handle inn til barna. Dette er hva hun og "Hjelp oss å hjelpe" kjøpte inn til barnehjemmet. Bildet er lånt fra organisasjonens FB-side.

 

Det gleder mitt hjerte at jeg kan få anledning til å hjelpe de som virkelig trenger det.

Det er mitt juleønske!

Salt i suppa...

Har dere hørt om alle saltsjøene rundt Torrevieja på Costa Blanca? I går leste jeg i Spania Avisen om det unike saltet fra Torrevieja og kom på at jeg tok noen bilder av "saltfjellene" i oktober.

Torrevieja har to store saltsjøer og det utvinnes normalt rundt 600.000 tonn salt årlig fra Las Salinas de Torrevieja. Vannet fra Middelhavet tappes inn i saltsjøene, og står der og fordamper inntil det er en rød saltgrøt igjen. Da skyfles saltet sammen og legges opp i store hauger. Senere lastes saltet over i båter og skipes til store deler av verden. Saltet brukes til å salte kjøtt, fisk, i industrien og mye går til vegsalt i Nord-Europa. Ca 25% av saltet som utvinnes blir raffinert og brukes til bordsalt. 

Saltutvinning i området har pågått i mange århundrer. Romerne etterlot seg blant annet et anlegg for å salte fisk i Santa Pola. Bildene under er tatt fra bil i fart ved Salinas de Santa Pola, derfor ikke verdens beste kvalitet.

Vi kjører gjennom saltsjøene ved Santa Pola. Dette er også naturpark med havfugler og flamingoer.

Mer om salt fra Torrevieja her.

Así es...

Jeg blir aldri lei av å gå på oppdagelsesferd i vakre Altea. Selvfølgelig med kamera!

Casas blancas y cielo azul, así es Altea...   Hvite hus og blå himmel, slik er Altea...

Bildet over er fra gaten Costera del Mestre la Musica.

Og jeg lover mer "øyefryd" fra Altea!

Puig Campana

Jeg er så fasinert av et fjell på Costa Blanca.  Tenk det; JEG er fasinert av et fjell...
Fjellet heter Puig Campana.  Jeg er nok fasinert fordi jeg kan se fjellet på avstand.  Og for all del; jeg drømmer ikke om å bestige toppen!

Fasinasjonen over dette fjellet startet egentlig i fjor høst da jeg ferierte hos "søstra" i Villajoyosa.
Fra balkongen hennes hadde vi utsikt mot Puig Campana.

Fra leiligheten i Albir har jeg denne utsikten mot Puig Campana og fjellkjeden Sierra de Aitana.
På dette bildet ligger La Nucia og Alfaz del Pi foran fjellkjeden.

Puig Campana er den høyeste toppen i bildet og raver 1.406 m.o.h.

Vakkert skue i solnedgangen i oktober.

Tidlig en kveld i september fanget jeg et magisk lys som strålte over Puig Campana og Sierra de Orxeta.

 I den blå timen er det også fasinerende å se mot Puig Campana.

Har du lagt merket til hakket i fjellet Puig Campana? Hvis ikke du har sett hakket, må du "scrolle" deg oppover og studere bildene på nytt. Hakket finner du til venstre for det høyeste punktet på Puig Campana. Det foreligger flere legender som forklarer dette berømte hakket i fjellet.

Den spanske legenden forteller om den franske helten Roldan som ble involvert i en sverdkamp med den mauriske hæren i en duell på toppen av Puig Campana. Den mauriske lederen ble kastet i bakken og Roldan løftet sitt sverd, for å gi sin fiende nådestøtet. Maureren slapp unna, men den enorme kraften Roland brukte, kuttet en bit ut av fjellet og denne biten rullet ut i sjøen. Det sies at biten er synlig som Benidorm Island (L'Illa). Kløften som Roldan laget i toppen av fjellet bærer hans navn; Brecha de Roldán.

For nordmenn er den mest kjente legenden om trollet, dvs et trollpar som bodde bak Puig Campana. Trollet hadde en trollkone som ble syk og var avhengig av solen for å kunne leve. Trollet ble så desperat at han sparket vekk en stor bit av fjellet for å forlenge livet til konen. Som den lokale historien fortelles det også i den norske legenden at biten havnet i havet utenfor Benidorm og kan i dag gjenkjennes som den lille øya L´Illa.

Øya ligger ca 3,5 km fra Levantestranden i Benidorm og ser L'Illa slik ut.

Fra gamlebyen i Benidorm ser øya slik ut.

Du kan jo velge vilken av de to legendene du vil tro på.  En ting synes jeg vi kan være enige om; øya kommer fra Puig Campana.... Eller?

Mer om hvordan du kan komme deg opp på Puig Campana her.

Det som gjør bloggingen interessant for meg er å ta bilder og i etterkant finne bakgrunnstoff for det jeg fotograferer.  Å skrive et blogginnlegg tar selvfølgelig mye lenger tid når jeg skal gjøre det så grundig, men du verden så interessant og lærerikt!  Mesteparten av bakgrunnstoffet har jeg lest tidligere, men det kan ofte ta tid å finne igjen når jeg skal bruke det i bloggen.

Du skal ikke se bort fra at det kommer nye blogginnlegg snart.  Bildearkivet inneholder mye og ideene er mange!

Stille flyter...

Ikke Donau denne gang, men Rio Vinalopó.

Elven som renner gjennom Elche er så liten at jeg heller ville kalt den en bekk. Den mørke "streken" midt i bildet er Rio Vinalopó.

Rio Vinalopó er på totalt 81 km. Den har sin kilde i fjellområdet nordvest for Alicante og munner ut i myrområdene ved El Fondó og Salinas de Santa Pola naturparker.

I Elche har de laget kunstverk i kanalen som går gjennom byen. Jeg dette må være "River Art".

Og når jeg først snakker om kunst, så kaller jeg bildet under for "Pikene på broen".
Det er venninna og meg du ser skyggene av på Puente de Altamira (puente=bro).

Utrolig fasinerende dette tørrlagte elveleiet, omkranset av palmer.

Jeg liker at ungdommene får utfolde seg kunstnerisk på offentlige steder. Husker dere blogginnlegget mitt om grafitti og street art i Villajoyosa?  Det finner du her.

Palmene i Elche har jeg skrevet om tidligere og det innlegget finner du her.

Byen med to navn

Som nevnt tidligere i bloggen var jeg i oktober en tur til Elche. Byen med to navn; den heter også Elx. Den har to navn er fordi byen ligger i det autonome (selvstyrte) Valenciana. Elche har ca 215.000 innbyggere og knapt halvparten av befolkningen i Elche snakker valensiansk. Resten av innbyggerne snakker kastiljansk, på grunn av immigrasjon fra kastijansktalende deler av Spania på 60- og 70-tallet.

Jeg var såvidt innom Elche i 2002, men da med en sjåfør som ikke likte storbyen og trafikken der. Dermed fikk jeg ikke se stort av byen den gangen. Nå i oktober var jeg på tur med min norske venninne i Quesada.  Vi har mange felles interesser og ville gjerne oppleve litt av det Elche har å by på. Hun er en dyktig sjåfør og jeg slappet godt av på alle bilturene vi hadde. Jeg følte meg faktisk som en dronning der jeg satt i passasjersetet alle våre utflukter. Denne dagen hadde vi kun vært en god halvtime på veien da vi tydeligvis nærmet oss Elche. Palmene langs veien blir fler og fler...

Bilen ble plassert et parkeringshus like ved Plaza España. 

Vi spaserte over Puente Altamira og forbi den gamle borgen Palacio de Altamira.
 

Den gamle borgen er en del av "Museo Arqueologico y de Hstoria de Elche" (MAHE), men vi var ikke innom museet. Verken i det gamle eller i det nye bygget.

Elche er kjent for mange ting, men mest kjent er palmene, Dama de Elche og skoproduksjon. 

Elche er faktisk verdenskjent for sine sko. Det er mer enn 1000 skofabrikker i og rundt byen. Selvfølgelig markeres dette i byens sentrum; med skulpturer på plassen foran arkeologisk museum.

 

Hele sentrum er full av flotte skulpturer og dere skal få se flere i dette innlegget. Men først må vi ta oss tid til å spise formiddagsmat. Vi velger Cafe Paris Plaza på kirkeplassen.  Navnet, beliggenheten og utseendet skulle tilsi stive priser her, men for under €6 fikk vi 2 kaffe, 2 frisk appelsinjuice og 2 bocadillas med skinke/ost. Og det er jo billig!  Deilig temperatur var det også.

På kirkeplassen var de i full gang med forberedelsene til middelaldermarkedet som skulle ha offisiell åpning samme kveld som vi var der. 

Pulperia er gamle dagers varehus.
Der fikk folk kjøpe alt de trengte; tekstiler, mat, medisiner, klær, tobakk, drikke etc.

I området rundt kirken var bodene på plass og husene pyntet.

Vi ville gjerne inn i kirken, men døren var stengt og vi hadde ikke nøkkel. En så stor nøkkel som det trengs her hadde forresten blitt tung å dra på!  Du ser venninna og meg i vinduet på kirkedøren.

Vi måtte altså nøye oss med å se Basilica Menor de Santa Maria fra utsiden. 

Kirken er bygget på grunnmuren av en gammel moské. Da Jaime I erobret byen, innviet han moskeen for kristne seremonier og dedikerte den til Santa Maria. Kirken ble opprinnelig bygd i gotisk-renessanse stil, men den nåværende bygningen er i barokkstil, fra det 17. århundre. Hovedinngangen er rikt dekorert og usedvanlig vakker. 

 

Utenfor kirken står skulpturen El Ternari d'Elx, av de tre disiplene som ble kalt til Jomfru Maria før hennes død. 

Et av verdens eldste religiøse skuespill, Misterio de Elche vises i denne kirken. Skuespillet har blitt oppført siden 1400-tallet og kom i 2001 på UNESCOs liste over mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv. Folk fra hele verden kommer for å oppleve stykket i midten av august hvert år.

Misterio de Elche skildrer Jomfru Marias død, himmelfart og kroning. Det er delt i to akter: la Vespra (kvelden før), som representeres den 14. august og Dia de la Mare de Deu (dagen til Guds mor), den 15 august. 

Vi går videre i gamlebyen og får knekk i nakken av å se opp på vakre bygninger.

 

Elche har ikke bare vakre bygninger. Overalt er det skulpturer og vakker kunst.

Denne skulpturen sto like ved kirken.

Om det er far eller bestefar som leser for barna, det vet jeg ikke. 

Statuen som står utenfor palmeparken ved Passeig l'Estacio er i alle fall fin!

Elche bykart i keramikk står like ved turistinformasjonen.

Ved nordre del av Parque Municipal Palmera står denne vakre fontenen som dessverre var uten vann den dagen vi var der.

I midtrabatten ved Avenida Ferrocarril står denne "kunstverket". Jeg fikk ikke studert hva dette var, men Ferrocarril er jernbane. Kanskje det er fra et gammelt damplokomotiv. Før jeg fant navnet på gaten trodde jeg det var en olivenpresse eller lignende.

I begge ender av det brede fortauet langs Avenida l'Estacion står slike kunstferdige murer.

Fontener i fortauet er ideelt på varme sommerdager! En avkjølende dusj kan gjøre godt...

Byen er også kjent den berømte Dama de Elche.  Den 500 år gamle figuren som alle snakker om, men som egentlig befinner seg på arkeologisk riksmuseum i Madrid. Det er en kopi som står i palmeparken i Elche. Jeg kommer imidlertid tilbake med et innlegg om Dama de Elche.  

I denne omgang vil jeg vise dere et fantastisk bilde av Dama i vitramosaikk. Bildet er laget av kunstneren Luis Torres Candela og sto ferdig i 2006. Det er satt sammen av satt sammen av 674.500 krystallbiter i 25 moduler og er hele 5 x 3,75 meter stort.

Moderne kunst preger også bybildet på forskjellige måter.

Dette er skulptøren Pablo Serranos hyllest til den store spanske komponisten og pianisten Joaquin Rodrigo. En stor del av Rodrigos musikk er skrevet for å fremføres på gitar. Han mest kjente verk er Concierto de Aranjuez for gitar og orkester.

På vei ut av sentrum kjørte vi over den vakre broen Puente Canalejas som ble bygget i 1913.

Vi sier farvel til Elche for denne gang, men vet vi må tilbake til byen med to navn. Det ble mange inntrykk på få timer. Vil du vite mer om Elche, linker jeg til en flott nettside her.  Husk også at på tekst som har blå farge kan du trykke og få mer bakgrunnstoff.

Denne byen har så mye mer å by på enn palmer. Du har vel sett blogginnlegget om palmeparken? Det finner du her.

Jeg avslutter dette innlegget fra Elche med vakker musikk av Joaquin Rodrigo. Han som er hyllet med den moderne skulpturen litt lenger opp i blogginnlegget. 

Fra det vakre musikkstykket Concierto de Aranjuez har jeg valgt Adagio spilt av min favorittgitarist Paco de Lucia.