14 november, 2008

Kunst i Soller

Estación de tren Ca’n Mayol, en gammel festning fra 1606, er hovedbygningen for togstasjonen i Soller. Siden 1912 har det vært togforbindelse med Palma og siden 1913 har trikken gått til Puerto de Soller. Bygningen ble renovert for noen år siden.

Bygningen huser nå 2 utstillinger av 2 kjente spanske kunstnere; Joan Miró (Barcelona 1893 - Palma 1983) og Pablo Ruiz Picasso (Malaga 1881 - Mougins, Frankrike 1973). Miro's bestefar var født i Soller, derfor den store kjærligheten til området. I perioder hadde Miró besøk av sin gode venn Picasso og de jobbet mye sammen.




På veggen bak den gamle brønnen en minnetavle fra kong Juan Carlos' besøk.


 19.august i 1968 var både Picasso og Miró på besøk i Soller. 
Her fotografert med sønner.
Bildet med signaturer henger i hallen på stasjonsbygningen.
Picasso's keramikkutstilling inneholder 50 objekter laget i perioden 1948-1971. Dette er en privat samling og tilhører redaktør Pere A. Serra (berømt sønn av Soller født 1928).
Han arbeidet for Tren de Soller fra 1944 til 1948. Mer om Picasso her.
Mye fint å se og deilig svale rom på varme sommerdager. Alt er utlånt for 10 år og jeg vet ikke når denne utstillingen åpnet. Den var der allerede i 2005 da jeg var i Soller for første gang.



Joan Miró bodde 30 år av sitt liv på Mallorca og det var her han døde i Palma i 1983, 90 år gammel. Arvingene bidrar med 21 malerier til utstillingen. Disse ble laget for å hedre den arkitekten Antoni Gaudi. Mer om Joan Miró her.


Art in Soller.

Estación de tren Ca’n Mayol, an old fortress from 1606, is the main building of the Train Station in Soller. Since 1912 there has been a train connection with the Palma and since 1913 has gone to the tram Puerto de Soller. The building was renovated a few years ago.
.
The building now houses exhibitions 2 of 2 well-known Spanish artists; Joan Miró (Barcelona 1893 - Palma 1983) and Pablo Ruiz Picasso (Malaga 1881 - Mougins, France 1973). Miró’s grandfather was born in Soller, therefore, the great love of the area.
.
In periods had Miró visits by his good friend Picasso, and they worked a lot together. 19.august in 1968 was both Picasso and Miró, on a visit to Soller. Here photographed with sons. The picture with signatures hangs in the hall of the station.
.
Picasso's ceramics exhibition contains 50 objects created in the period 1948-1971. This is a private collection and editor of Pere A. Serra (famous son of Soller born 1928). He worked for Tren de Soller from 1944 to 1948.
.
Joan Miró lived 30 years of his life in Majorca and he died here in 1983, 90 years old. The heirs contribute 21 paintings to the exhibition. These were designed to honour the architect Antoni Gaudi.

13 november, 2008

B-mennesker

I løpet av dagen har det vært mye snakk om B-mennesker, både i radio og på TV. Jeg har vært lutter øre... Interesseorganisasjonen B-samfunnet og IKEA slår et slag for B-menneskers rettigheter i en av årets mørkeste måneder. Den 13. november 2008 lanseres verdens første kampdag for B-menneskers rettigheter i Norge.

Den offisielle B-dagen skal oppmuntre høsttrøtte B-mennesker til å la kroppens naturlige døgnrytme styre når på døgnet de legger seg og står opp. B-dagen markeres for første gang 13. november 2008, og er en kampdag for at samfunnet skal legge til rette for individuelle forskjeller når det gjelder soveroms- og søvnvaner.

Det er flest B-mennesker på Vestlandet. Eneste landsdelen i Norge der det er flere B-mennesker enn A-mennesker.

- Mange på Vestlandet sliter tungt, sier Anette Ræstad, grunnlegger av interesseorganisasjonen
B-samfunnet.

