Ny blogg fra 15.juli 2015: www.randistanker.blogspot.no - Flere blogginnlegg er kopiert til den nye bloggen.
31 oktober, 2009
30 oktober, 2009
Uten nettverk
Knapper & glansbilder
.
Jeg er veldig glad i den gamle knappeboksen som har arvet etter min mor.
Fortsatt ligger det knapper 50-tallet i denne boksen.
Opprinnelig en boks for sardiner/sild fra den hermetikkfabrikken Johs. Mæland i Stavanger.
Etter litt googling har jeg funnet ut at fabrikken trolig eksisterte fra 1908 til 1949.
(Klikk for større bilder.)
Se innlegg om knappesamling hos Perleposten.
*
I bokhyllen har jeg flere bøker med glansbilder fra 50-tallet.
Mormor hadde strikket genser og i tillegg fikk jeg flotte glansbilder av nisser og eventyrfigurer.
Hun var barnløs dengang og likte å skjemme meg bort.
Snille tante "Gunne" ga meg mange glansbilder.
Hva visste vel jeg om filmskuespillere så tidlig på 50-tallet?
Selvfølgelig er det noen navn jeg har fått et forhold til senere i livet.
Noen var ekstra flotte; de med glitter på.
Har DU noen spesielle barndomsminner du vil fortelle om?
Skriv en kommentar!
27 oktober, 2009
Piratkopier
.
Pass på; du kan bli grundig lurt! Både på pris og kvalitet. Mange elsker markeder med pruting, men her selges heldigvis ikke "kapitalvarer". Derfor blir det heller ikke så store økonomiske tap.
.
Selv foretrekker jeg å handle i fastprisbutikker når jeg skal handle noe. Merkevarer er ikke jeg så opptatt av, men vil advare andre som vil handle.
Er det trygt å handle merkevarer i butikker på Gran Canaria?
Ikke etter det Canariposten skriver i dag:
.
Så pass på, både på Gran Canaria og andre steder!
Piratkopier er vanligere enn ekte varer på Internett.
Tips om hvordan du avslører piratkopier her.
26 oktober, 2009
Mandagstema - REGN
så jeg måtte til arkivet for å finne et bilde som viser regn.
Disse bildene ble tatt på Mallorca 13.07.08.
(Klikk for større bilder.)
Hun tok en forfriskende dusj i friluft!
25 oktober, 2009
Tre broer
Innenfor Vestnesstraumen liker Flatevågen og Kråkneset friluftsområde hvor jeg trives som turgåer. Jeg har en høytflyvende venn som tar flotte bilder og kan derfor vise området i fugleperspektiv.
”Den Trondhjemske Postvei” gikk over gamlebrua. Postvegen mellom Bergen og Trondheim ble vedtatt oppretta i 1785 for å sikre regelmessig postgang. Postvegen gikk fra Sunnmøre over Ørskogfjellet, ned Skorgedalen og ut til Vestnesbukta, der posten ble frakta med båt over Romsdalsfjorden. I 2005 ble postveien over Ørskogfjellet restaurert. Det var på Ørskogfjellet den gamle riksgrensa mellom Sverige og Norge/Danmark gikk etter Roskildefreden i 1658. Les mer om dette her.
23 oktober, 2009
Et sted for meditasjon
21 oktober, 2009
Slakteren i Sóller - Ca'n Matarino
I dag skal dere få bli med til slakteren Ca'n Matarino i handlegaten Sa Lluna.
Beliggende i starten av gaten, like ved torget.
I elegante lokaler i et ærverdig gammelt hus.
Lages av svineblog og svinelever. Serveres helst stekt.
Minner for mye om blodpølse, så denne har jeg ikke smakt.
Slakterbutikker er sjeldne i dag, så det er en fornøyelse å komme innenfor dørene.
I en by som Ålesund med ca 40.000 innbyggere er det f.eks. kun 2 slakterbutikker.
.Både Butifarra og Sobrassada er laget av kjøtt fra svart gris; Pata Negra.
Pata Negra blir foret opp på bønner, nøtter, fiken og frukten Johannesbrød.
Luftfuktigheten på Balearene er for høy til at man kan lufttørke skinker som på fastlandet.
Derfor lages denne smakfulle pølsen etter gammel tradisjon; svinekjøtt og innvoller.
Sobrassada krydres med ekstra svartpepper, paprikapulver og salt.
Sobrassada kommer i mange forskjellige varianter, både på glass og i bokser.
I disse dager feires Sobrassada flere steder på Mallorca.
Les mer om dette hos min bloggvenn her.
20 oktober, 2009
17 oktober, 2009
Sa Posada de l'Artesà i Sóller
Butikken er et paradis for alle som liker keramikk og trearbeid.
Beliggende like ved endestasjon for trikken.
Men en ting måtte bli med hjem:
Om reisefølget ikke liker shopping er det godt utvalg i restauranter ved butikken...
16 oktober, 2009
BLÅTT til lyst
Stikkord: BLÅTT
Fredagskveld og "gullrekka"...
