Jeg falt pladask for et vakkert maleri da jeg var en tur til Altea i oktober. Ett eller annet rørte seg i hjertet mitt og tårene kom da jeg så maleriet på veggen. Jeg ble grepet av en spesiell følelse og aldeles betatt. Da jeg fikk tittelen på bildet ble følelsene sterkere. Etter at en prat med kunstneren Juan Ramón Durá var jeg ikke i tvil om at dette maleriet måtte bli meg hjem til Casa Randi.
Durá er en av mange kunstnere i Altea (Costa Blanca). Jeg leste om ham i ukebladet Hjemmet sist februar og bestemte meg for å oppsøke kunstneren ved anledning.
Durá er ikke vanskelig å finne, han holder nemlig til ved kirketrappen. Jeg var i Altea (også på kirkeplassen) både i april og mai, men anledningen bød seg ikke før nå i oktober. Det var nok skjebnen som bestemte når jeg skulle innom denne kunstneren. Maleriet "mitt" var ikke ferdig tidligere...
Og hvilket hjertelig møte jeg fikk med kunstneren Durá. Han sto på sidelinjen og observerte min reaksjon da jeg oppdaget maleriet på veggen. Med stor iver fortalte han en historie rundt bildet. Jeg må innrømme at med hans dårlige engelsk og min dårlige spansk, samt min emosjonelle reaksjon, oppfattet jeg dessverre ikke så mye av historien han fortalte.
Jeg fikk imidlertid med meg såpass at jeg forsto at dette handlet om kjærlighet og savn. At tema for maleriet var hentet fra kjærlighetsdiktet "Tus cartas son un vino" og at diktet var skrevet av Miguel Hernández. Kunstner Durá ga meg spesialpris på maleriet og jeg kunne selvfølgelig ikke forlate hans atelier uten å lage en tom plass på veggen.
Før jeg forlot ateleriet viste han meg stolt intervjuet som hadde stått i Hjemmet. For bladet har han selvfølgelig liggende i ateleriet, for det er mange nordmenn som kommer på besøk dit. Han fortalte også at han har besøkt Norge flere ganger og opptrådd med sang både i Oslo og på Geilo.
Hans malerier henger i mange norske hjem, både i Norge og i Spania. De fleste vil ha motiv med kirken i Altea, men det ville altså ikke jeg. Ikke denne gangen...
Jeg tørket tårene i øyekroken...
Og fikk en god klem av kunstneren.
Durá sa at min reaksjon var det beste kompliment en kunstner kunne få.
Etter at jeg kom hjem til Norge har jeg blitt mer og mer glad i maleriet. Hvor jeg skal henge det her hjemme vet jeg ikke, for veggene mine er "full-booket". Og jeg har et overskuddslager med malerier og bilder. Men "Dine brev er som vin ..." ("Tus cartas son un vino") skal nok få sin plass i stua, bare jeg finner en passende ramme.
Er du i Altea, så må du ta en titt innom ateleriet til Juan Ramón Durá. Når du står på kirketrappa finner du ham i første bygning til høyre når du går ned trappene til Calle Major (Storgata) mot den gamle byporten. Han har alltid et maleri utenfor inngangsdøren og skiltet på veggen ser slik ut:
Og nå vil jeg fortelle litt mer om "Tus cartas son un vino".
Dette kjente spanske diktet er skrevet av Miguel Hernández (1910-1942). Han var født i Orihuela og døde i Alicante. Bildet under er fra den spanske nettsiden Materiales de Lengua y Literatura.
Hernández var en av 1900-tallets viktigste spanske forfattere og en av de ledende figurene i den spanske litteraturverden. Hernández vokste opp i enkle kår og var i sin ungdom gjeter. Hans litterære debut kom i 1933 med diktsamlingen Perito en lunas. I 1934 flyttet han til Madrid, hvor han ble kjent med den berømte chilenske dikteren Pablo Neruda.
Hernández deltok i den spanske borgerkrigen på republikansk side. Etter borgerkrigens slutt ble Hernández arrestert i 1939 og dømt til døden, en dom som senere ble omgjort til 30 års fengsel.
Miguel Hernández døde av tuberkulose i fengselet i 1942, kun 31 år gammel.
