15 juni, 2009

Mandagstema - BARNDOMSMINNER

Ukens mandagstema er BARNDOMSMINNER.
Jeg lar dette bildet vise et av mine barndomsminner.
Slettes ikke noe godt barndomsminne, heller en traume!
Jeg var redd dyr dengang og dette har ikke bedret seg stort i voksen alder.
Beklager til alle dere som elsker dyr, men slik er det for meg.
Nå kan jeg leve med denne fobien, det var verre da mine barn ville ha katt.
Vi har hatt 2 katter i hus - tross mors fobi!
Jeg har tidligere skrevet om GODE barndomsminner som du kan lese om her.
.
Hva andre bloggere skriver om BARNDOMSMINNER finner du HER.

24 kommentarer:

Madame sa...

Det var synd, at du var bange for dyr som barn. Jeg elskede dyr - men du må have været ude for en ubehagelig oplevelse ...

Evami sa...

Kan se at du IKKE liker situasjonen ja...
Men minner er det selv om de ikke er gode!

Linken din inne på Mandagtema er feil,du har linka til mandagstema-bloggen!

Ha en fin mandag:)

Brit. (lille meg) sa...

Nei, det var ikke noe hyggelig barndomsminne. Jeg var også redd for dyr, men mest for hunder. Kan aldri glemme at min bror og jeg ble angrepet av en hund da vi var små.
Katter derimot, har jeg alltid vært glad i.
Ha en fin dag, og ei god uke!:-)

Vibeke sa...

Kære Randi
Synd at du har denne fobi, men du kan nyde, at du ikke er bundet af et dyr, når du vil ud at rejse, man kan jo lige så godt se det positive i tingenes tilstand.
Randi du skal have rettet dit link på Mr. Linky!
Knus
VIbeke

Turid sa...

Stakkers deg...var kanskje litt skummelt å møte den geiten for deg da!

Rimkogeren sa...

Tak for din kommentar :-)
Flot at du overvandt din fobi. Jeg har det selv på samme måde med ungtyre, sådan et bæst jog mig engang under en fisketur ud i Kalundborg fjor.... Jeg fortæller om det i morgen på min blog!

Anne-Berit sa...

Ja,du ser ikke akkurat ut som du liker deg der.Synd hvis du ble skremt som barn,for du har jo gått glipp av mye kos med dyr opp gjennom årene.
Ha en fin kveld!

Eva sa...

Det er tydelig at du stritter imot alt du kan. Nå er ikke geita like hyggelig bestandig, den kan jo stange ganske kraftig, så jeg forstår deg der. Jeg elsker dyr, spesielt katter, men jeg er ikke så begeistret for fremmede hunder som kommer stormende mot meg og skjønner godt at noen kan være engstelige.

Tøff har du vært som har latt barna dine få lov til å ha katt til tross for din fobi.

K@ri sa...

Jeg ser faktisk at du ikke syns dette er ok :o)
Men det var kjekt å lese om barndomsminner i linken da!
Det er vanskelig for meg å forstå at noen ikke syns dyr er ok, for jeg har alltid hatt en forkjærlighet for de, og jeg har gjerne ikke kunnet gå fra hester og sauer på beite etter at den første kontakten har blitt opprettet. Men det er jo det at vi er så forskjellige som gjør livet så mangfoldig.
Det høres faktisk ok ut med ferie utenlands nå i dette været.... Jeg har nesten glemt hvor varmt og godt jeg hadde det forrige helg i Lisboa, men nå blir det ikke flere reiser før Favorittdattera (jeg har kun henne da :o) ) er giftet bort 1. august. Det er noen steiner som skal vendes før den tid, men vi kommer nok i mål med dette også.
De beste ønsker om bedre vær fra Kari*
PS! Jeg liker nok Brass Band bedre enn det jeg opplevde i helga. Spesielt det BBet i bygda di hvor både Bestevennen og Favorittdattera har spilt i mange år :o)

Anne sa...

Utrolig et koselig bilde, så morsomt med slike gamle bilder jo...., ma da ha scanner du??? og hva koster det egentlig???

Nelly sa...

Hei, tusen takk for kommentar!:) Bildet ditt var utrolig fint, men det er lett å se at du vegrer deg for å klappe det lille dyret.

