Kjærligheten til hva da, spør du? Jo, til en by. Til en vakker by!
Og byen er Villajoyosa, eller La Vila som den også kalles. For 10 år siden ferierte jeg 2 uker i disse vakre omgivelsene. Nå i mai ble det en dagstur, vi ankom med tog og etter en tur i den nyere delen av byen, havnet vi på strandpromenaden. Der denne dama trives best!
Det var både forbedringer og forskjønnelser siden sist jeg var i La Vila.
En fantastisk strand med små palmelunder. Stranden har fått tildelt EUs blå flagg.
En bred og flott strandpromenade sto ferdig i 2010. Arbeidet tok mange år, men resultatet er meget bra.
De fargerike husene er kjennetegnet for La Vila.
Det var tid for lunsj og vi havnet på Restaurante El Guitarra ved strandpromenaden.
En trekkspillende herre vandret rundt mellom bordene, men var verken høylydt eller påtrengende. Vakker spansk musikk!
Det ble en hjertelig lunsj; salat med kylling, grønnsaker, frukt og valnøtter.
Man blir fort hensatt til historiske tider i Villajoyosa. Tenk om denne brønnen kunne fortelle...
Både hus og julestjerner strekker seg mot himmelen
Etter en lang og god lunsj gikk vi i gamlebyen; Casco Antigua. Måtte selvfølgelig tråkke i gamle fotspor! Her er gaten "min" - Calle Costereta.
I dette 200 år gamle huset ferierte jeg i 2003. Jeg residerte i 2 uker på rommet med "eventyrvinduet".
En litt spesiell følelse å vandre rundt i disse gatene igjen. Vi nærmer oss kirkeplassen hvor lokalbefolkningen slapper av på en av de mange benkene som finnes der.
Vi hadde tenkt å stoppe på min gamle stambar "El rincon de Paco" (Paco's hjørne), men den hadde mandagsstengt. Baren ligger på kirkeplassen og er møteplass både for lokalbefolkning og turister. Kirkeplassen var pyntet, så det har nok nylig vært en fiesta i byen.
Det har vært bosetninger i Villajoyosa siden bronsealderen. På 1300-tallet grunnla adelsmannen Bernardo de Sarriá den kristne byen Villajoyosa. Den gotiskeinspirerte kirken "Nuestra Señora de la Asunción" ble fullført omtrent samtidig som bymuren på 1500-tallet. Bymuren fungerte som forsvarsbastion mot berbiske piratangrep.
Mellom kirken og bymuren ligger det i dag bolighus. Etter at berberangrepene opphørte utover 1600-tallet, begynte kommunen å vokse også utenfor bymurene. Kong Alfonso XIII ga Villajoyosa bystatus i 1911.
På kirkeplassen står en bygning som på folkemunne kalles "slottet". Synes du dette ser ut som et slott? Ikke nå, men tidligere var dette den flotteste bygningen i byen. Den tilhørte i sin tid La familia Aragonés, familien som eide det meste av byen. Før dronning Isabel I av Castilla og kong Ferdinand II av Aragonia giftet seg i 1569 og senere samlet Spania, var Villajoyosa en del av kongeriket Aragon. La familia Aragonés er altså kongelige etterkommere.
Bygningen som har adresse Calle Major 1 (Storgata 1) sto like forfallen da jeg ferierte her i 2003. Nå er eiendommen lagt ut for salg og jeg håper inderlig noen vil sette den i stand. Det er trist å se forfallet. Med mye penger og pågangsmot, kan dette bli et flott hus igjen!
Å rusle rundt i gamlebyen er fornøyelig for bloggdama.
Her florerer detaljene!
Overalt er det hus til salgs, som det også var i 2003. Tror husene skifter eiere ofte. Enkelte kjøper, pusser opp og selger for å tjene penger.
Jeg bare elsker denne fargerike byen ved havet!
Og jeg synes huseierne stort sett er flinke med vedlikeholdet,
men fortsatt er det noen hus som trenger arbeidssomme hender.
Etter en deilig vandring i gamlebyen, avsluttet vi besøket i Villajoyosa på strandpromenaden.
Er det noe rart bloggdama ser fornøyd ut? Jeg har pleiet kjærligheten en hel dag!
Du kan lese om mitt ferieopphold i Villajoyosa for 10 år siden her.
Jeg har det med å forelske meg i steder. Små pittoreske byer i Spania kommer høyt på listen min. Heldigvis har jeg et stort hjerte og plass til flere "smultronställer". Her er mine fire:
Har du ditt eget "smultronställe"? Fortell i en kommentar!
6 kommentarer:
Jeg sukker fra dypet av magen Randi, der skulle jeg så ha likt å vært med kamera. Så sjarmerende, nær sjøen og idyll ut av en annen verden!!
Du er helt RÅ med kamera, og det er motiver her jeg godt kulle knipsa selv også, elsker f.eks. slike trange smug jeg også, en sånn til atmosfære!!
Kartet må studeres for å finne nærmere ut hvor dette er :-) for jammen ble det da brått slutt på sydentempen her hjemme du... Håper vi begge får en super helg allikevel.
Klem.
For et vakkert sted, Randi! Og artig for deg å se forandringene siden sist du var der. Slett ikke rart du ser fornøyd ut mot slutten av besøket, det er noe helt spesielt med slike små byer. Interessant det om fargene på husene som du skrev om i et tidligere innlegg. Selv ser jeg frem til to uker på øyen i sommer :)
Dejlige billeder, Randi - jeg forstår din kærlighed, og at du ser fornøjet ud!
Herlige bilder Randi! Hit fikk jeg veldig lyst til å dra-den fine stranda, de fine husene, smugene...
KJøpte forretsen en bok om Mallroca som jeg har siklet på før , i dag. Tilbud: George Sand: Env inter på Mallorca. En klassiker fra 1838. God helg til deg.:)
Skjønner deg godt! Dette stedet hadde jammen alt: himmel -hav- endeløse strender- fargerike hus, trange og svale gater,gammel bydel, bymur, sjarmerende restauranter og god mat. Du er en mester i å drive reklame med dine bilder og dine ord. Hjertelig takk for omvisningen.
Jeg har egentlig mange steder jeg kunne ønske å vende tilbake til. Det er noe godt med det en har sett før. En gang vil jeg dra tilbake til Edinburgh,Pitlockry og Perth, til Praha, til småbyene i Tyskland med vakre bindingsverkshus, til småsteder utenfor allfarvei i Norge....til Rüdesheim og Barcelona.Og kanskje til Bern, en fanastisk, sjarmerende hovedstad.Det er så mange steder som gir en dose lykke.
Ser du har hatt en fin dag i Villajojosa, som også jeg har hatt gleden av å besøke et par ganger. Og i likhet med deg, så trekker jeg fort ned til standpromenadene i de herlige spanske kystbyene. Men smultronstelle? Nei, det har jeg nok ikke funnet foreløpig :)
Legg inn en kommentar