Forrige lørdag var jeg på utflukt med gode venner. Vi startet i gråvær og noen få regndråper, men allerede på motorveien sydover møtte vi plaskregnet. Først på programmet var besøk i en grotte og da spiller jo ikke været noen rolle!
Grotten vi besøkte ligger i den lille landsbyen Busot, 24 kilometer nordvest for Alicante og 9 km fra kysten. Den heter Las Cuevas del Canelobre (Cova del Canelobre) og ligger 700 meter over havet på den vestlige siden av Sierra del Cabeco d'Or (fjell).
Besøk i grotte var egentlig ikke øverst på ønskelisten min. Jeg har vært i grotter på Mallorca, Lanzarote, Gibraltar og Nerja. Men... Det er snart 15 år siden jeg sist besøkte en grotte og nå var det kanskje på tide med et nytt besøk? Jeg angrer i alle fall ikke på at jeg ble med til Canelobre! Grotten er vakker og jeg anbefaler et besøk om du er på Costa Blanca.
Coves del Canelobre (valensiansk) har følgende åpningstider:
Sommer (01.07.-15.09.) og påskeuken: 10:30-19:30.
Vinter (16.09.-30.06.) - mandag til fredag 10:30-16:50 / lørdag, søndag og helligdager 10:30-19:30.
På goalicante.no har jeg funnet fakta om Las Cuevas de Canelobre:
I den 70 meter dype grotten kan man beskue fantastiske dryppsteinsformasjoner som har blitt til gjennom hundretusener av år. Las Cuevas de Canelobre er full av monumentale stalagmitter og stalakitter. Førstnevnte er dryppstein som vokser opp fra gulvet, mens sistnevnte er dryppstein som vokser ned fra taket. Inne i grotten får man følelsen av å befinne seg i en naturlig katedral dekorert med de mest utrolige naturformasjoner.
Flere av dryppsteinene har karakteristiske trekk som gjør dem lett gjenkjennelige. En gir assosiasjoner til katedralen la Sagrada Familia i Barcelona, en ser ut som et gedigent kirkeorgel, mens en annen ser ut som hodet på en romersk soldat.
Dryppsteinsformasjonen som har gitt stedet sitt navn er trolig den aller mest kjente. Canelobre betyr kandelaber – en lysestake med to eller flere armer. Midt inne i den 80.000 kubikkmeter store grotten troner en spektakulær 100.000 år gammel ”dryppsteinskandelaber”.
Under den spanske borgerkrigen ble Las Cuevas de Canelobre brukt som hemmelig militærbase for republikanerne, noe som påførte en del skade på noen av dryppsteinene. Ellers er det eneste tegnet på den militære aktiviteten en inngang som kan skimtes 45 meter opp på fjellveggen.
Det er en helt spesiell klang og akustikk inne i las Cuevas de Canelobre. Dette faktum i kombinasjon med de eventyrlige og spektakulære omgivelsene har gjort at grotten ofte har blitt brukt til konserter i sommerhalvåret.
I plaskende regnvær tok jeg dette bildet av inngangspartiet til grotten.
Som nevnt i teksten over her hadde republikanerne en hemmelig militærbase i grottene under borgerkrigen (1936-1939). Før den til var den eneste inngangen et lite hull opp i fjellveggen. Inn gjennom det hullet ser man i dag dagslyset skinne inn.
Da republikanerne tok i bruk grotten for å lage flydeler ble det anlagt ny vei og man gravde ut en 45 m lang tunnel inn til grotten. Under dette arbeidet brakk noen av de største stalakittene, altså de som henger ned fra taket. Etter borgerkrigen var grottene stengt i mange år, men i 1963 ble den gjenåpnet for turister. Selv de som er avhengige av rullestol eller rullator kan besøke grotten. Bil kan kjøres helt til inngangspartiet og inn til første platå, det største, er det flatt. Fra dette dette platået kan man nyte grotten, både oppover og nedover.
Inne i grotten var det egentlig forbudt å ta bilder. Uskikkelig som jeg er, så lurte jeg meg til å ta noen bilder med mobilkamera. Satte mobilen på lydløs og brukte ikke blitz, slik at den myndige damen som guidet oss ikke merket min uskikkelighet. Grunnen til fotoforbudet er nok for at de vil selge bildene som blir tatt ved inngangen. Dessuten var det en liten suvernirbutikk ved inngangen og de vil vel gjerne selge litt.
Grotten består av en stor søylehall, som går oppover fra grottens nåværende inngang og skråner ned i et dypt krater. Canelobre har et av de høyeste hvelvene i Spania og minner mye om en katedral. Max høyde er 70 meter og grotten er på hele 2.000 m2. Søylehallen har en fantastisk akustikk og her holdes konserter av forskjellige slag.
Bilder med mobilkamera blir ikke av god kvalitet, men her er et lite utvalg.
Grotten består av forskjellige typer krystaller. Vannet siver ned langs grotteveggene og danner farger på grunn av bakterier, alger eller sopp. I tillegg til naturlig fargede vegger er grotten opplyst med en del fargede lyskaster. På grunn av det dryppende vannet er det også en liten koloni med flaggermus i grotten.
Stalakittene minner om stearinen som har rent av lyset, derfor har grotten fått navnet Coves del Canelobre (canelobre = stearinlys).
Da vi kom ut av grotten var været litt lettere og jeg fikk tatt noen bilder fra utsiktsplatået ved inngangen til grottene. Sikkert helt fantastisk utsikt en solskinnsdag.
På første bildet kan man se Alicante "i dimman" til venstre.
Øverst i fjellet er det et stort rundt hull. Jeg har søkt på internett, men har ikke funnet noe beskrevet om dette.
Jeg tok dette bildet fra bilen på vei ned mot kysten. Der viser hullet i fjellet, like til venstre over inngangspartiet til grottene.
I og med at jeg smugfotograferte inne i grotten, har jeg ingen bilder som viser hvor stor grotten egentlig er. Flere bilder og video på grottens nettside.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar