Søndagstur

med lukt fra salt sjø... Middelhavet!

I ettermiddag ble det tur langs kysten fra Albir via herlige steder som Calpe, Moraira, Javea, Xabia, Teulada, Benissa og Altea. Dessverre lå kamera igjen hjemme, men padda hjalp meg å ta vare på noen minner. Bildet under er fra havna i Calpe hvor vi spiste lunsj ved strandkanten.  Likte ikke bebyggelsen, men havna var sjarmerende.

Nå tar bloggdama natta. Fløyelshimmel over palmene i Albir og det er 25 grader. Måtte bare nevne det... 

Innleggelse

En av mine beste venner; min kjæreste HP Pavilion G6-2129 laptop er syk og må innlegges hos datadoktoren.  Syk er kanskje ikke rette ordet, men den har mistet noen vitale deler. For skriften på tastaturet kan vel kalles vitale deler på en PC?

Maskinen kjøpte jeg 15.11.12 og allerede etter 4-5 måneder forsvant skriften. Heldigvis har touch-metoden lagt i fingrene mine siden midten på 60-tallet, så jeg kan egentlig skrive med gjenlukkede øyne. Imidlertid skal ikke tastaturet på nesten ny PC se slik ut. Jeg var innom butikken og klaget for en stund siden. Dette problemet hadde mannen bak disken aldri hørt om og lurte på om jeg hadde hatt syre på fingrene når jeg skrev på tastaturet. Et av de dummeste spørsmål jeg noengang har fått! Jeg svarte sarkastisk at jeg "gikk på syre"...  For det første har jeg hørt om flere som har hatt problem med skrift som forsvant på tastaturet og for det andre er det kun jeg som har brukt PC'en. Til hobbybruk! PC'en må sendes til datadoktor og det er uvisst hvor lang tid den blir innlagt.

Ønsker jeg dere alle god helg og fine høstdager i tiden framover!

Oppdatering 21.10.13:  Hentet hjem "samboeren" i dag. Nytt tastatur er på plass og jeg betalte ikke noe for denne operasjonen. Garantiarbeid. Skulle bare mangle, sa hun som har jobbet med garanti i x antall år...

 

Gazpacho - frisk tomatsuppe

Gazpacho er en kald suppe og en spansk nasjonalrett med opphav i Andalucia. Den kan lages av ulike råvarer, men gammelt brød, hvitløk, olivenolje, eddik og salt finnes i nesten alle versjoner, og tomat er også tett knyttet til suppen. Andre vanlige ingredienser er paprika, løk, purreløk, chili, agurk og pepper. Gazpacho kan gjerne serveres med brødkrutonger eller annen garnityr. Gazpacho har etter hvert blitt en klassisk sommerrett i Norge.  (Kilde: Wikipedia)

På bildet under har jeg fått servert Gazpacho på Restaurant Agapanto i Puerto de Sóller i sommer.  Suppen ble elegant servert fra flaske og med deilig grovt brød, med aioli (hvitløksmajones), crema atun (kremet tunfisk) og oliven som tilbehør.

Jeg lærte forresten å lage Gazpacho da jeg ferierte i Spania sommeren 2002. Vertinnen Mercedes var opprinnelig fra Andalucia og en tusenkunstner på kjøkkenet. På bildet under lager hun paella, men jeg har lagt hennes oppskrift på Gazpacho til høyre.

Denne oppskriften brukes når det lages kald tomatsuppe i Casa Randi. Har også brukt masse gul, rød og grønn paprika som ingredienser.  Freser alle grønnsakene i steikepannen og har deretter alt i en blender, mens jeg tilsetter iskaldt vann og noen isbiter. Isbitene gjør suppen deilig svalende! Noen bruker brød i suppen, men jeg liker best at suppen toppes med krutonger.

Mercedes snakket kun spansk og dette ble en lærerik språkferie for meg. I 2002 var jeg hos dette paret i nesten 4 uker og det ble snakket stort sett spansk (verten kunne en del norsk). I 2003 ferierte jeg der i 2 uker. Det må vel skrives i minneboken at dette ble mine mest spanske ferier. På bildet under er "spanskundervisningen" godt i gang.

