Kunstutstilling i det fri

er vel bortimot utenkelig i Norge, men på Costa del Sol er det fullt gjennomførbart.

"Les balconades" (balkongene) er navnet på utstillingen hvor 61 bilder er hengt opp på balkonger i sentrum av Alfaz del Pi.  Bildene er fra både profesjonelle kunstnere og amatører. I går formiddag tok jeg bussen til Alfaz og fikk en hyggelig vandring i sentrum. Men først en morgenkaffe på en fortausrestaurant.

Kunstvandringen min startet ved rådhuset. Dessverre var både rådhuset og turistinformasjonen stengt, så jeg fikk ikke tak i listen med hvem så hadde laget de utstilte bildene.

På rådhuset henger 6 bilder.

 

Jeg gikk videre oppover Carrer Federico Garcia Lorca i retning kirken.

Størrelsen på bildene er fra 1,4 til 1,6m og det er store variasjoner i motivene.

Jeg kommenterer ikke hvert enkelt bilde.  Dere får bare nyte...

Nå er jeg kommet opp til Placa Major (ved kirken) og går inn i sidegaten Carrer Baldons.

 

Det er ikke bare balkongkunsten som fanger min interesse. Jeg har også sansen for gamle dører. 

Tenk hvor flott dette inngangspartiet ville blitt med litt arbeid!

I Carrer Baldons er det mest eldre hus.  Dette er en gate etter min smak. 

Her er bloggdama på vei tilbake til Placa Major.

Pause med kaffe på La Plaza, med utsikt til kunst og folkelivet.

Etter en liten pause fortsetter jeg kunstvandringen.

 

Og se der; et av mine favorittmotiver! Utsikt fra gamlebyen i Altea mot Calpeklippen.
Dette motivet har jeg også hengende hjemme i Casa Randi.

Ikke alle huseiere respekterte utstillingen like godt, men jeg måtte egentlig bare dra litt på smilebåndet av denne "balkongkunsten".

Kan ikke ta med alle bildene i dette blogginnlegget, men du kan se flere her:




Les Balconades 2014 var i Altea frem til 31. august og i Alfaz del Pi til og med i dag. Vil du se denne utstillingen må du til Agost (6. til 13. oktober) og Benimantel (16. til 27. oktober).

Liten by med mye historie

Den som følger bloggen min vet at jeg var på biltur i forrige uke. Etter å ha studert alt gullet som glimret i Altea, tok vi en kort biltur inn fra kysten. Til den sjarmerende byen Polop.

Byen ligger ikke langt fra kysten, med høye fjell i nærheten. Puig Campana, Sierra Aitana og Sierra Bernia ligger i kort avstand fra Polop. For å komme til Polop tar det bare 15 minutter i bil fra Albir og Altea, 10 minutter fra Alfaz del Pi og i underkant av 5 minutter fra La Nucia.

Polops opprinnelse går tilbake til da maurerne erobret den iberianske halvøyen rundt år 1000, de bygde en festning (castillo) og ga byen navnet Polop. Med byens strategiske beliggenhet og med slottet på byens høyeste punkt var Polop en viktig by i regionen.

Castillo de La Polop har skiftet eiere gjennom kamper og kongelige donasjoner gjennom 1000 år. El Cid Campeador okkuperte slottet i 1089-1090 før han erobret Valencia i 1094. Slottet ble så gitt til muslimske lederen Mohammad Abu Ben Abdallah Hudzail a Sahuir, han ble i 1258 drept i et forsøk på å drepe kongen. Siden den gang har slottet vært eid av sjeiker, maurere og konger. Maurerne var viktig i opparbeidingen av et rikt jordbruk. På 1600-tallet under Baronesse Beatriz Fajardo Mendoza ble det bygget vanningssystemer med vannkanaler, noe som gjorde jordbruket enda rikere. Polop var et stort Baroni, både Benidorm, Alfaz del Pi, La Nucia og Chirles var underlagt Baroniet Polop. Området var rikt på jordbruk og dyrket blant annet mandel, appelsin og sitron.  I 1836 løsrev de fleste byene seg fra Baroniet Polop og ble egne kommuner. (Kilde: www.spania24.no)

Vi kjørte gjennom byens sentrum for å finne en parkeringsplass.

 Og det fant vi; i nedre del av byen.

Temperaturen var så høy at vi rett og slett ikke orket å gå opp til byen igjen fra denne plassen.

Vi bestemte oss for å kjøre tilbake til sentrum, men heldigvis kunne vi ikke kjøre opp den bratte og svingete bakken vi kom ned.

Den dyktige sjåføren tok oss på nytt gjennom sjarmerende og trange gater.

I en by med så trange gater, er det ikke enkelt å finne parkering. Men da vi kom tilbake til "renhetsplassen" fant vi en ledig parkeringsplass. Det er forunderlig at det ikke er flere branner i Spania når en ser på det ledningsnettet...

