Gleder meg

til mye som skal skje i de kommende uker, men mest av alt gleder jeg meg til neste søndag. Da skal jeg nemlig på konsert i Villajoyosa, med en av mine norske favoritter. Det var julaften jeg fant en notis i vårprogrammet for Minnekirken og allerede da bestemte jeg meg for å reise tilbake på denne tiden.  Snakke meg om ivrig fan, reise helt fra Norge til Spania for å høre på Louis Jacoby!  I dag kom det nyhetsbrev via mail fra Minnekirken:

Det kommer nok til å bli rene ønskekonserten for meg, liker de fleste av hans sanger. Jeg har imidlertid en favoritt som jeg lyttet mye til siden CD'en "Måneskinn" ble lansert i mai 2013.  Håper han vil framføre "Til dagslyset kommer". Det vil glede mitt hjerte!



Du kan høre mer fra "Måneskinn" her.

Liker du Louis Jacoby?

Mitt andre hjemland

Ettersom jeg er sykemeldt og nå går mot uføretrygd, må jeg prøve å fylle dagene med positive opplevelser. Jeg har gode og mindre gode dager, men vil ikke la negative tanker ta overhånd. Som jeg skrev i forrige innlegg: "Jeg vil bli sjef i eget liv..."  Jeg takker for alle kommentarer til det innlegget. Det er nettopp slike kommentarer som gir meg guts til å stå på videre!

Og jeg går videre. På min måte. I mitt tempo. Går turer i friluft. Mer enn noen gang tidligere. Jeg reiser mer enn noen gang tidligere og har tenkt å fortsette med det. Og da reiser jeg selvfølgelig til mitt andre hjemland. Jeg har ei "søster" i Spania som heldigvis har plass til meg i sitt nye hjem. Og ikke minst; ønsker meg velkommen.

Noen påstår forresten at jeg er i Spania hele tiden, men det er langt fra sannheten. Det er hodet og hjertet mitt som er i Spania. Som en forelskelse. En forelskelse som er blitt omtalt i Mitt Spania og som blir sterkere for hvert besøk. Jeg trenger Spania nå som jeg er ute av arbeidslivet. (Bildet under er lånt fra nettsiden til tourspain.es)

Det er godt å drømme seg til Spania når hverdagen butter i mot. Lese om Spania, lytte til spansk musikk og se på bilder fra tidligere opphold. I billedarkivet ligger flere tusen bilder fra Spania. Pr i dag har oppholdt meg i landet tilsammen 114 uker, så jeg har mange gode minner fra mitt andre hjemland. Her er et lite utvalg fra mine første 25 årene. Nå er det snart 29 år siden jeg satte beina på spansk jord for første gang.

Jeg drømmer om Spania når været er dårlig her hjemlige trakter. "Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær...", sier enkelte. Men hvilke klær beskytter mot værforandringer? Enten det er sommer eller vinter reagerer jeg på værforandring. Fra høytrykk til lavtrykk. Og motsatt. "Kjenner det på gikta..." var et uttrykk jeg lo av i ungdommen, men nå har jeg fått erfare denne gikta selv. Kroppen min liker seg mye bedre i Spania og artrosen er ikke så plagsom der.

Dessuten føler jeg ikke "arbeidsledigheten" så påtrengende når jeg er der.  De fleste hverdager her hjemme lengter jeg nemlig tilbake til jobben min og til gode kolleger. Så når jeg reiser til Spania, blir det litt sånn "ute av øye, ute av sinn"...

I framtiden vil jeg derfor reise oftere til Spania.  Men jeg drømmer ikke om å bosette meg i mitt andre hjemland, om noen skulle tro det. Er altfor glad i Casa Randi til å flytte herfra. Utsikten fra Mi Ático er gull verdt for meg!

Selv om jeg elsker denne utsikten, gjør det likevel godt "å få luft under vingene" og se andre omgivelser.

Mitt neste prosjekt er et nytt opphold i Spania og jeg reiser allerede kommende lørdag.  Hvor jeg skal da? Costa Blanca nord. Som den livsnyteren jeg er, skal jeg ta for meg av livets goder. Være mest mulig ute i friluft, være sammen med venner, nyte god mat og drikke... I det hele tatt; nyte livet!

