Likestilling

Hvordan står det til med likestillingen i Tyrkia? Vel, spørsmålet trenger jeg ikke gruble så mye over. Og jeg tror også de fleste av mine lesere vet noenlunde hvordan det står til med likestillingen i dette landet. Gjennom årene har jeg lest en del og fått mine tanker om dette temaet. Så da jeg reiste Tyrkia på ferie i september, visste jeg at landet lå et stykke etter oss vestlige på dette området. I løpet av den uken jeg ferierte i Side observerte jeg flere eksempler på at likestillingen var fraværende. Bloggdama er nemlig en ivrig observatør når hun er på reise!

På de tyrkiske restaurantene vi besøkte var det kun mannlige servitører. Og på de butikkene jeg var innom var det kun mannlige ekspeditører. Kun hos en juvelér så jeg en dame. En flott antrukket dame og jeg var nesten sikker på at hun hadde en høyere stilling.  Neida! Hun serverte tyrkisk te til kundene, mens en mann tok seg av prisforhandlingen.

Litt humoristisk tar jeg en alvorsprat med denne tyrkiske "herren" på strandpromenaden. Bare en prat altså! Jeg kan jo ikke være utro mot min mann i Playa de Mogán!

Jeg lurer på hvorfor han har fått så mye bedre plassering enn damen rundt hjørnet?
Nei, jeg fikk nok ikke noe svar fra denne herren.  Hans munn var forseglet...

Jeg stilte samme spørsmålet til damen, men heller ikke der fikk jeg noe svar! Jeg drar mine egne konklusjoner: Tyrkiske damer skal holde seg i bakgrunnen. Vel og merke står damen foran hovedinngangen til hotellet, men det er langt flere som hilser på herren som sitter på strandpromenaden.  Bare noen få meter unna...

Hvorfor "dyttes" damer i bakgrunnen i dette landet?

Uansett hvilket svar jeg ville ha fått; den fiolinspillende damen sto i spesielle omgivelser.
En ny Volvo og en gammel Volkswagen (boble) er jo så lite tyrkisk som det kan bli!
(Boblen er pynt og står på et hustak.)

Etter kun 1 uke i Tyrkia kan jeg ikke si at jeg kjenner landet så godt, men i mange år har jeg fulgt med i samfunnsdebatter om Tyrkia. Jeg tror at landet fortsatt er mannsdominert og til tider er kvinneundertrykkende. Hvorfor ellers skulle EU-kommisjonen legge så stor vekt på kvinnespørsmål i medlemsforhandlingene med Tyrkia? I forhandlingene med Tyrkia legger de langt større vekt på kvinnespørsmål enn de har gjort i tidligere utvidelsesprosesser.

I en kronikk i Aftenposten leser jeg om press fra tyrkiske kvinnegrupper og ønske om tilpasning til EU har ført til endring av lovverk om likestilling og kvinners rettigheter i Tyrkia. Men mye gjenstår før lovverket blir satt ut i praksis.

Jeg er glad jeg bor og lever i Norge!

Tyrkias far

Mustafa Kemal Atatürk blir sett på som republikken Tyrkias far. Han gikk i spissen for å modernisere og sekularisere landet etter grunnleggelsen i 1923. Etter den tyrkiske uavhengighetskrigen, ble ikke bare den moderne tyrkiske republikken ble etablert, men Mustafa Kemal ble også valgt som den første presidenten i den nye republikken 29. oktober 1923.

Overalt så vi statuer og minneplater av Mustafa Kemal, også ved havnen i Side.

For Mustafa Kemal var vesten et forbilde for Tyrkia da det nye og moderne landet ble skapt. Mustafa Kemal vestliggjøring var ikke det samme som demokratisering. Han brukte brutale undertrykkelsesmetoder for å modernisere landet etter vestlig modell, demokrati var et mål og ikke et middel for å oppnå ei bedre framtid.