 

Vi ville sitte i skyggen og valget falt på Bar El Cau. Det satt fullt med folk utenfor baren, så jeg velger et bilde fra Google Earth for å presentere baren.

Vi ville gjerne ha spanske kjøttboller til lunsj og jeg bestilte på spansk. Servitøren forsto ikke hva jeg sa, enda jeg visste med sikkerhet at denne setningen helt korrekt fra min munn. Jeg gjentok "albóndigas para dos" (og visste jeg hadde trykket på rett sted).  Men nei, servitøren forsto ikke hva jeg sa!

Da ble jeg litt irritert og sa "do you have spanish meatballs?" Og det hadde de!  Servitøren/eieren snakket perfekt engelsk og kjøttbollene som kom på bordet var gode de. Laget på spansk vis.

Litt vittig at du må ty til engelsk i en liten spansk by.  I etterkant har jeg lest at Polop har vel 3.600 innbyggere, 33% av innbyggerne i Polop er fra utlandet. Muligens mange engelske, for på bordene utenfor baren ble det kun snakket engelsk.

Uansett; vi fikk lunsjen vi ønsket og ble fornøyd.

Torget (Placa de la Purissima) var omkranset av vakre hus, men bilene som sto parkert skjemmet litt utsikten fra der vi satt. Og som sagt; det var for varmt å gå rundt i gatene denne dagen.

Jeg skal tilbake til Polop ved en senere anledning. Da skal jeg til topps og se Castillo de La Polop, festningen som ligger på byens høyeste punkt. Festningen hadde en betydelig strategisk verdi i regionen. På grunn av kamper som har utspilt seg gjennom historien er det nå kun rester som står igjen. I 1908 ble det bygget en kirkegård på toppen av festningen. Ruinene av inngangen til ble da benyttet også som inngang til kirkegården. Kirkegården ble stengt i 1945, men er senere restaurert og åpnet for publikum i 2013.

Tidligere hadde jeg også lest om torget med mange vannkraner, men akkurat den historien glemte jeg da vi var der. Det er synd minnet mitt ikke er bedre, for jeg burde husket Placa dels Xorros (Plaza de los Chorros) og at dette torget lå i sentrum. Torget ligger mellom de gatene vi kjørte inn og ut av byen, så vi kjørte ikke direkte forbi. I så fall hadde jeg vel kommet på historien om de 221 drikkefontenene med rent kildevann. Her kommer fortsatt folk fra alle kanter og henter vann på kanner. Kildevannet kommer fra fjellet gjennom vannkanalene som ble bygd på 1600-tallet.

Avslutter med en video fra en byen jeg må besøke flere ganger.



Ønsker alle mine trofaste lesere en riktig god helg!

Det ER gull alt som glimrer

... i alle fall det du ser her, i Altea Hills.

 

Og det som glimrer er kuplene på Spanias aller første russiskortodokse kirke, beliggende i Altea Hills. Du ser den fra N-332 like øst for Altea når du er på vei mot Calpe. 

Da vi stoppet bilen utenfor kirken var porten stengt, så vi gikk opp bakken for å ta bilder fra høyden.

Ved siden av kirken var det byggearbeider på gang.  Antageligvis et forsamlingshus for den russiske menigheten.

Og vi måtte selvfølgelig ha minner fra dagen da "Ålesundsjentene" var på tur.

 

Vi var heldige, for etter fotograferingen hadde de åpnet portene og vi kunne gå inn på området. Jeg har min barnetro, men går sjelden i kirker. Innrømmer at det er stort sett når jeg er på ferier jeg oppsøker kirker og jeg har vært i mange flotte katolske kirkebygg. Jeg blir alltid høytidsstemt når jeg kommer inn i slike bygg.  Så også denne gangen; allerede ved porten føler jeg høytiden. Og selvfølgelig er det ikke lov til å røyke inne på området. Det respekterer jeg!

Ved inngangspartiet leser vi at kirken er til minne om Erkeengel Mikael (Arkangel San Miguel på spansk) ble velsignet av Kirill den 11.november 2007.  Tidligere ledet Kirill Moskvapatriarkatets avdeling for eksterne kirkelige forbindelser, men han er nå kirkens overhode i dag er Patriark Kirill av Moskva og hele Russland. Kirill er født i 1946 i Leningrad og har ledet Den russiske ortodokse kirke siden januar 2009. Det er Kirill som er avbildet til høyre.

En flott marmortrapp leder ned til kirken.

På den ene siden av inngangspartiet så en statue og jeg regner med at dette er Erkeengelen Mikael. Hadde problemer med å forstå det som var skrevet på statuen.

På den andre siden av trappen ligger en liten park.

Jeg undrer meg på hva reisefølget er så interessert i....

Og så oppdager jeg også hva som er så interessant; en skilpadde!