Men det var Gazpacho denne bloggposten skulle handle om! Definitivt en frisk suppe!

Har du smakt denne Gazpacho? Fortell i en kommentar!

Oppdatering

av en bloggpost fra februar 2011. 

Jeg fikk noen spørsmål om Hotel Marina i Puerto de Sóller i dag.  I den forbindelse oppdaget jeg at de fleste bilder i en bloggpost om fotobok var falt ut. Jeg får faktisk ofte spørsmål vedr. Sóller, så denne bloggposten kan være interessant for mange. Den inneholder veldig mange bilder fra området og du finner den her.

Jeg falt for Don Pedro ...

Årets ferie i Puerto de Sóller bød på nytt og hyggelig bekjentskap på restaurantfronten; Don Pedro. Min venninne som bor i Sóller introduserte meg for denne restauranten.

Don Pedro Bistro åpnet i mai i nyoppussede lokaler på strandpromenaden ved Platja d'en Repic, like ved sommerresidensen min (Hotel Marina).

Ute står dette skiltet for å friste forbipasserende og de mange som ligger på stranden.

 

Inne henger dette skiltet. Etter det jeg har forstått gjennom noen år som turist i Spania, betyr "Para Picar" at man får et stort fat av retten på bordet og flere rundt bordet forsyner seg fra dette fatet.  Spanske familier bestiller gjerne flere fat fra denne menyen og deler det som er på bordet. Herlig skikk, synes jeg!

Don Pedro eies og drives av et herlig ungt par. Opprinnelig er begge to fra Argentina, men vært bosatt på Mallorca i fem år. Natalia er den perfekte vertinne og servitør, mens Marcos tryller fram de lekreste retter på kjøkkenet. Hardt arbeid i sommersesongen med opptil 15 timers dag, men de elsker arbeidet sitt og det merkes. Både på mat og service. Gjennom to vintersesonger har de jobbet i Svolvær, på Anker Brygge. De elsker Norge og vil gjerne tilbake om de får jobb om vinteren. Aller helst vil de til Svalbard å jobbe!

Innbydende lokaler i lyse farger.

Jeg spiste lunsj på Don Pedro flere ganger og salaten avbildet under her ble favoritten; Ensalada Tibia. Lun salat med gratinert hvit geitost, bacon, cherrytomater og vinaigrette av røde frukter. Himmelsk smak! Denne salaten kostet €8.

En liten porsjon calamares kostet €5 og var passende lunsjtallerken for bloggdama.  En stor porsjon koster €8. Lekre tallerkener, ikke sant?

En fristende meny, men det ble stort sett salater for min del. Kyllingsalaten var også veldig god. Godt utvalg i tapas hadde de også. Jeg så folk komme tilbake, dag etter dag.  Det er et godt tegn!

Bra utvalg i kaffe og veldig godt utvalg i te

 
Inne i restauranten har de en gjestebok hvor fornøyde gjester skriver sin hilsen. Etter denne sesongen skal de også lage en vegg med bilder av gjester.  Natalia er kreativ og vil nok gjøre dette på en estetisk måte.

Jeg spiste lunsj der flere ganger og en kveld var jeg på besøk etter middagsbuffeten på mitt hotell.
En kopp kaffe og et glass rosévin var alt jeg skulle ha. Vertene spanderte majorkinsk urtelikører på meg. Jeg drikker ikke sprit, så da satte Natalia alkoholfri likør på bordet. Smakte på 3 forskjellige sorter; melocotón (fersken), manzana (eple) og mora (bjørnebær). Nydelig smak og kan anbefales! Gjerne blandet med isvann som tørstedrikk.

Don Pedro har "Take Away" med en rikholdig meny og jeg observerte mange som hentet mat her.

Beliggenhet, åpningstider og et godt utvalg bilder finnes på Facebook. Søk "Don Pedro Soller".
De har 40-50 sitteplasser ute, 6-8 sitteplasser og 6 barkrakker inne.

Jeg håper at vertskapet finner det økonomisk forsvarlig å fortsette med restauranten etter denne sommersesongen. Dette var et godt tilskudd til utsteder i Puerto de Sóller og jeg får anledning til å besøke Don Pedro ved senere anledninger.

Anbefaler Don Pedro! Skulle noen av mine lesere oppsøke denne restauranten, så hils til Natalia fra Randi i Norge.

Jeg fant magien fra 1001 natt ...

Som jeg skrev i innlegget om Granada; byen er mest kjent for slottet Alhambra. Slottet er fra tiden maurerne styrte denne delen av Spania er imponerende. I 1998 fikk jeg endelig anledning til å besøke Alhambra. En gammel drøm gikk i oppfyllelse! Jeg fikk oppleve å gå rundt i den praktfulle verdenen som sultaner og prinsesser vandret rundt i det gamle Al Andalus.

Da jeg besøkte Alhambra, fant jeg magien fra 1001 natt.

Granada var maurisk i nesten 800 år og utviklet seg til et kultursenter, som hadde stor respekt i hele den arabiske verden. På et tidspunkt hadde dette jordiske paradis over 500.000 innbyggere, mot ca 240.000 i dag.

Sultanene levde et dekadent liv. Riket gikk først og fremst i oppløsning på grunn av kiving mellom de forskjellige grener i herskerdynastiet. Den siste sultan, Boabdil, ble tvunget på flukt i 1492 av dronning Isabella og kong Ferdinand under "reconquista" (den kristne gjenerobringen). Maurerne etterlot seg et praktverk. Enkelte deler av Alhambra ble etter 1492 ombygget og preget av renessansen. Senere ble også andre deler av dette underverket skadet under krig og av andre årsaker.

Alhambra og Generalife, var en vidunderlig reise i den arabiske verden. Området er stort og jeg skulle ønske vi hadde bedre tid der. Jeg skulle også ønske jeg hadde hatt et bedre kamera. Innendørs var det nesten umulig å ta bilder i de mørke rommene. Ingen kunstig belysning! Mener å huske at vi ikke hadde lov til å bruke blitz. Den gang hadde jeg heller ikke digitalkamera, så jeg har skannet et lite utvalg av bildene jeg tok der.

Alhambra («Det røde slottet» og på arabisk: "الحمراء") er et palass og et festningskompleks som ble bygget på midten av 1300-tallet av de mauriske herskerne i emiratet Grenada, i dag i den autonome regionen Andalucia i Spania. Generalife (på arabisk: Jannat al-'Arif – Arkitektens hage) var de nasridiske sultanenes sommerpalass i Granada. Palasset og dets hager ble oppført under Muhammed IIIs regjeringstid (1302–1309) og ble dekorert på nytt kort tid deretter av Ismail I (1313–1324).

I 1821 ble Alhambra skadet av et kraftig jordskjelv. Arbeidet med gjenoppbyggingen begynte i 1828. Arkitekten Jose Contreras sto bak arbeidet. Hans sønn og barnebarn videreførte arbeidet med restaureringen, etter Contreras' død i 1847. 

Festningen står i dag på UNESCOs verdensarvliste og er en av landets største turistattraksjoner. 

Da vi ankom parkeringsplassen ved inngangen til Alhambra ble vi skremt av den lange køen. " Ingen problem for oss" sa Miguel, og tok oss med forbi køen. Han hadde forhåndsbestilt billetter!  Dette anbefales for alle besøkende, ellers kan man risikere å stå i kø i timesvis for å komme inn. Du kan forhåndsbestille billetter her.

Ruten vi gikk har jeg merket med rosa. Det anbefales å bruke minst 4 timer på denne ruta. Vi var her i ca 2,5 time, noe jeg selvfølgelig syntes var altfor kort tid. Det ble ikke mye tid til å stoppe de enkelte plassene. Jeg anbefaler også å legge turen hit utenom juli og august. På den tiden er det mest folk på Alhambra og veldig varmt. Vi gikk rundt i over 40 varmegrader og det var godt å komme innenfor murene i de gamle husene.