Da må jeg finne noe i som er i nærheten av TV-skjermen!
Jeg har heldigvis en svakhet for blått og stua inneholder mye i denne fargen.
Her er et lite utvalg.
.
Første bildet viser en blå fugl jeg kjøpte på Blaafarveværket i 2004.
Samme sommeren var jeg på Lauvlia, Th. Kittelsens kunstnerhjem.
Der kjøpte jeg porselensbildet "Soria Moria".
Neste blåtone kommer fra Nederland.
Delftporselen med motiv fra en kanal i Amsterdam.
Jeg er SÅ glad i denne platten.
Vakre fugler med blå bakgrunn fra Porsgrunds Porselænsfabrik.
Nydelig med telys, selv om det er vanskelig å få frem effekten her.
Dette broderte mamma på 60-tallet og det henger på velfortjent plass i stuen min.
Jeg utfordrer ingen nye, men skriv gjerne om blått om du føler for det.
.
Ha en vakker BLÅ aften!
Sultestreik avlyst
.
I desember skal jeg til ortoped på kontroll og innen den tid har jeg nok fått mer klarhet i helsesituasjonen. Med daglige øvelser blir mobiliteten bedre dag for dag og fysioterapeuten var veldig fornøyd sist jeg var hos ham. De intense smertene er så godt som borte og jeg sover nesten hele natten sammenengende. Det er flere år siden sist jeg har opplevd en god natt med søvn! Siste uken har jeg til og med vært min egen sjåfør på små strekninger.
.
Ja, jeg lover: Jeg SKAL være forsiktig og ta vare på meg selv! Men det er vel lov til å rope et aldri så lite hurra?
14 oktober, 2009
12 oktober, 2009
Dia de la Hispanidad & Dia del Pilar
.
De kom til en øy, som Columbus kalte San Salvador, mens den av de innfødte ble kalt Guanahaní, sannsynligvis Watling Island i Bahamas. Columbus tok øya i besittelse for Castillas (Spanias) regning. Han trodde han var kommet til en øy ved India og kalte derfor de innfødte for indianere. Han hørte tale om en stor øy som de innfødte kalte Cuba; dette trodde han måtte være Zipangu eller Japan. Han kom til denne øya og her lærte spanjolene å kjenne bruken av tobakk. Senere nådde han Haiti, som han kalte Española (Hispaniola). (Kilde: Store norske leksikon)
.
Ankomsten var første skritt på vei til oppdagelsen av resten av Amerika. Det man egentlig feirer er det spanske felleskapet i verden, spesielt til Sør-Amerika og andre spansktalende land. Nasjonaldagen feires ikke som i Norge. Størsteparten av spanjolene ser på 12.oktober kun som en ekstra fridag, men dagen blir offisielt markert som militærets dag.
.
12.oktober er også "Dia del Pilar". Dagen tilhører den hellige jomfru Pilar og hun er militærets helgen. For å ære Pilar arrangeres stor militærparader over hele landet. Den største finner sted i Madrid. Paradene blir bivånet av både de kongelige og regjeringen.
.
Spanias grunnlovsdag er den 6.desember. Da feires den endelige overgangen mellom diktatur og demokrati. Det var i 1978, etter diktator Francos død, at spanjolene fikk utarbeidet og godkjent den grunnloven som gjelder i dag.
.
Gratulerer med dagen!
11 oktober, 2009
Frost
Kosmos av Stein Mehren
Nærmere kosmos enn frosten
kommer du ikke. Vindkastene
har klør. Morgenen er en glipe
stjernene sklir ned i. Pass deg
Det er glatt
Jeg står langs husveggen
Balanserer meg selv
og ligner et stolpete fugleskremsel
Jeg skal kløyve ved. En manns verk
Lyset kleber, som frost-jern
Vinden glefser
Snerrer. Flekker tenner
Solen blir båret inn
gjennom en bakdør. Stivfrossen
som en måne
10 oktober, 2009
Puerto de Mogán - La perla del Atlántico
I ettermiddag reiser venner fra Ålesund til Cordial Mogan Valle og skal ligge 1 uke på "lading". Husk å koble ut alt hjemme! Nyt ferien mine venner, det fortjener dere ;-)
.
Jeg hilser også til Ole m/frue som nyter en lang ferie i landsbyen og til Trude som har blitt en ekte kanarifugl. Gleder meg til å treffe deg på Zoo.
.
MIN nedtelling til "”recovery time” har startet og i dag er det 68 dager til jeg reiser. Trenger jeg å si at jeg gleder meg som et lite barn til jul?
08 oktober, 2009
Sekretæren
Vil gjerne dele historien om sekretærens tilblivelse med dere.
Historien verserte som kjedebrev (skrytebrev) for noen år siden.
Den går nå som en hilsen til sekretærene som stepper inn i mitt fravær.
Da Vårherre skapte sekretæren, var han uendeleg sliten. Hele uken igjennom
hadde han skapt, og nå satt han igjen med en masse rester. Og han spurte seg selv:
"Hva i all verden skal jeg gjøre med alle disse restene? De er jo en mangfoldighet."
