Arabernes siste utpost i Spania

Ute har det vært grått og småsurt et par dager. Jeg kjenner at høsten kryper nærmere. Som vanlig har jeg min spesielle måte å takle høsten på; se på bilder fra varmere strøk. De siste dagene har jeg bladd i album og gjenopplevd en herlig ferie jeg hadde for 15 år siden. Jeg vil jo så gjerne fortelle mine lesere om mine reiseopplevelser og trekker i denne bloggposten fram gamle minner. Bedre sent enn aldri, er det vel noe som heter.

I 1998 tilbragte jeg 4 uker i Torremolinos på Costa del Sol og var blant annet på heldagstur til Granada. Byen ligger 130 km fra Torremolinos, så jeg var oppe grytidlig og lot utfluktsbussen ta meg over de andalusiske sletter.  Kartet er lånt hos 2012.ewgae.eu



Dette var før jeg gikk inn i den digitale verden og bildene jeg presenterer her er avfotografert eller skannet. Derfor varierende kvalitet på bildene, noe jeg beklager sterkt. Uansett; jeg vil gjerne fortelle dere om denne vakre byen. Etter et par stopp underveis ankom vi Granada til morgenstille gater. 

Granada har en befolkning på ca. 240.000 innbyggere. Byen kalles arabernes siste utpost i Spania. Den 2. januar 1492 ble de beseiret av kong Ferdinand II og dronning Isabella I som fordrev dem fra byen.  Maurerne ble altså fordrevet fra Granada for over 500 år siden, men fortsatt kan man se utallige spor etter arabisk kultur i byen. Det sies at flamencoen stammer fra Granada. Flamenco er en sang, musikk- og dansetradisjon med røtter blant annet hos jøder, maurere og sigøynere.

Første stopp var den store katedralen Santa Maria de la Encarnación, midt i sentrum av Granada. Bildet under er lånt fra Wikimedia.

Katedralen i Granada er et mesterverk i renessanse og regnes for å være kristendommens seiersmonument i Spania. Påbegynt i 1523, knapt 30 år etter det siste mauriske nederlag. Etter gjenerobringen av Granada og oppdagelsen av Amerika, kom habsburgernes tid til Spania. Det ble en rik blomstringstid innen kunst og arkitektur. På den tiden møttes også gotikken og renessansen. Katedralen ble påbegynt i 1523, men arbeidet ble først avsluttet i 1704. At arbeidet tok lang tid vises i katedralen i Granada, mange arkitekters arbeid smeltes sammen. Bildet under er lånt fra wikimedia.

Ikke enkelt å ta bilde i katedralen, men jeg prøvde i alle fall.

I tilknytning til katedralen ligger Capilla Real (det kongelige kapell) hvor dronning Isabella I og kong Ferdinand II ligger begravd. Bilder jeg tok her ble dessverre mislykket, så bildet under er lånt fra viajet.com

Vi besøkte også den lille moskéen Palacio de la Madraza, like i nærheten av katedralen.  Madraza var den første arabiske universitetet i Granada, grunnlagt i 1349 av Yusuf I. Navnet Madraza kommer fra det arabiske ordet "Medersa", som betyr koranskole eller høyskole.  Den katolske monarkene ga bygningen til kommunen på 1500-tallet og inntil 1841 rådhuset lå her.  Heller ikke her var det enkelt å ta bilde i store dunkle rom.

Etter besøk i katedralen og moskeen, ble det tid til en liten rusletur i sentrum. Området rundt katedralen kalles Alcaiceria og i de trange gågatene var det tidligere silkemarked.  Alcaiceria betyr enten "huset til Caesar" eller "tilhører Caesar". Den romerske keiser Justinian ga i sin tid maurerne tillatelse til å selge silke her i dette strøket.

  

Vår fantastiske guide Miguel kjøpte lodd i ONCE , blindeforbundets lotteri som har trekning hver kveld på spansk TV. Miguel har vært guide for flere utflukter jeg har tatt fra solkysten og er et levende leksikon. I tillegg til alt det historiske, tar han oss med inn i det typiske spanske dagliglivet. Han er gift med en dansk dame og snakker brukbart skandinavisk.

 

Felles lunsj skulle spises på en restaurant i sentrum. Granada har flere tapasbarer pr innbygger enn noe annet sted i Spania. Jeg var derfor spent på serveringen da vi ankom Restaurante Paco Martin.


 
Restaurante Paco Martin bød heldigvis på andalusisk mat og vi fikk tapas i mange varianter. Og det var underholdning under måltidet.  Musikkstudenter fra universitetet underholdt med kjente sanger fra området. En rett så trivelig stund.

Etter lunsj ble vi kjørt rundt i Granada og guide Miguel ("Sareptas Krukke") fortalte i detalj om byen han viste fram. Vanskelig å ta bilder fra buss i fart, spesielt med et enkelt Canon Powershot.

Vi fikk se mange av de vakre grønne lungene i storbyen Granada.  Jeg skulle likt å rusle rundt i sentrum med kamera, men med 40 varme grader var nok en luftavkjølt buss et bedre sted å oppholde seg i.

Det negative med arrangerte bussutflukter er at man får tilmålt tid på steder man besøker. Jeg har alltid vært ivrig med kamera og får som regel altfor for liten tid på de fleste steder.  Dessuten rekker man ikke over alle steder i en stor by. Som i Granada; der skulle jeg gjerne besøkt bydelen Albaicín.

Albaicín stammer fra den mauriske perioden og er nesten slik som byen så ut på den tiden. Her finnes rester av en arabisk badeanlegg, Granadas arkeologiske museum, og kirken San Salvador, som er bygget på restene av en maurisk moské. I bydelen Albaicín finnes også noen originale mauriske hus og et bredt utvalg av restauranter, deriblant flere spisesteder er inspirert av Nord-Afrika. Den eldste delen dateres til det 11. århundre, da Ziridene grunnla Granada som sin nye hovedstad.

Bydelen kom i 1984 på UNESCOs Verdensarvsliste.  Dessverre fikk jeg kun oppleve denne bydelen på avstand.  Håper jeg får en ny mulighet til å besøke Granada og da står Albaicín på programmet.

Om jeg reiser tilbake til Granada, kommer også bydelen Sacromonte til å stå på programmet. Bydelen er mest kjent for sine grotteboliger og flamenco. Sacromonte ligger den vakre dalen Valparaiso, som betyr paradisdalen. Oppe i høyden (til høyre) ligger Sacromonte klosteret.

På bildet under vises utsikt fra Alhambra mot sentrum og Plaza Nueva. Denne plassen (torget) ble bygget for å dekke opp elven Darro som renner under og for å skape mer plass i byen. Plaza Nueva ble raskt en av de viktigste sentrene i Granada. Her var det tyrefekting og torget ble også brukt til offentlige henrettelser.

Har du lest "Hjemkomsten" av Victoria Hislop? En usedvanlig vakker bok om kjærlighet. Handlingen er om britiske Sonia drar til Granada for å lære seg å danse flamenco. Et tilfeldig møte på en kafé trekker henne inn i en hjerteskjærende fortelling fra den spanske borgerkrigen. Det er på Plaza Nueva kaféen til romanfiguren Miguel ligger og det er også rundt denne plassen handlingen i boken foregår. Victoria Hislop skriver romaner, men historisk og geografisk er hun veldig korrekt. Jeg kjente meg godt igjen i Granada da jeg leste boken og anbefaler boken om du er interessert i byen.

Som tidligere skrevet, jeg vil gjerne tilbake til Granada.  I mellomtiden tar jeg gjerne turen via internett; både i tekst, bilder og lyd.  "Granada" er en populær sang skrevet av den meksikanske komponisten Agustín Lara i 1932.  Siden de få av mine lesere kan spansk, tar jeg med den flotte engelske oversettelsen av australske Dorothy Dodd.

Granada, land of my dreams,
mine becomes a gypsy song
when I sing to you.
My song, born of fancy;
my song, melancholy flower,
that I've come to offer you.
Granada, land covered in blood
from the bullfighting afternoons,
woman who retains the spell
of Moorish eyes.
A dream-land, a rebel, a gypsy,
covered with flowers,
and I kiss your scarlet mouth,
juicy apple
that tells me about love affairs.
Granada, my beautiful, sung
in precious coplas,
I have nothing else to give you
but a bouquet of roses
worthy of adorning the brown-skinned Virgin.
Granada, your soil is full
of beautiful woman, blood and sunshine.

Her synger en av mine spanske favoritter hyllesten til Granada:



Granada er mest kjent for slottet Alhambra fra tiden maurerne styrte denne delen av Spania. Området opp i høyden over Granada er som tatt ut av 1001 natt.  Alhambra fortjener en egen bloggpost, så du må nok besøke bloggen min igjen.  Legg deg gjerne til som følger av bloggen, se i høyre kolonne. Da får du melding når jeg legger ut nye bloggposter.