Våren

er årstiden i mitt hjerte. Høst og vinter kan jeg gjerne oppholde meg i mitt andre hjemland, men våren på Møre kan ingen ta fra meg. Når det spirer og gror. Når naturen våkner igjen. Og jeg med den! Blå himmel, snødekte fjelltopper, grønne lier og blå fjord. Vakkert! Jeg forstår godt at turister som kommer til vårt distrikt liker dette synet. Nynorsk er ikke min greie, men Ivar Aasen sier akkurat det jeg tenker:

"Fram på vinteren stundom han tenkte:
«Gjev eg var i eit varmare land!»
Men når vårsol i bakkane blenkte,
fekk han hug til si heimlege strand."

Fine maidager ønskes alle mine lesere!

Hva hjelper det med rikdom i lommene, hvis man har fattigdom i hodet?

Sitatet er fra en bok jeg nettopp har lest; "Når solen går ned over Gran Canaria".
En roman om rusmiljøet på øya.

Det er den Kristin Hage som har gitt ut romanen som handler om rusmiddelmiljøet blant turister og fastboende i Puerto Rico og Arguineguin. Kristin Hage (født 1976 i Oslo) er utdannet jurist og har bodd mange år på Gran Canaria hvor hun har jobbet som juridisk rådgiver. Under sitt opphold ble hun svært godt kjent med den kanariske kulturen og lokalbefolkningen. Ideen og inspirasjonen til å skrive denne boken fikk hun av hovedpersonen Leo.

Forlaget skriver:

Boken tar oss med til sørkysten av ferieparadiset Gran Canaria, nærmere bestemt Arguineguin og Puerto Rico, og handler om unggutten Leo. Intelligent og ressurssterk har han alle forutsetninger for å komme seg opp og fram i livet. En feilvurdering gjør at han en dag befinner seg midt inne i en mørk underverden med narkotika og prostitusjon. Det viser seg at dette er en verden full av skandinaviske og britiske turister, og lokalbefolkning fra alle samfunnsklasser. Fristet av raske penger og et liv i luksus tar Leo skjebnesvangre valg som fører til et destruktivt liv med løgner, kynisme, forfølgelse, trusler og angst. Det kan bare gå en vei og Leo ender til slutt i fengsel. Miljøet i fengselet er knallhardt med vold, trusler, narkotika og knivstikking. Livet er helsvart. Leo har imidlertid englevakt og hans reddende engel er norske Maria. Maria tenner et håp og en sterk kjærlighet utvikler seg mellom dem. Sammen flykter de fra Spania på jakt etter et nytt godt og trygt liv.

Hva hjelper det med rikdom i lommene, hvis man har fattigdom i hodet?


I mars skrev Canariajournalen om denne boken og om at stadig flere nordmenn som får rusrelaterte problem i den del av verden som kalles "syden". 

Jeg har selv vært vitne til dette problemet gjennom utallige besøk på Kanariøyene. Etter min mening, er problemet mest synlig på Gran Canaria. Første gang jeg ferierte i Puerto Rico var sommeren 1987. Må innrømme at jeg den første ferien i Puerto Rico ikke helt forsto hvor den søt eimen på enkelte barer kom fra. Ukjent som jeg var med narkotika, trodde det var en type spansk tobakk som luktet søtt. Naiv som jeg var på dette området, kjøpte jeg faktisk ekstra langt sigarettpapir og tok med hjem til Norge. Jeg visste vel ikke at dette sigarettpapiret ble brukt til narkotika!

Gjennom årene har jeg mange ganger blitt tilbudt narkotika på utestedene i Puerto Rico, både hasj og kokain. Helt åpenlyst! Jeg har takket høflig nei og har vel egentlig aldri blitt "plaget" av selgere. Uansett; jeg synes det var trist å bli vitne til et stadig voksende rusmiljø. En venn bosatt i Las Palmas fortalte bl.a. om en flyvertinne som smuglet narkotika fra Sør-Amerika til hans kreftsyke sønn gjennom flere år på 90-tallet. Til medisinsk bruk, som han sa. Min venn snakket åpent om denne smuglingen og fortalte at narkotikatrafikken fra Sør-Amerika var stor, både til Kanariøyene (transit) og til fastlandet i Spania.