Gleder meg til å besøke Casa Vital og nyte denne utsikten igjen. Gamlebyen i Altea er sjarmerende.

Vandre langs havet.

Både i Villa Joyosa...

...og i Albir.

Kanskje vil jeg besøke andre steder. Hvem vet?  Foreløpig er det ikke lagt noen planer. Kamera blir uansett med overalt, så det blir helt sikkert noen blogginnlegg i løpet av dette oppholdet. Jeg har jo alltid noe å fortelle dere når jeg er på reise. I mitt andre hjemland...

¡Hasta la vista!

Set it free

Har du hørt om Måken Jonathan?  Jeg har et blogginnlegg.

Jeg vil bli sjef i eget liv

Endelig har jeg fått en forklaring på noe jeg har slitt med etter operasjonen i 2012. Rettere sagt; det jeg har slitt med siden jeg ble friskmeldt etter 5 måneders rekonvalesens i 2012. Det som har gitt meg så mange urolige tanker.

Tanker som har skremt meg. Det har vært så altfor mange hvorfor...

• Hvorfor husker jeg ikke hvordan jeg skal utføre jobben min?
• Hvorfor oppleves enkle arbeidsoppgaver som uoverkommelig?
• Hvorfor mister jeg så lett konsentrasjonen?
• Hvorfor blir jeg så fort stresset i dagliglivet?
• Hvorfor husker jeg ikke det jeg nettopp har lest?
• Hvorfor mangler jeg motivasjon og energi?
• Hvorfor blir jeg så fort trøtt og utmattet?
• Hvorfor husker jeg ikke navn lenger?
• Hvorfor må jeg lete etter de riktige ordene når jeg skal fortelle noe?
• Hvorfor kommer ikke lenger ordene til meg når jeg skal blogge?

Hverdagen min har ofte vært vond å takle det siste året.  Jeg er sosial av natur, men i perioder har jeg vært asosial. Jeg har vært redd for å få spørsmål om hvorfor jeg ikke jobber lenger. Et sårt punkt i livet mitt. Når en ny kontroll på sykehuset nærmet seg, ble jeg også anspent og nervøs. Tro hvilket resultat det blir denne gangen? Noen små nedturer har det også vært helsemessig. Heldigvis ikke av alvorlig art, men "mat" for nye tanker og grublinger. Inntil tilfredsstillende epikriser ble lagt på bordet.

Jeg blir ofte møtt med "du ser SÅ godt ut"... Ikke alltid like enkelt, når jeg innvendig følte meg som et vrak. Jeg tok meg kraftig sammen ute blant folk, men gruet for nye arbeidsdager. Til dager hvor jeg stadig oftere fikk bekreftet at jeg ikke fungerte i arbeidslivet lenger. Og så jeg da, jeg som elsket jobben min! Etter vel 8 måneder i arbeid og 1 måned med ferie, måtte jeg "kaste inn håndkledet"  i august 2013 og ble sykemeldt 100%.

Dagene mine ble enklere når jeg ikke var i arbeid. Dog, disse tankene om hvorfor jeg opplevde disse problemene, kom stadig oftere. Jeg tenkte på Alzheimer og noen mente at det kanskje var narkosen under operasjonen som var årsaken. Fastlegen mente imidlertid at problemet kom av diagnosen jeg fikk sommeren 2012. Usikkerheten for egen helse i fremtiden "forstyrret" tankegangen og ga konsentrasjonsvansker. 

Nå går det mot 100% uføretrygd, noe som for min del var uønsket. Min plan har hele tiden vært å jobbe til jeg fylte 67. Å måtte gi seg i arbeidslivet vel 63 år gammel ble et personlig nederlag. Arbeidslivet som "kontordame" startet i juni 1967 og jeg måtte "kaste inn håndkledet" sommeren 2013. Det blir 46 år arbeidslivet og jeg føler vel egentlig at jeg har gjort en bra innsats.

Likevel; den dagen jeg måtte rydde kontoret mitt, var vond. Knappe 22 år på skipsverftet som var min siste arbeidsplass skulle avsluttes. 22 år med gode minner skulle ryddes bort og noe skulle pakkes ned. Selv om det har vært dager med problemer og stress på jobb, går heldigvis slike dager fort i glemmeboken.

Jeg hadde egentlig tenkt å blogge mer når jeg ble hjemmeværende, men kroppen er ikke helt enig i den tankegangen. Jeg må finne noe annet å fylle dagene med! Spaserturer, bøke og musikk ble noen av ingrediensene i min hverdag. Og jeg hører mye på radio. Egentlig liker jeg bedre å høre på radio enn å se på TV.  Det er stort sett NRK P1 jeg lytter jeg til, men noen ganger blir det P2.  Ekko er et av de programmene i P2 jeg trives med å høre på. Veldig variert program, hvor tema er aktuelle samfunnsaker.

Mandag 3.februar hørte jeg på Ekko og et stykke ut i programmet fikk jeg nesten hakeslepp. En dame som ble intervjuet beskrev mine problem.  Det var som om hun var min stemme ut til lytterne. Det gikk flere timer etter dette intervjuet før jeg klarte å summe meg. En manglende brikke i puslespillet mitt som falt på plass etter å ha hørt Wencke Haug fortelle om livet sitt og kreftrelatert fatigue (tretthetsfølelse).

Du kan høre intervjuet med Wencke Haug her.

Hvorfor fortalte ingen meg at jeg kunne bli rammet av fatigue etter operasjon? Verken sykehuslegen eller fastlegen fortalte noe om senskader som f.eks. kreftrelatert fatigue. Hadde jeg fått informasjon om dette, hadde jeg helt sikkert unngått alle disse tunge tankene og unødvendige bekymringer.

For meg var intervjuet med Wencke Haug i "Ekko" en gave. Mest sannsynlig er det fatigue og ikke kreft som gir meg disse problemer.  Jeg må prøve å kutte ut de negative tankene og er bestemt på at dette kan jeg lære å leve med. I tiden etter at jeg hørte intervjuet har jeg lest mye om kreftrelatert fatigue. Jeg er ingen diagnostiker, men er sikker på at det er fatigue som plager meg.

Kreftforeningen skriver på sine nettsider at det er for lite kunnskap om kreftrelatert fatigue, både blant fastleger og spesialister. Og jeg føyer til; kunnskapene mangler nok i min pasientgruppe også. Jeg skriver ikke dette for å få medlidenhet fra mine lesere, men for at flere kan ta del i denne kunnskapen. Intervjuet med Wencke Haug fortalte meg at jeg må lære meg å ta mer hensyn til meg selv og lytte til kroppens signaler. Jeg har for så vidt vært nødt til dette de siste årene, men må bli enda flinkere i framtiden. Nå som jeg har fått kunnskap om plagene, må jeg prøve å senke skuldrene og konsentrere meg om å leve. Ikke gruble!

Du kan lese mer om Wencke Haug og hennes (våre) problemer her.

Jeg vil gjerne si det samme som henne: 
"Jeg må også lære meg å bli sjef i eget liv, men vet nå at veien dit kan bli beintøff!"

Marked i Spania

Når jeg tenker meg om, har jeg aldri likt å gå på marked. Årsaken er vel at jeg ikke kan fordra pruting. På dagens markeder er det flere som har faste priser, men fortsatt må man prute hos mange og dette synes jeg er slitsomt.

Husker godt første gang jeg var på et marked på sydligere breddegrader. Det var i 1966, i Aosta - ikke langt fra St. Berhardspasset i nordvestlige Italia. Verken mamma eller jeg likte prutingen, så vi handlet ikke stort. Allerede dengang hadde jeg veskedilla, så den nye vesken jeg har i hånden fikk jeg prutet ned til den "nette" sum av 4 million lire. Kursen på italiensk lire i 1966 gjorde oss til millionærer, omregnet til norske kroner ble det ca 40 NOK. Selv om vi ikke handlet så mye, var det en eksotisk opplevelser for oss nordboere å gå rundt på markedet.

Kun en gang kan jeg huske gleden ved å gå på marked. Det var i Alicante for knappe 12 år siden. Da var jeg sammen med ei spansk dame for å handle inn frukt og grønnsaker for den kommende uken. Litt av en opplevelse å gå rundt blant spanske husmødre som prutet og bar seg. Samtalen gikk høylydt om varene som var blitt så mye dyrere etter overgangen fra Pesetas til Euro.

De siste årene har jeg holdt meg langt unna markeder når jeg har feriert i Spania. Sneiet innom markedet i Altea sist vår og kjente at jeg ble stresset, selv om det ikke var trangt om plassen der. Kjøpte cover til iPad og mobil på dette markedet. Det er billig på marked og kvaliteten er bra.

For en god måned siden var jeg på marked i Villajoyosa. Markedet i denne byen er beregnet på lokalbefolkningen og ikke turister. Derfor blir det et helt annet utvalg her enn på de typiske turistmarkedene, som har mye "jallavarer".

Markedet i Villajoyosa er hver torsdag og tilbyr mange varer fra området. Hit kommer husmødrene i byen med sine trillbager for å sikre seg gode råvarer til ukens matlagning. Og hvilket eldorado for en husmor! Jeg var der for å kjøpe cover til min nye iPhone og var innom kun denne boden før jeg gikk videre til det spiselige. Klær, sko og vesker har jeg nok av!

Denne dagen var jeg uten mitt Ixus-kamera, men brukte mobilen flittig. Dårlig kvalitet på bildene, men her får dere et lite utvalg i frukt, grønnsaker og blomster.

Markedsbodene er like fargerike som husene i gamlebyen i Villajoyosa.

Utvalget er stort og prisene er gunstige for oss nordmenn.

Jordbærene er ikke like smakfulle som de norske, men prisen kan vi i alle fall ikke klage på!
Fersk ananas kan vi få til omtrent samme pris her hjemme. I alle fall når de er på tilbud.

Jeg skulle gjerne tatt helgehandelen her!

Etter å ha gått gjennom "frukt & grønt", tok jeg "blomstergaten".

Da jeg ferierte i Villajoyosa i 2003 skulle jeg kjøpe en blomsterbukett for å ta med på et besøk. Blomsterbutikk fant jeg, men der var det nesten bare kunstige blomster. Friske blomster kjøper folk på markedet og skal man ha en blomsterbukett må den som regel bestilles på forhånd. Nå for tiden er det litt bedre utvalg i blomsterbutikken, men fortsatt ikke som vi er vant til her hjemme. Ingenting å si på utvalget på markedet i alle fall.

Markedet har også sin egen helsekostbod med preparater av alle slag.

Markeder på Costa Blanca (kilde Aktuelt Spania):

• Mandag: Elche, Santa Pola, Callosa d'en Sarria, La Nucia, Parcent, San Pedro og Denia.
• Tirsdag: Altea, La Cala Finestrat, Callosa (frukt og grønt), Orihuela og Mil Palmera (17-20).
• Onsdag: Benidorm, Callosa de Segura, El Campello, La Mata, Guardamar, Torrevieja, Muchamiel, Polop og San Miguel de Salinas.
• Torsdag: Alicante (Plaza de Toros), Villajoyosa, Gandia, San Javier, Javea, Pego, Rojales og Torrevieja (La Marina)
• Fredag: Alfaz del Pi, Torrevieja, Oliva, Finestrat, Gatas de Gorgos, Denia (frukt og grønt), Moraira, Los Montesinos (kveld)
• Lørdag: Alicante, Jalon, Elche, Callosa d'en Sarria, Santa Pola, Gandia, Cala de Finestrat, Calpe, Benissa, Playa Flamenca.
• Søndag: Alicante, Benidorm, Albir, Cisne Benidorm (loppemarked), La Nucia, La Manga, Campo Guardamar,  Ciudad Quesada og Urb. Marina.

I
På Gran Canaria kjenner jeg til disse markedene:

• Mandag: Puerto de Mogan (kun produkter laget på Gran Canaria).
• Tirsdag: Argueineguin.
• Onsdag: Vecindario og San Fernando (Maspalomas).
• Fredag:  Puerto de Mogan.
• Lørdag:  San Fernando
• Søndag:  Teror, Puerto Rico (bondens marked)
 

Hvordan er det med deg? Liker du å gå på marked?  Handler du? Pruter du?

Fortell i en kommentar!

Julehuset i La Nucia

Bloggingen går tregt hos denne dama. Som nevnt, jeg vil komme med nye innlegg fra juleferien i Spania. Kanskje med ujevne mellomrom, men jeg håper du besøker bloggen av og til.

I dag vil jeg fortelle om et herlig juleselskap jeg var gjest i. Søndag i romjulen ble nemlig søstra invitert i juleselskap og ettersom jeg var på besøk hos henne, fikk jeg samme invitasjon. Heldige meg! Vi kom til et sjarmerende julehus som eies av Parkhjemmene. Eiendommen ligger i La Nucia, i åsen over Alfaz del Pi og Albir. Fra terrassen er det panoramautsikt fra Calpeklippen i nord til Benidorm i syd.

Hagen er stor og parkmessig opparbeidet med svømmebasseng, sol- og grillplass. Til og med i desember er dette et paradis. Eiendommen kalles SYRINX og jeg lurer på om dette er bakgrunnen for navnet.

Gjestene i juleselskapet var en blanding av de som ferierte på Parkhjemmene, samt venner og naboer av vertskapet. Det var gjester flere land, så det gikk i engelsk og norsk. Selskapet startet med gløgg på terrassen i deilig solskinn og etter koselig "small talk" ble vi ønsket velkommen inn i julehuset av vertskapet.

 

I julehuset vrimlet det av detaljer.

Stuen hadde mange sitteplasser, ved spisebordet og i salongene. Vi var mellom 30 og 35 i juleselskapet.

Atmosfæren, maten og pynten fikk meg til å assosiere dette julehuset med Carl Larssons jul.  Det var nesten slik at jeg ventet at Carl Larssons datter Brita skulle komme inn døren!

Vi fikk servert en buffet som var et fem-stjernes hotell verdig.  Når jeg ser på bildene, skulle jeg ønske at jeg hadde litt av dette i kjøleskapet mitt i dag. For et festbord!

Pinnekjøtt, svineribbe, medisterkaker og pølser var også på buffeten.  Og mye god drikke til maten.
Til dessert var det riskrem, med to forskjellige bærsauser. Til kaffe ble det servert de "de syv sortene", som det skal være i et tradisjonelt juleselskap.

Etter maten satte en svensk nabo seg til flygelet og det ble allsang. Julesanger og andre "svisker" vi kunne synge med på.  Den svenske naboen dro senere fram "dragspelet" og spilte opp til dans.

 

Den største overraskelsen var imidlertid sang fra en av gjestene; Hanne Krogh.  Flere ganger i løpet av juleselskapet sang hun, med musikk fra egen mobil som "orkester". På sin karismatiske væremåte delte hun julesanger, samt "Somewhere Over the Rainbow" og "Høstvise" med oss.  Stemningen var euforisk! 

At jeg fikk en prat med Hanne var bonus. Jeg innrømmer at jeg ble litt "starstrucked"... 

Hanne Krogh er et nydelig menneske, både inn- og utvendig.

Tenkte jeg skulle legge ut en video med Hanne Krogh og ville helst bruke "Ta meg til havet". Den finner jeg kun som reklamesnutt for fjorårets turne. Hun sang ikke "Haugalandet" i juleselskapet, men jeg velger å spille den for dere. Både fordi jeg liker sangen godt, men også fordi jeg vil gjøre ære på den ene verten som er fra Haugesund. Han gikk forresten på skole sammen med Hanne Krogh.



På bildet under tar vi farvel med de generøse vertene etter en fantastisk ettermiddag/kveld. Nissen har sovnet og vi tar taxi hjem.

