Parkering tillat

I Villajoyosa har de satt opp parkometre flere steder i sentrum, men denne "karen" slipper vel å betale?

Herlig innslag i bybildet i min fargerike ferieby!

Jeg koser meg ved utgangen av 2013 og gleder med til å ta fatt på 2014. Når jeg kommer hjem fra Spania om knappe to uker blir det tettere mellom bloggpostene.

Ønsker GODT NYTT ÅR til alle mine trofaste lesere!

iFeliz Navidad!

heter det i mitt andre hjemland. Ankom Palmeland lørdag og nyter livet. Søndag og mandag var det sol og nydelig temperatur midt på dagen. Kortermet lunsj på strandpromenaden er fantastisk i dagene før jul!

I går var det lettskyet, men oppholdsvær. Vi dro til Sjømannskirken for å være med på julegudstjenesten kl 15:30. En deilig opplevelse med en flink prest, samt sang og musikk.

Etterpå var vi på Solgården og spiste julemiddag. Koselig selskap rundt bordet. Deretter reiste vi hjem og hadde resten av julekvelden i Casa Cecilia.

I dag våknet vi til regn og det har regnet det meste av dagen. Hva gjør vel det? Vi har fulgt god gammel juletradisjon; kosa oss inne med musikk, bøker og god mat.

Dette er min 13. julefeiring i Spania og første gang på fastlandet. Jeg har tidligere vært 11 ganger på Gran Canaria og 1 gang på Fuerteventura.

Uansett hvor i verden dere lesere befinner seg; jeg ønsker dere en riktig GOD JUL!

La Caravelle - en restaurant i toppklasse

Denne restauranten finner du i Villajoyosa på Costa Blanca. Adressen er Avenida del Puerto 35, like ved båthavnen. Åpent 13:00-15:30 og 19:30-22:30 (stengt søndag kveld og mandag).

Da jeg ferierte i den fargerike byen ved Middelhavet i september/oktober spiste vi flere ganger på Restaurant La Caravelle. Her serveres dagens for €16 i tillegg til en rikholdig a la carte og tapas meny.

Det er mange retter å velge i på La Caravelle. Prisene er høyst akseptable, dette er tross alt en restaurant i toppklasse! Her er et utvalg av menyen.

En dag spiste jeg dagens (menu del dia). Til forrett valgte jeg melon med nydelig Jamón Ibérico, en spansk spekeskinke med preg av eikenøtter (kalles også Pata Negra). Hovedretten besto av kyllingfilet med Salsa Alfredo (saus med kremfløte, smør, parmesan, hvitløk, salt og pepper).  Pannacotta med frisk bærsaus var en flott avslutning på måltidet.  Denne dagen spiste venninna biff med peppersaus.

La Caravelle eies og drives av franske Freddy. Han har jobbet i Norge og snakker godt norsk. Freddy har god kjennskap til hvilke viner som passer til maten du bestiller. I tillegg til Freddy serverer også belgiske Patrick. På kjøkkenet finner vi spanske Ricardo, som både lager smakfull mat og presenterer maten på en delikat måte. En fryd for øyet! Kjøkkensjefen har jobbet i Frankrike i mange år, bl.a. på flere restauranter med Michelin-stjerner. Det merkes at dette er en stjernekokk, både på smak og presentasjon!

Vi satt ute de gangene vi besøkte La Caravelle, men når temperaturen synker er det god plass inne.

La Caravelle åpnet i februar dette året, men har allerede nå opparbeidet seg et veldig godt ry. På TripAdvisor ser jeg gode omtaler skrevet av medlemmer fra mange nasjoner.  Aktuelt Spania har skrevet om restauranten og dette er vel årsaken til at så mange norske besøker La Caravelle. I Aktuelt Spania nr 19/2013 får restauranten flott omtale:

Kommende lørdag reiser jeg tilbake til Villajoyosa og det blir nok flere besøk på La Caravelle. Fortreffelig mat og vin frister! Her blir vi også oppvartet på en utmerket måte og servicen er på topp, uten at det virker påtrengende. Om det blir julemeny og/eller nyttårsmeny får tiden vise. Både hjortekjøtt og gravlaks står på menyen, men jeg reiser ikke til Spania for å spise norsk mat. Annonsen under er fra Aktuelt Spania nr 21/2013.

