Anonym elsker? Nei, for all del! Når en kommentar starter slik er det grunn til bekymring.
Er glad jeg har kommentarmoderering og kan luke vekk disse forbaskede søppelkommentarene!
Hvordan er det på din blogg? Får du mye søppel?
29 mai, 2013
28 mai, 2013
Doktor Esquerdo
er et kjent navn i Villajoyosa. Ingen nålevende har møtt ham, men de fleste i byen har hørt om han.
Han er minnet med et flott monument på strandpromenaden.
José María Esquerdo Zaragoza var født i Villajoyosa i 1842 og døde i 1912 i Madrid. Esquerdo var en kjent spansk psykiater og politiker. Som lege var han spesielt interessert i å hjelpe de psykisk syke. Dette uttrykkes godt i monumentet.
Monumentet ble avduket i 1915, men fikk ny sokkel og plassering i 2012 etter ombyggingen av strandpromenaden.
Det var Doktor Esquerdo som i sin tid introduserte nevropsykiatri og ergoterapi i Spania. Han åpnet det berømte mentalsykehuset Sanatorio Esquerdo i Carabanchel (Madrid).
Ikke rart at La Vila er stolt av sitt bysbarn!
Han er minnet med et flott monument på strandpromenaden.
José María Esquerdo Zaragoza var født i Villajoyosa i 1842 og døde i 1912 i Madrid. Esquerdo var en kjent spansk psykiater og politiker. Som lege var han spesielt interessert i å hjelpe de psykisk syke. Dette uttrykkes godt i monumentet.
Monumentet ble avduket i 1915, men fikk ny sokkel og plassering i 2012 etter ombyggingen av strandpromenaden.
Det var Doktor Esquerdo som i sin tid introduserte nevropsykiatri og ergoterapi i Spania. Han åpnet det berømte mentalsykehuset Sanatorio Esquerdo i Carabanchel (Madrid).
Ikke rart at La Vila er stolt av sitt bysbarn!
24 mai, 2013
Kjærligheten er like dyp
10 år etter at forholdet startet!
Kjærligheten til hva da, spør du? Jo, til en by. Til en vakker by!
Og byen er Villajoyosa, eller La Vila som den også kalles. For 10 år siden ferierte jeg 2 uker i disse vakre omgivelsene. Nå i mai ble det en dagstur, vi ankom med tog og etter en tur i den nyere delen av byen, havnet vi på strandpromenaden. Der denne dama trives best!
Det var både forbedringer og forskjønnelser siden sist jeg var i La Vila.
En fantastisk strand med små palmelunder. Stranden har fått tildelt EUs blå flagg.
En bred og flott strandpromenade sto ferdig i 2010. Arbeidet tok mange år, men resultatet er meget bra.
De fargerike husene er kjennetegnet for La Vila.
Det var tid for lunsj og vi havnet på Restaurante El Guitarra ved strandpromenaden.
En trekkspillende herre vandret rundt mellom bordene, men var verken høylydt eller påtrengende. Vakker spansk musikk!
Det ble en hjertelig lunsj; salat med kylling, grønnsaker, frukt og valnøtter.
Man blir fort hensatt til historiske tider i Villajoyosa. Tenk om denne brønnen kunne fortelle...
Etter en lang og god lunsj gikk vi i gamlebyen; Casco Antigua. Måtte selvfølgelig tråkke i gamle fotspor! Her er gaten "min" - Calle Costereta.
I dette 200 år gamle huset ferierte jeg i 2003. Jeg residerte i 2 uker på rommet med "eventyrvinduet".
En litt spesiell følelse å vandre rundt i disse gatene igjen. Vi nærmer oss kirkeplassen hvor lokalbefolkningen slapper av på en av de mange benkene som finnes der.
Vi hadde tenkt å stoppe på min gamle stambar "El rincon de Paco" (Paco's hjørne), men den hadde mandagsstengt. Baren ligger på kirkeplassen og er møteplass både for lokalbefolkning og turister. Kirkeplassen var pyntet, så det har nok nylig vært en fiesta i byen.
Det har vært bosetninger i Villajoyosa siden bronsealderen. På 1300-tallet grunnla adelsmannen Bernardo de Sarriá den kristne byen Villajoyosa. Den gotiskeinspirerte kirken "Nuestra Señora de la Asunción" ble fullført omtrent samtidig som bymuren på 1500-tallet. Bymuren fungerte som forsvarsbastion mot berbiske piratangrep.
Mellom kirken og bymuren ligger det i dag bolighus. Etter at berberangrepene opphørte utover 1600-tallet, begynte kommunen å vokse også utenfor bymurene. Kong Alfonso XIII ga Villajoyosa bystatus i 1911.
På kirkeplassen står en bygning som på folkemunne kalles "slottet". Synes du dette ser ut som et slott? Ikke nå, men tidligere var dette den flotteste bygningen i byen. Den tilhørte i sin tid La familia Aragonés, familien som eide det meste av byen. Før dronning Isabel I av Castilla og kong Ferdinand II av Aragonia giftet seg i 1569 og senere samlet Spania, var Villajoyosa en del av kongeriket Aragon. La familia Aragonés er altså kongelige etterkommere.