Parkhjemmene er en norsk turarrangør, etablert i 1999, som tilbyr tilrettelagte ferieopphold/turer for "spreke" pensjonister. Huset er ca. 550 kvm. stort og ligger sentralt til i et veletablert og stille boligområde. De har totalt 8 gjesteværelser, derav 5 doble, inklusiv en suite. Maksimal kapasitet er 13 personer pr. tur. Alle værelser har eget bad og noen har driekte utgang til hage. Suiten beståer av en liten stue, soverom og et stort bad. (Bildet under har jeg lånt fra nettsiden til Parkhjemmene.)

Mer informasjon om Parkhjemmene finner du her.  Om ikke du kan tenke deg et opphold på Parkhjemmene selv, kjenner du kanskje noen som ville like seg her. Gi gjerne tipset videre! På nettsiden finner du datoer for turene hit og priser.

Selv om jeg ikke har bodd der selv, er uttalelser fra fornøyde gjester mer enn nok for at jeg skal anbefale Parkhjemmene. Dette er gjester som har vært der gjentatte ganger og det skulle være garanti for kvalitet.

Og jeg, som ikke har feiret jul på mange år, putter gode opplevelser i "minnesekken" min etter dette juleselskapet.

Fugleinfluensa?

Nei, men jeg er "kanarisyk". I den forstand at jeg lengter Gran Canaria, nærmere bestemt Puerto de Mogán. Det er vel et år siden jeg har vært der og lengselen ble forsterket da jeg fikk tilsendt denne "snutten" i dag.

4 minutt og 42 sekund nytelse, for meg og mange andre "Moganfrelste".



Nå surfer jeg på nett og leter etter bosted til høsten/vinteren. Selv om dette området er dyrere enn mange andre steder på Gran Canaria, må det være mulig å finne noe til en akseptabel pris for en enslig dame. Det er rådyrt å være single!

Om noen kan tipse meg om en rimelig leilighet i området, legg gjerne igjen en kommentar!

Jul- og nyttårsfeiring i Spania

Her kommer en forsinket bloggpost om jule- og nyttårsfeiringen min i Spania. Bedre sent enn aldri, heter det vel?

Armene mine har ikke vært samarbeidsvillige etter at jeg returnerte til vinterlandet, så det har ikke blitt mye blogging. Men jeg bobler over av kreativitet og selv om hodet fungerer (noenlunde bra...), må jeg selvfølgelig ta hensyn til resten av kroppen. Jeg hadde noen flotte uker i Spania, dog litt kaldere enn jeg har vært vant til ved juletider.  I mange år har jeg feriert på Kanariøyene på denne årstiden og der er det langt varmere enn på fastlandet. Uansett; det var varmere i Villajoyosa enn i Norge og jeg hadde 3 uker med mange gode opplevelser.

Allerede ved ankomst til Villajoyosa kom jeg i julestemning; julepyntede gater og fargerike hus "smilte" mot meg.  Til og med appelsintrærne i sentrum var pyntet.

Julaften hadde vi lettskyet vær, vind og kun 13-14 grader.

For første gang på flere år deltok jeg på en julaftengudstjeneste i regi av Sjømannskirken. Denne gang i Pastor Olav Kr Strømmes Minnekirke i Villajoyosa, også kalt "Sydens katedral". Olav Strømme var engasjert i oppbyggingen av Solgården og hadde ideen til en stor kirke som kunne romme både Solgårdens gjester og den voksende norske kolonien i området. Han startet innsamlingen til kirken som ble tatt i bruk i 1975. Pastor Strømme døde i 1976.

I 1979 skrev Sjømannsmisjonen et nytt kapittel i sin historie da de påtok seg ansvaret for prestetjenesten i minnekirken. For første gang tok organisasjonen opp et fast arbeid for turister. Kirken ble vigslet i 1980 og tilhører nå Solgården, som har en samarbeidsavtale med Sjømannskirken. Knut Astrup var arkitekt for kirken. Det sies at minnekirken er den best besøkte av alle de 44 norske sjømannskirkene rundt om i verden.

Kirken ligger vakkert til oppe i åsen, tre kilometer fra den gamle byen Villajoyosa.  (Bildet under er lånt fra FB-siden til Sjømannskirken.)