Jeg har sett fastboende og turister slite med rusmidler. Når jeg leser det "Leo" forteller, så forklarer kanskje dette hvorfor noen bekjente har forsvunnet fra Puerto Rico og ingen vet hvor de har blitt av. Skremmende! Jeg vet at rusmidler fortsatt florerer i Puerto Rico, dog kanskje ikke så åpenlyst som på slutten av 80-tallet og tidlig på 90-tallet. Eller? Jeg vet faktisk ikke... De siste 8-10 årene har jeg nemlig ikke vært så mye i Puerto Rico på kveldstid. Og de gangene jeg har vært der, har jeg stort sett vært på spisesteder. Der er det klokke- og solbrilleselgere som opererer. Plagsomt nok, men heldigvis ikke skadelig!

Tenk om denne boken kunne brukes i forebyggende rusarbeid?



Oppdatering:
25 minutt etter at jeg publiserte dette innlegget, skriver Dagbladet om rusproblemet på Gran Canaria. Jeg blir veldig trist til sinns når jeg leser slike nyheter. Diakon Peder Nedrelid ved Sjømannskirken på Gran Canaria er intervjuet. Sitat: "De fryser aldri ihjel her, og rusen er billigere. Ett gram hasj er mye billigere enn vaffel og kaffe i kirka. Alle tenkelige illegale stoffer finner du her, og det koster nesten ingen ting, sier Nedrelid."  Peder er en ungdomsvenn av meg, fra den tiden vi begge var med i NGU (Norges Godtemplar Ungdomsforbund). Du kan lese artikkelen i Dagbladet her.

I kveld har jeg hatt elektronisk kontakt med Peder og han fortalte at han hadde omtalt boka i kirkebladet "La Gaviota":

Jeg anbefaler også denne boken!

Kortreist påske

Som dere vet elsker jeg å reise, men våren her på disse kanter kan jeg ikke unnvære. Da blir jeg kortreist! Faktisk så kortreist at jeg kun har brukt "apostlenes hester". Jeg er ingen fjellvandrer, så det har blitt spaserturer i nærmiljøet. Godt både for kropp og sjel. Påsken har bydd på varierende vær, noe jeg synes er så sjarmerende med våren.

Jeg sier som Ivar Aasen:

Fram på vinteren stundom han tenkte:
«Gjev eg var i eit varmare land!»
Men når vårsol i bakkane blenkte,
fekk han hug til si heimlege strand.

Jeg synes hvitveis er finest ute i naturen, men måtte ta med "en neve" hjem til Casa Randi i dag.

 

Tenk å ha denne vakre naturen rett utenfor hjemmet. Jeg er vel heldig!

Hva har du gjort i påsken?

Rapport fra Casa Randi

Det har vært dårlig med blogging de siste to ukene.  Skrivelysten har vært totalt fraværende etter at jeg kom hjem fra Spania for knappe 2 uker siden. Jeg har mange bilder fra oppholdet, så det blir nok blogging når skrivelysten melder sin ankomst.

Reisen hjem gikk veldig greit. Jeg forlot Spania på ettermiddagen søndag 6.april. Flyplassen i Alicante var stille og rolig, noe jeg var veldig glad for. Masse folk og stress gjør meg uvel. Det eneste jeg savnet da jeg ventet på flyavgang, var en uteterrasse. Som de har på flyplassen i Las Palmas. Synd å sitte inne i godværet!

Presis flyavgang og fint flyvær over Europa. Norwegian holdt imidlertid ikke som lovet. Vi var uten internett, både på utreise eller retur. Heldigvis hadde jeg godt selskap på flyet, så turen gikk fort. Var hjemme i Casa Randi ca 22:30 på kvelden. Til frisk og litt fuktig luft.

