Paella - Spanias nasjonalrett

Paella regnes som Spanias nasjonalrett og er søndagsmat for spanjoler (uttales "paeja"). Retten kommer opprinnelig fra Valencia. Det skal være en ung forelsket mann fra Valencia som lagde den første paella. Han skulle laget mat til kjæresten sin og så forelsket var han at han ville servere henne det beste som fantes. Antagelig var mannen svært glad i mat og fikk problemer med å velge ut en enkelt rett. I risen blandet han derfor alt som godt er: kylling, skjell, fisk, kjøtt, blekksprut og grønnsaker. Deretter krydret han retten til den ble festlig gul i fargen. Resultatet ble fortreffelig og den unge mannen gift.
.
I dag er paella en rett som gleder matelskere verden over.Den risbaserte retten finnes i mange ulike varianter avhengig av sesong og region. Den klassiske varianten består av blant annet skalldyr og kylling. Noen mener selve ordet "paella" stammer fra det latinske ordet "Patella" som var en brikke romerne plasserte offergaver på. Senere er forklaringen av ordet paella blitt til stekepanne.

På de fleste restauranter må man bestille Paella for 2 personer. Dette er trolig på grunn av tilberedelsestid og kostnader.
.
På Restaurant Agapanto i Puerto de Soller fikk jeg i sommer være med på tilberedelsen av paella. Gjennom hele sommeren er det en lokal fisker som lager paella på uterestauranten.


Denne spanske spesialiteten er faktisk lettere å lage enn du tror. .


Oppskrift 4 porsjoner:
Ingredienser:
1 stor kylling
2 løk
3-4 båter hvitløk
1 rød paprika
1 grønn paprika
1 ½ dl olivenolje
2 ts salt
1 ts grovmalt pepper
400 g ris

½ g safran eller 1 ts gurkemeie
8 dl hønsebuljong
2 dl hvitvin
12 ferske blåskjell
8-10 scampi
½ kg reker
litt frisk timian

Fremgangsmåte:
Del kyllingen i 8 biter. Hakk løken, press hvitløken og skjær paprikaene i strimler.

Varm oljen i en vid panne. Det er ikke noe absolutt krav med en paella-panne, men det er enklere. De er ikke så dyre å kjøpe. Krydre med salt og pepper og brun kyllingbitene. Ta kyllingbitene opp. Fres løk, hvitløk og paprika. Ta det opp. Fres risen i resten av oljen. Ha i safran (gurkemeie), buljong og hvitvin. Småkok ris og kylling ca.20 minutter. Damp blåskjell i ca.5 minutter til de åpner seg. Skrell scampiene og stek dem i litt olje til de får en fin, rosa farge. Rens de fleste rekene, men pynt med noen hele reker.

Legg alt pent oppå risen. Ikke la skalldyrene ligge for lenge før du serverer, da blir de seige. Damp blåskjell i 5 minutter i en kjele. Serveres i paella-pannen eller bruk store, varme tallerkener. Pynt til slutt med blåskjell og frisk timian på toppen.




Alle bilder er fra min favoritt restaurant i Puerto de Soller; Restaurant Agapanto.

Prøv paella neste gang du reiser til Spania!

Fram eller tilbake?

I natt skal klokken stilles igjen.
Egentlig noe tull, synes jeg. Hvorfor har vi ikke sommertid hele året?

Hvilken vei? Fram eller tilbake?
Det er ikke alltid så lett å huske om klokken skal stilles fram eller tilbake. En enkel regel som er lett å huske er: "Klokken stilles mot sommeren". Om våren har man sommeren foran seg, klokken skal derfor stilles fram en time mot sommeren. Om høsten derimot, har man sommeren bak seg, og klokken stilles derfor tilbake en time. En annen regel er at man tar hagemøblene fram om våren og setter dem tilbake om høsten.
.
På engelsk er en mye brukt huskeregel: Spring forward. Fall back.

