En dag full av opplevelser

Onsdag tok jeg turen til barndomsbyen Ålesund. Det var mye som skulle skje i byen denne dagen og været var utmerket for en bydag.  På vei til byen oppdaget jeg at kamera lå igjen på stuebordet og mobilen var kun 22% oppladet. Snakk om "tullhøne", jeg som alltid tar så mye bilder! Jeg måtte prioritere motiv ved bruk av mobilkamera denne gangen. Heldigvis fikk jeg et lite utvalg på minnebrikken, før mobilen gikk i svart.

"Dronninga" måtte jeg selvfølgelig ta bilde av med en gang jeg steg av bussen ved Kiperviktorget. Jeg har skrevet om statuen "Mot havet" på bloggen tidligere.

Fra Wikipedia har jeg sakset dette om "dronninga":
Queen Mary 2 ble bygd i Frankrike av STX Europe Chantiers de l'Atlantique, i Saint-Nazaire og var ferdig 23. desember 2003. Dronning Elizabeth II døpte skipet i 2004. I tillegg til transatlantisk trafikk, brukes skipet i dag som cruiseskip. Da skipet ble sjøsatt var hun det lengste, bredeste og høyeste passasjerskip som var bygd, og med en tonnasje på 151 400 tonn var hun også det største. Siden er det bygd cruiseskip som er større, men hun er fortsatt det største bygd for transatlantisk trafikk. Skipet er 345 meter langt, 41 meter bredt (45 meter over brovingene) og 72 meter høyt (til toppen av skorsteinen), og hun har et dyptgående på 10,1 meter. Skipet har 17 dekk, hvorav 13 med passasjerfaciliteter. Maksimalfarten er i overkant av 30 knop, marsjfart 26 knop. Skipet har 15 restauranter og barer, fem svømmebasseng, casino, ballsal, teater og verdens første planetarium ombord på et skip. Det finnes også barnehage og kennel ombord. Hun er også et av få skip i drift i dag som fremdeles har preg av tidligere tiders klassedeling i passasjerbekvemmelighetene. I dag sees dette tydeligst i matsalene. Hun har passasjerkapasietet på 3 056. Offiserer og mannskap teller totalt 1 253 personer.

På Kiperviktorget i Ålesund er det vanligvis stille og torghandelen er ikke lenger det den var. Et savn for godt voksne Ålesundere som vokste opp med et yrende liv på torget. Fra onsdag til og med lørdag denne uken er det endelig litt liv og røre der igjen. Europeisk Matmarked reiser nå rundt i Norge, med handelsmenn fra Frankrike, Belgia, Italia, Spania, Nederland og Polen som tilbyr delikatesser av mange slag. 

Selv hadde jeg gledet meg til å få servert paella. Dessverre fristet ikke den de serverte på markedet. Det var ikke skalldyr eller kylling i paellaen, den så heller ut til å være risotto med løk og paprika.  Jeg sto over paella og gikk videre til Dutch Cheeseman. To hyggelige unge menn hadde smaksprøver av "ørten" oster. I det daglige spiser jeg ikke ost. Jeg gjør visse unntak, selv om det ikke er ofte. Når det gjelder smakfulle oster, er jeg imidlertid veldig svak.

Alle ostene hos disse karene kostet kr 299 pr kilo. Siden jeg ikke kjøper noe særlig ost, følger jeg ikke med på prisene på norsk ost. Uansett pris; knapt 1 kg ost med meg hjem og da fikk jeg et glass med sennepssaus gratis. Blant alle ostene jeg smakte på fikk jeg tre favoritter: Ost med tomat og oliven, røkt ost med skinke og røkt ost med krydder.

Og selvfølgelig måtte litt spansk skinke bli med meg hjem. Du verden for en opplevelse for ganen!

Det er Traditional Market som arrangerer disse matmarkedene og link til hvor de skal være finner du her. Trykk på fanen "Market Programme" og Norgesprogrammet 2014 finner du til høyre. Kanskje kommer matmarkedet dit du bor?

NRK hadde et lite innslag fra matmarkedet i fredagens distriktsnyheter og det kan du se her.

Etter besøket på matmarkedet ble det lunsj i solveggen på Lyspunktet. God mat og mye kjentfolk. Men ingen bilder. Deretter var vi ombord i skonnerten "Anna Rogde" som er på "Grunnlovsseilas".

"Anna Rogde" blir som en liten jolle i forhold til Queen Mary 2.

Fra Wikipedia har jeg sakset dette om skonnerten:
"Anna Rogde" er verdens eldste seilende skonnert. Den ble bygget i 1868 ved Bangsund Skipsverft i Namsos, under navnet "Anna af Bergen". Eierne av seilskuta og skonnerten var et partrederi i Bergen. I 1872 ble "Anna af Bergen" kjøpt av Isak Rogde, som var fra stedet Rogde i Hardanger. Skuta fikk da navnet "Anna af Rogde" og gikk på folkemunne under navnet "Anna Rogde". Isak Rogde giftet seg senere med Anna fra Kjøtta ved Harstad, som da tok navnet Anna Rogde. 

I 100 år seilte "Anna af Rogde" som fraktefartøy. De første fire årene gikk hun i Nordsjøfart og Østersjøfart helt fra Arkhangelsk til Portugal, deretter som frakteskute langs norskekysten, for det meste for seil og en 40 hk Bolinder semidiesel motor. I 1976–1977 ble skroget restaurert, og i 1985–1986 ble skuta totalrestaurert. Tilsammen ble det brukt ca. 15 millioner kroner på disse to restaureringsprosjektene, for det meste finansiert av Magne Indahls datavirksomhet. Skuta ble benyttet i forbindelse med frivillig ungdomsarbeid, og de seilte uketurer med ca. 30 ungdommer om bord pr. uke. Til sammen har de gitt opplæring i seiling til ca. 4 000 ungdommer. Etter restaureringen i 1986 ble "Anna af Rogde" blinket ut av Miljøverndepartementet for å være med å danne grunnstammen av bevaringsverdige fartøyer i landet. "Anna Rogde" ble solgt i 1991 til Stiftelsen Anna Rogde, som driver fartøyet i dag.

For 20-30 år siden var "Anna Rogde" også i Ålesund og jeg tok mange bilder. Det var før den digitale verden og med "ørtenhundreogsørti" album i hyllene finner jeg ikke bildene fra den gang.  Skonnerten er godt vedlikeholdt og det var en fryd å se den ved kai.

Vi fikk komme ombord. Herlig å stå på tredekket og kjenne lukten av tjære.

Mannskoret Varde sang shantysanger, til stor begeistring både for cruiseturistene og oss lokale. Koret har jeg dessverre ikke egne bilder av, for da hadde mobilen "flata ut". Har lånt et stemningsbilde fra Facebooksiden til "Grunnlovsseilasen 2014".

"Queen Mary 2" gikk fra Ålesund ca kl 18:40, nesten en time forsinket. Destinasjon Ålesund og Sunnmøre har alltid gjort litt stas på QM2 når den er i Ålesund og tradisjonen tro ble det også denne spilt musikk når dronninga forlot Ålesund.  Fra gigantiske høytaleranlegg lød "God Save the Queen", "Solveigs sang" og "We'll Meet Again" mot QM2. Ikke fritt for at jeg fikk en klump i halsen med denne opplevelsen. Brannsprøyta satte på vannkanonene og fulgte QM2 rundt Slinningsodden.

Både cruiseturistene på QM2 og jeg fikk oppleve en fantastisk sommerdag i Ålesund. Ta en titt på denne "time-lapse" som er laget av André Eidskrem. En flott presentasjon av byen i mitt hjerte!

I morgen skal jeg til Ålesund en tur igjen. Med oppladet mobil og kamera i vesken. Ser ikke bort fra at det kan bli et nytt blogginnlegg fra byen i mitt hjerte.

Ønsker mine lesere en riktig fin helg!

Jordbær

er bra for helsa og det er jeg veldig glad for! Jeg elsker nemlig jordbær...

