Italian Crossover

Da fredag gikk over i lørdag ble jeg oppmerksom på et portrettprogram som skulle sendes på NRK1. Her skulle det 55 minutter nytes med den kjente italienske sangeren Andrea Bocelli på skjermen. Er glad bor i eget hus, her er det JEG som bestemmer volumet! :o)
.
Første gang jeg hørte Andrea Bocelli var i 1993, på ferie i Romania. Fra en markedsbod lød det vakker sang ut av høytalerne og jeg fikk vite at stemmene tilhørte Andrea Bocelli og Zucchero. Sangen var "Miserere" og jeg ble aldeles betatt.
"Miserere" med Bocelli's tenor og Zucchero's råsexy stemme ble dengang brukt som meditasjon. Jeg spilte den om og om igjen. Min egen mantra.
.
Zucchero ble ikke med meg videre i livet, men Andrea Bocelli har jeg hatt stor glede av.

Musikksamlingen min er blitt komplettert med nye innspillinger. Da "Romanza" ble utgitt i Norge (1997) gikk jeg en ny runde med Bocelli-meditasjon. Sanger jeg elsker, som perler på en snor. Bl.a. Romanza, Con Te Partiro (Time to say Goodbye i duett med Sarah Brightman), Per Amore og Caruso.
.
Med utgivelsen "Sogno" (1999) kom det nye perler. Den som huskes best var "The Prayer" i duett med Celine Dion. På "Amore" (2006) veksler Andrea Bocelli mellom å synge på italiensk, fransk og engelsk.
.
Det er en stund siden jeg har spilt Bocelli, så gjenhøret i går kveld var trivelig!