Hele 49 prosent av vestlendingene er B-mennesker, mens 45 prosent er A-mennesker, viser en undersøkelse gjort av Norstat. Tilsvarende tall for hele landet er 37 prosent B-mennesker mot 57 prosent A-mennesker.

- Jeg fikk en idé om at det kanskje kunne skyldes alle de spanske sjøfolkene som grunnstøtte langs vestlandskysten før i tiden. Og at vestlendingene derfor har litt sydeuropeisk blod i årene, sier Anette Ræstad.

Forskning viser at B-mennesker har lavere kroppstemperatur når de våkner om morgenen. Samtidig skilles søvnhormonene ut på et senere tidspunkt for dem, forklarer hun.


  • Et B-menneske er trøttere om morgenen.
  • Bruker lang tid på å få motoren i gang.
  • Mange blir kreative først utpå kvelden.
  • Sliter med å komme seg i seng.

Kjent for de fleste B-mennesker og uforståelig for A-mennesker. Noen som kjenner seg igjen i påstandene? Undertegnede er definitivt (og har alltid vært) et B-menneske!

Jeg liker godt forklaringen Anette Ræstad har om vestlendinger. Muligens jeg har litt spansk blod i årene? Det kan jo samtidig forklare min store kjærlighet til mitt andre hjemland! Elsker jo levesettet i Spania. Siesta midt på dagen og sene kvelder med sosial omgang.

TAPAS - Spanias gave til verden

Vi har all grunn til å være takknemlige mot Spania for tapasen. Bare tenk, for et fantastisk konsept – et glass med noe godt i og en god håndfull med delikate små smaksbomber som bare tigger om å bli prøvesmakt. Garantert noe for enhver smak, uansett hva man måtte ha lyst på akkurat i dag.

TAPAS (uttales TAH-pas) er en rekke forskjellige spanske forretter, slik som en blanding av oliven, oster, eller forseggjorte retter. I Spania er tapas ofte servert som gratis tilbehør til drikken før middagsretter. Tapas har også begynt å bre om seg i Norge i de senere år, noe som kommer av nordmenns reiseglede til Spania.
.
Navnet kommer av det spanske ordet tapar, som betyr «å dekke over»/«å dekke til», med det tilhørende substantivet una tapa som betyr «et lokk». Opprinnelig plasserte man en liten brødskive over sherryglassene for å forhindre fluer, men senere ble det også plassert småretter oppå brødskivene.


Bildet under er lånt fra Spain-Holiday.com og viser forskjellige tapasretter.



Klipp fra Art of Taste:
Ethvert tapasbord med respekt for seg selv har blant annet litt forskjellig spekemat – noen typer god skinke, et par typer pølse. Du kan gjerne velge spansk serranoskinke, eller, om du vil, norsk spekeskinke (men gjerne de vellagrede typene!). Og hvorfor ikke en type chorizo (spansk spekepølse), og for eksempel norsk morrpølse? Plukk det som frister!

.
Andre ting du bør ha med, er oliven, gjerne både svarte og grønne, og de kan godt være marinerte. Kapers er også godt og oliventapenade er bare deilig. Du får kjøpt oliventapenade på glass i butikken, men du kan også lage den selv ved å mose oliven, ansjos, kapers og hvitløk.

.
Ost er selvsagt på et tapasbord. Faste oster som parmesan og manchego er gode oster til tapas, men har du mer lyst på noe annet, er det ingenting i veien for å kjøpe det. Lag gjerne stenger av osten, og surr en skive med god skinke rundt – kanskje til og med med en liten kvast krydderurter sammen med osten. Timian og salvie er for eksempel godt.
.
Og sist, men ikke minst; godt brød er viktig! Fint, stenovnsbakt brød er nydelig til, men baguetter fungerer også bra. Til og med ”vanlig” brød kan være veldig godt, særlig hvis det ristes litt rett før det skal spises.

.
Det er klart, du kommer veldig langt med ost, spekemat, oliven og brød. Men hvis du virkelig skal dekke opp til et flott tapasbord, er det mange gode oppskrifter å velge mellom! Art of Taste har satt sammen et lite utvalg, klikk for oppskrifter.

.
Noen av disse rettene er best varme, som de klassiske patatas bravas (”ildfulle”, eller modige, poteter), de to scampi-rettene, omeletten og sjampinjongene, mens andre både kan serveres varme og kalde, som de marokkanske kyllingpakkene og minifrittatasene. Og noen, som den marinerte paprikaen, har faktisk bare godt av å lages en dag eller to i forveien. Som en ekstra inspirasjon til osteutvalget, har vi tatt med litt om ostesnacks også – både med tips til tapasfatet som fritert ridder, bruschetta med ost og asparges og ost i skinke, og med et forslag til å spise ost også til dessert, med rødvinsbalsamico, tørket frukt og nøtter. Nam...


Patatas bravas
Parmarullet scampi med hvitløksdipp
Scampi i chiliolje
Spansk potetomelett
Fylte sjampinjonger
Empanadas
Marokkanske kyllingpakker
Minifrittatas
Marinert paprika
Ostesnacks

Drikke til tapas.
Det som kan være vanskelig med vin og tapas, er at man har så mange forskjellige smaker samtidig. Derfor er det lett å ende opp med noe som bare passer til noen få av rettene, men ikke til alle. Men selvfølgelig lar det seg løse! Et spennende og godt valg til tapas er faktisk musserende vin – og siden vi først er i Spania, er det mye god cava å få for en billig penge. Om man ønsker seg noe rødt i glasset, er det viktigste at det er en lettdrikkelig vin som ikke ”fornærmer” noen, og en enkel vin basert på tempranillo og garnacha fra for eksempel Navarra burde fungere. Men det må jo bare sies at det helt riktige å drikke til tapas, er og blir sherry – spør etter en god fino, eller aller helst en manzanilla, om du vil ha en ekte, hard core tapasopplevelse.

¡Buen provecho!

Aafk


AaFK og alle fans kunne til slutt puste lettet ut over at Tippeligaplassen ble sikret etter to kamper mot Sogndal.

Tor Hogne dro all tvil til side med hat-trick i 1. omgang. Sogndal spilte en god kamp og hadde mange sjanser og vant også 2. omgang med Håvard Flos scoring i sin siste kamp.

Gratulerer!

12 november, 2008

Om at leve i nuet


Livsfilosofisk gruk - Piet Hein.


At leve i nuet er livets teknik -
og alle folk gør deres bedste,
men halvdelen vælger det nu, som gik
og halvdelen vælger det næste.


Og det forrige nu og det kommende nu
blir aldrig i livet presente,
og alle folks levetid går sågu
med bare at mindes og vente.


For det ny, som er gået, er altid forbi,
og det næste blir aldrig det rette.
Næ, sørg for, at nuet, du lever i,
engang for altid er dette.