Nå har jeg nemlig startet den perioden av året hvor jeg spiser mye jordbær. Da jeg fikk diabetes for 2 år siden forsto jeg ingenting. Jeg? Som hadde vært så forsiktig med sukker i mange år? For å stabilisere blodsukkeret på et akseptabelt nivå, har jeg blitt enda mer bevisst på hva jeg putter i munnen. Da jordbærsesongen startet var jeg redd for å kutte ut de bærene jeg likte best av alt. Stor var derfor gleden da jeg leste på ABC Nyheter at jordbær faktisk er effektivt mot diabetes:

"Tidligere studier har vist at jordbær kan hemme spiserørskreft. Ny forskning viser nå at "vidunderbæret" også kan hjelpe diabetes-rammede, og muligens de som står i fare for å få sykdommen. Studien er utført av Salk Institute for Biological Studies, og er omtalt i Science Daily. Diabetes er forårsaket av insulinmangel eller insulinresistens og kan føre til hjertesykdom, slag og skader på nyrer, nerver og øynene. Et par store håndfuller jordbær om dagen inneholder ifølge fpn.dk store mengder av flavonoidet fisetin, som kun i begrensede mengder finnes i andre frukter og grønnsaker. Forsøk på mus indikerer at fisetin kan redusere skadevirkninger på nyrene, skader på øynenes retina og tap av følsomhet, samt evnen til å registrere temperaturendringer, både hos mennesker med type 1 og  type 2-diabetes. På grunn av den markante virkningen fisetin i jordbær har vist, ønsker forskerne at det utvikles et preparat som har de samme effektene. Fisetin har også vist seg å ha en positiv effekt på Alzheimers. Årsaken er at diabetes ser ut til å øke risikoen for å få Alzheimers. Andre kjente flavonoider finnes i blåbær og rødvin."

Fisetin er en sterk antioksidant og det sies også at fisetin kan forbedre langtidsminnet.

Nå spiser jeg daglig jordbær og blåbær med god samvittighet. Og jeg tar gjerne et glass rødvin...

I løpet av de siste årene har blitt veldig påpasselig med at det jeg putter i munnen skal ha lav GB. Lavkarbo er jeg ingen tilhenger av, derimot går jeg for smartkarbo. Og jeg tenker meg om i valget av frukt, derfor er denne teksten (kopiert fra Fedon Lindberg) grei å ha:

Noen frukttyper inneholder enten mye stivelse (for eksempel moden banan) eller mye sukker (glukose, fruktose, sukrose). Den beste måten å finne ut hvordan ulike typer frukt påvirker blodsukkeret er ved å se på deres "glykemiske belastning", forkortet GB. Her er en liste over GB per 100 gram av ulik frukt. Jo lavere GB-tallet er, desto mindre blodsukkerstigning får man. Til sammenligning gir 100 gram glukose GB 100, fruktose 19, vanlig sukker (sukrose) 68, loff 70, pasta 9-13 og potet 10-17. 

Dadler, tørkede 69
Rosiner 47
Fikener, tørkede 26
Epler, tørkede 16
Svisker 16
Aprikoser, tørkede 14
Banan 10
Aprikoser, hermetisk, i sukkerlake 10
Papaya 8
Fersken, hermetisk, i sukkerlake 8
Fruktcocktail 7
Mango 7
Druer 7
Tranebærjuice 6
Ananas 6
Kiwi 5
Appelsinjuice 5
Eplejuice 5
Epler 5
Eplejuice 5
Aprikoser 4
Pærer, hermetisk, uten sukker 4
Plommer 4
Appelsiner 4
Fersken 4
Grapefruktjuice 4
Vannmelon 4
Fersken, hermetisk 3
Pærer 3
Grapefrukt 2
Kirsebær 2
Tomatjuice 1
Jordbær 1


Ønsker alle en herlig fruktsommer! Nyt, men tenk over hva dere putter i munnen!

Båtbyggertradisjon i Vestnes

Båtbyggertradisjonen har og har hatt stor viktighet i Vestnes kommune.  Det var tidligere opptil flere båtbyggeri i hver bygd. Bildet under er lånt fra nettsiden til Vestnes kommune og viser Langsten i Tomrefjord, hjørnesteinsbedriften der jeg selv har vært ansatt i 22 år.

