Ven har vært bebodd i årtusener og er rik på oldtidsminner. Den verdensberømte danske astronomen Tycho Brahe bodde på Ven på slutten av 1500-tallet og oppførte slottet Uraniborg og observatoriet Stjerneborg. Tycho Brahe Museet, som er utpekt til at være blant de 30 beste i verden, forteller om den verdensberømte danske astronom.
.
Tycho Brahe (1546-1601) er Nordens fremste astronom gjennom tidene. Han grunnla den moderne astronomi og revolusjonerte observasjonsteknikk og observasjonssystematikk. Han var også kjent som levemann, storeter og stordrikker. Det siste skulle på en smertefull og dramatisk måte ta livet av ham.
.
I 2005 åpnet et nytt
Tycho Brahe Museum i ”Allhelgonakyrkan” på Ven. Museet forteller om Tycho Brahes liv og hans betydning for vårt moderne verdensbildet. Museet viser bl.a. kopier av Brahes viktigste astronomiske instrumenter og forteller også om den øvrige forskning, Tycho Brahe var opptatt av alkymi, astrologi, kartografi og meteologi. ”Allhelgonakyrkan” ble innviet i 1899 og hadde plass for 300 personer. Grunnen er delvis murt av stenblokker fra Tycho Brahes Uraniborg som lå like ved.
-->
På Tycho Brahe Café spiste jeg frokost hver dag jeg var på Ven.
Turistgården hadde servering kun om kvelden, så frokost på Tycho Brahe Café inngikk i prisen.
Turistgården ligger 150 meter unna museet.
-->
Da jeg besøkte øya i 2004 var det kun et lite Tycho Brahe Museum i denne lille huset.
-->
Ved museet ligger Tycho Brahe Haven, som er en rekonstruert renessansehage fra 1500-tallet.
-->
Siden 1993 har Sveriges Lantbruksuniversitet i Alnarp og Landskrona Kulturförvaltning
drevet et felles forskningsprojekt omkring hagen.
-->
De har funnet frem til planter, som var vanlige i 1500-talls hager og som muligens vokste i Tycho Brahes Have.
Plantene er hentet fra klosterhager i bl.a. Danmark, England og Sverige.
-->
-->
-->
Midt i hagen står astronomen og skuer mot himmelen.
"Fra først av skulle Tycho bli jurist og diplomat, men en solformørkelse i 1560 fikk den unge student interessert i matematikk og astronomi. Han var voldsomt imponert av at denne solformørkelsen var beregnet og forutsagt på forhånd. Han studerte først i Leipzig, men holdt seg til astronomi og matematikk. Brahe så allerede i 1563 unøyaktighetene i de himmelkart man da benyttet, og ble overbevist om at astronomiens utvikling avhang av nøyaktigere observasjoner.
Familien så ikke nådig på at Tycho forlot jussen, og var først direkte fiendtlig overfor hans interesse for astronomi. De var også så fiendtlige til ham selv på grunn av dette, at han igjen reiste utenlands og studerte videre ved universitetene i Wittenberg, Rostock og Basel før han returnerte til Danmark i 1570. Da bodde han først hos sin eneste vennligsinnede slektning.
Her bygde han en svært stor og nøyaktig sekstant for å observere himmelrommet. Da han oppdaget en ny stjerne i 1572 (det viste seg å være det vi i dag kaller en supernova) var hans instrumenter nøyaktige nok til å fastslå at stjernen befant seg langt utenfor månen. Den var like langt unna som andre stjerner. Dette var i strid med kirkelige og aristoteliske dogmer, som hevdet at denne del av himmelen var uforanderlig. Han publiserte et detaljert arbeid om sine funn og sine metoder i 1573. Han var tilbakeholden, og publiserte først etter litt tvil. Han begynte likeledes å undervise i astronomi på universitetet først etter at kongen selv hadde bedt ham om det.
Brahe foretok en reise til kjente astronomer i andre land, og lurte på om han selv skulle flytte til Basel. Kong Fredrik 2. så at han kunne miste den nå berømte Brahe, og med ham kanskje også sin mulighet for å få litt av glansen. Fredrik 2. tilbød ham derfor å grunnlegge et observatorium.
Tycho mottok en hel øy, Hven (skrives også Ven), som han styrte som sitt eget lille rike. Her bygget han sine berømte observatorier Uraniborg og Stjærneborg, som ble de beste i hele Europa. Hans student Christen Sørensen Longomontanus brukte disse observatoriene som mal da han senere konstruerte observatoriet med Rundetårn i København. Instrumentene der var kopier av Brahes instrumenter. Brahes nye instrumenter, hans eliminering og korrigering av instrumentfeil, og hans korrigering for atmosfæriske forstyrrelser i tillegg til hans systematikk gjorde at hans observasjoner langt overgikk tidligere astronomers.
Kong Fredrik satte pris på Tychos tjenester og tilbød ham forskjellige len for å beholde ham i Danmark. Et av dem var faktisk Nordfjord. Til gjengjeld stilte Brahe blant annet horoskop for Fredriks sønner (det er usikkert om Brahe selv trodde på astrologi). Brahe avslo i 1577 også et tilbud om å bli rektor ved Universitetet i København.
På Hven var det en konstant strøm av fornemme gjester som kom og gikk, en av dem var kong James VI av Skottland. Brahe holdt voldsomme fester for gjestene, og underholdt dem blant annet med dvergen Jepp og en tam elg. Elgen døde dessverre en natt da den falt ned en trapp etter å ha drukket for mye øl (!).
Etter at kong Fredrik 2. døde i 1588 (av drikking) mistet Brahe gradvis sin posisjon under riksrådet og siden under den nye konge, Christian IV. Sistnevnte mislikte også at Brahe bodde sammen med en kvinne han hadde ni barn med, fremdeles uten å være gift. Hun var dessuten ikke adelig, hun var bare en bondejente, så det var et illegitimt samboerskap uansett. Brahe gikk heller ikke i kirken. Dessuten forvaltet Brahe sine len ganske hensynsløst og vilkårlig, og han mistet etter hvert disse.
I 1597 forlot Brahe Danmark. I 1598 utga han Mechanica med en dedikasjon til den tysk-romerske keiser, for om mulig å få støtte av ham. Det virket, for i 1599 kunne han slå seg ned i Praha som sjefsmatematiker hos den tysk-romerske keiser Rudolf 2. Denne keiseren hadde allerede på 1570-tallet ønsket å få den berømte Brahe til Praha. Rudolf ga ham nå muligheten til å velge mellom flere slott, og sørget i tillegg for standsmessig underhold.
I 1600 fikk han Johannes Kepler som assistent. De kranglet heftig, og Kepler var overbevist kopernikaner, mens Brahe hadde sitt eget system. På grunn av sitt pirk var Brahe i det hele tatt ikke en spesielt populær arbeidsgiver.
I 1601 døde Tycho Brahe. På tross av uoverenstemmelsene ordnet Brahe før sin død det slik at Kepler kunne overta hans stilling og alt hans materiale. Kepler forsøkte å beregne planetbanene som sirkler, men observasjonenes nøyaktighet tvang ham over til å forsøke med ellipser. Materialet var omfattende, og det tok Kepler åtte år før han kunne komme med sine to første lover om planetenes bevegelser.
Brahes innflytelse på astronomien var enorm. Han var den første som observerte planeter og månen gjennom hele deres omløp, noe som avdekket uregelmessigheter i forhold til rådende teori. Ved å forbedre både instrumenter og observasjonsteknikker var han i stand til å forbedre nøyaktigheten i sine astronomiske observasjoner ganske voldsomt i forhold til sine forgjengere. Han var også den første som korrigerte sine observasjoner for atmosfæriske forstyrrelser. Brahe observerte været gjennom mange år, for å se om det korrelerte med astronomiske fenomener.
Hans observasjoner av den nye stjernen i 1572 og kometen i 1577 viste at disse objektene var fjernere enn månen, og at himmelen var i bevegelse og utvikling. Opp til nå hadde man trodd at planetene var festet til faste sfæriske skjell, men Brahes observasjoner av kometen viste at dette var umulig. Han rydder dermed også vei for et heliosentrisk syn på solsystemet, selv om han selv tok et slags mellomstandpunkt.
Han forsøkte å lage en syntese, med jorden som universets sentrum, hvor blant annet solen roterte rundt jorden, men hvor planetene kretset rundt solen. Dette systemet ble det mest populære blant astronomer til i alle fall 1650. For kometens del fant han det vanskelig å beskrive dens bane med sirkler og episirkler, og lurte på om det fantes bedre beskrivelser av banen, kanskje som en ellipse.
Tycho Brahe drev med instrumentproduksjon fra 1569, og ledet arbeidet selv. Han forbedret gamle og laget nye instrumenter for observasjoner av himmelrommet. Disse instrumentene førte i seg selv astronomien videre. Han lærte opp assistenter, hvorav den mest kjente naturligvis er Kepler. En annen var den nevnte Longomontanus. Han drev i mindre skala med svært avansert kartografi. Han var influert av Paracelsus, og laget selv medisiner som fikk offisiell status i Danmark. For å utgi sine skrifter startet han like godt både en papirmølle og et eget trykkeri. Så mellom festlighetene var han svært så allsidig og effektiv."
Kilde: forskning.no
-->
Tycho Brahe bygde observatoriet Stjerneborg (eller Stjärneborg) i 1584.
Det ble anlagt delvist under jorden, for at vind og vær ikke skulle riste i bygningen.
Dette kunne forstyrre de presise instrumentene.
I 2002 åpnet et delvis rekonstruert Stjerneborg for besøkende.
Her er et fantastisk multimediaspill om en natts observasjon sammen med Tycho Brahe.
Meget fascinerende!
-->
Stjerneborg ble bygget like ved Tycho Brahes bolig, slottet Uraniborg, som også fungerte som observatorium. Uraniborg ble revet i løpet av 1600-tallet og i dag er der kun en markering av stedet Uraniborg har lagt.
I mitt første innlegg om Ven skrev jeg om fergene som trafikkerer Helsingborg - Helsingør i Øresund.
.
La meg som en kuriositet nevne at verftet jeg jobber på har bygget to av fergene som går der; "Tycho Brahe" og "Aurora af Helsingborg". Fergene ble levert til et dansk-svensk selskap i en aldri så liten kamp om å stå i mot planer for en Øresund-bro. Broen ble likevel bygget, men fergene går fortsatt. Omtrent samme pris om du tar ferge eller kjører broen.
.
Nå sier jeg takk for at du ble med til den vakre øya Ven i Øresund. .
Håper du har likt "omvisningen".
Har samlet alle innleggene fra Ven her.