Mange av hans dikt som ble skrevet i fangenskap, er fulle av smerte og lengsel etter kone og barn, ble utgitt posthumt under tittelen "Cancionero y romancero de ausencias" (1958). Miguel Hernández øvde sterk innflytelse på de nye spanske diktergenerasjoner som trådte frem i 1950-årene.
(Kilder: Wikipedia/Store norske leksikon)
Jeg har søkt på internett etter en engelsk eller norsk oversettelse av dette diktet, men det har jeg hittil ikke funnet. Jeg har funnet mye om Miguel Hernández på spansk, lite på norsk. Noe av det som jeg har funnet på norsk ble publisert i Aktuelt Spania i 2006. Jeg har lest meg til at "Tus cartas son un vino" ble skrevet da han satt i fengsel. Han lengtet etter sin kjære Josefina, som han hadde giftet seg med i mars i 1937. Og han lengtet etter sønnen Manuel Miguel, som var født like før borgerkrigen var over. Han sørget også over sønnen Manuel Ramón som døde i 1938, knappe året gammel.
Ingen av hans dikt er oversatt til norsk, men ei Ålesundsjente bosatt i Spania har hjulpet meg med en fri oversettelse av "mitt" dikt. Hun synes det var vanskelig, fordi mange av ordene har dobbel betydning. Oversettelsen hennes er mer eller mindre bokstavelig. Miguel Hernández bruker mange metaforer.
Joan Manuel Serrat skrev melodi til diktet "Tus cartas son un vino" og i 1972 ga han ut et album med dikt av Hernández. Serrat er en kjent spansk sanger, musiker og kompositør, som jeg oppdaget i den spanske musikkverden for mange år siden. Han ble valgt til å synge i Eurovision Song Contest i 1968 med "La-la-la". Han ville framføre sangen katalansk, men det likte ikke Francostyret. Dermed ble Massiel valgt til å synge og de eldste av mine lesere husker kanskje at den sangen vant.
Her er Joan Manuel Serrat med sangen om mitt maleri:
Min research etter hjemkomst har gjort meg mer glad i maleriet jeg kjøpte i Altea. Det er slike opplevelser som gjør blogging så kjekt. Og ikke minst lærerikt. Jeg søker fakta om det jeg skal beskrive og lærer mye underveis. Blogging er en vidunderlig hobby!
Jeg håper at også du har hatt glede av dette blogginnlegget. Kanskje du også lærte noe?
Kunnskap er næring for sjelen, sa Platon. Og jeg er hjertens enig!
***
Oppdatering våren 2014:
Endelig har Josefina (maleriet av Durá) fått sin plass på veggen hjemme i Casa Randi. Med god hjelp av ekspertise fant jeg den perfekte rammen.
Med noen endringer i stua fant jeg også den perfekte veggplassen. To malerier fra Ålesund måtte vike plass og flyttes til en annen del av stuen. Nå har jeg samlet malerier fra Spania og de henger rett foran meg når jeg sitter i godstolen min.
"Josefina" og et lite maleri med utsikt fra Altea mot Calpe, begge av Durá, spansk torg malt av min gode venn Hansy i Alcoraya (ved Alicante) og et lite maleri med motiv fra Villajoyosa av Serafin Santiago.
Oppdatering høsten 2014: Jeg har vært i Altea mange ganger i høst, men atelieret til Durá har vært stengt hver eneste gang jeg har passert. Har kunstneren pensjonert seg? Jeg vet dessverre ikke!
Har DU noengang opplevd at et kunstverk har gått rett i hjertet ditt? Fortell i en kommentar!
4 kommentarer:
Å, så fina målningar och vackert skrivet!
Så flott bilde! Veldig bra at du kunne kjøpe det ;)
Og artig at du fikk hilse på kunstneren ;)
Helgeklem fra meg.
PS. Ny og flott blogg! ;)
Nydelig Randi! OG jeg kjenner meg igjen det du sier om blogging som hobby, man skrier, gjør resaerch, finner ut ting, mer enn amna ellers kanskje vile ha gjort..
YES!! kjenner gåsehuden her jeg sitter Randi, både over bilde og historien. Kjempe at du oppsøkte mannen og fikk denne opplevelsen, tøffe du :-)
Legg inn en kommentar