Vet du hvorfor det har vært sånn for deg?

JULIEK sa...

Uff så synd at du har det slik da. Dyr som gir slik glede. Godt at du iallefall klarer å leve med den fobien nå.

Besta sa...

Ja, det vises at du ikke liker deg. Det er jo ikke bra å tvinge deg så nært dyra som på bildet. Barna må selv få nærme seg. Takk for hilsen hos meg. Klem

K@ri sa...

Knis tilbake :o)
Du løser nok den rebusen der!
Før var han høy og mærk. Nå er han bare høy. Og betydelig større. Vanskelig å stoppe munnen på.....
Okei. Det kan misforståes, men har man lest plakatene i bygda, så har ikke navnet vært til å unngå. Ex dansemusiker er siste stikkord.
Men nå regner jeg med at du har knekt koden også!
Ha en fin kveld videre :-)

linsky sa...

Uff, stakkars deg!

Anette sa...

Ja stakkels dig - du ser noget anspændt ud. Jeg elsker dyr - og de er også en del af mine barndomsminder - vi havde to dejlige hunde.

Anonym sa...

Dette så ikke noe særlig ut for deg - synd at det har vedvart. Synes det er godt gjort å ha hatt to katter i hus når du har en sånn fobi. Alt for barna, ikke sant? Ha ei fin uke!

May Anna sa...

Årh nej, det er tydelig at se, at du er beklemt af situationen.Fint, at du kan ha´kattene.

Jorunn Helene sa...

Nei det å ha fobi for dyr er ikke greit, dumt at du ble skremt som barn.
at du har katter i hus,betyr jo at du gjør allt for barna, selv om du har denne fobien.
Takk for kommentarer nede på vgb, hos meg.:) Koselig.
Ha en riktig fin natt.
Klem fra Helene.
( vgb. ErtaBerta)

Donald sa...

Jeg har en fornemmelse af at kattene ikke var til besvær og at du somme tider godt kunne lide dem. Katte kan være meget venlige og sociale, når ikke deres kønsdrift får dem til at parre sig.

Petunia sa...

Vi er alle forskjellige og det noen liker, det gjør ikke andre. Så du trenger ikke å unnskylde deg for at du ikke liker dyr. Men denne fobien. som du selv kaller det, så synes jeg det er sterkt at dere har hatt to katter.
Bulle har venner som ikke er så utrygg på dyrene våre og det hjelper ikke hvor mye Bulle prøver å si det til dem at Jølle bare er snill, for er man redd hund, så nytter det ikke. Jeg har funnet ut at når Bulle har med seg barn hjem som blir veldig usikker på Jølle og de er livredd når han vil hilse på dem, så setter jeg Jølle ut i hagen eller går en tur med han. Jeg synes de skal få leke i fred uten at gjesten sitter på pinne. De fleste av dem blir kjent med Jølle etterhvert, men det er da på ungenes egen initiativ og det er de som ar oppsøkt han og ikke fått han dyttet på seg. Men et par venner vil nok aldri bli fortrolig. Og det er helt greit for meg. Jeg tar Jølle bort.
Vi er alle redd for noe. Mye av det kan sikkert forklares og noe er bare oppstått.
Jeg for min del hadde aldri gått på besøk til noen som hadde slanger - så om det var en "liten og søt" en (eieren ord). Og da må jeg tenke litt på deg - for jeg kjenner egentlig ingen som har slanger, men jeg tror alle vennene våre har hund eller katt. Det blir litt vanskeligere å unngå det.
Klem fra meg:)

Malys krok sa...

Stakkars lille jente.. ikke artig å få den geita så nært seg. Jeg var heller ikke så dristig med dyr da jeg var lita, var ikke vant til det. Mine foreldre drev butikk, ikke gård. Var veldig redd en vær jeg måtte gå forbi for å gå til min kusine. Pleide å ha mareritt om at de kom etter meg. Det ble et godt bidrag fra deg, fint å se det andre innlegget ditt og. Takk for kommentaren.
Hilsen Margit.

Belinda Renee sa...

Huff da, ja det er ganske tydelig at du ikke syntes dette var noe stas. Ja ikke alle barndomsminner er gode :-) Ha en fin dag:-)

Anne-Lill sa...

Barndomsminner trenger ikke alltid være gode minner nei...