Folk fra over 100 nasjoner har bosatt seg i kommunen og av kommunens ca 10.000 utlendinger er om lag 5.000 nordmenn. Kommunen hadde 21.357 innbyggere i 2014. Alfaz del Pi har den største norske kolonien i Spania.
Den første første bølgen av nordmenn kom til Spania på 60-tallet. De første pakketurene til Benidorm gikk fra tidlig sekstitall. Alfaz del Pi var på denne tiden en liten landsby og Albir var en liten fiskerlandsby. I Alfaz del Pi fikk et område som ble kalt Colonia Escandinavia. Den norske klubben ble etablert i 1970 og siden den tid har nordmenn satt sine spor i området. Det er også norsk i området. Skolen (DNSCB) ble etablert i 1972 og har både barneskole, ungdomsskole og videregående skole.
Det er derfor helt naturlig at nordmenn har satt sine spor i kommunen. Overalt i Alfaz kommune ser man norske navn; blant annet gatenavn, navn på butikker, kontorer og restauranter. Her et lite knippe fra sentrum av Alfaz.
En nordmann som virkelig har satt spor etter seg i Alfaz er fredsforsker og sosiolog Johan Galtung.
Og det er ham dette blogginnlegget skal handle mest om. Galtung har bodd i Alfaz del Pi siden tidlig på 70-tallet. Han har satt så dype spor at han til og med har fått en park oppkalt etter seg i sentrum av byen; PARQUE "por la paz" JOHAN GALTUNG - Fredsparken Johan Galtung.
Fredsparken ligger ikke langt fra klubbhuset til DNKCB (Den Norske Klubben Costa Blanca), altså ved markedsplassen i Alfaz.
15.juni 2013 ble fredsparken innviet. Ordfører Vicente Arques Cortes sto for den offisielle åpningen. Under innvielsen var ordføreren i Alfaz del Pi kommune Vicente Arques, den norske konsulen i Benidorm, Jan Arild Nilsen, og representanter fra kommunen og innbyggere i tilstede.
- Dette er min desidert største utmerkelse til nå i livet. Selv 14 ærestitler ved universiteter over hele verden kan ikke sammenlignes med dette, sier Johan Galtung til Spaniaavisen/Vikingposten.
– Johan Galtung er en høykulturell person som byen er stolt av. Han har skrevet mer enn 1600 artikler og gitt ut 160 bøker, 36 av disse har blitt oversatt til 33 språk med 10 æresutmerkelser og han fortsetter å forsvare sin ideer, sa ordfører i Alfaz del Pi kommune, Vicente Arques, i sin tale under seremonien. (Kilde: Spaniaavisen)
Parken er en fredfull plett i byen til vanlig, men her kan det også være liv og røre. Som f.eks. 17.mai med aktiviteter for de norske barna etter toget.
I forbindelse med åpningen av Fredsparken, ble også en skulptur avduket; Escultura Paraboloide.
Skulpturen, som er til minne om terrorofrene på Utøya og i Oslo 22. juli 2011, er laget av den kjente kunstneren Agustín Ibarrola Goicoechea fra Bilbao (Spania).
"No hay camino para la paz, la paz es el camino." betyr "Det er ingen vei til fred. Fred er veien."
Disse ordene ble ofte brukt av Mahatma Gandhi, men internett forteller at det kjente sitatet kommer opprinnelig fra Abraham Johannes Muste. Han var født i Nederland og bodde i USA. Han var prest, pasifist og aktivist på flere områder. Muste ble kalt "American Gandhi".
Jeg var i fredsparken en sen ettermiddag i begynnelsen av januar og lyset for fotografering var ikke det beste. Håper likevel dere får et lite inntrykk av monumentet.
Fredsforskeren Johan Galtung er nå 84 år, men fortsatt aktiv. Han har nettopp arrangert fredsseminar i Albir (Alfaz kommune).
I forbindelse med et intervju med Johan Galtung i 2009 sto dette i Spaniaposten:
I 1969 var Galtung på en konferanse om diktatur og demokrati i Madrid. Det var 45 grader og stekende sol i den spanske hovedstaden. - Det var en ekstrem varme, og kona og jeg fant ut at vi måtte komme oss ut til Middelhavet. Ferden endte i Alfaz del Pi. Det umiddelbare førsteinntrykket var ganske så negativt, men innen kvelden kom den første dagen, hadde vi allerede betalt forskudd på dette huset. Sett bort fra utsikten over Middelhavet, var det tre argumenter for å kjøpe, det var utsikten over fjellene, takterrassen vi sitter på nå og prisen på 6.000 dollar for et nøkkelklart hus. Hovedårsaken var nok likevel at herfra kunne vi holde bedre kontakt med den spanske opposisjonen, sier Galtung. Siden den gang har fredsprofessoren og hans kone tilbrakt flere måneder hvert år i Alfaz del Pi.
Galtung kategoriserer den norske innvandringen til området i tre faser, hvorav de to første ikke var overveldende positive. - De første nordmennene som slo seg ned her var landsvikere og frontkjempere. Etter det kom det jeg kaller for oljearbeiderfasen, mens vi nå er inne i en tredje fase som domineres av folk som jobber her nede eller jobber herfra, slik som meg selv, samt en stor gruppe flotte og aktive pensjonister.
Galtung, som mange andre nordmenn, kommer fortsatt til å sette sine spor i kommunen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar