Det ble ikke sånn...

- at jeg fløy over alpene i dag

- at jeg landet på PMI kl 10:25

- for så å bli kjørt til "indrefileten" på Mallorca

- til min sommerresidens

- slik at jeg de kommende 2 uker kan nyte denne utsikten.

Det ble ikke sånn i år.
Årets ferie i mitt paradis måtte avbestilles pga sykdom.
Men hva gjør vel det når helsen blir bedre dag for dag?
Jeg kan reise tilbake til mitt sommerparadis.
Om ikke i år, så til neste år.

Humlens flukt til Notre-Dame

Dagen min startet med observasjon av humlens flukt.
Her har nok humlen misforstått.
Den prøver å komme seg inn i Notre-Dame.
En souvenir som henger på verandaen.

Psst - du kommer ikke inn i Notre-Dame på denne måten!

Bloggdama kom heller ikke inn i Notre-Dame da hun var i Paris for 11 år siden.

Størst av alt er kjærligheten

Hjertestenen ble fotografert på stranden i mitt paradis Puerto de Soller sommeren 2010. 

På samme strand var jeg 22.07.11 da den grusomme nyheten kom.
Etter 1 år er dette like uvirkelig.
Varme tanker går til alle etterlatte og berørte i dag.
Og i årene som kommer.
De vil trenge omsorg og varme tanker alle dager, resten av livet.
Ikke bare på minnedager.
Jeg gjentar Helle Gannestad (18) sitt berømte kjærlighetsbudskap: 
"Om én mann kan vise så mye hat,
   - tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen."
 ♥♥♥
"If one man can show so much hatred,
 - imagine how much love we all can show together." 

300 Dias de Sol

300 soldager?  
Ikke her jeg bor i alle fall!
Forresten, jeg hadde kanskje blitt lei av solen om den viste seg 300 dager i året.
Kommer tilbake til disse 300 soldagene senere i innlegget.
Først vil jeg fortelle om hva jeg gjør for å få matlyst og for å få opp jerninnholdet i blodet.
I går kveld ble det ovnsbakt kyllingfilet.
Med spinat (jern, vitaminer og antioksidanter) .
Kylling og spinat ble toppen med en tykk saus:
1 lite beger lettrømme (125g), litt matfløte, 1 ss dijonsennep, salt, pepper, gurkemeie.

Steikeovnen på 200 grader i ca 30 minutt og her er resultatet:

Servert med tomater og et glass rødvin (enda litt mere jern...) smakte det fortreffelig!
Det blir reprise i kveld.  

Og her er det de 300 soldagene kommer inn:
"300 dias de Sol" er spanske soldråper.
En økologisk vin produsert i 600m høyde.
Fra Toledo i Castilla y León som ligger like syd for Madrid i Spania.
Navnet henspiller på antall soldager i året i Toledo.
Vinen anbefales til         av polet og det samme gjør jeg.
Takk til Tore & Mona som ga meg denne flasken med soldråper!

Bloggdame med vakre tanker

I dag fikk jeg overraskende besøk av en dame med vakre tanker.
Vi har kommentert hverandres blogger i 3-4 år, men ikke møtt hverandre tidligere.
(Og det til tross for at vi ikke bor så langt unna hverandre.)
Damen med de vakre tankene hadde med gave.
Hun har tydelig lært meg å kjenne gjennom blogg og Facebook.

Jeg fikk en lekker neglelakk og shoppingliste.

Favorittdattera kom sammen med moren.
Hun bærer også på vakre tanker og hadde med muffins.
Eller cupcake som det heter nå til dags.
Det ble en hyggestund.
Koselig å få hilse på begge to.
Og ikke minst; vi fikk oss en trivelig prat.
Både gaver og hyggelig besøk varmet hjertet mitt.
TAKK!

Møte

Gammel og ny tid møtes

 Sóller - juli 2011.

Sol eller skygge?

Nå ønsker jeg sol her jeg bor.
Da dette bildet ble tatt ønsket jeg skygge.
Og jeg fant det!
I fredfulle omgivelser.
På Gran Canaria.

Fin søndag til dere!

Jeg er så takknemlig...

...for at jeg ble så godt ivaretatt på Molde Sjukehus.

Jeg møtte et fantastisk helsepersonell.
De fortjener både gode ord og blomster.



I løpet av 26 dager fikk jeg snudd sorg til glede.
Ikke alle er like heldige som meg!
Verken med ventetid eller diagnose.

6.juni fant gastrolege Ove Lange en svulst i tykktarmen.
Gjennom en flott samtale med legen ble jeg full av pågangsmot.
Han kommuniserte på folkelig vis og viste empati.
Legen ga meg "guts" nok til å skrive et blogginnlegg da jeg kom hjem.
Krigeren dukket opp i bloggdama!
(All tekst med farge er link til blogginnlegg eller annen informasjon.)