Mulig at dette er en karpedam, men vi så ingen karper.

Kirken er bygget og finansiert av den russiske familien Bosco. Mikhail Bosco er en russisk forretningsmagnat som driver Vera Bosco Group.  Vera er navnet på hans mor. Gruppen har siden 1995 drevet investering og bygging av eksklusive hus i Spania, vesentlig på Costa Blanca. Han eier også Boscosport (bl.a. sportsklær) som også har vært koblet til Valencia CF.  Dessuten eier Bosco en stor flåte med yachter i Middelhavet.

Rykter skal ha det til at det er den russiske mafiaen som står bak kirkebygget.  I dette området av Spania har flere tusen russere bosatt seg, mange av de nettopp i Altea Hills. Og fra sine boliger har de utsikt til kirken.

Om vi ser bort fra alt gullet, så kan kirken minne om en norsk stavkirke. Men med gullspir og gullkupler ligner dette byggverket mer på arkitekturen i Russland. Denne type kirkebygg er karakteristiske for den nordlige delen av Russland. Kirken i Altea har fem gullkupler, den høyeste rager 33 meter over bakken.

Det sies at kirken i Altea er en kopi av en russisk ortodoks kirke fra det syttende århundre. Alt av materialer kommer Ural-fjellene. Bygningsarbeiderne var alle spesialister innen trebygg av dette slaget og ble hentet fra Sibirområdet. Inni kirken finnes et kors og et alter som er laget i Valencia.

 

Presten på vei inn i kirken.

 

Og vi følger etter.  Her står reisefølget ved hoveddøren hvor grunnsteinen ble lagt i 2002.

Jeg forsto dette skiltet slik at vi ikke kunne fotografere inne i kirken og selvfølgelig respekteres det.

Det er et mektig syn som møter oss innenfor døren. Jeg tar meg den frihet og spør presten om det er lov til å ta bilder. Og får ja til svar, men det er ikke lov til å bruke blitz.  Fullt forståelig med alt av kunst som er her inne!  Presten var vennlig og tok bilde av de norske damene.  

 

I respekt for kirken burde vi hatt skjerf rundt hodet og skuldrene, men det tenkte vi faktisk ikke på før vi var på vei ut av kirken. Da så vi et stativ med skjerf.

Hvor mye bladgull som er i denne kirken, har jeg ikke funnet ut. Men det er ikke lite!  Her er det ikke spart på verken rubler eller euro.

Brystpanelet er utskåret for hånd og dekket med bladgull.

Vi tente lys for våre kjære som har gått over i en annen dimensjon.

 

Det var utrolig mye vakkert å feste øynene på.

Ikonostasen er et vell av nydelige farger og gull.

 Hvelvingen er fargerik, men vanskelig å fotografere med et enkelt kamera og uten blitz.

Hoveddøren og inngangspartiet sett innenfra.

Bloggdama fotograferes ved en av sideinngangene.

Vi ser oss litt rundt på området. Og riktig nok; bygningen som ikke er fullført skal bli menighetshus og kontorer. Nå er det kontorer i noen midlertidige brakker.  Dette huset blir nok bra når det blir ferdig.

Dessverre glemte jeg den viktigste siden av kirken, fasaden som har det store ikonet av Erkeengelen Mikael. Jeg har "lånt" et bilde fra internett og slik ser kirken ut fra når du kommer N-332 fra Calpe. Når du kommer N-332 fra Altea er kirken litt vanskelig å få øye på i svingene.

All informasjon om den russisk ortodokse kirken i Altea har jeg funnet på internett og det meste er hentet fra spania24.no. Om du vil se video fra kirken, finner du nesten 9 minutts reportasje fra spansk TV her.  Reportasjen viser både interiør og eksteriør. Helt på slutten er det et kort intervju med Mikhail Bosco.  Kirkens egen side finner du her.

Kjekt å være bloggdame på tur med privatsjåfør! Venninna (også født i Ålesund) kom fra Quesada (ved Torrevieja) for å besøke meg i Albir.  Den lekre KIA'en som står i forgrunnen på bildet her er hennes. Utrolig behagelig bil som ble ført av en veldig stødig sjåfør.

 

Hvor ferden gikk videre?  Det skal du få vite i neste blogginnlegg!

Oppdatering 18.10.14:

Fredag var jeg tilbake i dette området for å vise gullet fram til venner fra Ålesund. Vi kom innenfor portene, men kirken var stengt.

Nytt oppslag ved porten fortalte at kirken er stengt fredager. 

Synd, men mine venner fikk en titt inn gjennom hoveddøren.

Og vi nøt omgivelsen rundt kirken.

Med knallblå himmel og flykondens måtte jeg også ta et nytt bilde av statuen av Erkeengel Mikael.

 

Og jeg fikk tatt bilde av den vakre fasaden som vender mot N-332.

 

Husk at kirken er stengt fredager!