Vakttårnet

- som har blitt min meditasjonsplass.

Da jeg var i Albir i vinterhalvåret måtte jeg enkelte ganger "rømme" fra alt det norske rundt meg.
Jeg følte behov for gå i stille gater i Altea. I gamlebyen. Alene. Se på vakre hus. Høre lyder fra de som lever innenfor disse veggene. Dette området av Altea er det virkelige i Spania!

Bildene jeg publiserer i dag, ble tatt en varm oktoberdag i fjor og jeg lar bildene stort sett tale for seg selv.  Jeg "klatrer" oppover trapper og bakker mot vakttårnet hvor jeg trives så godt. På veien opp tar jeg flere pauser i skyggen og tar noen slurker av den medbragte vannflasken.

Målet er snart nådd; kun den siste trappen før jeg kan sette meg ned.

Jeg er kommet til Plaça de la Canterería og her ligger vakttårnet Torre de Bellaguarda som er mitt meditasjonsted.

Det gamle tårnet er blant Alteas historiske severdigheter og er byens eldste byggverk. Vakttårnet er fra Alteas gamle befestningsanlegg og ble oppført i andre halvdel av 1500-tallet.

Første gang jeg var på toppen av dette tårnet, føltes det som om jeg fikk en åpenbaring da jeg kom opp trappen. Jeg har vært der mange ganger uten kamera og først i oktober i fjor fikk jeg "åpenbaringen"på minnebrikken.

Torre de Bellaguarda ble renovert i 1990 og på toppen langs hele muren er det keramiske motiv.

Og under føttene har jeg en vakker kompassrose.

I mars 1991 sto kunstverket på toppen ferdig. Jeg har googlet kunstnerens navn, men ikke funnet noe. Når jeg kommer tilbake, må jeg spørre noen av de lokale om de kan fortelle noe mer om kunstneren.
Om du som leser dette vet noe mer om kunstneren, så skriv gjerne en kommentar til denne bloggposten. Det ville være interessant!

Jeg liker best å sitte med ansiktet mot syd-sydvest. Da ser jeg mot kirken på toppen av gamlebyen.

Mot vest ser jeg den spesielle fjelltoppen Puig Campana (delvis skjult bak palmen midt i bildet) og fjellkjeden Sierra Aitana.

Til venstre Sierra Aintana (nordvest) og til høyre Sierra Bernia (nord).

Det vakre keramikkarbeidet som viser hustakene og landskapet i nordvest.

Og her er Sierra Bernia keramisk fremstilt. Bebyggelsen i fjellsiden er Altea Hills, hvor "kaksene" bor. Jeg elsker brune taksteiner på hvite hus. I Altea er dette gjennomført, både på gamle og nye hus.

Utsikt mot øst og Calpeklippen.  Nesten innerst i Alteabukten ligger Mascarat.

Om det ikke hadde vært hus rett foran tårnet, ville utsikten mot stranden i Altea og Middelhavet vært slik.

Alle gangene jeg har vært på Torre de Bellaguarda har jeg hatt denne meditasjonsplassen for meg selv. Egentlig burde jeg la det forbli en hemmelighet, men jeg tror aldri det blir noen folkevandring dit. Det å sitte her helt alene, nyte stillheten og utsikten, er balsam for sjelen.

La Torre de Bellaguarda

Jeg har ofte lurt på hvordan det ville være å bo i et hus i gamlebyen i Altea.
Da skulle jeg gjerne hatt et hus med en slik takterrasse.

Om du vil se 360° panoramabilder fra det gamle vakttårnet Torre de Bellaguarda, finner du det her.

Barrio de Bellaguarda er den eldste bydelen i Altea. Og den vakreste etter min mening. Sikkert fordi det er så fredelig her. I området rundt kirkeplassen på toppen av gamlebyen er det stort sett alltid mye turister, nesten uansett hvilken årstid man er der. I alle fall midt på dagen når jeg tar mine turer hit.

Dette huset i Barrio de Bellaguarda rommer et vakkert hotell med kun 6 rom. Jeg har kun vært inne i resepsjonen, men har kjentfolk som har bodd her og de var veldig godt fornøyd.  Bygningen er fra 1789, men inne er det modernisert med nennsom hånd. Det har tidligere vært bakeri i huset. Ta en titt på nettsidene her (norsk tekst).

Man blir både tørst og sulten av slike turer, så jeg går rundt svingen og videre til en skyggefull uteplass på Plaça de la Creu. På en koselig bar får jeg servert en bocadillo og et glass vin.

Det er her veien går videre opp mot gamlebyen og kirkeplassen (Poble Antic på valenciansk), men dit skal jeg ta dere med en annen dag.

¡Hasta la vista!