Lars Hammeraas (1820–1904) regnes for å være foregangsmann for båtbyggerindustrien i Vestnes. Seilskuten "Herman Lehmkuhl", en fullrigger, ble bygget ved hans verft i 1874–1875. Dette var den største skute som inntil da var bygget i Norge med sin lengde på 214 fot (vel 65 meter).  Bildet under er lånt fra digitaltmuseum.no

Organisasjoner, bedrifter og personer tok initiativ til å reise et båtbyggermonument i kommunen vår. Monumentet ble avduket på Helland (kommunesentrum) i 1992. Monumentet er laget av Ola Stavseng og forestiller båtbygger Lars Hammeraas.  Monumentet står ikke langt fra der verftet til Hammeraas la.

Et vakkert monument som symboliserer de mange skipsarbeiderne i kommunen.

La oss håpe at båtbyggertradisjonen i Vestnes får leve lenge. Langt inn i framtiden!

Språkhistoria på 11 minutt

Hadde jeg hatt en så engasjert lærer da jeg gikk på skolen "for hundre år siden", ville nok historietimene vært langt mer interessante. Min interesse for historie kom nemlig først i godt voksen alder.

Magritt Jarlsdotter Grimstad er almennlærer på Kolvikbakken Ungdomsskole i Ålesund. Heldig er de elevene som blir undervist av henne! Hun er en dyktig og engasjert pedagog, i tillegg er hun en god skuespiller. Videoen under er et samarbeidsprosjekt med Nynorsksenteret (Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa) i Volda. Magritt tar her for seg hele historien til det norske språket, fra urnordisk før år 750, via vikingtiden og gammelnorsk, prestene sitt mellomnorsk, dansketiden, språkstriden på midten av 1800-tallet og frem til "snik-engelskifisering" i det tjueførste århundre. 



Intervju med Magritt Jarlsdotter Grimstad om språkhistoria på 11 minutt kan du se her.

Skulle ønske at alle elever hadde like engasjerte lærere som Magritt er!

Våren

er årstiden i mitt hjerte. Høst og vinter kan jeg gjerne oppholde meg i mitt andre hjemland, men våren på Møre kan ingen ta fra meg. Når det spirer og gror. Når naturen våkner igjen. Og jeg med den! Blå himmel, snødekte fjelltopper, grønne lier og blå fjord. Vakkert! Jeg forstår godt at turister som kommer til vårt distrikt liker dette synet. Nynorsk er ikke min greie, men Ivar Aasen sier akkurat det jeg tenker:

"Fram på vinteren stundom han tenkte:
«Gjev eg var i eit varmare land!»
Men når vårsol i bakkane blenkte,
fekk han hug til si heimlege strand."

Fine maidager ønskes alle mine lesere!

Hva hjelper det med rikdom i lommene, hvis man har fattigdom i hodet?

Sitatet er fra en bok jeg nettopp har lest; "Når solen går ned over Gran Canaria".
En roman om rusmiljøet på øya.

Det er den Kristin Hage som har gitt ut romanen som handler om rusmiddelmiljøet blant turister og fastboende i Puerto Rico og Arguineguin. Kristin Hage (født 1976 i Oslo) er utdannet jurist og har bodd mange år på Gran Canaria hvor hun har jobbet som juridisk rådgiver. Under sitt opphold ble hun svært godt kjent med den kanariske kulturen og lokalbefolkningen. Ideen og inspirasjonen til å skrive denne boken fikk hun av hovedpersonen Leo.

