Shoppingdag

i Side, Tyrkia. En utflukt arrangert av VING.  Jeg fortsetter med blogginnlegg fra ferien i september. Blir dere med på utflukten?

Bloggdama, som ikke liker shopping, meldte seg faktisk på denne utflukten. Kanskje ikke mest for å handle, men for å se meg litt rundt på en enkel måte. Og kanskje lære litt om landet, folket og kulturen.

Dette var en halvdagstur og jeg ble hentet i buss på hotellet ved 2-tiden. Guiden var tyrkisk og snakket bra engelsk. Han er student og formidlet på en utmerket måte om hjemlandet, på godt og vondt. I minibussen hadde VING samlet norske, danske og svenske gjester.

Han fortalte om Tyrkia og religion i det vi passerte den store moskeen i Side.
Tyrkia har siden 1923 vært sekulær, dvs uten statsreligion.  Vel 99 % av befolkningen er muslimer og islam er en stadig viktigere faktor i samfunnslivet. Sunni-muslimer utgjør flertallet, men det finnes også sjia-muslimer. Etter folkemordet på armenerne i 1915 og deportasjonen av den greske befolkningen i 1923, utgjør de kristne nå bare 0,2 % av innbyggerne.

Guiden fortalte mye om veiutbygging og trafikkultur. Eller manglende trafikkultur. En trafikkultur som i alle fall er helt annerledes enn det vi er vant med i Norge. Det finnes f.eks. ingen høyre vikepliktsregel i rundkjøringer. Hvis man er i rundkjøringen må man vike for den som kommer inn i rundkjøringen.  Jeg så at merking av feltene på veiene var sjelden og flere ganger var det både 3 og 4 biler ved siden av hverandre på 2-felts vei. Tror ikke jeg ville kjørt leiebil her, da ville jeg i så fall hatt med en lokalkjent og stødig sjåfør i dette landet! Det finnes moderne kamerasystemer på de fleste steder der trafikken er tett og disse kameraene fanger opp de som kjører på rødt eller har for høy fart. På veiene er det også utstrakt bruk av tidsinnstilte trafikklys. Dette er fra et lyskryss i Side.

Første stopp på utflukten var Side leder.

Denne skinnbutikken har ca 20.000 artikler fordelt på 3 etasjer.  Først ble vi invitert på mannekengoppvisning i kjelleren hvor flere produkter ble vist.  Deretter kunne vi gå fritt rundt i bygningen og titte på hva de hadde.  Jeg tok heisen til toppetasjen, men ble fort ferdig der. Dette var etasjen for pels og det passer ikke denne dama.

Jeg gikk en etasje ned. Der var det sko i alle farger og varianter. Heller ikke her fant jeg noe som falt i smak, verken prismessig eller hva modeller angår.

Ned en trapp til og der kom jeg til mitt eldorado; vesker og lommebøker!
I alle farger og varianter.

Nå er jeg bortskjemt med godt utvalg og billige vesker på Gran Canaria, så jeg er kanskje kresen.
Det er klart at prisene på disse skinnveskene på Side Leder er gunstige, men jeg fikk ikke noe "click" for noen av skinnveskene i disse hyllene.

Heller ikke blant småveskene falt jeg for noe

Etter å ha brukt lang tid i denne etasjen, fant jeg endelig vesken jeg kunne tenkt meg:
Den sorte ville passe perfekt som arbeidsveske!

Uheldigvis passet ikke prislappen; SEK 3.280. Ja, flere vesker var faktisk priset i svenske kroner. I tillegg til Euro og tyrkiske lira. Favoritten kostet altså rundt NOK 2.820. Det får da være måte på!  Så dyr veske trenger ikke jeg og så spesiell var den heller ikke.

Samme kveld fant jeg en veske i nabolaget til hotellet og den kostet meg TRY 53. Ikke i flott skinn, men en veske til NOK 170 passer meg perfekt. Jeg elsker å skifte vesker og da kan de gjerne være billige. Denne likte jeg både fasong og farge på.

Jeg avsluttet "søket" på Side Leder i etasjen under. Der det var jakker og kåper i skinn. Kunne tenkt meg en jakke i mykt silkeskinn, men fant ikke farge og fasong som passet. Her er et lite utvalg fra avdelingen med jakker.

Jeg ble tidlig ferdig i skinnhuset. Gikk ut for å nyte solen og vente på resten av følget i utfluktsbussen.

Vi skulle videre til gullsmedhuset, eller rettere sagt diamanthuset.  Cadaro Side Jewellery er navnet.
Et gigantisk (og monumentalistisk) palass. Hele 2 etasjer var fylt med gull (både hvitt og gult) og diamanter. Masse diamanter. Men også smaragder, safirer, rubiner og perler. Smykker og klokker. For en overflodsverden vi lever i. Nesten kvalmende å se, både byggverket og innholdet.

