Kalenderen forteller

at det er kun 8 dager igjen til jeg er i mitt vinterparadis igjen; vakre Puerto de Mogán på Gran Canaria. Neste fredag bør kofferten være ferdig pakket på denne tiden. Lørdag er det nemlig tidlig avreise hjemmefra og flyavgang kl 10:20 fra Ålesund (Vigra).

Nå er det 2 år siden jeg ferierte i mitt vinterparadis. I fjor vinter ble prioriteringene litt annerledes og jeg var 3 uker andre steder på Gran Canaria. Lengselen til vinterparadiset var stor, så det ble noen dagsturer dit.  I år vil jeg ikke vansmektes på nye steder, derfor har jeg bestilt på Los Mangueros i Puerto de Mogán.

Jeg har bodd på Los Mangueros tidligere og vet jeg vil trives der. Tilbragte 4 uker i desember 2010 der og stortrivdes. Bortsett fra været da! Jeg kan ikke skylde verken på vertskap eller VING at terrassen så ut som et svømmebasseng inn i mellom. Imidlertid ble det mye grønnere og frodigere etter at Vår Herre vannet "holmen".

Los Mangueros ligger litt opp i dalen, ca 1 km fra stranden.

Bildene i fotomontasjen under her er hentet fra Google Earth. Det øverste bildet er fra 2000 og det nederste er fra 2011. Los Mangueros sto ferdig i 2004. Her var det tidligere en fruktplantasje hvor de blant annet dyrket mango. Mango = mangueros på spansk.

Nærmeste nabo til Los Mangueros er Cordial Mogan Valle og i fjellsiden går kystveien. Motorveien fra Taurodalen til Mogan skulle åpne i oktober 2012, men er nå utsatt til februar 2013.  Når den er åpnet blir det mye enklere å komme seg til andre deler av øya, ikke minst raskere og tryggere.

Los Mangueros har totalt 38 leiligheter, flere er privateide. 8 leiligheter ligger i en 2-etasjes bygning ved resepsjonen og de øvrige 30 er fordelt med 10 leiligheter i hver etasje i en 3-etasjes bygning. Store terrasser til alle leilighetene.

Anlegget drives av en koselig familie med flere generasjoner i arbeid. Et velholdt anlegg! Jeg ble ønsket velkommet av denne hyggelige unge damen.



Familen som driver Los Mangueros bor i det store huset, som også fungerer som resepsjon og terrasse for gjestene. I sittegruppen utenfor resepsjonen hadde jeg "kontoret" mitt i ferien. Det var mulig å logge seg på internett (passord fra resepsjonen) og herfra holdt kontakt med omverdenen på. Det ble Facebook, e-post og avislesing via iPod'en min. I år skal jeg prøve å få lånt en mini-PC for ferien. Enklere å skrive på et tastatur enn touchscreen. Huskatten holdt meg gjerne med selskap sist jeg ferierte på Los Mangueros.

Jeg fikk anvist leilighet i toppetasjen, nærmere bestemt Nr 37. Neste formiddag så jeg at det var skygge på mesteparten av terrassen og slik forble det mesteparten av dagen. Dette var jeg ikke fornøyd med og snakket med resepsjonen om å få bytte til en leilighet med mer solrik terrasse.

Etter 2 dager fikk jeg byttet til Nr 36 (naboleiligheten) hvor det var mer sol på terrassen. Samme type leilighet, men speilvendt. Leilighetene har oppholdsrom med kjøkkenkrok, bad og soverom. På grunn av fjellsidene kom solen først ved 11-tiden på terrrassen min. Noen morgener var det surkaldt på terrassen, så jeg gikk en tur til den solrike havnen før frokost. Andre dager regnet det og måltidene ble inntatt inne.  Desember 2010 var veldig skiftende værmessig.

 

På bildene under ser dere at jeg har pyntet til enkel jul. Litt pynt på vinduene og 2 løpere er alt som trengs for Randi's kanariske jul.

Soverommet har vindu mot terrassen og stor garderobeskap med safe på motsatt side.
Badet er stor, med god plass i dusjen og ved vasken.

Fra terrassen i leilighet nr 36 var det flott utsikt, både mot havet og oppover dalen. Cordial Mogan Valle er nærmeste nabo og shoppingsenteret på Mogan Plaza ligger ca 300 m unna (bygningen med de hvite spirene litt til høyre for midten av bildet). På Mogan Plaza er det noen restauranter, barer og butikker. I tilknytning til senteret ligger Supermercado Hiperdino. Her får man alt som skal til for å overleve og litt til. God utvalg i matvarer til lave priser. Ta en titt på tilbudsreklamen for desember.

Utsikt oppover dalen mot Pueblo Mogán. Idrettsplassen ligger i høyre billedkant (med lyskastere).

Den store terrassen har bord, 4 stoler, 2 solsenger og tørkestativ.
Desember 2010 var både kald og regnfull, men jeg nøt de dagene vi hadde sol og varme i fulle drag. Varmest var det 3. og 15.desember. Da krøp gradestokken over 27 grader.

Jeg tilbragte også mange fløyelsmyke kvelder på terrassen.

Jeg gleder meg til å tilbringe 5 uker på Los Mangueros.

Denne gangen har jeg ytret ønske om å få leiligheten som ligger på hjørnet av den lave bygningen. Der kommer solen først av alle leilighetene på anlegget og på denne årstiden vil jeg ha mest mulig sol. Terrassen har innsyn fra de fleste leilighetene midt i mot, men det bryr jeg meg ikke om. Her er det kun 1 trapp opp og jeg slipper de 53 trappetrinnene til toppetasjen. Heis finnes ikke på Los Mangueros. Jeg trenger trim, men det får jeg med flere turer til sentrum hver dag. Armene mine ble ganske lange av å bære matvarer og vann opp til nr 36 hvor jeg bodde i 2010.

Nå kjenner at det begynner å krible i magen!  5 uker i mitt vinterparadis...

Gjett om jeg gleder meg?

Godt for ganen

Etter teaterforestillingen på Plassen sist fredag gikk klubbdamene rett over Gørvellplassen til Restaurant Gørvell.  Både plassen og restauranten er oppkalt etter Johan Gørvell  (1771-1836) som var sønn av en finsk forretningsmann. Han het opprinnelig Johan Jervell, men byttet navn til Gørvell. Han giftet seg med Anna Lovise som tidligere hadde arvet Reknes i Molde. Johan Gørvell har satt spor etter seg i Molde.

Restaurant Gørvell har eksistert siden 1908, men modernisert og utvidet de siste årene. Det store veggmaleriet i restauranten er laget av Gunnar Haukebø, far til Gøril Haukebø som spilte Fru Jakob Skomaker i Jeppe. Han laget dette maleriet til daværende Hotell Romsdalsheimen i 1950.

Bord og meny hadde damene forhåndsbestilt.  Her har vi fått deilige urtebrød og aioli.

Til forrett spiste jeg kongekrabbe og det smakte like godt som det ser ut.
Den ble servert med mangosalat, revet reddik, lime og chilicinaigrette.
Og selvfølgelig med en deilig hvitvin som følge; en perfekt Schmetterling Riesling.

Hovedretten er servert og rødvin er fylt i glassene; en perfekt Château Coufran.

Hovedretten var reinsdyrfilet med sautert sopp, grønnsaker, smørdampet asparges, ripsgele, servert med en saus av rødvinsmør og amandinepoteter.  Også hovedretten smakte fortreffelig! 

Vi avrunder med kaffe og dessert. Desserten var også en fulltreffer! Vanilje pannacotta med bringebær, frukter og kiwisorbet. All-in-all; en gastronomisk aften på klubbdamene.

Kelnerne var serviceinnstilt, noe som har mye å si for at totalopplevelsen av kvelden blir bra.
 

Lokalene til Restaurant Gørvell er forholdsvis nyoppusset, men jeg savnet lyddemping. Med mye mur og mye folk, ble det et voldsomt surr i lokalene.  Neste gang jeg skal på denne restauranten, vil jeg be om bord mot Gørvellplassen.  Der var det ikke like mye mur på veggene. Denne gang satt vi i den delen som tidligere var resepsjonen på Hotel Molde, mot Storgata.

Kvelden ble avsluttet på en latterfull måte. Vi ble kjørt gjennom kveldsstille Moldegater til ferga som tok oss over Romsdalsfjorden og hjem.

Jeg tar gjerne en slik kveld i reprise og Restaurant Gørvell anbefales på det varmeste.

Dette var en nytelse for ganen.

Takk til gode venninner for en koselig kveld!

Hvorfor drikker Jeppe?

Det skulle jeg prøve å finne svar på sist fredag. Sammen med gode klubbvenninner. Vi har holdt sammen i knappe 34 år, men de siste årene har vi ikke vært så flink til å finne på noe ekstra. Er det alderen som tynger? Hmm...

Fredag var vi imidlertid på Teatret Vårt (Regionteatret i Møre og Romsdal) og så en moderne utgave av Holbergs "Jeppe".  Komedien Jeppe på Bjerget, som er snart 300 år gammel, har for lengst blitt en klassiker som blir spilt om og om igjen på mange teaterscener. Dette er historien om den fattige og alkoholiserte bonden som plutselig en dag våkner opp i baronens seng,

Forestillingen ble vist i kulturhuset Plassen som ble åpnet 14.juli i år.  Plassen huser Moldejazz, Teatret Vårt, Molde Bibliotek, Kunstnersenteret Møre og Romsdal og Bjørnsonfestivalen. Her har de hele 5800 kvadratmeter bruksflate pluss store uteområder å boltre seg på.I fotomontasjen under er et bilde av Plassen som har jeg hentet fra Diario de arquitectura.

Jeg skal tilbake til Plassen i dagslys og ta flere bilder, både inne og ute.  Det vakre bygget fortjener et eget blogginnlegg!

Vi kom i god tid før forestillingen startet og tok et glass vin i Kafé Kurt.

Spente damer venter på Jeppe i en bortimot fullsatt sal. Storsalen Teatret Vårt er utstyrt med skyveamfi og får inntil 220 sitteplasser for teater, i meget gode seter. Amfiet skrår godt, så man ser godt fra alle sitteplasser. Salen har 350 sitteplasser eller 800 ståplasser for konserter.

Teatret Vårts oppsetningen av Jeppe har fått moderne språk og musikk i denne forestillingen. Regissør Gitte Siem har gjort en flott jobb. Scenen er enkel og bruken av rekvisitter er minimal.

I Teatret Vårts versjon er det like doser humor og alvor som presenteres. Innpakningen har noe burlesk over seg, den er rocka og samtidig enkel. Et 3-manns orkester og Jeppe rocker med moderne sanger. I et univers bygd opp av paller lever, bor og drikker Jeppe. I denne forestillingen er baronen blitt baronesse, og kroeieren Jakob Skomaker er blitt Fru Jakob Skomaker. Du kan se en videosnutt fra forestillingen her.

Bjørnar Lisether Teigens tolkning av Jeppe var fantastisk. Line Starheimsæter svinger pisken Mester Erik i rollen som Nille og Vivi Sunde har rollen som den noe komiske baronessen. Moldes egen skuespiller Gøril Haukebø (65) rocker scenen som Fru Jakob Skomaker.  Bildene i den første billedmontasjen er hentet fra siden til Teatret Vårt.

Vi satt på rad 9 (av 11) og hadde flott oversikt til hele scenen. Prøvde å ta noen bilder under forestillingen, men det er ikke så lett å fotografere uten blitz i en mørk sal.

Første bilde i montasjen er Nille som gir Jeppe en tordenpreken og pisker ham med "Mester Erik".  Nille sender Jeppe avgårde for å kjøpe såpe, men pengene bruker han i stedet på drikke hos Fru Jakob Skomaker. Baronessen, kammertjeneren og hans kone bestemmer seg for å gjøre et pek med Jeppe. Han blir full, våkner opp i baronessens seng og tror han har havnet i paradis. Han blir servert de lekreste retter og alskens drikke ved baronessens bord. På det siste bildet under er kammertjeneren og hans kone i full diskusjon med Jeppe.

Jeppe blir nok en gang skjenket full og båret ut på møkkadyngen utenfor vertshuset til Fru Jakob Skomaker igjen. Da han våkner er han helt overbevist om at han har vært i paradis. Men Nille tror ham ikke og vel hjemme får Jeppe pryl igjen. Så banker det tre menn på døren, de spør etter Jeppe og forklarer at han skal i retten. Han er anklaget for å ha utgitt seg som baronen og for å ha gjort innbrudd i hans hus. Jeppe blir dømt til døden med gift, han drikker ”giften”, og blir deretter hengt opp i galgen.

Da Jeppe våkner opp igjen, hengende i galgen, ligger Nille foran han, gråtende. Hun angrer på at hun har vært så slem mot han og skriker til sin Gud at han må sende Jeppe tilbake til livet igjen. Nille og Jeppe selv er overbevist om at han er et gjenferd, helt til ridefogden skjærer han ned og forklarer ham at han er høyst levende.


Baronessen gir Jeppe 4 riksdaler for "tort & svie" og da drar han selvfølgelig direkte til Fru Jakob Skomaker. Vel tilbake i vertshuset forteller Jeppe om sine opplevelser til drikkekameratene (som er orkesteret i denne forestillingen). Alle undrer seg, helt til de får vite om at det var baronessen, ridefogden og hans kone som lurte Jeppe.

Jeppes verden styres av maktsyke kvinnfolk; Nille, baronessen og Fru Jakob Skomaker.

Alle vet at Jeppe drikker og jeg spør ikke lenger om hvorfor!

Jeg ser stjerner...

Nei, jeg har ikke skadet hodet! Stjernene jeg ser er i kortene fra søndagsskolen.

Jeg tror det var mer vanlig å gå søndagsskole i min barndom enn det er nå. På 50-tallet i Ålesund var det mange søndagsskoler å velge i, men mamma og pappa tok meg med til Metodistkirken.  Hvorfor det ble Metodistkirken vet jeg faktisk ikke. Kanskje fordi eldre kusiner og fettere gikk der allerede?

Bildet under tok jeg i juni 2009 under en fotovandring i byparken.

Jeg har tatt vare på noen minner fra tiden i Metodistkirken.  De eldste "medlemskortene" er fra søndagsskoleåret 1954/1955 og 1955/1956. Som dere ser av stjernene var jeg en ivrig søndagsskolegjenger.

Metodistkirken var på søndagsskoletur til Vanberg (ovenfor Lerstadveien like ved Ratvikvatnet) tidlig på 50-tallet. Da var det buss fra sentrum og innover til Vanberg. Og etter det jeg husker var det alltid godvær i barndommens sommerdager.

Her sitter jeg på fanget til "Tante" Rakel Kvam. Alle barna på søndagsskolen kalte henne tante.

Et annet kjært minne er bursdagskortet jeg fikk fra Metodistkirken når jeg fylte 5 år.

Jeg fikk flotte kort for trofast fremmøte.

På juletrefesten i 1957 fikk jeg Det Nye Testamente i gave for flid og interesse i Metodistkirkens søndagsskole. Gullegode Tonny Larsen var "bestyrer" på søndagsskolen i min tid. En elskelig dame og farmor til den kjente polfareren Torry Larsen. Pastor Oddvar Klungreseth har også skrevet en hilsen i testamente jeg fikk.

Pastor Klungreseth fortalte bibelhistorie og viste oss levende på flanellografen.
(Jeg sitter i høyre kant med ryggen til fotografen, i stripet lusekofte.)

Gikk på søndagsskolen fra jeg var 4 til jeg var 12-13 år og minnes alle årene med stor glede.

Har du gått på søndagsskolen?  Fortell om dine minner!

Handel & vandel

I dag har jeg tenkt å skrive litt om handel og vandel i Tyrkia.

Hotellet vi bodde på, Villa Adora Beach, ligger sentralt til i forhold til stranden og bysentrum. Rett over gaten ligger hovedpostkontoret i Side og det var en stor fordel. Med minibank på utsiden av bygget og vekslingsskranke inne, var det ikke vanskelig å få tak i tyrkiske lira. Trygt med kort avstand fra veksling til safe på hotellrommet.

Med tyrkiske lira i lommeboken var det på tide å begi seg på byen. Blir det handel?



Det første jeg skulle kjøpe var sukkererstatning. Jeg synes all kaffe i utlandet bør søtes, men vanlig sukker bruker jeg ikke. Dermed gikk turen til et apotek. Etter å ha fortalt hva jeg skulle handle, haglet det med tilbud på varer som er reseptbelagt i Norge og ikke i Tyrkia.  I Spania kjøper jeg vanligvis både Strepsils og Voltaren Gel, men lageret hjemme er velholdt og jeg snøt dermed apoteket for handel.

De fleste apotek i Side reklamerte for Viagra og slettes ikke på en diskre måte.

Det var forresten ikke bare apotekene som reklamerte for Viagra, krydderbutikkene hadde faktisk te med denne ingrediensen. Bloggdama måtte bare le av denne reklamen!

Butikker var det masse av i Side, men utvalget var omtrent det samme overalt. Langs strandpromenaden lå butikkene tett på vei inn mot sentrum. Jeg har tidligere skrevet om "Turkiska Ullared".