Kirken er vakker. Kunstnerekteparet Numme og Odd Tandberg har utsmykket kirkebygget med 4 store glassmaleriene i kirkeårets farger. Kunstnerne har også laget et trekors av spansk oliven og norsk furu, en gave de forærte til kirken. De 5 bilder med bibelske motiver er laget av skolebarn.  Alterbildet er laget av kunstneren Else Marie Jacobsen og gitt som anonym gave til kirken julaften i år 2000. I julen er selvfølgelig også juletre og julekrybbe på plass. Det er ca 500 sitteplasser i kirken.

Sjømannsprest Trine Færevåg ga oss vakre ord. Kjerulf Samuelsen (orgel/flygel) og Hallgeir Aase (trompet) ga oss vakker musikk. Dessuten fikk vi aldeles nydelig utgave av "Glade Jul".  Med sin akustiske gitar kom Ingard Færevåg syngende gjennom kirken. Han sang første vers alene, før prest og menighet ble med på de to siste versene med flygel som akkompagnement i tillegg til gitaren.

Julesangen "Stille Nacht, Heilige Nacht" ble komponert av Franz Xaver Gruber i 1818, mens den katolske presten Josef Mohr har skrevet den opprinnelige teksten. Sangen ble første gang fremført i kirken i Oberndorf i Østerrike den 25. desember 1818. En ny gjendiktning ble utgitt på plate første gang med SKRUK i 1991; "Stille Natt". Teksten som er skrevet av Erik Hillestad ligger nærmere Mohrs tekst.

Trine Prest fortalte før fremføringen om hvordan denne vakre julesangen ble til for snart 200 år siden og den historien kan du lese om her.

Etter den vakre julegudstjenesten ruslet vi ned på Solgården hvor vi skulle spise middag litt senere. Før middag ble det tid til en spasertur på området, et glass vin og SMS'er i "Zona Fumadores".

Solgården har en fantastisk utsikt over kysten ved Middelhavet og Villajoyosa.

På Solgården var det gang rundt juletreet i friluft. Treet var omkranset av palmer, Strelitzia og svømmebasseng.

Så var det tid for norsk julemiddag i restauranten på Solgården. Dette var første gang jeg spiser norsk julemat i Spania og dette var min trettende jul i "Palmeland". Julemiddagen hjemme i Norge har aldri vært svineribbe, men pinnekjøtt. Heldigvis var det mye kjøtt på ribben, så jeg ble mett.  Vi hadde koselig selskap ved bordet vårt.

Etter at vi hadde spist middag på Solgården reiste vi hjem til søstra og kosa oss resten av kvelden. 1.juledag regnet det i Villajoyosa, så det ble innedag i gammel norsk tradisjon. Vi koste oss med lesestoff, mat og TV-titting.

I romjulen ble det festligheter, både her og der. Jeg kommer tilbake med flere blogginnlegg, blant annet fra et herlig juleselskap.  Så nå hopper jeg rett over til nyttårsaften.  Denne dagen reiste vi tidlig til Albir og gjorde oss klar for nyttårsfeiring.  Hovedgaten i Albir var vakkert julepyntet.

Flott pyntet var også på Aparthotel La Colina hvor vi skulle tilbringe kvelden. Her hadde Rudolf landet trygt med reinsdyret sitt og strødd appelsiner rundt seg. Enda godt han ikke landet i bassenget!

På La Colina ble det kos med tapas...

og masse ablegøyer... 

... før bloggdama gikk på strandpromenaden før midnatt.  Der var det mye folk og mye kruttrøyk.

Etter en liten runde "på livet" var jeg tilbake på La Colina. Bloggdama startet 2014 like gal som hun avsluttet 2013.

Nyttårsaften var kjølig, men 1.nyttårsdag våknet vi til et aldeles nydelig vær.  Tur på stranden og kortarmet lunsj på strandpromenaden.  Og masse folk ute på spasertur i godværet, mer eller mindre påkledd.

Dette var litt fra min jule- og nyttårsfeiring i Spania.  Som nevnt lenger oppe; jeg kommer tilbake med flere innlegg.

Har du feiret jul eller nyttår under andre himmelstrøk?  Fortell om dine opplevelser!