11 november, 2008

Puerto Rico - Gran Canaria

Siden 1987 har jeg reist jevnlig til Kanariøyene, både sommer og vinter. Jeg har vært på Tenerife, Fuerteventura, Lanzarote og Gran Canaria. Øyene er vidt forskjellige, men Gran Canaria ligger mitt hjerte nærmest. Rangerer de fire øyene på denne måten:
  • Gran Canaria; et kontinent i miniatyr. Solsikkert. Øya har alt!
  • Lanzarote; ”black & beauty”. Vakker øy, med mye vind.
  • Fuerteventura; ørken og mye vind. Likevel en fin øy.
  • Tenerife (syd); turistghetto med shopping & party.
På Gran Canaria har jeg i alle år feriert i Puerto Rico, med unntak av et år da jeg bodde i Playa del Cura. Føler at min tid i Puerto Rico er over og vil derfor prøve Puerto de Mogan for første gang. Puerto Rico hadde en stor plass i hjertet mitt i veldig mange år, men både jeg og stedet er forandret. Slik så det ut innerst i dalen i 1995.Bildet under er tatt fra en litt annen kant enn det over og utbyggingen i vestre del vises ikke så godt som på bildet over. Vinteren 1997 er flere "kaninbur" er ferdige i østre fjellside. På bildet under ser vi den nye motorveien mellom Arguineguin og Taurodalen som åpnet 16.11.03. En stor bedring for trafikken på kystveien og mindre trafikk gjennom Puerto Rico sentrum . Julen 2003 så det altså slik ut innerst i dalen. Bebyggelsen kryper oppover fjellsidene og lenger innover dalen.Bildet under er fra julen 2007. Badeparken er utvidet og østre fjellside mer utbygget. Nå ser det ut til at vestre side skal utbygges videre. Det blir spennende å se når jeg kommer dit i desember.Puerto Rico sentrum har ikke forandret seg mye siden jeg var her første gang i 1987. Fine parkanlegg og oppussing av sentrum. Det trengs, for byen er slitt etter snart 40 år som turistmål. Den største utbyggingen skjedde på 80-tallet og nå er en storstilt renovering av anleggene på gang. På bildet under vises litt av motorveien som foreløpig ender opp i Taurodalen. Høsten 2008 startet arbeidet med videreføring av motorveien til Puerto de Mogan. De regner med at denne veistrekningen ferdigstilles i 2012, men allerede i 2010 er det planlagt at veien til Tauritodalen kan åpnes. Det gjenstår å se. Motorveien fra Arguineguin til Taurodalen ble stadig forsinket før den åpnet høsten 2003. På bildet under vises også den siste utbyggingen i vestre fjellside (Terrazamar og Sunsuite), bak åsryggen ligger Taurodalen med store utbygginger (golfbane og luksusboliger) og lengst unna vises litt av bebyggelsen i Playa del Cura. Bildet under viser Playa Puerto Rico i desember 2006. Det eneste nye her er CC Passarella og strandpromenaden til Playa Amadores. I 1995 bodde jeg på El Greco, den hvite bygningen ca midt i bildet - høyre billedkant. En fantastisk beliggenhet!
Bildet under er også fra desember 2006 og viser CC Puerto Rico (shoppingsenter - CC står for Centro Comercial). Dette ligger midt i dalen og inneholder hundrevis av barer og restauranter, butikker og banker.
Ettersom årene har gått har jeg fått mer sansen for det mer genuine og særegne. Liker å feriere på steder med god blanding av turister og lokalbefolkning. Puerto Rico har jo aldri vært annet enn en turistghetto. Rundt 1990 ble det sagt at utbyggingen skulle stanse ved 30.000 hotellsenger, men det ser ikke ut til at reglene overholdes. Vet ikke nøyaktig hvor mange hotellsenger det er i Puerto Rico pr i dag, men for et par år siden skrev Canariposten at 38.000 hotellsenger i Puerto Rico skulle renoveres. Det skulle tyde at "taket" på 30.000 hotellsenger forlengst er overskredet. Kan også nevne at i løpet av 2007 var det 12,3 millioner turister som ankom Gran Canaria.
Turistghetto eller ei; jeg har uansett trivdes godt de gangene jeg har feriert i Puerto Rico og kommer nok til å reise på dagsturer dit. Bildet under viser en av de vakre solnedgangene jeg opplevde i Puerto Rico i desember 2006.
Klimaforskere regner Gran Canaria for å ha det beste og mest pålitelige klima i verden. Gran Canaria er den mest solsikre av alle kanariøyene og sydvestkysten har som regel 5-6 grader mer enn det som vises på værkartene (målestasjon ved flyplassen på nordøst kysten). Gjennomsnittstemperaturen varierer ikke så mye fra årstid til årstid, men det er noe kjøligere fra november til februar. Dagstemperaturen ligger på behagelige 22-28C i Mogan kommune som trekker seg fra Arguineguin til Puerto de Mogan.
.
Gran Canaria er en vulkansk øy som ble til ved et kjempemessig vulkansk utbrudd for ca 15 millioner år siden. Den tredje største av Kanariøyene, 1 532 km2, på størrelse med Vestfold fylke. Øya er ganske rund og på størrelse med Shetlands-øyene, med 1533km2. Gran Canaria utgjør sammen med Lanzarote og Fuerteventura en av Spanias 53 provinser eller fylker. Øya har totalt ca 750 000 innbygere, de fleste bor nord på øya, aller flest i Las Palmas. Kanariøyene har vært frihandelsområde siden 1852. Selv i dag er det lave avgifter på øya, noe som ofte fører til behagelige priser.
.
Selv om øya er mest kjent for sine flotte strender og behagelige klima, finnes det på Gran Canaria også en flott og mektig fjellheim hvor man etter et par timers kjøretur gjennom varierende terreng og spennende dalfører kan beskue en utrolig vakker natur, samtidig som man får kjølt seg ned. Grekerne kalte kanariøyene for ”de lykkelige øyene” og den mest populære teorien om kanariøyene er at de hører til det tapte kontinentet Atlantis.

10 november, 2008

Reiselyst

Jeg er kanskje født med reiselyst og fikk gjennom barndommen mange turopplevelser. Familien var jevnlig på turer. De første årene med transportmidler som buss, båt og tog, men i 1958 ble det stortur til Sverige med familiens første bil. Grunnlaget for reiselyst ble lagt og dette er fortsatt en stor del av livet mitt. 

















Kanskje noen husker tulipandyrkinga på Vigra utenfor Ålesund på femtitallet? Her har familien tatt ferge og buss til Vigra hvor vi beundret tulipaner sommeren 1954. Synd det ikke var fargebilder!



Dagstur med buss til Borgundgavlen i Ålesund (Sunnmøre Museum) i 1954 med datidens reiseradio (Radionette Kurér) og nistekurv.















Vigelandsanlegget i Oslo og motebildet i 1956 dokumenteres. Sjekk barnevognen i bakgrunnen!















Første utlandstur var i 1958 til Sverige i familiens bil. Her på svensk side ved Svinesundsbroen.














På telttur i 1960 med stor bil og lite telt.















En ny verden åpner seg da jeg i 1962 for første gang reiser med ”luftbussen”. Jeg reiste til Bergen på tantebesøk og flyturen gjennomførte jeg alene.












16 dagers busstur i 1966.
Ungjentene fotografert før avreise og ble førstesidestoff i Sunnmørsposten.

Gjett om vi er spent på hvilke opplevelser vi får med oss?

Turen gikk gjennom Europa helt til Milano. Ferge fra Oslo til Fredrikshavn, gjennom Danmark til Hamburg hvor vi hadde første overnatting. Videre via Hannover og Køln til Koblenz. Båtturen på Rhinen var en stor opplevelse. Overnatting og sightseeing i Innsbruck var også en stor opplevelse, kun 2 år etter OL i 1964.

Gjennom Brennerpasset til Gardasjøen og Milano. Forsinkelser ved tollpassering Østerrike-Italia, gjorde oppholdet i Milano kort.
Men jeg kan "skryte" av en overnatting og en kort sightseeing i storbyen. Fra Milano gikk ferden videre via Po-slettene på vei til Sveits.




Stopp i Ivrea og Aosta der vi fikk 2 timer på marked. Kursen på italiensk lire i 1966 gjorde oss til millionærer! Kjøpte veske til 4 millon lire, noe som ble ca 40 NOK. Gjennom den 5,8 km lange St. Bernhard-tunnelen kom vi oss fra Italia til Sveits. Dette var den lengste vegtunnelen i verden da den åpnet i 1964. Etter 5 dager i Lausanne (Sveits) gikk turen hjem til Ålesund.



















Siste bilde er fra 1969, fra en busstur til Nederland og Tyskland sammen med ei venninne. Bl.a. ble byen Volendam besøkt og vi fikk prøve oss som hollendere, i alle fall i klesveien.
















Fra 1970 til 1984 var det Norge, Sverige og Danmark som var reisemål for alle ferieturer. "Sydenlivet" fikk jeg smaken på i 1985 og har siden gledet meg over reiser til varmere strøk. Spania har størst plass i mitt hjerte, men jeg har også feriert i Portugal og Hellas.
Etter mange år på forskjellige steder har jeg nå fått mine favoritter og har foreløpig ikke behov for å oppsøke nye steder. Men kanskje senere en gang...

¡Viva España!

Ever since childhood I have been fond of travel. The pictures show my first trips with my parents. Spain has a large place in my heart, and here I have found my favorite places.


09 november, 2008

Tomrefjord i dag

November himmel på Nordvestlandet.
Solen viser seg fortsatt noen timer pr. dag.

November Sky in the North Western part of Norway.
The sun still shows up some hours a day.

Gran Canarias Smykke

Gleder meg til mitt opphold i Puerto de Mogan, Gran Canarias smykke.
Håper byen aldri mister sin sjarm.

Sommeren 1995 kjøpte jeg 3 små malerier (reproduksjoner) av den danske maleren Lykke Vigen.


The Jewel of Gran Canaria

Look forward to my stay in Puerto de Mogan, the little jewel in Gran Canaria.

Hope the town will never lose its charm.

The summer of 1995 I bought these 3 small paintings of the Danish painter Lykke Vigen.

08 november, 2008

Måken Jonathan

Jeg har vært i bokhyllen igjen.
Fant fram en vakker bok som betyr mye for meg; ”Måken Jonathan” skrevet i 1970 av Richard Bach. Bestselgerroman og en klassisk fortelling, som åpner våre hjerter for mirakler og gir oss mot til å drømme. Boken er skrevet på en rørende måte, uten å bli en klisjé, og får deg til å tenke litt ekstra over hvordan du lever livet ditt.

Historien handler ganske enkelt om måken Jonathan som bryter ut av Flokken. Den handler om å vise mot ved å gå egne veier. Jonathan tror livet kan være noe mer enn å fly i flokk og bare være opptatt av det daglige matstrevet. Han blir en Utstøtt. Så trener, sliter og drømmer han seg alene frem til et rikere liv med ny innsikt og større kjærlighet. Og han blir læremester for andre som tør. Men det koster. Ikke alle har mot og rygg til å stå alene, utenfor, til å erklære at de ikke behøver Flokkens beskyttelse.

Denne boken er en fantastisk metaforisk fortelling om livets utfordringer. Hva er det vi søker etter, hva er det vi jager etter? Relativismen er også tydelig, det som er viktig for ett individ betyr ingenting for et annet. Man må ta tak i det som bor inne i en selv, det man brenner for, og gjøre noe ut av det.

En vakker og poetisk film om ”Jonathan Livingston Seagull” ble laget i 1973. Filmmusikken til denne Oscar-nominerte filmen er av Neil Diamond og har vunnet både Grammy- og Golden Globe-priser.


From Wikipedia:
Jonathan Livingston Seagull, written by Richard Bach, is a fable in novella form about a seagull learning about life and flight, and a homily about self-perfection. First published in 1970 as "Jonathan Livingston Seagull — a story", it became a favorite throughout the United States. By the end of 1972, over a million copies were in print, Reader's Digest had published a condensed version, and the book reached the top of the New York Times Best Seller list where it remained for 38 weeks. In 1972 and 1973 the book topped the Publishers Weekly list of bestselling novels in the United States. It is still in print as of 2008. The novella inspired the production of a motion picture of the same title, with a soundtrack by Neil Diamond.