 

Været har vært skiftende siden jeg kom hjem og formen har ikke vært på topp. Jeg har imidlertid tvunget meg selv til en spasertur hver dag.  Må prøve å holde vedlike den brukbare formen jeg opparbeidet i Spania.  For å få litt forandring, tok jeg meg en tur til Molde en dag. Først å fremst for å se nye omgivelser, men også for å kjøpe litt "påskesnop".  Min form for godteri er ikke sjokolade og marsipan, men annet snacks som kan puttes i munnen.

Casa Randi er i påskeskrud.  Litt nytt og litt gammelt. Den gule skoen er 59 år og ble tidligere fylt med påskesnop. Tidene endrer seg og kosten har også endret seg i Casa Randi. Man putter jo ikke reker, ost & kjeks i denne skoen, så nå står den tom.

Dagene er avslappende.  Jeg ser litt på TV, lytter mye på radio, leser og bare koser meg.  Krim er ikke lektyren til denne dama. Hun koser seg med humor i påska!

Jeg vil anbefale boken "Svindel og multelikør" av Catharina Ingelman-Sundberg. De som har lest bøkene til svenske Karin Brunk Holmquist (Potensgiverne, Rapsgubbene m/flere) vil også like "Svindel og multelikør".  Du vil garantert le mye om du leser denne boken!

Jeg ønsker mine lesere en riktig GOD PÅSKE!

Hva gjør du i påsken?  Fortell i en kommentar.

Pedikyr...

Jeg har vasset i strandkanten i dag. I Middelhavet...

Sanden var varm, sjøen noe kaldere. For 3 dager siden var temperaturen i Middelhavet (målt utenfor denne stranden) 16,2 grader. I dag var det nok litt varmere! Max temperatur i luften i dag var 25 grader og jeg kjente virkelig sommerfølelsen krype under huden.

Den knappe 1,5 km lange turen med fotmassasje var balsam både for kropp og sjel. Til "musikk" fra havet. Studerte naturens egne kunstverk og pustet inn salt havluft.

Etter vandringen på stranden møtte jeg søstra på La Caña Marinera (hos Matteo) og spiste lunsj. I dag ble det spansk skinke og ost (jamon iberico & queso Manchego), med vann og rosevin som tilbehør. I deilig temperatur og flotte omgivelser. Utsikten til Middelhavet kan vanskelig beskrives.

 

I morgen er siste hele "feriedag". Søndag ettermiddag vender jeg nesen hjemover. 

Det blir spennende å se hva som ligger på minnebrikken i kamera. Det blir nok noen blogginnlegg i tiden framover.

Ønsker mine lesere en riktig god helg og på snarlig gjensyn!

Spansk aften

I går kveld hadde jeg mitt livs opplevelse i Spania! For under kr 150 (€17) fikk jeg over 80 minutt med spansk musikk og sang.

En av Spanias prisbelønte flamencogitarister (Antonio Muñoz Fernández) hyllet sitt forbilde Paco de Lucia. Paco de Lucia døde plutselig i februar, kun 66 år gammel.

I går kveld hadde Fernández med seg 3 kompiser og det ble en fantastisk kveld med 2 gitarister, 1 sanger og 1 perkusjonist.

Et minne for livet!

Bloggdama satt på første rad og tok mange bilder + video. Klarer dessverre ikke publisere via mobilen. Jeg kommer til å oppdatere denne posten når jeg kommer til Norge og har bedre datautstyr.

Ønsker dere alle en riktig god helg!

Problemer med internett

...gjør at jeg ikke blogger. På Albir Garden er nettet ustabilt og jeg har mistet "ørten" påbegynte innlegg.

Jeg har det fortsatt veldig bra. Forrige mandag fikk jeg byttet til en leilighet hvor jeg blir vekket av solen. Samme type leilighet (dusj i stedet for badekar) og med balkong utenfor soverommet. Der har jeg solen fra 07:30 til 13:30. Stuen har fransk balkong.

Fra balkongen har jeg utsikt til Sierra Bernia og Alfaz del Pi, resepsjonsbygningen og bassengområdet.

Jeg har vært i Altea og truffet to kjekke menn (kunstner Dura og restauranteier Åge). Du finner mer om se ved å søke på bloggen min. Se under "Mine tidligere poster" i høyre kolonne og klikk på Altea.

Altea er på favorittlisten min og jeg elsker å rusle rundt i gamlebyen

I går var jeg en tur til Benidorm. Ikke for å studere byens arkitektur (grøss & gru), men for å gå strandpromenaden, rusle i gamlebyen og ta en tur på Balcon del Mediterraneo. Herlige timer i sol, men kraftig vind. Møtte søstra og vi spiste lunsj sammen. 

Med dårlig Internett på hotellet blir det ikke mye blogging. Jeg får ta det igjen når jeg er tilbake i Casa Randi.

Hasta luego, som vi sier her i mitt Palmeland. Eller "ser deg senere" som de sier i fødelandet.

Livsnytelse

Ja, jeg er en livsnyter og det har nok de fleste av mine lesere forstått.

Søndag hadde jeg bursdag og dagen ble flott. Først deilig middag på flott restaurant, deretter konsert om kvelden. Med Louis Jacoby, en av mine favoritter. Som bonus fikk jeg både en prat med og klem av visesangeren.

Etter vel 1 uke i Villajoyosa har jeg nå forflyttet meg til Albir. Ikke fullt så spansk, men jeg vet å oppsøke de rette stedene. Bor på Albir Garden og er godt fornøyd. Var veldig spent før jeg fikk se leiligheten jeg fikk. Prisen ( 4.300kr for 3 uker) tilsa et bøttekott. Men hva fikk jeg? En koselig leilighet! Enkel, men helt OK.

Albir Garden Resort er ikke tipp-topp moderne, mens rent og pent. Leiligheten min har utsikt mot en vakker hage, men det er lite sol på balkongen. Først 1/2 time før solnedgang har jeg sol. Jeg vet at mange norske pensjonister skal reise i neste uke, så jeg skal spørre i resepsjonen om jeg får bytte leilighet. 

Dagene bruker jeg til spaserturer i området. Treffer kjentfolk og er sosial. Men jeg trives så godt på Albir Garden at jeg er mest her.

Både i går og i dag tidlig regnet det dag jeg sto opp. Etter frokost inntok jeg sofaen med godt lesestoff. "Vinter i Madrid" er en herlig bok, men skriften er så tett at jeg må ha mange pauser. Interessant bok, som kan anbefales for de som liker spansk historie! 

Tirsdag fikk jeg fotpleie, så nå sprader jeg rundt med bare tær. De fryder seg etter å ha vært i vinterdvalen! Selv om det blåser litt, er det behagelig å gå i sandaler. 

Som sagt; jeg nyter livet på Costa Blanca og kommer tilbake med ny "rapport" så snart jeg har noe å berette.

¡Hasta la vista!

Spanske margeritter

I landet de er "født"...

Etter lunsj på strandpromenaden gikk jeg gjennom Parque del Censal. 

Sommerfølelsen var så absolutt tilstedeværende i dag!

Så er jeg her igjen

I mitt andre hjemland. Og jeg skal ikke klage på temperaturen. I går ble det registrert hele 24 grader her i Villajoyosa. Det ble selvfølgelig både spasertur og lunsj på strandpromenaden. 

Kortermet og med bare tær. 

I natt og i formiddag har det blåst kraftig. Nå har det imidlertid stilnet og solen stråler ned på oss. Kan melde om 17 grader akkurat nå. På tide å komme seg ut!

Joda, bloggdama koser seg!