Sekretæren

Vil gjerne dele historien om sekretærens tilblivelse med dere.

Historien verserte som kjedebrev (skrytebrev) for noen år siden.

Den går nå som en hilsen til sekretærene som stepper inn i mitt fravær.

Da Vårherre skapte sekretæren, var han uendeleg sliten. Hele uken igjennom

hadde han skapt, og nå satt han igjen med en masse rester. Og han spurte seg selv:

.

"Hva i all verden skal jeg gjøre med alle disse restene? De er jo en mangfoldighet."

.

Han strøk seg trett over pannen - og tenkte: "Menn har jeg egentlig nok av.

Dessuten er mannen guddommelig, og jeg kan ikke skape noe guddommelig ut av rester.

Kvinner burde det ikke være flere av, for de er lettsindige og provoserende."

.

Han grunnet en stund på dette - og han sa:

"Kanskje jeg skulle skape et menneske som var litt annerledes enn de andre?

Med dette mangfold av rester, kunne det bli et slags reservemenneske, et menneske - som ikke stakk seg frem, men som alltid var der - og som kunne brukes etter behov?"

.

Og Vårherre handlet raskt.

Han samlet sammen restene av alle han hadde skapt - av pedagoger, leger, prester, rådmenn, psykologer, teknologer, diplomater, politi, rester av altmulig-menn og alle de andre - spedde på med kjærlighet, bitterhet, underdanighet - kort sagt - alle de egenskaper han mente dette menneske burde ha - og så tømte han det hele i en sekk.

.

Til slutt slengte han oppi en liten klype selvfølelse og et par hjertesukk.

Så knyttet han for og ristet sekken til innholdet ble en seig masse.

Av denne massen skapte han så et menneske - en kvinne

- og han kalte henne sekretær.

.

Og Vårherre så med tilfredshet på sitt verk og sa:

"Sannelig sier jeg dere: Dette er det beste jeg har skapt!"