I kjelleren satt 2 juvelerer i arbeid, men med nesten 5 meters avstand og glassvegg i mellom oss, var det ikke mulig å se hvordan de arbeidet.  Et spill for galleriet? Jeg har tidligere vært på diamantsliperi i Amsterdam og der fikk vi virkelig se hvordan de arbeidet med smykkesteinene. Der sto vi knappe 50 cm fra de som slipte diamanter. Der var det også glass i mellom arbeidere og besøkende, men i Amsterdam fikk vi virkelig se hvordan de jobbet. Både i Amsterdam og i Side var fotografering forbudt og det er forståelig. Du kan se video fra Cadaro Side Jewelly her. Jeg fikk et kort når jeg forlot bygningen. Tror ikke jeg skal tilbake, men disse kortene gir de vel til alle som besøker bygningen.

Hos Cadaro var det ikke faste priser og jeg så kunder satt ved "forhandlingsbordet" med selgere. Prismessig aner jeg ikke hvor smykkene hos Cadaro lå, men tror nok stedet passer best for nyrike russere.

Også her gikk jeg ut for å vente på resten av følget skulle bli ferdig.  Det var flere i følget som handlet på Cadaro, så det ble litt ventetid. Men jeg fant meg en herlig plass i skyggen.

Vi dro videre til Manavgat og vi lærte stadig mer om Tyrkia. Vi satt som skoleelever i bussen og læreren (guiden) var super. Han hadde virkelig gjort hjemmeleksa!

Manavgat har ca 84.000 innbyggere og er et viktig senter for området.  Her bor de fleste som arbeider i turistnæringen i Side. Manavgat ligger ved den fruktbare sletten mellom Taurusfjellene og Middelhavet. Mye frukt og grønnsaker blir dyrket her, samt sesam og bomull. Byen er også omgitt av drivhus hvor vakre blomster blir dyrket fram for eksport.

Området er kjent for mange jordskjelv og i Manavgat er det registrert 5 jordskjelv det siste året, det kraftigste på 5,3.  Husene i sentrum var merket av jordskjelven. Det blir stadig pusset og flikket på murhusene.

Nesten hvert eneste kvartal i Manavgat har en moské og det begrunnes med at det ikke skal bli for langt å gå til bønnen.  Alle moskéene har forskjellig utseende og dette var praktfulle byggverk. Jeg fikk tatt bilde gjennom bussvinduet av en moské i utkanten av sentrum.

Den største moskéen i Manavgat fikk jeg derimot ikke tatt noe bra bilde av og har derfor "lånt" nedenstående bilde fra Wikipedia.  Denne moskéen er den største i hele Antalya-regionen. Minaretene er hele 60 meter høye, det er plass til over 4.000 mennesker inne i moskéen. Den er åpen for besøkende og turister som vil ta en titt inne i dette storslåtte byggverket. Jeg kunne godt tenkt meg en tur inn, men bussen måtte haste videre.

Etter 15 km på landeveien, gjennom skog og jordbruksstrøk langs Manavgatelven, kom vi fram til Dickman Textil Basar.  Vi ble fortalt at dette skulle være et eldorado av tekstiler. God kvalitet og rimelige priser.

Tyrkia er kjent for sin bomullsproduksjon og gledet jeg meg til å besøke dette fabrikkutsalget. Ved inngangen fikk vi utdelt hver vår Ikea (!) handlebag, som vi gjerne måtte fylle. Her var det klær, håndklær, sengetøy, sengetepper og litt forskjellige gaveartikler. Faste priser og alt var priset i Euro. Takk og lov, da slipper jeg å prute!

Dickman Textil Basar ble nok en skuffelse for min del. Sengetøy og håndduker var i bra kvalitet og til en rimelig pris, men skapene er full av denslags hjemme. Mesteparten av dameklærne (kjole/tunika) var i kunstfiber og umoderne etter min smak. Godt utvalg i "grilldresser"! Jeg snakket med noen i reisefølget som hadde handlet masse klær til barnebarna her på Dickman. Halve lokalet var barneklær og der var jeg ikke innom. T-skjorter og shortser (dame/herre/barn) var i behagelig bomull. Det eneste jeg kom ut fra Dickman med var en shorts til €18, myk bomull og perfekt passform.

Vi skulle også innom Norden Optik.  Tyrkiske optikere er kjent for god kvalitet og briller/solbriller koster rundt halvparten i forhold til Skandinavia. Dessverre var medturistene så ivrig å shoppe på Dickman Textil, at vi ble forsinket og rakk ikke å stoppe hos optikeren.

Shoppingmessig var denne utflukten en skuffelse for meg, men du verden hvor mye jeg lærte om Tyrkia og folket av den unge guiden! Utflukten er gratis og blir sponset av de butikkene som besøkes. Så om du vil ha litt forandring en ettermiddag, så dra gjerne på denne utflukten.

Bruker du å ta utflukter med reisearrangøren når du er på chartertur?