Feiring av bursdagen min i 2014 på La Caravelle. Freddy byr på gratis cava som aperitif og vi spiser en perfekt biff til middag.  Kjøkkensjef Ricardo imponerer på nytt.

 

Flere bilder fra Restaurant La Caravelle finner du på Facebook.

Stad i ljus...

Husker dere sangen som Tommy Körberg sang på slutten av 80-tallet?
Stad i ljus...
I natt kom sangen deisende inn i hodet mitt igjen!
Årsaken var et meget spesielt lys over Molde by.
Tåke som ble opplyst.
Fasinerende tåke.
Bevegelig tåke.
Nesten som når nordlyset danser over himmelen.
Jeg måtte kle på meg og ta kamera med ut på balkongen.
Midt på natten!
Lyset og fargene er ekte.
Disse bildene er ikke redigert i noe fotoprogram.

Jeg fikk en nydelig stund på balkongen og i dag fant jeg sangen på YouTube.



Py Bäckman har skrevet både tekst og melodi. 
Teksten til denne sangen har jeg i grunnen ikke hørt så nøye på.
Før i dag. Og jeg likte faktisk det jeg hørte!

Min resa var mot solen, långt bortom alla slutna rum,
Där allting är oändligt, och alla gränser har förevigt suddats ut.
Jag ville se miraklet, och höra ord som föder liv,
Bli buren av en styrka, som bara växer när jag anat mitt motiv.
Stad i ljus, i ett land utan namn,
Ge mig liv, där allting föds på nytt.
Och så när allt förändrats, när tiden inte längre finns,
Så ser jag oss tillsammans, och då är resan slut,
Det enda som vi minns.
Stad i ljus, i ett land utan namn,
Ge mig liv, där allting föds på nytt.

Día de la Constitución

er Spanias grunnlovsdag.

Denne dagen feires "Referéndum para la ratificación de la Constitución española" – avstemmingen om godkjennelsen av den nye spanske grunnloven fra 1978. Den spanske grunnloven (La Pepa) er opprinnelig fra 19.mars 1812.  Da Franco døde 20.november i 1975, ble Spania gradvis omgjort til et moderne demokrati.  I juni 1977 var det klart for det første demokratiske valget i Spania siden 1936. En av parlamentets hovedprioriteringer var utarbeidelsen av en ny grunnlov. Et ferdig utarbeidet nytt grunnlovsforslag ble gjenstand for folkeavstemning den 6.desember i 1978. Hele 87 % stemte i favør av den nye grunnloven. På bildet under blir grunnloven signert av Kong Juan Carlos.

Siden 1979 har den 6.desember vært feiret som "Día de la Constitución". Jeg har vært på Gran Canaria flere ganger denne dato, men har aldri lagt merke til noen spesiell feiring av dagen. Der er det helligdag og stort sett alle butikker er stengt. Hvordan dagen feires på fastlandet er jeg usikker på. Den opprinnelige grunnlovsdagen 19.mars blir vel heller ikke feiret i dagens Spania. Derimot feires Fallas de San Jose i Valencia på denne dato. 

Spanjolene er flink til å feire forskjellige dager, både religiøse og historiske. I høst var jeg med på å feire "El día de la Comunidad Valenciana" som er den 9.oktober i Villajoyosa. Dette er helligdag og Valenciaregionens offisielle dag. Det var på denne datoen i 1238 at Kong Jaime I erobret Valencia, som hadde vært under muslimsk styre siden 714.

Bildet under tok jeg denne dagen i Villajoyosa. Det spanske flagget i midten, til venstre er flagget til Comunidad Valencia og til høyre er Villajoyosas flagg.

Feiringen av dagen startet klokken 12 med tog fra rådhuset i gamlebyen. Barn og voksne, hormusikk og selvfølgelig mange flagg. Dette var nesten som 17.mai hjemme i Norge.  I nydelig vær gikk toget gjennom byen til Finca La Barbera (kommunal eiendom, museum og park). Mange gikk i toget og mange var tilskuere. Det var faktisk også en del nordmenn som gikk i toget og Solgården var godt representert. De som sjarmerte meg mest var disse små i vakre folkedrakter.

På denne festplassen Finca La Barbera var det korpsmusikk, spanske sekkepiper (gaita), korsang, folkedans og taler. Ordføreren trakk i sin tale fram det gode forholdet med nordmenn gjennom mange år. Det er over 40 år siden Solgården åpnet og dit kommer ca 5.000 nordmenn i løpet av et år. Solgården har også skaffet Villajoyosa mange arbeidsplasser for lokalbefolkningen.

Dette var en spesiell opplevelse for meg å få feire denne dagen på skikkelig spansk vis. Som dere vet er jeg litt spansk i hjertet.

Som tidligere nevnt har Spania mange dager som feires. Nasjonaldagen er 12.oktober og den dagen hadde et blogginnlegg om i 2009.

Har du opplevd noen spesielle festdager i Spania eller andre steder i utlandet?  Fortell!

Produktiv kunstner i Villajoyosa

I bakken som går ned fra kirken til stranden (i Calle Costera del Mar) har en lokal kunstner sitt atelier med utsalg. Kunstneren heter Serafin Santiago. Han er både allsidig og produktiv, med et godt utvalg i olje- og akrylmalerier.  Santiago maler også på bestilling. Du finner skiltet hans utenfor ateleriet, langt opp i bakken.

En dag jeg var innom ateleriet hans, falt jeg for et lite akrylmaleri med motiv fra mitt fargerike paradis. Dette maleriet er allerede kommet på veggen i Casa Randi. Heldigvis av mindre format.

Neste gang jeg er på reise må jeg ikke falle for denne fristelsen igjen. Som jeg skrev om i et tidligere innlegg er det "overskuddslageret" med kunst i Casa Randi allerede stort og på veggene er det lite ledig plass.  Jeg er fortsatt i tenkeboksen og vet forsatt ikke hvor "dama" skal henge. Dama fortjener nemlig hedersplassen i stua og det skal jeg finne!  Tror jeg må gå tilbake til innkjøp av mindre reiseminner. F.eks. fingerbøl, som jeg forresten allerede har mange av.

Hvordan er det med deg?  Hvilke reiseminner kjøper du? Store eller små?

Det stormer

på Mørekysten igjen!

Da er det vel lov til å drømme seg til lunere gater?  I varmere strøk...

Bildet ble tatt i Villajoyosa 17.10.13.  Jeg lurer på om det så slik ut i samme gaten for 100 år siden?
(Bortsett fra bilene og skiltet nederst i gaten.)

Drømmer du deg til andre himmelstrøk på denne tiden av året?

Spansk aften

i Casa Randi - det kan oppleves både titt og ofte. Men det er ikke ofte kvelden blir så spansk som i går. Det var vel omtrent bare det spanske flagget som manglet da jeg hadde klubb i går kveld. Jeg serverte tapas, rosévin og spansk musikk. Vi spiste, drakk og lyttet.  Joda, vi prata mye også!

Jeg var jo litt spent på reaksjonen til venninnene da de satt seg til bords. Ville de like det jeg serverte?
Det er jo ikke alle som er så spansk som meg da...

Her er menyen:

På bordet sto varme albondigas (spanske kjøttboller). Enkelte mener dette er for sterkt i smaken for norske ganer. Dátiles (dadler) pakket inn i serrano (spansk spekeskinke). De hadde fått en liten fres i steikoven og ble servert lun.  Huevos diablos ("djevelegg" - dvs fylte egg) ble moderert og servert uten tabasco. Tortilla (wraps på "nynorsk") hadde fått et tykt lag med Philadelphia smøreost med hvitløk, serranoskinke, ruccola og ristede solsikkefrø. Ensalada rusa er en type russisk salat som brukes mye på tapasbordet i Spania. Min russiske salat besto av poteter, gulrøtter, grønnerter, kokte egg, majones, olivenolje, hvitløk og tunfisk. Ensalada tricolor kommer fra fargene i det italiensk flagget og består av tomat, mozzarellaost og basilikum i olivenolje. Queso azul (blåmyggost) med klementin på toast var også på bordet, i tillegg til hjertesalat med melon (cantaloupe) og chorizo (spansk pølse). Pan grueso (grovbrød) og røstipotet, aioli, rømmedressing med basilicum og oliven hørte også med til måltidet.

Savner du noe fra havet i menyen?  Joda, jeg tenkte både på gambas al ajillo (hvitløksreker) og calamares a la romana (blekksprut). Og så mejillones (blåskjell) da, som jeg liker så godt! Men jeg måtte begrense meg! Dessuten ble det servert klippfiskgryte på forrige klubb og jeg synes det var greit med en annen vri denne gangen.  Kanskje serverer jeg frutas del mar (havets frukter) en annen gang?

Om måltidet falt i smak hos venninnene? De skrøt i alle fall av måltidet, så det tar jeg som et godt tegn. Jeg storkoset meg i alle fall, både i kjøkkenkroken og ved matbordet!

I et tidligere blogginnlegg har jeg skrevet om "Tapas - Spanias gave til verden".

Liker du tapas?

InTempo

InTempo er en skyskraper under oppføring i Benidorm i Spania. Den består av to tårn på 200 meter forent i en felles struktur. InTempo vil bli den femte høyeste bygningen i Spania. Bygningen har 47 etasjer (pluss fem tekniske og 3 kjellere) og vil inneholde 269 boliger.  Dette vil bli det høyeste boligtårnet i Europa. Tårnene vil bestå av to tvillingtårn som slås sammen i toppen. InTempo er en hyllest til ofrene for bombingen den 11. mars 2004 i Madrid.

I oktober var jeg en tur gjennom Benidorm og fikk tatt noen bilder av InTempo.

InTempo er et signalbygg, både for Benidorm og Spania.

Men det er ikke "gull" alt som glimrer. Utbygger Olga Urbana har store finansielle problem. Hun skylder banken €93 millioner. Arbeidet med InTempo startet i 2008 og nå er byggearbeidet stoppet. Det skrives og sies mangt om hvorfor arbeidet er stoppet.  Dagbladet hadde i august en artikkel om InTempo med stor overskrift; "Arkitektene hadde glemt å bygge heis da skyskraperen ble gjort 27 etasjer høyere." 

Dette er imidlertid ikke helt korrekt. Arkitekten Roberto Perez Guerras glemte ikke å bygge heis de siste 27 etasjene, men hadde ikke dimensjonert maskinrommene korrekt for heismotorene og trakk seg fra det videre arbeidet. Nå må det en stor ombygging til og dette koster selvfølgelig penger.  InTempo skulle være ferdig i 2012, men pr oktober 2013 er 94% av bygningsarbeidet er fullført.

Den spanske avisen El Pais mener InTempo er blitt et symbol på inkompetanse.

Det siste jeg har lest i spansk presse er at den saudiarabiske investorgruppen Al Dhowayan er på jakt etter en europeiske bankgarantist får å kjøpe skyskraperen In Tempo i Benidorm. Om du er interessert, kan du se mer av InTempo her.

Det gjenstår å se når In Tempo blir åpnet. 35% av leilighetene er solgt og det er utrolig med slike priser; fra € 3,5 mill for en studioleilighet til € 350 mill for de største leilighetene. Jeg kunne aldri tenkt meg å bo i en skyskraper, men jeg kunne jo heller ikke tenkt meg å bo i Benidorm. Kanskje noen av mine lesere husker tidligere blogginnlegg om Benidorm?


Oppdatering 04.02.14 - Aktuelt Spania:

Oppdatering 11.11.14:  
In Tempo-utbygger begjært konkurs.  Hva vil nå skje med overdådighetstårnet?

Oppdatering 26.05.15:
"Never-ending-story"...
In Tempo skal etterforskes, skriver SpaniaPosten.

Tanker i førjulstiden

De siste årene har jeg hatt mange tider rundt advent og julefeiringen. De som kjenner meg vet at jeg slettes ikke stresser med baking og nedvask til jul. Jeg har ikke feiret jul i eget hjem mer enn 2-3 ganger siden i 1997. Slik blir det også i år og derfor har jeg for lengst slettet disse husmoroppgavene fra "må-gjøre-listen" min for desember. Jeg reiser til mitt andre hjemland lørdag før jul og blir under andre himmelstrøk i 3 uker. Og jeg vet at savnet etter hvit jul, julepynt og julemat er totalt fraværende. Denne ferien kommer heller ikke til å koste meg "skjorta". Jeg er blant de heldige som får billig flyfrakt og privat husly.

Ettersom årene har gjort meg eldre, har jeg også fått en aversjon mot det kommersielle julehysteriet.  Tilbud her og der. Hvem ønsker seg det og det? Hvor får man kjøpt det eller det? Utsolgt! Løpe til neste butikk. Litt dyrere enn beregnet, men skitt au...  Puh... Mas, mas... Jeg blir utslitt bare ved tanken på julehandel!

Selv har jeg trappet ned på julehandelen de siste årene.  Ikke bare har "hvem-skal-få-listen" blitt kortere, men jeg er også blitt mer bevisst på hva jeg gir i gaver.  Dyre gaver sluttet jeg med for mange år siden. Jeg har bestandig vært av den oppfatning at det er oppmerksomheten som teller, ikke prisen på gaven. Vi lever i en del av verden som har overflod av det meste og jeg føler vi har et ansvar for å dele med de som ikke kan ta del i denne rikdommen.

Naturkatastrofen som rammet Filippinene i begynnelsen av november fikk meg til å tenke på hvordan vi forvalter rikdommen. Dette kommer veltende inn over oss når de fleste er opptatt med forberedelser til jul og kredittkortene går varm i butikkene. I disse ukene har flere TV-møter med Erlend Johannessen (Streetlight) rørt meg sterkt. (Bildet under fant jeg på nettsiden til rbk.no)

Søndag kveld hadde NRK1 "Dugnad for Filippinene". Bak denne dugnaden står organisasjonene Norges Røde Kors, Kirkens Nødhjelp, Streetlight, Unicef og Redd Barna.  Da Anne Grete Preus sang "Fylt av min kjærlighet" tok jeg avgjørelsen;  dugnaden får min økonomiske støtte og jeg krymper min egen julegaveliste!  Du kan også støtte ved ringe 820 44 001 eller sende en SMS med kodeord «DUGNAD» til 2272 (kr 200). 

I flere år har jeg gitt julegaver som har gledet de som virkelig trenger det; gavekort til inntekt for Stiftelsen Casa Emanuel som Inger Harrington driver i Sao Paulo i Brasil. Også i år skal jeg besøke Inger på kjøpesenteret Moa i Ålesund for å støtte hennes arbeid. Hun forteller at forholdene for gatebarna i Brasil er tøffere enn noen gang tidligere. Om du ikke bor i Ålesundsområdet, kan du bruke konto nr 3910 15 64340 for å støtte hennes arbeid.  

I fjor arrangerte butikksenteret AMFI Moa lysfest for å hjelpe Inger. På Luciadagen solgte de fakler til inntekt for Casa Emanuel. For hvert tente lys ga butikksenteret 100 kroner, noe som resulterte i 840 tente lys og 84 000 kroner til gatebarna i Brasil! Et flott tiltak som jeg håper blir gjentatt i år. (Bildet under fant jeg på nettsiden til AMFI Moa.)

Mine tanker har de siste ukene vært viet det jeg nå har skrevet om. Og konklusjonen er klar; kun små barn får julegaver fra meg i år! Alle voksne har mer enn nok i skuffer og skap.  Jeg vet det er mange veldedige formål å støtte, men det er folket på Filippinene og Ingers gatebarn som får det beløpet jeg hadde tenkt å bruke på julegaver i år.

Hvilke tanker har du i en førjulstid?  Fortell!

Turistene på broen

skuer utover elveleiet Rio Amadorio. Et elveleie som har blitt til Parque Rio Amadorio.
Og bloggdama står til venstre med kamera i hånden.

Etter lang tids planlegging av et parkområde, startet arbeidet i oktober 2008. Dette var et samarbeid mellom kommunen og Miljøverndepartementet i Spania. Elveleiet har nå blitt til et 40.000 m² stort parkområde, som går fra jernbanebroen og ned til elveutløpet ved Middelhavet. Flere bygninger er revet og planter som ikke naturlig tilhørte området er fjernet.  Bildet under fra anleggsperioden har jeg lånt fra Digital Costa Blanca.

Det ble plantet 450 nye trær i parken, samt 4500 nye planter og busker. Små broer ble bygd over elven og med mange stier er dette blitt et rekreasjonsområde. Det er også bygd nye lekeplasser og trapper til flere utsiktspunkter. I september 2010 åpnet den nye parken. Jeg gikk flere turer her i september/oktober og nå ser det slik ut i Parque Rio Amadorio.

Mot jernbanebroen er dette utsikten

Å gå gjennom dette parkområdet er en nytelse som senker stressnivået. Om det er nødvendig...
Jeg kan ikke huske at jeg noengang har vært stresset i Villajoyosa!
Sildringen fra elven og ender som kvekker overdøver lyden av trafikken som går over broen.

Når det regner mye i fjellene, kan Rio Amadorio bli stor og går over sine bredder.
Jeg så store skader på veiene i parken.

Veien blir helt sikkert snart satt i stand igjen, for kommunen er flink med vedlikehold.  Selv med dagens økonomiske krisetilstander i Spania, er Villajoyosa kommune og innbyggerne flink til å holde byen ren og pen.  På en av mine turer i parken traff jeg på denne herren som støvsuget plassen for løv og barnåler.

Langs elveleier ligger mange bolighus. Både nye og gamle. Når man kommer opp fra sjøsiden ligger Casco Antiguo (gamlebyen) på høyre side

og på venstre side ligger Poble Nou (nybyen).  Også de nyere boligblokkene er fargerike.

Litt lenger opp i parken står fotomotivene i kø.
"Casas Colgantes" som disse husene kalles, eller "hengende hus" som jeg vil kalle husene på norsk.

Den romerske provinshovedstaden Allon (nå Villajoyosa) ble grunnlagt av keiser Vespasiano i år 74 etter Kristus. Hovedstaden Allon lå langs elvebredden og ved elveutløpet. Det er fra det gamle bynavnet Hotel Allon har tatt navnet fra. I området er det fortsatt arkeologiske utgravninger, med stadig nye funn. Det snakkes om at hele byhistorien må skrives på nytt etter disse funnene.

Fra nettsiden "Go to Alicante" har jeg sakset dette:
Det har vært bosetninger i Villajoyosaområdet siden bronsealderen, og arkeologene har slått fast at det en gang i tiden var en iberisk bosetning der gamlebyen ligger i dag. Grekerne og fønikerne har også vært i området, men det var først ved romernes ankomst at Villajoyosa skulle bli til en ordentlig by. Forskerne trodde lenge at sentrum i den romerske byen Allon, eller Alonis, lå i området hvor Plaza de la Generalitat og Calle Colón i gamlebyen. I de siste årene har det imidlertid blitt funnet rester etter den romerske byen ved utkanten av gamlebyen, noe som kan tyde på at sentrum av Allon, lå langs elvebredden og ved elveutløpet.

Over parken går broen med stor trafikk.  Dette er gjennomfartsåren i Villajoyosa.
Broen er opprinnelig en gammel romersk viadukt.

Broen sett fra andre siden.

La du merke til lampene på broen?  De er nok veldig gamle!
Eller så du kun på meg?  Jeg er også gammel...

På hver ende av broen står lampene på noen gedigne sokler.  Er sikker på at det er en historie bak de flotte lampene og de gedigne soklene, men jeg har ikke funnet ut av dette. Jeg har heller ikke funnet ut hva denne broen heter.  Regner med at det er Puente "ett-eller-annet".

Om noen kjenner navnet på broen og/eller historien bak lampene, skriv gjerne en kommentar!

Når vi først er på broen, må jeg vise dere ett av mine favorittbilder.  Her står jeg midt på broen og fotograferer. Husene som vender mot Parque Rio Amadorio hører til Carrer Frai Posidonio Major. Her, som over hele gamlebyen, er det mange ferieleiligheter. Både til salgs og til leie.

Jeg åpnet dette blogginnlegget med skyggebilde av turistene på broen og vil avslutte med et bilde av broen turistene sto på. Se hvor vakkert solen farger de romerske buene.

Er du i Villajoyosa eller omegn, anbefaler jeg en spasertur i den vakre Parque Rio Amadorio.
Jeg er imponert hva byen har fått til med en slunken kommunekasse.

Har du vært der allerede?  Fortell om din opplevelse i en kommentar.