Mustafa Kemal var ikke bare en kommandør som ledet uavhengighetskrigen med hell, men også et geni av en statsmann som gjorde dyptgripende reformer. Under det meste av sitt 57 år lange liv, arbeidet Mustafa Kemal utrettelig for nasjonens lykke og for landets uavhengighet. Han kom seirende ut av hver kamp han utkjempet

I 1924 opphevet Mustafa Kemal kalifatet og innledet sitt omfattende arbeid for å omdanne Tyrkia til et vestlig samfunn. Sentrale elementer i dette arbeidet var en klar sekularisering av samfunnet, innføring av det latinske alfabetet og statlig styring av økonomien.

I forbindelse med et påbud om at alle tyrkere skulle ha et familienavn, ble han av nasjonalforsamlingen hedret med navnet Atatürk (Tyrkernes far) i 1934.  Grunnleggeren av Republikken Tyrkia, Mustafa Kemal Atatürk, døde i Istanbul 10. november 1938.

Utmerkelse

Jeg har ikke vært så flink til å besøke venner i bloggverden de siste månedene. De få gangene jeg har vært innom andre blogger, har jeg heller ikke vært flink til å legge igjen "spor". Derfor var det en stor overraskelse å oppdage at jeg har fått en utmerkelse på bloggen "Artemisias Verden".  Takk Anita!

Artemisias har en blogg jeg liker godt. Hun skriver om bøker og reiser, helt etter min smak. Vi hadde dessuten bloggtreff på Gran Canaria sist desember. Vi bodde på samme hotell i 5 dager. Kommende desember er det duket for nytt bloggtreff på holmen. Da skal vi bo noen kilometer unna hverandre, men det stopper ikke oss for nye bloggtreff!

Utmerkelser i bloggverdenen skal selvfølgelig deles med andre. Valget har ikke vært enkelt, for det er så mange flinke bloggere. Jeg vil imidlertid at du skal ta en titt på disse bloggene:

Vakre tanker
En vakker dame på alle måter. Kreativ med hender og kamera. Takk for at du er!

Mormonsen
Denne dama er en racer på gjenbruk, omsøm og husmannskost.
Vi hadde også bloggtreff på Gran Canaria sist desember. Flere ganger. Og vi kommer nok til å møtes på nytt kommende desember.

Yvonne
Trofast følger og kommentator på bloggen min. Blogger om bøker, blomster, dyr m.m.

Synnøve
Også en trofast følger og kommentator.  En allsidig blogger med bilder fra naturen og mye annet.

Anne-Berit's Photography
Igjen en trofast følger. Bloggen hennes har få ord, men mange bilder. Flotte bilder!


Dere som får utmerkelsen får også utfordringen med å velge ut fem bloggere som dere synes fortjener en ekstra oppmerksomhet. Reglene er som følger:

1. Takke og linke til bloggeren man har fått awarden fra.
2. Gi utmerkelsen videre til fem blogger og gjøre dem oppmerksom på det.
3. Kopiere post it lappen og sette den på bloggen.
4. Det skal sendes til en ny blogg eller en blogg som ikke har så mange følgere ennå.

Dette er selvsagt helt frivillig. Jeg vet om mange bloggere som ikke liker slike "kjedebrev".

Ønsker dere alle en fin kveld!

Av de sjeldne...

er denne butikkeieren. I alle fall av de butikkeierne og ansatte jeg møtte i Tyrkia.

Denne herren lot oss titte rundt i butikken uten å være pågående og ba oss spørre om hjelp om vi trengte det. Akkurat det var en sjeldenhet i Tyrkia. Og hjelpsom var han! Spratt opp og ned i stiger for å finne korrekt skonummer. Lageret rakk helt opp til taket og her var det høyt under taket. Han aksepterte at vi ikke handlet hver gang vi var innom og hilste høflig både når vi kom og gikk. Dermed ble det mange runder innom denne butikken.

Resultatet ble 4 par sko, 3 par skinnsko a 60 TRY (NOK 191) og strandsko til 5 € (NOK 37).
Skinnskoene er i mykt skinn, bred lest og veldig god såle. Tyrkisk på sitt beste!
NIKE sandalene (fake selvfølgelig) kjøpte jeg hos Oscar i nærbutikken og betalte 10 € (NOK 74).