Bakgrunn
Benjamin Franklin kom med ideen om sommertid i et essay i 1784, men det tok ennå lang tid før sommertid første gang ble brukt i praksis. I 1916, under første verdenskrig, ble sommertid innført i en rekke land i Europa, inklusive Norge. Tanken var å få bedre utnyttelse av sommermånedene med lys en time ekstra om kvelden, på bekostning av at sollyset kom litt senere om morgenen, men da sover man som regel likevel. Dette fører også til litt mindre energibruk, da man kan vente en time lenger ved å bruke ekstra belysning, selv om energisparingen i senere tid har heller mindre betydning i de industraliserte land. Noen studier fra blant annet USA og Australia antyder at energiforbruket går opp pga sommertid, mens utviklingsland ofte rapporterer energisparing som følge av sommertid.

Hvem bruker sommertid?
Generelt bruker de fleste industraliserte land i de nordligste breddegradene sommertid i månedene mars/april til oktober/november, mens en del land på den sørlige halvkule har sommertid i månedene fra september/oktober til februar-april. De eksakte datoene kan finnes i verdensuret. Land som ligger i nærheten av ekvator bruker sjelden sommertid, da lengden på dagen ikke varierer særlig mye i løpet av året. I Europa er det nå bare Island som ikke har sommertid. Til gjengjeld har Island en tidssone som ligger en time foran den naturlige, så det kan sies at de er på sommertid året rundt.

Sommertid i Norge gjennom tidene

• Sommertid ble første gang brukt i Norge i 1916, fra 22. mai til 30. september. En rekke andre land, særlig i Europa, innførte også sommertid i 1916 (1. verdenskrig).


• Utenom 1916 var det sannsynligvis ikke sommertid i noen av årene før 2. verdenskrig.


• I 1940 startet sommertiden 11. august (pga 2. verdenskrig) og varte ut året, hele 1941 og helt til 2. november 1942.


• I 1943 var det sommertid fra 29. mars til 4. oktober.


• I 1944 var det sommertid fra 3. april til 2. oktober.


• I 1945 var det sommertid fra 2. april til 1. oktober.


• Sommertid ble ikke brukt i Norge i årene 1946-1958.


• I årene 1959 til 1964 begynte sommertiden tredje søndag i mars og endte tredje søndag i september.


• I 1965 begynte sommertiden 25. april og varte til 19. september.


• Norge brukte ikke sommertid i årene 1966-1979. 1979 var siste gang Norge var på normaltid hele året.


• I 1980 begynte sommertiden 6. april og sluttet 28. september.


• I 1981-1995 begynte sommertiden siste søndag i mars og varte til siste søndag i september.


• I 1996 fikk EU felles sommertid-regler og Norge har også valgt å følge disse videre: Fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober.

(Kilde: timeanddate.com)

Gourmetmat i Barcelona

Under oppholdet i Barcelona måtte en byens klassiske restaurant besøkes. "Los Caracoles" har vært omtalt i mange reisemagasin og navnet betyr "sneglene". Stemningsfull historisk restaurant fra 1835, med en skikkelig gourmet meny.

Restauranten ligger ikke så langt fra hotellet vi bodde på, i en liten smal gate i Ciutat Vella – en sidegate fra Las Rambla. Du har funnet restauranten når du kommer til et hushjørne med en utendørs svær grill i veggen hvor det grilles kyllinger. Den grillede kyllingen er regnet som den beste i verden, iflg. restaurantomtaler.

Første kvelden hadde vi ikke bestilt bord og måtte vente i baren en liten halvtime. Fra "ventebaren" går ferden gjennom kjøkkenet. Ja, du leste riktig. Alle gjester blir geleidet gjennom kjøkkenet som ligger en halvetasje ned fra baren. Huset er gammelt og består av hel- og halvetasjer. Det er ikke enkelt å finne fram uten kelner. Vi blir geleidet videre opp en smal trapp, bort en gang og så til rommet hvor vi får reservert bord. Alt går så hurtig at vi ikke rekker å ta bilder på veien gjennom restauranten.

To enslige damer får endelig litt oppmerksomhet og det fra katalanske sangere!

Veggene er dekorert med bilder av celebriteter som har inntatt sine måltider her.
 

Barcelona har faktisk over 2300 restauranter, svært mange med katalanske retter på menyen. Mange tradisjonsrike og trivelige restauranter i det sjarmerende nettverket av gamle, smale gater. "Los Caracoles" er den mest kjente.

Første kvelden vi var på Los Caracoles spiste vi spesiell mat. Til forrett bestilte vi 1 porsjon snegler på deling. Hovedretten var hver sin halve kanin. Desserten var selvfølgelig Crema Catalana. Et nydelig måltid, men snegler var nok første og siste gang jeg spiste!

En annen kveld delte vi en porsjon med hvitløksmarinerte reker til forrett. Til hovedrett spiste jeg kalvefilet og mitt reisefølge koste seg med grillspyd. Jeg måtte ha Crema Catalana til dessert denne kvelden også.

Vil du vite mer om denne utrolige restauranten, gå til hjemmesiden

Gammel reisedrøm ble virkelighet

Påsken 1999 ble en gammel reisedrøm endelig til virkelighet. Sammen med ei venninne dro jeg på 5 dagers tur til Barcelona. Vi ankommer en sen nattetime og skal bo sentralt på Hotel Metropol i Barria Gotic, 3 min fra La Rambla. Det var ikke mange timene vi tilbrakte på hotellet, vi var jo her for å utforske Barcelona. Jeg hadde i mange år lest alt jeg hadde kommet over om denne spanske byen. En uferdig katedral, shopping, strender og heftig natteliv er noe av det jeg vet om Barcelona. Det første som slår meg når det blir dagslys, er varmen som omfavner en vinterkald sjel som en gammel venn. 

Du kan knapt gå 100 meter på gaten i Barcelona uten å se en av de lett gjenkjennelige turistbussene på to etasjer. Selvfølgelig måtte vi prøve disse bussene. Du kan hoppe av og på så mange ganger du vil i løpet av dagen og den stopper selvfølgelig ved alle de viktige severdighetene.

Noe av det jeg hadde lest om med stor interesse var den spanske arkitekten Antoni Gaudí (1852-1926), Barcelonas stolthet. Gaudi's storverk La Sagrada Familia var en severdighetene jeg ville oppleve og her står jeg med tårer i øynene foran østfasaden som heter "Fødselsfasaden". Endelig er jeg her!!! For å få med litt av fasaden, var det umulig å gå nærmere fotomodellen.

La Sagrada Familia - den ufullendte katedral. Påbegynt i 1882 og fortsatt ikke ferdig. Gaudi endte sine dager på tragisk vis idet han i 1926 ble overkjørt av en sporvogn. Antoni Gaudi er begravd i krypten i sitt mesterverk, La Sagrada Familia. Barcelonerne bygger fremdeles på den 124 år gamle kirken til den hellige families ære. Den uferdige katedralen ble delvis ødelagt under den spanske borgerkrigen. De ødelagte delene ble senere restaurert og byggingen fortsatte.

Bygging av katedralen pågår fortsatt etter Gaudís skisser. Katedralen har foreløpig 3 fasader "Fachada la del Nacimiento" (Fødsel), "Fachada la Pasión" (Lidelse) og "Fachada de la Gloria" (Herlighet). På avstand ser den knudrete katedralen ut som den er gravd ut av fjellet. På nært hold får du øye på alle skulpturene og mosaikkene. Fra Pasjonsfasadens nakne Kristus, som skapte mange protester, til de fruktige spirene.

.

Vi tok bussen videre til Casa Milà (La Pedrera). Huset ble tegnet til ekteparet Rosario Segimon og Pere Milà av Gaudí og sto ferdig i 1907. I 1984 ble den tatt med på listen over UNESCOs verdensarv.

Milahuset heter egentlig La Pedrera og er kanskje det mest kjente verket av Gaudi, med unntak av kirken La Sagrada Familia. Bygget er et symbol på Barcelonas moderne kunst og kultur. Vi var i øverste etasje hvor det var kunstutstilling og modeller/tegninger av La Pedrera. Taket er minst like spennende som den fantastiske fasaden. Den har en imitasjon av benken i Park Guell og dessuten en rekke helt spesielle piper. Herfra er det god utsikt over byen og ikke minst La Sagrada Familia.

Huset eies i dag av banken Caixa de Catalunya, men noen av leilighetene i huset er privateide. NRK-programmet ”En spansk kunstreise” med programleder/kunsthistoriker Adam Graham-Dixon var i forrige program på besøk hos en eldre dame som bor i en av leilighetene. Fantastisk å få komme på ”besøk”.

Bygningen er helt uten rette linjer. Den ble dårlig mottatt av den lokale befolkningen da den ble bygget og fikk kallenavnet La Pedrera (katalansk for steinbrudd), men er i dag et landemerke i Barcelona. Huset kunne sammenlignes med de bratte klippene der afrikanske stammer bygde sine hule-lignende boliger. Den bølgende fasaden minner også om en strand med fin sand. Huset kan får mange også til å tenke på en honningkube.

Casa Milà var det siste huset Gaudi tegnet før han ofret all sin energi på La Sagrada Familia og huset er på mange måter et paradoks: En kunstig, men samtidig naturlig bygning som samtidig var en oppsummering av alle stilene han siden har blitt kjent for.

Den kanskje viktigste plassen i Barcelona er Placa de Catalunya, som ligger øverst ved hovedgaten La Rambla. Plassen har mange sitteplasser og flotte fontener. Du vil alltid finne noe å se på her, i tillegg til at det er kort vei til noen av de beste butikkene i Barcelona. Det beste stedet å se på folk som strømmer forbi, eller å spasere eller rett og slett slappe av, er La Rambla, en gågate med flere titalls utecafèer og restauranter. Her finner du blomsterbutikker, kiosker som selger blader og bøker, og små boder der de selger fugler og små dyr. La Rambla har også en uendelig fascinerende samling av gjøglere, sangere, dansere, dukketeater-folk, fortauskunstnere, levende statuer og andre rariteter.

Denne ferien var før digitalkamera ble tatt i bruk og ved en feil hadde mitt reisefølge sort/hvitt film i sitt kamera. Den gang byttet vi på å ta bilder, så delte vi resultat ved hjemkomst. Det ble lite farger fra markedshallen La Boqueria, men på netthinnen har jeg både lukt og farger fortsatt. En fantastisk opplevelse å rusle rundt her!

Bli med på en tur rundt i La Boqueria:

Mercat D'Encants, markedet i Els Encants, hadde jeg lest om i en bøkene til av Ferdinand Finne. Selvfølgelig måtte vi dit en tur! Vi tok metro og det var ikke vanskelig å finne frem. Stort marked med alt fra antikviteter, brukte smykker til baderomsmøblement på sortimentet. Åpent mandag, onsdag, fredag og lørdag fra 0900 til 1400.

En dag ville vi på Montjuïc høyden som har flott utsikt over hele byen. Først tok vi
Funicular de Montjuïc er en fjellbane (a la Fløibanen i Bergen), men denne banen går i tunnel, og tar kun 2-3 minutter. Deretter ble det med nød og neppe gondolbane til toppen. Undertegnede vegret seg, men tok turen med delvis gjenlukkede øyne og ansiktet oppover!

Montjuïc er en høyde sørøst i Barcelona. Herfra ble havna og den gamle delen av byen styrt. Navnet betyr "Jødeåsen" på middelalderens katalansk. I moderne tid er Montjuïc mest kjent for å ha huset Verdensutstillingen i 1929 og flere av øvelsene under de olympiske leker 1992.

I 1928 ble stedet valgt for Verdensutstillingen. Det ble derfor bygget flere paviljonger langs fjellsiden og langs begge sider av veien som fører til Plaça Espanya, som ga en strålende utsikt over byen.Montjuïc har alltid vært et strategisk sted for forsvar av byen. Herfra er det utsikt til sjøen og innlandet. Derfor har det i mange år vært festninger på høydedraget.

Allerede i 1751 ble festningen som er der den dag i dag konstruert. Under Spanias frigjøringskrig ble slottet okkupert av franskmennene. Festningen ble også brukt som fengsel for politiske fanger under Francos diktatur.

Barcelona er en av de mest spennende byer jeg har besøkt. Byen har alt som vi nordboere drømmer om: Severdigheter på rekke og rad. Gode shoppingmuligheter, flotte badestrender, et uteliv som tar pusten fra deg, rimelige hoteller midt i byen og spennende kulinariske opplevelser. Dens musèer, teatre og kunstgallerier skal også være imponerende.

.

Jeg skal tilbake til denne vakre byen, uten tvil!

Jeg drømmer IKKE om å reise tilbake...

I løpet av ferien på Costa del Sol i 1998 var jeg på dagstur til Tétouan i det østlige Marokko.

(Google Earth)

Vi dro med buss tidlig på morgenen fra Torremolinos til Algeciras. Fra Algeciras ble det en halvtime med hurtigferge over Gibraltarstredet til Ceuta (spansk enklave på nordkysten av Afrika og omsluttet av Marokko). Fra Ceuta kjørte sydover ca 4 mil langs kysten ï det østlige Marokko, før vi tok ca 1 mil inn i landet til Tétouan ved foten av Rif-fjellene.

Hele reiseselskapet måtte gå i samlet flokk inn i medinaen. En medina er en egen bydel man finner i mange byer i Nord-Afrika. Medinaen er vanligvis omgitt av bymurer, har trange og labyrintlignende gater, og ble bygd av arabere så langt tilbake som på 800-tallet. Det er et konglomerat og det er lett å rote seg bort. Først gikk vår lokalkjente svenske guide og til slutt gikk en marokkansk kjentmann (for å holde styr på "saueflokken"). Det var som å være 1000 år tilbake i tid. Trange smug, urinrenner i gatene, oliven i alle former og fasonger, slakt og tepper, smeder og skreddere, bønnemøter og musikk og folk over alt. Den drepende varmen med en blanding av lukter og synsinntrykk, var en opplevelse jeg slettes ikke likte. Heldigvis hadde jeg kledd meg i en stor luftig kjole, av erfaring vet jeg er dette et bra plagg i varmen.1001 natt var et faktum sa guiden, men det var ikke slik jeg hadde forestilt meg 1001 natt! Pågående selgere var et stort problem. Enten de skulle selge »kif» (hasj), tepper eller være guide. De forsto snart at reisefølget var skandinavisk og prøvde seg på en underlig blanding av norsk-svensk-dansk. Noen elsker å prute og denne gangen dro jeg fordel av akkurat det. Kom hjem med et nydelig armbånd med sølv fra fjellene i Marokko. At det er ekte sølv er lett kontrollerbart, jeg ville ikke tålt armbåndet hvis det var fake.
Fotografering var vanskelig. Byens innbyggere var snart frampå og ville ha betaling for å være modell. Slakteren måtte jeg zoome inn fra en sidevinkel for at han ikke skulle se meg!