13.juni var jeg til CT av lunger, bukhule og bekken.
18.juni var jeg på Molde Sjukehus igjen. Dette var dagen for samtaler og informasjon.
Jeg gikk møte alle som skulle involveres i operasjonen.
Nydelige mennesker alle sammen.
Som forsto at kommunikasjon med og informasjon til pasient/pårørende var viktig.
Blomster til disse flotte menneskene også.



19.juni ble jeg innlagt.
Ble godt mottatt av kreftsykepleier på avdelingen.
20.juni ble operert av gastrokirurg Inge Holm Nygaard.
25-30cm av tarmen ble fjernet.
25.juni ble jeg utskrevet fra sjukehuset.
Mange av mine nærmeste syntes dette var for tidlig.
Jeg var også litt i tvil, men i ettertid har jeg sett at det var godt å komme hjem.
Det er lettere å komme "til seg selv" igjen i hjemlige omgivelser.
Molde Sjukehus bruker ERAS-metoden på pasienter med tykktarmskreft.
Dette er en metode jeg virkelig vil skryte av.
Pasienten blir virkelig ivaretatt.
Jeg sender blomster til alle på Kirurgen A.

I ventetiden mellom operasjon og resultat var jeg "Høyt oppe og lavt nede".

2.juli var jeg på kontroll hos overlege Inge Holm Nygaard.
Stingene ble tatt og deretter samtale med resultat fra patologene.
Igjen en god samtale med overlegen.
Jeg ble sendt til  "Lykkeland", som du kan lese om i
Det eneste som står igjen nå er ny CT av lungene.
CT den 13.juni viser en liten flekk på ene lungen.
Dette vil overlegen følge opp og jeg har fått ny time i midten av september.

Tiden etter at jeg kom hjem fra sjukehuset har gått utrolig fort.
Jeg har hatt mye besøk og ikke minst har det vært et strålende vær.
Har fortsatt problem med enkelte bevegelser og er øm i ryggen etter epiduralen.
Magen er i ulage.
Måtte slutte med flytende jerntilskudd, for da stoppet "systemet" opp.
Sliter også med matlysten.
Prøver å finne matvarer som frister, men det er kjedelig å spise alle måltid alene.
Jern og antioksidanter er det jeg tenker mest på nå.



I morgen skal jeg på det lokale legesenteret.
Få målt blodprosenten og sjekk av tape/strips på operasjonssåret.
Er også spent på om flasken med tranebærsaft har tatt knekken på urinveisinfeksjonen.
Det virker i alle fall slik.

Blodsukkeret har stort sett vært akseptabelt siden jeg begynte å måle for ca 1 mnd siden.

Blogglysten er fortsatt ikke påtrengende.
Merker at jeg har vanskelig for å konsentrere meg.
Selv når jeg leser interessante bøker.
Det er så mange tanker som svirrer rundt i hodet på meg.
Men jeg ser framover og vet det blir bedre.
Dag for dag.
Denne sommeren skal jeg kun tenke på meg selv og helsen min.

Jeg ønsker alle mine lesere en GOD SOMMER!

Lykkeland

Jeg må være verdens lykkeligste!
Kontrollen på sjukehuset i dag sendte meg direkte til lykkeland.

Ingen spredning og jeg slipper cellegiftbehandling.
Op.sår var fint og nå har jeg kun noen strips/plaster.
Jevnlige kontroller i 5 år framover.
Den gledelige nyheten ble feiret med en nydelig entrecote på restaurant.

Høyt oppe og lavt nede...

Slik har livet mitt vært de siste ukene.
Mer som en mental berg- og dalbane.
Da er det fint å ha noe vakkert å se på.
Blant annet blomster fra klubbvenninner og deres menn.

Operasjonen forrige onsdag forløp uten komplikasjoner.
Svulsten var større enn først antatt og legen forberedte meg på 6 mnd med cellegift.
Den endelige beskjeden får jeg i morgen.
Da har patologene gjort arbeidet sitt.
*
Torsdag etter operasjonen var jeg i kjempeform.
Bortsett fra veldig ømt mageparti,
kjentes det ikke ut som om jeg hadde vært gjennom en stor operasjon.
Jeg var neddopet, men forundret over at jeg ikke kjente mer.
Det eneste jeg mislikte var "smykket" på halsen.
Vet at denne pynten var høyst nødvendig, men unngikk å se meg selv i speilet.
(Alle bilder fra sjukehuset er med mobilkamera.)

Jeg hadde vindusplass på rommet og utsikten fra sengen var upåklagelig.
Utsikt til fjord og fjell.
Og hjem til Vestnes.

"Smellet" kom fredag morgen da epidural smertepumpen stoppet.
Ble sendt rett inn i et smertehelvete jeg aldri har kjent makan til.
Jeg lå hjelpeløs i sengen det neste døgnet.
Oppkast og til dels store smerter var nesten uutholdelig.
Lå på rygg og kunne knapt bevege meg.
Orket ikke en gang snu på hodet for å se ut vinduet.
Heldigvis pyntet en herlig bukett opp nattbordet.
En hilsen fra arbeidsgiver.

Og på veggen studerte jeg Ona fyr.
Dit vil jeg tilbake!
Om ikke i år, så til neste år.

Lørdag ettermiddag var jeg bedre og fikk hjelp til å komme meg ut av sengen.
Ufattelig trist å være så hjelpeløs.
Jeg synes sykepleierne sprang nok, så jeg ville helst ikke mase.
Kan Helse Møre og Romsdal virkelig mene at det er forsvarlig med
25 pasienter og kun 2 på nattevakt?  Jeg synes ikke det!
De som jobber på avdelingen er noen engler og jeg fikk den hjelp jeg trengte.
Det var deilig å forlate sengen igjen.

Molde Sjukehus er, som jeg skrev 18.juni, gammelt og umoderne.
Avdelingen jeg lå på har 25 senger, fordelt på 4-, 2- og 1-mannsrom.
Vask på rommet, på gangen er det 2 bad med toalett og et enkelt toalett.
Ikke mye privatliv på dette "hotellet" nei!

Lørdag kveld og hele søndag brukte jeg flittig prekestolen på gangen.
Dette gjorde godt for systemet.
Jeg var jo veldig spent på om "rørleggerne" hadde funnet rett type "skjøtemuffe".
Tross alt er det tatt vekk en del av tarmen og den er blitt skjøtet.
Matlysten kom litt etter litt og søndag smakte det godt med kokt laks.
Selv om jeg savnet agurksalat og egentlig hater papptallerkener.
Alle måltid ble servert på papp og plast, men det var heldigvis stålbestikk.

Min oppgave som "havnefogd" ble vanskjøttet under sykehusoppholdet.
Ferger, hurtigruter og cruisebåter passerte, uten at jeg fikk med meg navnene.
I etterkant har jeg funnet ut navnet på cruiseskipet som passerte søndag.
Det er Athena med 650 passasjerer.
På vei til Åndalsnes og så videre sørover.

Søndag ville legen sende meg hjem, men jeg satte meg på bakbeina.
Jeg var langt fra oppegående og mente det var uforsvarlig å sende meg hjem til en tom leilighet.
Heldigvis fikk jeg gjennomslag for mine argument og fikk være på sykehuset til mandag.
Søndag ettermiddag fikk jeg av meg "smykket" på halsen.
Følte meg mye friskere når jeg så meg i speilet uten pynten.
Det hjalp også godt å få av seg sykehuspysjamasen og på med egne klær.
Om kvelden fikk jeg besøk av sjefen min og en god venninne.
Deilig å få snakke med noen som ikke var syk.
*
Mandag var det en arrogant assistentlege som hadde legevisitten.
Da opplevde jeg en skremmende holdning fra Helse-Norge!
Han ville ikke gi meg rekvisisjon til drosje, men sende meg hjem med buss!
Hvordan mente han at det skulle gå for seg?
Jeg som hadde gått med prekestol inntil mandag morgen...
Skulle JEG ta bussen?
Hva med bagasjen? Jeg hadde jo fått klar beskjed om ikke å løfte.
Etter noen telefoner ordnet det seg for meg.
Yngste sønn hentet meg og jeg kom trygt hjem.
Gjett om det var godt å komme hjem til seg selv?
Til en solfylt veranda.

En venninne kom på besøk og vi fikk oss en god prat.
Hun hadde med blomster.
Nydelige lilla roser.

Mandag, tirsdag og onsdag var riktig gode dager for meg.
Onsdag fikk jeg besøk av en kusine.
Hun hadde tatt med lunsj, hjemmebakt kake og blomster.
Vi fikk noen herlige timer sammen på verandaen.

Hun hadde også med seg blomster.
Peoner, som minnet oss om bestemors hage i barndommen vår.

Siden torsdag har jeg ikke vært helt "i strøket".
Kanskje jeg ikke har vært flink nok til å ta smertestillende?
Jeg sover forholdsvis bra om natten, men savner å få ligge på siden.
Operasjonssåret smerter, så det er best å ligge på ryggen.
Punktet etter epiduralen er fortsatt ømt.
Tranbærsaft hjelper til med å holde urinveisinfeksjonen i sjakk.
Jeg drikker utrolig mye i løpet av døgnet.
Matlysten er ikke noe å skryte av, men jeg prøver å få i meg noe.
Heldigvis har jeg gode venner som tar godt vare på meg.
Stikker innom, handler for meg, kjører meg, støvsuger, friserer meg...
Hva skulle jeg gjort uten gode venner nå?
Jeg deler så gjerne disse blomstene med de!

I morgen skal jeg på Molde Sjukehus igjen.
For kontroll, ta stingene og for å få "dommen".
Er veldig spent.
Og gruer meg.
Heldigvis blir en nær venninne med meg som god støtte.
Fra verandaen min ser jeg rett over fjorden til sjukehuset (midt i bildet).

Dette var ukens "helserapport".
Jeg kommer med nytt blogginnlegg når jeg føler for det.