Derfor anbefaler jeg denne butikken som ligger i gaten Denizbuku Mevkii Kaktus Sk.
Butikken ligger like ved hotellet vi bodde på (Villa Adora Beach) og ved siden av Side Sun Hotel.

Vil du handle sko eller vesker hos en hyggelig mann når du er i Side, så oppsøk denne hyggelige mannen og hans butikk! Den ligger knappe 2 kilometer vest for gamlebyen, like ved strandpromenaden. Når du har passer restaurantene Golden Star og Sun Flower tar du første sidegate til høyre. Jeg kommer senere tilbake med flere innlegg om shopping.

 

Tropiske tilstander

Det var ikke bare klima som var tropisk da vi var i Tyrkia.
Tropiske restauranter fant vi også. Selvfølgelig beliggende på strandpromenaden.
Tropic Bistro og Tropic Steak House ligger side om side i Side.
Restaurantene hører til Hotel Tropic som finnes i VING sitt utvalg.

Tropic Steak House i bygningen lengst unna med 2 etasjer.
Tropic Bistro i den lave bygningen i forgrunnen, med små gulltårn.

På Tropic Bistro var vi to ganger og spiste lunsj.

De hadde en bra meny og maten smakte.

En ekstra stjerne til Tropic Bistro; de hadde smarte bestikkposer.
Slike burde være noe for alle utendørs restauranter!

Det var her på Tropic Bistro jeg møtte svigerdatter og hennes familie.
Vi hadde en lang og god søndagslunsj sammen, med fantastisk utsikt.

Jeg nyter utsikten

 mot øst

og mot vest

Vi hadde fått anbefalt Tropic Steak House, både av VING og bekjente.
Dette er en restaurant hvor mange skandinavere spiser.

Selvfølgelig måtte vi prøve en kveld i solnedgang.  Med utsikt vestover fra restauranten i 2.etg.

Med et enkelt kamera er det ikke så lett å fange solnedgangen, men jeg forsøker i alle fall.

Vi blir ønsket velkommen av en litt arrogant kelner og jeg savnet den tyrkiske gjestfriheten.
Og kelneren var ikke stresset fordi det var travelt i restauranten. Kun bordene med utsikt var i bruk.

Menyene kommer imidlertid raskt på bordet.

På bordet sto en plakat hvor de anbefalte plankestek, men det hadde vi allerede prøvd på Golden Star.
De anbefalte også husets rødvin; kvalitetsvin. Jeg er ingen vinekspert (selv om jeg har fått med meg et kort vinkurs på Hotel Alexandra Loen), men jeg kjenner forskjell på god og dårlig vin. Og den jeg fikk på bordet smakte "pyton". Jeg ble bare nødt til å klage, noe som jeg sjelden gjør på restaurant. Fikk nytt glass og den nye rødvinen kunne til nød drikkes.

På Tropic Steak House er det gratis salatbar

Vi bestilte STEAK ROQUEFORT.  Har ikke tall på hvor mange ganger jeg har spist biff med roquefortsaus. På restauranter i flere land. Alle gangene har jeg fått denne retten servert på klassisk vis; biff dekket med ostesaus. Kraftig kost, men med en kontinental smak uten sidestykke! Her på Tropic Steak House hverken så, luktet eller smakte det roquefort. Igjen måtte jeg rope på kelneren.  "Unnskyld, har vi fått feil rett servert?" Neida, vi hadde fått som bestilt. Osten var lagt inne i biffstykket, fortalte kelneren, og jeg gadd ikke diskutere med med ham. Jeg burde løftet opp halve biffen og tatt bilde, men det tenkte jeg ikke på. Slik så imidlertid fatet mitt ut etter et par "tygger".

Dette måltidet for 2 på Tropic Steak House var ikke dyrt, men vi kunne fått bedre mat til samme pris eller billigere på Golden Star. Muligens andre retter kunne smakt bedre på denne restauranten. For meg var i alle fall Roquefort Steak og husets rødvin på Tropic Steak House en stor skuffelse. Slike opplevelser frister ikke til nye besøk!