Forlaget skriver:

Boken tar oss med til sørkysten av ferieparadiset Gran Canaria, nærmere bestemt Arguineguin og Puerto Rico, og handler om unggutten Leo. Intelligent og ressurssterk har han alle forutsetninger for å komme seg opp og fram i livet. En feilvurdering gjør at han en dag befinner seg midt inne i en mørk underverden med narkotika og prostitusjon. Det viser seg at dette er en verden full av skandinaviske og britiske turister, og lokalbefolkning fra alle samfunnsklasser. Fristet av raske penger og et liv i luksus tar Leo skjebnesvangre valg som fører til et destruktivt liv med løgner, kynisme, forfølgelse, trusler og angst. Det kan bare gå en vei og Leo ender til slutt i fengsel. Miljøet i fengselet er knallhardt med vold, trusler, narkotika og knivstikking. Livet er helsvart. Leo har imidlertid englevakt og hans reddende engel er norske Maria. Maria tenner et håp og en sterk kjærlighet utvikler seg mellom dem. Sammen flykter de fra Spania på jakt etter et nytt godt og trygt liv.

Hva hjelper det med rikdom i lommene, hvis man har fattigdom i hodet?


I mars skrev Canariajournalen om denne boken og om at stadig flere nordmenn som får rusrelaterte problem i den del av verden som kalles "syden". 

Jeg har selv vært vitne til dette problemet gjennom utallige besøk på Kanariøyene. Etter min mening, er problemet mest synlig på Gran Canaria. Første gang jeg ferierte i Puerto Rico var sommeren 1987. Må innrømme at jeg den første ferien i Puerto Rico ikke helt forsto hvor den søt eimen på enkelte barer kom fra. Ukjent som jeg var med narkotika, trodde det var en type spansk tobakk som luktet søtt. Naiv som jeg var på dette området, kjøpte jeg faktisk ekstra langt sigarettpapir og tok med hjem til Norge. Jeg visste vel ikke at dette sigarettpapiret ble brukt til narkotika!

Gjennom årene har jeg mange ganger blitt tilbudt narkotika på utestedene i Puerto Rico, både hasj og kokain. Helt åpenlyst! Jeg har takket høflig nei og har vel egentlig aldri blitt "plaget" av selgere. Uansett; jeg synes det var trist å bli vitne til et stadig voksende rusmiljø. En venn bosatt i Las Palmas fortalte bl.a. om en flyvertinne som smuglet narkotika fra Sør-Amerika til hans kreftsyke sønn gjennom flere år på 90-tallet. Til medisinsk bruk, som han sa. Min venn snakket åpent om denne smuglingen og fortalte at narkotikatrafikken fra Sør-Amerika var stor, både til Kanariøyene (transit) og til fastlandet i Spania.

Jeg har sett fastboende og turister slite med rusmidler. Når jeg leser det "Leo" forteller, så forklarer kanskje dette hvorfor noen bekjente har forsvunnet fra Puerto Rico og ingen vet hvor de har blitt av. Skremmende! Jeg vet at rusmidler fortsatt florerer i Puerto Rico, dog kanskje ikke så åpenlyst som på slutten av 80-tallet og tidlig på 90-tallet. Eller? Jeg vet faktisk ikke... De siste 8-10 årene har jeg nemlig ikke vært så mye i Puerto Rico på kveldstid. Og de gangene jeg har vært der, har jeg stort sett vært på spisesteder. Der er det klokke- og solbrilleselgere som opererer. Plagsomt nok, men heldigvis ikke skadelig!

Tenk om denne boken kunne brukes i forebyggende rusarbeid?



Oppdatering:
25 minutt etter at jeg publiserte dette innlegget, skriver Dagbladet om rusproblemet på Gran Canaria. Jeg blir veldig trist til sinns når jeg leser slike nyheter. Diakon Peder Nedrelid ved Sjømannskirken på Gran Canaria er intervjuet. Sitat: "De fryser aldri ihjel her, og rusen er billigere. Ett gram hasj er mye billigere enn vaffel og kaffe i kirka. Alle tenkelige illegale stoffer finner du her, og det koster nesten ingen ting, sier Nedrelid."  Peder er en ungdomsvenn av meg, fra den tiden vi begge var med i NGU (Norges Godtemplar Ungdomsforbund). Du kan lese artikkelen i Dagbladet her.

I kveld har jeg hatt elektronisk kontakt med Peder og han fortalte at han hadde omtalt boka i kirkebladet "La Gaviota":

Jeg anbefaler også denne boken!