Han strøk seg trett over pannen - og tenkte: "Menn har jeg egentlig nok av.
Dessuten er mannen guddommelig, og jeg kan ikke skape noe guddommelig ut av rester.
Kvinner burde det ikke være flere av, for de er lettsindige og provoserende."
Han grunnet en stund på dette - og han sa:
"Kanskje jeg skulle skape et menneske som var litt annerledes enn de andre?
Med dette mangfold av rester, kunne det bli et slags reservemenneske, et menneske - som ikke stakk seg frem, men som alltid var der - og som kunne brukes etter behov?"
Og Vårherre handlet raskt.
Han samlet sammen restene av alle han hadde skapt - av pedagoger, leger, prester, rådmenn, psykologer, teknologer, diplomater, politi, rester av altmulig-menn og alle de andre - spedde på med kjærlighet, bitterhet, underdanighet - kort sagt - alle de egenskaper han mente dette menneske burde ha - og så tømte han det hele i en sekk.
Til slutt slengte han oppi en liten klype selvfølelse og et par hjertesukk.
Så knyttet han for og ristet sekken til innholdet ble en seig masse.
Av denne massen skapte han så et menneske - en kvinne
- og han kalte henne sekretær.
Og Vårherre så med tilfredshet på sitt verk og sa:
"Sannelig sier jeg dere: Dette er det beste jeg har skapt!"
06 oktober, 2009
05 oktober, 2009
Som en duva...
”Jag vakade ensam i natten
i huset där människorna sov
Där ute var sommaren gången och luften var kylig och hård
En fågel flög in genom fönstret med vingarna röda av blod
Och jag tog den i kupade händer
som en duva, som en duva
Ja, jag tog den i kupade händer och jag huttrade till där jag stod...”
Hør "Som en Duva" - er en av de klassiske sangene til Björn Afzelius (1947-1999).
02 oktober, 2009
PessiOptimist
Optimist?
Hva er du?
Noen ganger er jeg "PessiOptimist".
.
En STOR takk til Frøydis som lar meg gi dette diktet til mine bloggvenner som "høstgave". Se flere dikt av Frøydis på hjemmesiden hennes her.
.
.
Jeg gruer sånn!
(Pessimistisk hilsen fra en optimist)
Jeg gruer meg til vinteren med snø og regn og is
og slapseføre overalt, hvor er du sommerbris?
Jeg gruer til støvlettene må hentes fram igjen,
at varme jakker, luer, sjal, fra skapet lurer frem.
Så gruer jeg til snøen legger seg og flyter bort,
fra storm og regn i bøttevis får jo det meste gjort.
At sola ikke varmer mer, det gjør meg trist og lei,
jeg gruer for å stå opp og igjen å legge meg.
Så gruer jeg til våren for da blomstrer alt på ny,
og der i samme slengen kommer snuen – fy og fy.
Det hostes og det harkes, mine øyne røde blir,
det suser lett i ørene og allting bare svir.
Så kommer neste stopp på årets runddans akk og ve,
for sommer’n den er sur og kald, hvem kan benekte det?
Jeg hutrer og jeg friser i min lette sommertopp,
og ber til alle guder om i år – å sette stopp.
Jeg kaster meg på internett, ser i avisene,
for om å finne en billig sydentur og reise ned
dit solen alltid skinner og der vannet glitrer blått,
men våkner så og ser at plenen burde snart vært slått.
Så gruer jeg til plenklippen og alle bedene
som trenger stell og omsorg, for det er jo tid for det.
Men der er snegler som tar rotta på hver rosenbusk
og tenk på alt som ellers er av blad og planterusk.
At høsten er en fargesterk og vakker tid er sant,
men vi er ikke venner; jeg og høsten er på kant.
Når allting sakte dør, så dør jeg med slik føles det
og ingen kraft i verden kan formå å endre det.
Når årets måneder har gjort sin reise rundt min kropp,
så synes jeg det er på tide med et kraftfullt stopp!
Å leke slik med kaldt og varmt, med regn og sol og blest,
er ikke no for meg som egentlig er kun en gjest.
Jeg skulle bodd under et annet himmelstrøk,
der solen alltid skinne, nei se det er ikke en spøk.
Der ørkensanden smøg seg rundt min ankel og min fot,
der hadde jeg vært lykkelig, hvis ei jeg hadde rot.
Min rot i høge fjell og dype fjorder her jeg bor,
en duft av hegg, en sommerbris, et stormkast ifra nord.
En deilig tur på Sula eller en dans i stille natt,
en vennekrets og ungene, og Prince min sorte katt.
Men gruer gjør jeg ”åkkesom”, jeg synes det er bånn,
at årstider og oppgaver til stadig skifter sånn.
Så derfor starter dagen med å grue seg på ny,
for klokken trekker seg mot natt, og så mot morgengry.
Etter dette herlige diktet passer det godt å by på Jahn Teigens "Optimist".
GOD HELG!