På bildet under står jeg i Myrtegården (Patio de los Arraynes) som er 37 m lang og 23 m bred. Navnet kommer fra myrtehekken som rammer inn bassenget.  

Bygningen i bakgrunnen heter Palacio Nazaries (Nasridenes palass). Der skulle man løsrives fra det svært katolske og føres inn i et annet univers. Det var også her de katolske monarkene Isabel og Fernando i 1492, underskrev et dekret som skulle forvise alle menige muslimer og jøder fra Spania, med mindre de lot seg konvertere.  

Og det var her monarkene mottok Columbus. Kong Fernando avviste sjømannen, mens dronning Isabel valgte å støtte hans ideer. Som vi kanskje husker fra historietimene fikk Christofer Columbus pengestøtte av Isabella til en ekspedisjon som førte til oppdagelsen av Amerika. Isabella kjempet for at indianerne ikke bare skulle holdes som slaver, men lære om kristendommen og ha mulighet til å omvende seg.

 

I den nordlige enden av Palacio Nazaries ligger det 45 m høye tårnet "Torre de Comares".  Ytre sett er det mauriske paléet litt unnselig, men allerede ved inngangen ser man at dette er noe stort.  Her er det enkelt å forestille seg kjortelkledde emirer holde hoff, herje og regjere over alle undersåttenes liv og død, og ellers spankulere mellom rundt mellom de hundrevis av kvinner og menn som var låst inne i haremet.

 

Vel innenfor kommer man til en verden av utallige avdelinger og rom, patioer og plasser, alt sammen utsmykket med stukkatur, marmorsøyler, eksotisk treverk og utallige vannløp og fontener med vannet fra Darro som kaster en følelse av fred over stedet. En overdådig utsmykking kan ta pusten fra de fleste. På veggene finnes finurlige sitater fra Koranen. Her finnes luftige arabesker i uthugget stein, glasserte gulv og vegger i mosaikk, stukkatur i taket og søyler som er formet som Andalucias palmer.  Palassets største rom kalles Salón de Embajadores. Dette rommet fungerte som en slags mottakelse eller tronsal der emiren mottok ambassadører og folk fra fremmede land.

Bildet under er fra salen som heter "Sala de la Barca". Dette var sultanenes venteværelse for sine gjester.  Fargene er originale naturfarger og er altså ca 700 år gamle. Fantastisk!
 

Vi går videre til "Patio de los Leones" - Løvegården. Fontenen med de 12 løvene pryder plassen sammen med 124 imponerende marmorsøyler.  

Araberne kan iflg Koranen ikke avbilde/forme levende vesener, derfor er disse løvende stiliserte. 

Rundt løvegården lå sultanens gemakker og haremet. Når Mohamed V etterfulgte sin far Yusuf I (1377), startet han byggingen av det som ble hans største verk, den praktfulle Løvepalasset. Palasset består av en sentral gårdsplass omgitt av gallerier med søyler. Dette er som i et kristent kloster, overbygg med tilgang til ulike rom.

I vest "Mocarabes", i øst "Reyes", i nord "Dos Hermanas de Ajimeces" og "Mirador de Daraxa" og i sør "Abencerrajes" og "Harem ". Det er ingen vinduer som vender ut til eksteriøret, men til en indre hage, som tilsvarer den muslimske begrepet paradis. Det som i dag er jord og grus, på denne gårdsplassen, var det hager dengang. Fra hver retning går det fire bekker strømmet til sentrum; de fire elver i paradis. En helt spesiell følelse å gå rundt i dette paradiset!

Bildet under er fra "Dos Hermanas de Ajimeces" - navnet er fra arabisk arkitektur, der "tvillingvindu" heter ajimez. Fra vinduet er det utsikt til en vakker hage. Denne salen ble ombygd så sent som i 1844 da dronning Isabella II skulle komme til Granada. Guide Miguel fortalte at rommet i flere århundreder har blitt benyttet av kjente kunstnere, bl.a. den amerikanske forfatteren Washington Irwing som i 1829 skrev  "Tales of Alhambra".