For å være ærlig; jeg fikk en annen til å ta dette bildet for meg. Æsj...Berberkvinnene med sin spesielle klær byr fram håndarbeid. Men du verden for en dårlig kvalitet! Jeg kjøper jo duker og håndklær for å bruke, ikke for å henge på veggen! Tétouan lenge hatt et meget fortjent rykte som de minst turistvennlige av alle marokkanske byer til tross for sin arkitektoniske sjarm. Men akkurat som i et annet viktig turistmål, Marrakech, har politiet nå slått hardt ned på "unfriendly guiding" - menn som følger etter deg, prøver å få deg inn i deres fetter kunst butikk og tar se godt betalt for guiding. Om det er blitt bedre i Tétouan de siste årene, vet jeg ikke.
Guiden vår hadde selvfølgelig avtale med en teppebutikk og alle måtte bli med inn. De fleste kom ut etter en stund med berberteppe, men ikke jeg. Dette var et spill for galleriet! Derimot opplevde jeg en meget interessant demonstrasjon på apoteket. Her var det også salg av all verdens vidundermidler.
Jeg kjøpte en salve som skulle være bra for eksem og etter noen ukers bruk forsvant faktisk eksemen på hendene! Vi spiste i samlet flokk på en lokal restaurant. Maten var forhåndsbestilt og ikke helt for min gane.
Mulig jeg er veldig kresen, men sidemannen fikk all maten min og var godt fornøyd. Vi fikk servert tajine: en keramikkgryte som fylles med kjøtt, kylling, fisk, grønnsaker og oliven som kokes over lang tid og krydres på tradisjonelt marokkansk vis. Det sies at det finnes like mange utgaver av tajine som det finnes kokker i Marokko. All maten serveres med det lokale brødet kesra til. Et rundt, flatt bakverk som har høy status og er et symbol på deling og festlighet. Som drikke til maten fikk vi vann, Coca-Cola og etter maten fikk vi myntete. Marokko er et muslimsk land og det er restriksjoner på hvilke etablissementer som kan servere alkohol.Utenfor medinaen lå en moderne by og var rikdommen påtrengende. Palasser på rekke og rad, både for konger og kalifer (åndelig muslimske ledere). Den store forskjellen på rik og fattig gjorde meg nesten kvalm. Dagen ble en veldig spesiell opplevelse og sagt på en fin måte; jeg drømmer ikke om å reise tilbake.During my holiday in 1998 on the Costa del Sol, I had a day trip to Tétouan in Eastern Morocco.
Tétouan long had a highly deserved reputation of being the least tourist friendly of all Moroccan cities despite its architectural charm. But just like another important tourist destination, Marrakech, police has hit hard on "unfriendly guiding" — men who follow you around trying to get you into their cousin's art shop, and charging hefty tipping for simply following you around.

Walking around Tétouan now is better. The very few guides that still persist the hard hand of control, have had their former aggressiveness changed into polite attempts of getting your attention.

The setting of Tétouan is beautiful, with dramatic Rif mountains in the south and west, right across the narrow valley from which Tétouan rises. But as soon as you have entered the medina this disappears from your view. The medina is certainly not colourful, its grayish white walls are only challenged by the sporadic green tile roofs. Tétouan is one of the whitest cities you will get across in Morocco, and even the new city follows this codex.

For me the day trip to Tétouan was a strange experience and I can assure you; I’m not a returner.

Mørk høstkveld & venninnebesøk

Masse levende lys, god mat og god prat gjorde kvelden koselig.

Serverte kabaret, for første gang på snart 20 år!

Vinteren kryper nærmere...

"Vestnesalpene"

Mobilkamera 07.10.08
Mobilkamera 23.10.08

Værmeldingen holdt hva den lovet for torsdagen; brukbar temperatur og vind.

Crema Catalana

Crema Catalana er en tradisjonell spansk dessert som lages av melk, eggeplommer og sukker. Den anses av en del for å være forløperen til den franske desserten ”crème brûlée”. Den er fra Catalonia (området rundt Barcelona) der den er en spesialitet. Restaurant Agapanto i Puerto de Soller serverte meg i sommer den beste jeg noen gang har smakt!

