08 juni, 2012

Mi Ático

Jeg elsker utsikten fra Mi Ático.
Ático- hva er det?
Jo, det er en takleilighet på spansk.
Jeg har drømt om en slik leilighet i mange år og nå har jeg bodd i Mi Ático i snart ett år.
Jeg elsker leiligheten og jeg elsker utsikten.
Og denne utsikten VIL jeg ha i mange, mange år framover.



Derfor skal jeg kjempe mot diagnosen jeg fikk onsdag!
En alvorlig diagnose; svulst i tykktarmen.
Operasjon er fastsatt til onsdag 20.juni.
Er det noe å skrive om på bloggen, spør du kanskje?
Ja, jeg mener at åpenhet er viktig.
Mange blogger om sykdommer for å holde venner og kjente oppdatert.
På den måten kan man snakke om andre ting enn sykdom når man møtes.
For eksempel den vakre utsikten jeg har fra Mi Ático...

Om jeg kommer til å være en flittig blogger i tiden framover, vet jeg foreløpig ikke.
Kanskje, kanskje ikke...
Tiden framover blir nok tøff.
Jeg må ha noe annet å snakke om og tenke på enn sykdom.
Når jeg er opplagt vil jeg kanskje blogge litt.

Jeg skal prøve å holde humøret oppe, for det vil nok hjelpe meg.
Jeg er kjent for å være sta og gir meg ikke så lett.
Ikke denne gangen heller.
Jeg har så mye ugjort.
Jeg har så mye å kjempe for.
Jeg er optimist og vet det vil går bra med meg. 
Så utsikten fra Mi Ático SKAL jeg nyte i mange år framover!



5 kommentarer:

Elsa sa...

Kjære Randi.
Jeg ble litt satt ut da jeg leste bloggen din. Selv om jeg aldri har møtt deg, så synes jeg at jeg kjenner deg gjennom alle flotte blogginnlegg du har skrevet.
Det er ikke noen kjekk diagnose å få, men jeg håper inderlig at dette vil gå bra. Det gjelder bare å være optimist.
Lykke til med operasjonen.
Stor og varm klem til deg...

Elin sa...

Dette var leit, Randi.
Men vær optimist, de har kommet langt i dag og mange blir helt frisk igjen .Godt er det at du er typen som ikke gir deg så lett. Så bra at du slipper å vente så lenge på operasjon.
Masse lykke til !!

Synnøve. sa...

Kjære Randi.
Du gør helt rett som skriver om det på bloggen!
Det er nok mange der ute som har samme diagnosen og føler at dem er ensome om det!
Du er ei tøff dame, det har du vist oss under de år eg lest bloggen din.

Nå krysser vi fingran for at operasjonen blir velykket for deg og de andre som sitt i samme båt.
Veit du kommer gå en tøff tid til møtes. Men dette fixer du!

Vi er her når du trenger noen å "PRATE" litt med veit.
Lykke til nå Randi.
EN STOOR sommerklem fra Digernes til deg som sitter din atico og nyter flott utiskt.
Klem Synnøve.

Anne sa...

Å kjæreste Randi

Nå sitter jeg her med litt gåsehud, men VET (joda for jobber i `gamet` og med tarm) at kreft i tykktarmen er den vanligste kreftformen i landet, OG jeg VET OGSÅ at helberedelsesprosenten er meget meget stor, faktisk noen en kan bli frisk av. Psyk deg nå bare IKKE!!!! ned kjære du. At du får opr dag så raskt er bra, og da er du i gang med å bli frisk, eneste måten å se det på. Klart kommer de tunge tanker, men heldige du har faktisk noe positivt du da kan strekke deg mot og til, som denne vakre plassen din du så ofte viser oss bilder fra.

Godt å at du er så åpen, litt vanskelig kan være, men en får så langt mer igjen :-)) Si fra om du trenger oss, ikke nøl.

Anneklem i kvelden.

Auld Rasmie sa...

It it nearly 3 years since I was diagnosed with cancer, and I'm still going strong.. I always remember that it is nearly 25 years since my mother was diagnosed, and she is still alive and well at 82 years old.
So I figure that gives us a long time to catch up with her. :D
My thoughts are with you because I can remember how confused and upset I was when I was diagnosed.
Please keep posting how you are getting on with treatment. I know that speaking openly about it helped me greatly in the early months.
<3 <3