Jeg fant magien fra 1001 natt ...

Som jeg skrev i innlegget om Granada; byen er mest kjent for slottet Alhambra. Slottet er fra tiden maurerne styrte denne delen av Spania er imponerende. I 1998 fikk jeg endelig anledning til å besøke Alhambra. En gammel drøm gikk i oppfyllelse! Jeg fikk oppleve å gå rundt i den praktfulle verdenen som sultaner og prinsesser vandret rundt i det gamle Al Andalus.

Da jeg besøkte Alhambra, fant jeg magien fra 1001 natt.

Granada var maurisk i nesten 800 år og utviklet seg til et kultursenter, som hadde stor respekt i hele den arabiske verden. På et tidspunkt hadde dette jordiske paradis over 500.000 innbyggere, mot ca 240.000 i dag.

Sultanene levde et dekadent liv. Riket gikk først og fremst i oppløsning på grunn av kiving mellom de forskjellige grener i herskerdynastiet. Den siste sultan, Boabdil, ble tvunget på flukt i 1492 av dronning Isabella og kong Ferdinand under "reconquista" (den kristne gjenerobringen). Maurerne etterlot seg et praktverk. Enkelte deler av Alhambra ble etter 1492 ombygget og preget av renessansen. Senere ble også andre deler av dette underverket skadet under krig og av andre årsaker.

Alhambra og Generalife, var en vidunderlig reise i den arabiske verden. Området er stort og jeg skulle ønske vi hadde bedre tid der. Jeg skulle også ønske jeg hadde hatt et bedre kamera. Innendørs var det nesten umulig å ta bilder i de mørke rommene. Ingen kunstig belysning! Mener å huske at vi ikke hadde lov til å bruke blitz. Den gang hadde jeg heller ikke digitalkamera, så jeg har skannet et lite utvalg av bildene jeg tok der.

Alhambra («Det røde slottet» og på arabisk: "الحمراء") er et palass og et festningskompleks som ble bygget på midten av 1300-tallet av de mauriske herskerne i emiratet Grenada, i dag i den autonome regionen Andalucia i Spania. Generalife (på arabisk: Jannat al-'Arif – Arkitektens hage) var de nasridiske sultanenes sommerpalass i Granada. Palasset og dets hager ble oppført under Muhammed IIIs regjeringstid (1302–1309) og ble dekorert på nytt kort tid deretter av Ismail I (1313–1324).

I 1821 ble Alhambra skadet av et kraftig jordskjelv. Arbeidet med gjenoppbyggingen begynte i 1828. Arkitekten Jose Contreras sto bak arbeidet. Hans sønn og barnebarn videreførte arbeidet med restaureringen, etter Contreras' død i 1847. 

Festningen står i dag på UNESCOs verdensarvliste og er en av landets største turistattraksjoner. 

Da vi ankom parkeringsplassen ved inngangen til Alhambra ble vi skremt av den lange køen. " Ingen problem for oss" sa Miguel, og tok oss med forbi køen. Han hadde forhåndsbestilt billetter!  Dette anbefales for alle besøkende, ellers kan man risikere å stå i kø i timesvis for å komme inn. Du kan forhåndsbestille billetter her.

Ruten vi gikk har jeg merket med rosa. Det anbefales å bruke minst 4 timer på denne ruta. Vi var her i ca 2,5 time, noe jeg selvfølgelig syntes var altfor kort tid. Det ble ikke mye tid til å stoppe de enkelte plassene. Jeg anbefaler også å legge turen hit utenom juli og august. På den tiden er det mest folk på Alhambra og veldig varmt. Vi gikk rundt i over 40 varmegrader og det var godt å komme innenfor murene i de gamle husene.

På bildet under står jeg i Myrtegården (Patio de los Arraynes) som er 37 m lang og 23 m bred. Navnet kommer fra myrtehekken som rammer inn bassenget.  

Bygningen i bakgrunnen heter Palacio Nazaries (Nasridenes palass). Der skulle man løsrives fra det svært katolske og føres inn i et annet univers. Det var også her de katolske monarkene Isabel og Fernando i 1492, underskrev et dekret som skulle forvise alle menige muslimer og jøder fra Spania, med mindre de lot seg konvertere.  

Og det var her monarkene mottok Columbus. Kong Fernando avviste sjømannen, mens dronning Isabel valgte å støtte hans ideer. Som vi kanskje husker fra historietimene fikk Christofer Columbus pengestøtte av Isabella til en ekspedisjon som førte til oppdagelsen av Amerika. Isabella kjempet for at indianerne ikke bare skulle holdes som slaver, men lære om kristendommen og ha mulighet til å omvende seg.

 

I den nordlige enden av Palacio Nazaries ligger det 45 m høye tårnet "Torre de Comares".  Ytre sett er det mauriske paléet litt unnselig, men allerede ved inngangen ser man at dette er noe stort.  Her er det enkelt å forestille seg kjortelkledde emirer holde hoff, herje og regjere over alle undersåttenes liv og død, og ellers spankulere mellom rundt mellom de hundrevis av kvinner og menn som var låst inne i haremet.

 

Vel innenfor kommer man til en verden av utallige avdelinger og rom, patioer og plasser, alt sammen utsmykket med stukkatur, marmorsøyler, eksotisk treverk og utallige vannløp og fontener med vannet fra Darro som kaster en følelse av fred over stedet. En overdådig utsmykking kan ta pusten fra de fleste. På veggene finnes finurlige sitater fra Koranen. Her finnes luftige arabesker i uthugget stein, glasserte gulv og vegger i mosaikk, stukkatur i taket og søyler som er formet som Andalucias palmer.  Palassets største rom kalles Salón de Embajadores. Dette rommet fungerte som en slags mottakelse eller tronsal der emiren mottok ambassadører og folk fra fremmede land.

Bildet under er fra salen som heter "Sala de la Barca". Dette var sultanenes venteværelse for sine gjester.  Fargene er originale naturfarger og er altså ca 700 år gamle. Fantastisk!
 

Vi går videre til "Patio de los Leones" - Løvegården. Fontenen med de 12 løvene pryder plassen sammen med 124 imponerende marmorsøyler.  

Araberne kan iflg Koranen ikke avbilde/forme levende vesener, derfor er disse løvende stiliserte. 

Rundt løvegården lå sultanens gemakker og haremet. Når Mohamed V etterfulgte sin far Yusuf I (1377), startet han byggingen av det som ble hans største verk, den praktfulle Løvepalasset. Palasset består av en sentral gårdsplass omgitt av gallerier med søyler. Dette er som i et kristent kloster, overbygg med tilgang til ulike rom.

I vest "Mocarabes", i øst "Reyes", i nord "Dos Hermanas de Ajimeces" og "Mirador de Daraxa" og i sør "Abencerrajes" og "Harem ". Det er ingen vinduer som vender ut til eksteriøret, men til en indre hage, som tilsvarer den muslimske begrepet paradis. Det som i dag er jord og grus, på denne gårdsplassen, var det hager dengang. Fra hver retning går det fire bekker strømmet til sentrum; de fire elver i paradis. En helt spesiell følelse å gå rundt i dette paradiset!

Bildet under er fra "Dos Hermanas de Ajimeces" - navnet er fra arabisk arkitektur, der "tvillingvindu" heter ajimez. Fra vinduet er det utsikt til en vakker hage. Denne salen ble ombygd så sent som i 1844 da dronning Isabella II skulle komme til Granada. Guide Miguel fortalte at rommet i flere århundreder har blitt benyttet av kjente kunstnere, bl.a. den amerikanske forfatteren Washington Irwing som i 1829 skrev  "Tales of Alhambra".

 
Vi går videre til Generalife, på arabisk Jannat al-'Arif som betyr Arkitektens hage.  Generalife var de nasridiske sultanenes sommerpalass i Granada. Hagen som har eksotiske planter, sypresser, frukttrær og blomster er enestående.  Det en ren nytelse å vandre rundt i hagen.

Dagens hager ble påbegynt i 1931 og ble gjort ferdig av Francisco Prieto Moreno i 1951. Gangveiene er dekket i tradisjonell granadisk stil med mosaikk av rullestein: hvite steiner fra elven Darro og svarte steiner fra elven Genil. Dessverre tok jeg ikke bilder av gangveiene. Det ville jeg tatt om jeg hadde gått rundt der i dag.

 
Generalife består av Patio de la Acequia (Vannkanalens eller vanngårdens patio), som har en lang dam omgitt av blomsterbed, fontener, kolonnader og paviljonger, samt Jardín de la Sultana (Sultanas hage med sypresser). Den førstnevnte er trolig den som best har bevart stilen for middelalder hagene i Al Andalus. Opprinnelig var palasset sammenbundet med Alhambra av en dekket gangvei over ravinen som nå deler dem. Generalife er en av de eldste bevarte mauriske hager. 

Patio de la Acequia er den viktigste delen av Generalife, selv om utseendet har endret seg siden maurernes tid, både når det gjelder bygninger og landskapsarbeid. Kanalen som deler gårdsplassen i lengderetningen er omgitt av myrtlehekker, appelsintrær, sypresser og roser.

Emirene skal ha brukt dette palasset som et slags kombinert sommerhus, jakthytte og lysthus. Appelsintreet utenfor palasset var fristende å klatre opp i, men jeg lot det være. Et herlig skue!

Jeg måtte selvfølgelig ha et bilde som senere kunne bevise at jeg har vært på Generalife. Altså; å ha vært her var ikke bare en drøm! Jeg har vært på det som enkelte kaller verdens 8. underverk (i sterk konkurranse med andre underverker i verden).

På samme sted ble Hilary og Bill Clinton avbildet året før meg. Da den daværende amerikanske presidenten Bill Clinton i 1997 besøkte Granada og Alhambra kalte han solnedgangen over området for "verdens vakreste solnedgang". 

Jeg skulle gjerne vært lengre på Alhambra og aller helst helt fått med meg solnedgangen.

Helt til slutt vil jeg ta dere med på en digital omvisning på vakre Alhambra og Generalife. Med nydelig musikk som følge; "Recuerdo de la Alhambra" komponert i 1896 av Francisco Tárrega.

Nyt!  Både musikk og bilder.  Jeg kjenner håret reise seg i nakken, av begge deler.



All informasjon i denne bloggposten er hentet fra Wikipedia og reisebøker, samt fortellinger fra den unike guiden Miguel. Det var en stor opplevelse å få besøke Alhambra og Generalife. Og som sagt i blogginnlegget om Granada; jeg drømmer om å vende tilbake.

Har du besøkt Alhambra?  Fortell om hvordan du opplevde besøket!