Før vi forlater restauranten nyter vi litt mer av utsikten og folkelivet på strandpromenaden.

Vi må på toalettet før vi går videre. Og der hang plakaten jeg hadde fryktet i hele ferien og ikke møtte før nest siste kveld. Heldigvis var dette eneste gangen i løpet av ferieuken jeg måtte utføre denne handlingen!

Tropic Steak House ligger fantastisk til og skulle ha gode forutsetninger til å ha fullt belegg på bordene. Har kjøkkenet tapt seg eller er både kelnere og kokken drittlei turister på slutten av sesongen? Eller likte ikke kelneren at jeg klaget på husets rødvin? Skal Tropic Steak House beholde sitt gode rykte, bør de ha god service og god mat så lenge sesongen varer. Også for nye gjester.

Jeg vil i ikke anbefale et besøk på Tropic Steak House, selv om mange andre gjør det. Det var dette med smak og behag.  Lunsj på Tropic Bistro kan derimot anbefales av denne dama!

Pirater og slaver

I det 1. århundre f.Kr. ble Pamfylia kontrollert av pirater og havnen i Side ble omgjort til slavemarked. De kilikiske piratene etablerte en topp marinebase i byen.  De tyrkiske sjørøverne herjet i middelhavsområdet i flere hundre år. Skip og last ble tatt og sjøfolkene solgt som slaver.  (Kilde: UiO)

Utfluktsbåtene i Side ser ut som sjørøverskuter og når jeg gikk rundt i havnen tenkte på hvordan det kunne ha sett ut der den tiden sjørøverne herjet her.  Sjørøverskutene lå helt sikkert ute på reden, som disse utfluktsbåtene gjør i 2012.

Havnen i Side så nok annerledes ut på den tiden, men båtene var kanskje lik disse

På den store åpne plassen ved havnen i Side var kanskje slavemarkedet.
Stemningen på den store plassen var heldigvis en helt annen denne septemberkvelden i 2012.

Da romerne inntok Side, i 67 f.Kr., måtte piratene forlate byen. Under romersk styre, opplevde Side nok en gang en storhetstid med sin store havn med handel mellom Anatolia og andre havner i Middelhavet.  

Først på 1980-tallet inntok turistene Side og de er nok kommet for å bli.

Mission Completed

Ja, oppdraget er utført. Og det hele 2 måneder før fristen går ut!

Frist for hva da?
Er du ikke klar over at det er 2 måneder til jul i dag?
Her er julegaver er innkjøpt og innpakket. Og alt er ført inn i juleboken min.
I juleboken, som jeg har hatt siden 1973, har jeg lister for de som skal ha julegaver, adressater for julebrev ("årsrapport"), oppskrifter på julekaker og annen julemat. Det er forresten noen år siden oppskriftsdelen har vært i bruk!

Det er første gang jeg er så tidlig ferdig med juleforberedelsene. Både økonomisk og praktisk er det lurt å tenke på julegaver gjennom året. Tid til disse forberedelsene har jeg hatt nok av de siste månedene. Deilig å slippe dette "siste-liten-stresset". Som dere vet, tåler jeg ikke noe stress lenger. Dessuten skal jeg reise til utlandet tidlig i desember. I år tar jeg sommerferie når andre stresser med forberedelser til jul. Jeg tar også juleferien i utlandet.

I mitt vinterparadis er alt stress fraværende. I alle fall for min del...

No press - no stress

er mottoet til de herlige kelnerne på Restaurant Golden Star.
Restauranten ligger ved strandpromenaden, foran hotellet ved samme navn.
Det var i grunn tilfeldig at vi stoppet her, for på strandpromenaden ligger restarurantene tett i tett.
Vi var sultne og Golden Star ligger i kvartalet ved siden av der vi bodde.

Det var kanskje ikke så tilfeldig at vi stoppen foran denne restauranten.
Her lot nemlig kelnerne oss være i fred når vi så på menyen utenfor restauranten, uten noe stress.

En hyggelig ung mann henviste oss til et bord. Gledelig nok i front. Kelnerne kom raskt til bordet for å ta i mot bestilling på drikke og deretter kom det tyrkiske brødet lavaş på bordet.

Den første kvelden ba vi kelneren anbefale en rett og det ble plankestek.
Godt vi hørte på anbefalingen!  Smakfull og med deilig tilbehør.

Som førstegangsreisende til Tyrkia, syntes vi det var merkelig at restauranten ikke hadde noen dessertmeny. Jeg liker nemlig å kose meg nemlig med en god dessert når jeg er på ferie. De hadde kun is og det frister meg sjelden. Overraskelsen var stor da et stort fruktfatet kom på bordet. Oppskåret frukt på et pyntet etasjefat. Det smakte friskt etter kjøttretten!

Når regningen etter middagen kommer på bordet, merker vi at Tyrkia er et billig ferieland.
Ingen kan klage på dette; under NOK 250 for middag for 2, inkl. drikke!

Restauranten fristet oss til gjentatte besøk og vi spiste faktisk middag her 4 av 6 kvelder.
Neste kveld vi var på Golden Star ble det Steak Diana.

 

Denne middagen smakte også veldig godt!

Som sagt ligger Golden Star ved strandpromenaden.
Restauranten har mange bord og hver kveld var de fleste bord opptatt.

Vi var heldige som fikk bord i front hver kveld vi spiste på Golden Star.
Ingen selvfølge, for her var det rift om bordene.
De herlige kelnerne hadde "reservert"-skilt på alle bord i front.
Sikkert for stamgjester, men vi fikk sitte allerede der allerede fra første kveld.

På kveldene underhold kelnerne med tyrkisk dans, men det har jeg ikke bilder av.

Vi spiste også lunsj på Golden Star.
Det ble Beyti Kebab...

 ... og Köfte

Siste kveld i ferien ble vi henvist et til et pent pyntet bord i front. Dette hadde de reservert for oss.
Til og med stoffservietter på vårt bord, selv om det bare var torsdag kveld.

Lavaş og et fat med dip kom raskt på bordet.
En deilig dip med tomat/chilisaus og haydari (minner om gresk tzatziki).

Som avslutning på vår ferie i Tyrkia hadde vi bestemt oss for Chateaubriand til middag.
Jeg elsker denne retten, men på de fleste restauranter må denne bestilles til 2.
Ikke så enkelt for meg når jeg reiser alene.
Skal jeg liksom plukke opp en tilfeldig gjest som vi dele middag med meg?

Det var spennende når kelneren kom med retten og startet arbeidet på anretningsbordet.
Middag i "fyr & flamme"...
Oksefileten var innbakt i brød med sopp og paprika på grillspyd.

Så er kelneren i gang med å dandere retten på tallerken.

En ung "drikkekelner" følger nøye med.  Han beundrer den erfarne kelneren.

Bevare meg vel, her er det brød, ris, pommes frites og stekte potetbåter med grønnsaker.
Og hele 4 forskjellige sauser til kjøttet; meksikansk saus, pepper-, sopp- og bearnaisesaus.

Og slik så det ut på min tallerken før jeg startet "etergildet".
Oksefileten ble delt i to, med brødet rundt.
Ikke oppskåret i tykke skiver som jeg er vant til i det vestlige Europa.
Nydelig mørt kjøtt og alt tilbehøret smakte også fortreffelig!

Og hva vi betalte for dette fantastiske måltidet?
NOK 373 inkl 3 glass vin og 2 vann.
Og som vanlig; gratis frukt til dessert.

Etter et slikt måltid har jeg mest lyst til å finne sofaen, men det hadde jeg jo ikke her.
Vi ble sittende lenge og vel.
Tross alt var dette siste "fløyelskvelden" på lenge!
Golden Star har en luftig terrasse og det var behagelig å sitte i front..
På høyre side av restauranten ligger toalettene, rent og velstelt.

Jeg anbefaler denne restauranten om du skal feriere i Side.

Restaurant Golden Star i Side  =  NO PRESS - NO STRESS!