6 små porsjoner:
120 g sukker
4 eggeplommer
1 ss hvetemel
Skallet av en halv sitron
1 kanelstang
5 dl helmelk

Pisk eggeplommene og sukker til det er lysegult. Rør inn noe få skjeer av den varme melken, tilsett deretter resten av melken. Sett kjelen på platen igjen å la det syde mens du rører forsiktig. Etter ca 5 min er blandingen tykk og jevn. Det skal ikke koke! Hell blandingen over i ildfaste porsjonsskåler og la puddingen bli helt kald. Sett den i kjøleskap, eventuelt over natten. Dryss overflaten med et tynt lag sukker før du karamelliserer med en crème brulée-brenner rett før servering eller sett under grillen på høyeste rille. La dem stå til sukkeret er karamellisert. Dette tar bare noen få sekunder. Avkjøl før servering, men vær klar over at karamellen på toppen vil bare være hard en halv times tid.



















Crema catalana is a dessert typical to Catalonia in Spain, is made with egg yolks, milk or cream and flour and is flavoured with sugar. Catalans claim that their crema catalana is the predecessor of France's crème brûlée. Restaurant Agapanto in Puerto de Soller served me this summer the best ever!

6 small portions:
120 g of Caster sugar
4 Egg yolks
1 tbsp Corn flour
1/2 Lemon zest
1 Cinnamon stick
500 ml of full fat milk

Take a sauce pan and whisk together the yolk and sugar until the mixture turns to a light yellow colour and slightly frothy. Add the milk, lemon zest and the cinnamon stick to the pan and place the pan over a low heat. Stirring constantly until just thickened and remove from the heat immediately. (The trick here is taking the pot away from the heat as soon as you can 'feel' the mixture thickening. Other wise the mixture will start to separate and produce a slightly grainy texture, instead of a nice smooth custard.) Remove the cinnamon stick and pour into ramekins. Leave to cool and let it set in the fridge over night, or for at least 3-4 hours. Sprinkle each pot with a generous amount of sugar and use a blow torch to caramelized the sugar, and serve! (If you don't have a blow torch, just turn your grill up to the highest setting and place the ramekins under the grill, close to the elements.)

Fysioterapi & varme.

Egentlig burde jeg reist til Gran Canaria nå og brukt sykemeldingsperioden fornuftig, dvs. intensiv fysioterapi og varme dager. Som sykemeldt med fysioterapi 1 gang i uken her hjemme, går utviklingen tregt. Og ikke minst; det virker som en evighet til jeg skal reise til Gran Canaria. Flybillett og leilighet ble bestilt for lenge siden. Jeg håpet jo at helsen skulle holde utover høsten, men slik gikk det altså ikke.

Å reise charter rundt juletider er dyrt (som alle skoleferier), men når jeg reiser på denne tiden blir juleferien inkludert og jeg får færre fraværsdager på arbeid. Pågangen av reiser fra vårt distrikt er stor, derfor var jeg tidlig ute med bestillingen. Dessverre får jeg ikke endret flybilletten ettersom flyselskapet ikke har noe ledige 4 ukers turer utover høsten. I år (som i fjor) slipper jeg heldigvis rimeligere unna med kun flybillett på charterfly og leilighet som er bestilt privat. Kan noen forresten fortelle meg hvorfor flybillett t/r med charterfly 4 uker er dyrere enn 1, 2 eller 3 uker? Faktisk noen hundrelapper i tillegg for hver uke!

Avreise fra Molde 10.12 og jeg må være tålmodig. Min egen nedtelling finner du på denne siden:

View My CountDown Page

Uværet uteble...

Heldigvis uteble uværet i natt. Det blåste godt i går kveld, men i natt roet det seg. Med andre ord; man skal ikke ta "sorgene" på forskudd!

For å glede enkelte utflyttede Ålesundere (og meg selv) tar jeg med en sang fra byen i dag også. Sangeren Einar Heen er som meg fra Aspøya og vi er gamle kjente.