Like i ved ligger "Maria's Butik".  Butikken selger klær og eies av en svensk dame. Med lange åpningstider og mange skandinaviske turister regner jeg med at både Ullared og Maria har bra salg gjennom sesongen.

Når solen står midt i mot butikkene blir det nok varmt inne. Strømmen er dyr i Tyrkia, så solskjerming foran butikkene er nok et bra alternativ til aircondition.

Nei, hva skuer mitt øye?  "Skopunkten" i Tyrkia?  Ja, veldig sannsynlig!

Disse fake varene og fake butikkene liker jeg ikke.  Jeg er ikke opptatt av merkevarer og synes at butikker med tyrkiske tok seg bedre ut.  Tyrkia produserer bomull og skinn selv. De burde heller reklamere mer for egenproduserte varer! Så lenge man kjøper piratkopier kan man f.eks. være med på å opprettholde barnearbeid. Hvem vet hvor disse varene kommer fra? Virksomheten har også vært koblet til internasjonalt terrorisme. Etisk byr denne handelen meg i mot. I enkelte land er det også straffbart å kjøpe piratkopier, bl.a. i Italia og Hellas.

I butikken jeg har avbildet under hadde et godt utvalg i tyrkiske varer. Her var det først og fremst krydder, men også tørket frukt, te, honning, nøtter, ost, dadler, turkish delight, oljer og såper. 

Jo nærmere vi kom den gamle bydelen, jo flere turistfeller dukket opp.
Og "jallabutikker" i på rekke og rad. Den under var litt mer spesiell enn de fleste. dukket opp.

"Glitter & glam" var det i alle fall nok av...


I hovedgaten er det kun butikker og ingen restauranter.  

Jalla, klær, gullsmed, skinn, jalla, klær, gullsmed, skinn...

Jeg opplevde selgerne i Side stort sett som veldig pågående, men enkelte hadde tydelig et veldig avslappet forhold til forbipasserende. De var mer opptatt av mobilen enn å kapre kunder! Se på disse tre:

Butikkene flommer over av piratkopier av alle slag.

Klær i alle størrelser, farger og fasonger

Noen av butikkene virker mer elegant, både i utseende og når man ser vareutvalget. 
Men også her var det flust med piratkopier. 

Jeg var ikke innom noen av disse butikkene. Sto helst midt i gaten og fotograferte inn i butikkene. Tidligere har jeg skrevet om "min" butikk. Der jeg handlet sko med en mann av de sjeldne. Bloggdama er nok bedre på fotografering enn på shopping!

For meg som har feriert så mye i vinlandet Spania, ble det spennende å prøve vin i Tyrkia. Allerede første feriedag gren jeg på nesen da rødvinsglasset kom på bordet. Jeg fikk samme følelsen som jeg opplevde i Hellas, husets rødvin smakte merkelig. En journalist fra Dagens Næringsliv beskriver de samme opplevelsene jeg hadde i Tyrkia; det er som en russisk rulett. Er man heldig eller uheldig? Jeg opplevde begge deler. På Golden Star hadde imidlertid de brukbar vin, men veldig små glass.

Den tyrkiske vintradisjonen er relativt ny. Årsaken til dette er at det ikke ble drukket vin i det osmanske riket. Det var først etter rikets fall i 1919, at Tyrkia begynte å produsere vin. I dag er Tyrkia en av verdens største vindrueprodusenter, men mesteparten av vindruene benyttes imidlertid til rosiner. Det er spesielt i den vestlige, nordlige og sentrale del av landet druene dyrkes.

Tyrkia har jo et utmerket kjøkken, så det er synd at de ikke har vin tilpasset maten.  La meg samtidig si at rosèvinen jeg fikk servert var "bankers", de fleste steder. På Restaurant Nergiz ved havnen fikk jeg servert nydelig rosèvin. Til og med i store og lekre glass! Dette var en stilig restaurant. Her koser bloggdama seg med et glass kjølig rosèvin og nyter utsikten til havnen.

Dette var mitt siste av mange innlegg fra ferien i slutten av september.
Jeg har skrevet om hotell og strand, restauranter og utflukt.
Konklusjonen er at jeg hadde en fin ferieuke, men Tyrkia er ikke øverst på min liste over feriemål.
Nå arkiverer jeg Side og Tyrkia.
Takker for følget og håper du har likt bloggreisen sammen med meg!