 
Vi går videre til Generalife, på arabisk Jannat al-'Arif som betyr Arkitektens hage.  Generalife var de nasridiske sultanenes sommerpalass i Granada. Hagen som har eksotiske planter, sypresser, frukttrær og blomster er enestående.  Det en ren nytelse å vandre rundt i hagen.

Dagens hager ble påbegynt i 1931 og ble gjort ferdig av Francisco Prieto Moreno i 1951. Gangveiene er dekket i tradisjonell granadisk stil med mosaikk av rullestein: hvite steiner fra elven Darro og svarte steiner fra elven Genil. Dessverre tok jeg ikke bilder av gangveiene. Det ville jeg tatt om jeg hadde gått rundt der i dag.

 
Generalife består av Patio de la Acequia (Vannkanalens eller vanngårdens patio), som har en lang dam omgitt av blomsterbed, fontener, kolonnader og paviljonger, samt Jardín de la Sultana (Sultanas hage med sypresser). Den førstnevnte er trolig den som best har bevart stilen for middelalder hagene i Al Andalus. Opprinnelig var palasset sammenbundet med Alhambra av en dekket gangvei over ravinen som nå deler dem. Generalife er en av de eldste bevarte mauriske hager. 

Patio de la Acequia er den viktigste delen av Generalife, selv om utseendet har endret seg siden maurernes tid, både når det gjelder bygninger og landskapsarbeid. Kanalen som deler gårdsplassen i lengderetningen er omgitt av myrtlehekker, appelsintrær, sypresser og roser.

Emirene skal ha brukt dette palasset som et slags kombinert sommerhus, jakthytte og lysthus. Appelsintreet utenfor palasset var fristende å klatre opp i, men jeg lot det være. Et herlig skue!

Jeg måtte selvfølgelig ha et bilde som senere kunne bevise at jeg har vært på Generalife. Altså; å ha vært her var ikke bare en drøm! Jeg har vært på det som enkelte kaller verdens 8. underverk (i sterk konkurranse med andre underverker i verden).

På samme sted ble Hilary og Bill Clinton avbildet året før meg. Da den daværende amerikanske presidenten Bill Clinton i 1997 besøkte Granada og Alhambra kalte han solnedgangen over området for "verdens vakreste solnedgang". 

Jeg skulle gjerne vært lengre på Alhambra og aller helst helt fått med meg solnedgangen.

Helt til slutt vil jeg ta dere med på en digital omvisning på vakre Alhambra og Generalife. Med nydelig musikk som følge; "Recuerdo de la Alhambra" komponert i 1896 av Francisco Tárrega.

Nyt!  Både musikk og bilder.  Jeg kjenner håret reise seg i nakken, av begge deler.



All informasjon i denne bloggposten er hentet fra Wikipedia og reisebøker, samt fortellinger fra den unike guiden Miguel. Det var en stor opplevelse å få besøke Alhambra og Generalife. Og som sagt i blogginnlegget om Granada; jeg drømmer om å vende tilbake.

Har du besøkt Alhambra?  Fortell om hvordan du opplevde besøket!

Arabernes siste utpost i Spania

Ute har det vært grått og småsurt et par dager. Jeg kjenner at høsten kryper nærmere. Som vanlig har jeg min spesielle måte å takle høsten på; se på bilder fra varmere strøk. De siste dagene har jeg bladd i album og gjenopplevd en herlig ferie jeg hadde for 15 år siden. Jeg vil jo så gjerne fortelle mine lesere om mine reiseopplevelser og trekker i denne bloggposten fram gamle minner. Bedre sent enn aldri, er det vel noe som heter.

I 1998 tilbragte jeg 4 uker i Torremolinos på Costa del Sol og var blant annet på heldagstur til Granada. Byen ligger 130 km fra Torremolinos, så jeg var oppe grytidlig og lot utfluktsbussen ta meg over de andalusiske sletter.  Kartet er lånt hos 2012.ewgae.eu



Dette var før jeg gikk inn i den digitale verden og bildene jeg presenterer her er avfotografert eller skannet. Derfor varierende kvalitet på bildene, noe jeg beklager sterkt. Uansett; jeg vil gjerne fortelle dere om denne vakre byen. Etter et par stopp underveis ankom vi Granada til morgenstille gater. 

Granada har en befolkning på ca. 240.000 innbyggere. Byen kalles arabernes siste utpost i Spania. Den 2. januar 1492 ble de beseiret av kong Ferdinand II og dronning Isabella I som fordrev dem fra byen.  Maurerne ble altså fordrevet fra Granada for over 500 år siden, men fortsatt kan man se utallige spor etter arabisk kultur i byen. Det sies at flamencoen stammer fra Granada. Flamenco er en sang, musikk- og dansetradisjon med røtter blant annet hos jøder, maurere og sigøynere.

Første stopp var den store katedralen Santa Maria de la Encarnación, midt i sentrum av Granada. Bildet under er lånt fra Wikimedia.

Katedralen i Granada er et mesterverk i renessanse og regnes for å være kristendommens seiersmonument i Spania. Påbegynt i 1523, knapt 30 år etter det siste mauriske nederlag. Etter gjenerobringen av Granada og oppdagelsen av Amerika, kom habsburgernes tid til Spania. Det ble en rik blomstringstid innen kunst og arkitektur. På den tiden møttes også gotikken og renessansen. Katedralen ble påbegynt i 1523, men arbeidet ble først avsluttet i 1704. At arbeidet tok lang tid vises i katedralen i Granada, mange arkitekters arbeid smeltes sammen. Bildet under er lånt fra wikimedia.

Ikke enkelt å ta bilde i katedralen, men jeg prøvde i alle fall.

I tilknytning til katedralen ligger Capilla Real (det kongelige kapell) hvor dronning Isabella I og kong Ferdinand II ligger begravd. Bilder jeg tok her ble dessverre mislykket, så bildet under er lånt fra viajet.com

Vi besøkte også den lille moskéen Palacio de la Madraza, like i nærheten av katedralen.  Madraza var den første arabiske universitetet i Granada, grunnlagt i 1349 av Yusuf I. Navnet Madraza kommer fra det arabiske ordet "Medersa", som betyr koranskole eller høyskole.  Den katolske monarkene ga bygningen til kommunen på 1500-tallet og inntil 1841 rådhuset lå her.  Heller ikke her var det enkelt å ta bilde i store dunkle rom.

Etter besøk i katedralen og moskeen, ble det tid til en liten rusletur i sentrum. Området rundt katedralen kalles Alcaiceria og i de trange gågatene var det tidligere silkemarked.  Alcaiceria betyr enten "huset til Caesar" eller "tilhører Caesar". Den romerske keiser Justinian ga i sin tid maurerne tillatelse til å selge silke her i dette strøket.

  

Vår fantastiske guide Miguel kjøpte lodd i ONCE , blindeforbundets lotteri som har trekning hver kveld på spansk TV. Miguel har vært guide for flere utflukter jeg har tatt fra solkysten og er et levende leksikon. I tillegg til alt det historiske, tar han oss med inn i det typiske spanske dagliglivet. Han er gift med en dansk dame og snakker brukbart skandinavisk.

 

Felles lunsj skulle spises på en restaurant i sentrum. Granada har flere tapasbarer pr innbygger enn noe annet sted i Spania. Jeg var derfor spent på serveringen da vi ankom Restaurante Paco Martin.


 
Restaurante Paco Martin bød heldigvis på andalusisk mat og vi fikk tapas i mange varianter. Og det var underholdning under måltidet.  Musikkstudenter fra universitetet underholdt med kjente sanger fra området. En rett så trivelig stund.

Etter lunsj ble vi kjørt rundt i Granada og guide Miguel ("Sareptas Krukke") fortalte i detalj om byen han viste fram. Vanskelig å ta bilder fra buss i fart, spesielt med et enkelt Canon Powershot.

Vi fikk se mange av de vakre grønne lungene i storbyen Granada.  Jeg skulle likt å rusle rundt i sentrum med kamera, men med 40 varme grader var nok en luftavkjølt buss et bedre sted å oppholde seg i.

Det negative med arrangerte bussutflukter er at man får tilmålt tid på steder man besøker. Jeg har alltid vært ivrig med kamera og får som regel altfor for liten tid på de fleste steder.  Dessuten rekker man ikke over alle steder i en stor by. Som i Granada; der skulle jeg gjerne besøkt bydelen Albaicín.

Albaicín stammer fra den mauriske perioden og er nesten slik som byen så ut på den tiden. Her finnes rester av en arabisk badeanlegg, Granadas arkeologiske museum, og kirken San Salvador, som er bygget på restene av en maurisk moské. I bydelen Albaicín finnes også noen originale mauriske hus og et bredt utvalg av restauranter, deriblant flere spisesteder er inspirert av Nord-Afrika. Den eldste delen dateres til det 11. århundre, da Ziridene grunnla Granada som sin nye hovedstad.

Bydelen kom i 1984 på UNESCOs Verdensarvsliste.  Dessverre fikk jeg kun oppleve denne bydelen på avstand.  Håper jeg får en ny mulighet til å besøke Granada og da står Albaicín på programmet.

Om jeg reiser tilbake til Granada, kommer også bydelen Sacromonte til å stå på programmet. Bydelen er mest kjent for sine grotteboliger og flamenco. Sacromonte ligger den vakre dalen Valparaiso, som betyr paradisdalen. Oppe i høyden (til høyre) ligger Sacromonte klosteret.

På bildet under vises utsikt fra Alhambra mot sentrum og Plaza Nueva. Denne plassen (torget) ble bygget for å dekke opp elven Darro som renner under og for å skape mer plass i byen. Plaza Nueva ble raskt en av de viktigste sentrene i Granada. Her var det tyrefekting og torget ble også brukt til offentlige henrettelser.

Har du lest "Hjemkomsten" av Victoria Hislop? En usedvanlig vakker bok om kjærlighet. Handlingen er om britiske Sonia drar til Granada for å lære seg å danse flamenco. Et tilfeldig møte på en kafé trekker henne inn i en hjerteskjærende fortelling fra den spanske borgerkrigen. Det er på Plaza Nueva kaféen til romanfiguren Miguel ligger og det er også rundt denne plassen handlingen i boken foregår. Victoria Hislop skriver romaner, men historisk og geografisk er hun veldig korrekt. Jeg kjente meg godt igjen i Granada da jeg leste boken og anbefaler boken om du er interessert i byen.

Som tidligere skrevet, jeg vil gjerne tilbake til Granada.  I mellomtiden tar jeg gjerne turen via internett; både i tekst, bilder og lyd.  "Granada" er en populær sang skrevet av den meksikanske komponisten Agustín Lara i 1932.  Siden de få av mine lesere kan spansk, tar jeg med den flotte engelske oversettelsen av australske Dorothy Dodd.

Granada, land of my dreams,
mine becomes a gypsy song
when I sing to you.
My song, born of fancy;
my song, melancholy flower,
that I've come to offer you.
Granada, land covered in blood
from the bullfighting afternoons,
woman who retains the spell
of Moorish eyes.
A dream-land, a rebel, a gypsy,
covered with flowers,
and I kiss your scarlet mouth,
juicy apple
that tells me about love affairs.
Granada, my beautiful, sung
in precious coplas,
I have nothing else to give you
but a bouquet of roses
worthy of adorning the brown-skinned Virgin.
Granada, your soil is full
of beautiful woman, blood and sunshine.

Her synger en av mine spanske favoritter hyllesten til Granada:



Granada er mest kjent for slottet Alhambra fra tiden maurerne styrte denne delen av Spania. Området opp i høyden over Granada er som tatt ut av 1001 natt.  Alhambra fortjener en egen bloggpost, så du må nok besøke bloggen min igjen.  Legg deg gjerne til som følger av bloggen, se i høyre kolonne. Da får du melding når jeg legger ut nye bloggposter.