Bygningen som har adresse Calle Major 1 (Storgata 1) sto like forfallen da jeg ferierte her i 2003. Nå er eiendommen lagt ut for salg og jeg håper inderlig noen vil sette den i stand. Det er trist å se forfallet. Med mye penger og pågangsmot, kan dette bli et flott hus igjen!
Å rusle rundt i gamlebyen er fornøyelig for bloggdama.
Her florerer detaljene!
Overalt er det hus til salgs, som det også var i 2003. Tror husene skifter eiere ofte. Enkelte kjøper, pusser opp og selger for å tjene penger.
Jeg bare elsker denne fargerike byen ved havet!
Og jeg synes huseierne stort sett er flinke med vedlikeholdet,
men fortsatt er det noen hus som trenger arbeidssomme hender.
Etter en deilig vandring i gamlebyen, avsluttet vi besøket i Villajoyosa på strandpromenaden.
Er det noe rart bloggdama ser fornøyd ut? Jeg har pleiet kjærligheten en hel dag!
Du kan lese om mitt ferieopphold i Villajoyosa for 10 år siden her.
Jeg har det med å forelske meg i steder. Små pittoreske byer i Spania kommer høyt på listen min. Heldigvis har jeg et stort hjerte og plass til flere "smultronställer". Her er mine fire:
(Google Earth)
Har du ditt eget "smultronställe"? Fortell i en kommentar!
Kjærligheten til hva da, spør du? Jo, til en by. Til en vakker by!
Og byen er Villajoyosa, eller La Vila som den også kalles. For 10 år siden ferierte jeg 2 uker i disse vakre omgivelsene. Nå i mai ble det en dagstur, vi ankom med tog og etter en tur i den nyere delen av byen, havnet vi på strandpromenaden. Der denne dama trives best!
Det var både forbedringer og forskjønnelser siden sist jeg var i La Vila.
En fantastisk strand med små palmelunder. Stranden har fått tildelt EUs blå flagg.
En bred og flott strandpromenade sto ferdig i 2010. Arbeidet tok mange år, men resultatet er meget bra.
De fargerike husene er kjennetegnet for La Vila.
Det var tid for lunsj og vi havnet på Restaurante El Guitarra ved strandpromenaden.
En trekkspillende herre vandret rundt mellom bordene, men var verken høylydt eller påtrengende. Vakker spansk musikk!
Det ble en hjertelig lunsj; salat med kylling, grønnsaker, frukt og valnøtter.
Man blir fort hensatt til historiske tider i Villajoyosa. Tenk om denne brønnen kunne fortelle...
Både hus og julestjerner strekker seg mot himmelen
Etter en lang og god lunsj gikk vi i gamlebyen; Casco Antigua. Måtte selvfølgelig tråkke i gamle fotspor! Her er gaten "min" - Calle Costereta.
I dette 200 år gamle huset ferierte jeg i 2003. Jeg residerte i 2 uker på rommet med "eventyrvinduet".
En litt spesiell følelse å vandre rundt i disse gatene igjen. Vi nærmer oss kirkeplassen hvor lokalbefolkningen slapper av på en av de mange benkene som finnes der.
Vi hadde tenkt å stoppe på min gamle stambar "El rincon de Paco" (Paco's hjørne), men den hadde mandagsstengt. Baren ligger på kirkeplassen og er møteplass både for lokalbefolkning og turister. Kirkeplassen var pyntet, så det har nok nylig vært en fiesta i byen.
Det har vært bosetninger i Villajoyosa siden bronsealderen. På 1300-tallet grunnla adelsmannen Bernardo de Sarriá den kristne byen Villajoyosa. Den gotiskeinspirerte kirken "Nuestra Señora de la Asunción" ble fullført omtrent samtidig som bymuren på 1500-tallet. Bymuren fungerte som forsvarsbastion mot berbiske piratangrep.
Mellom kirken og bymuren ligger det i dag bolighus. Etter at berberangrepene opphørte utover 1600-tallet, begynte kommunen å vokse også utenfor bymurene. Kong Alfonso XIII ga Villajoyosa bystatus i 1911.
På kirkeplassen står en bygning som på folkemunne kalles "slottet". Synes du dette ser ut som et slott? Ikke nå, men tidligere var dette den flotteste bygningen i byen. Den tilhørte i sin tid La familia Aragonés, familien som eide det meste av byen. Før dronning Isabel I av Castilla og kong Ferdinand II av Aragonia giftet seg i 1569 og senere samlet Spania, var Villajoyosa en del av kongeriket Aragon. La familia Aragonés er altså kongelige etterkommere.
Bygningen som har adresse Calle Major 1 (Storgata 1) sto like forfallen da jeg ferierte her i 2003. Nå er eiendommen lagt ut for salg og jeg håper inderlig noen vil sette den i stand. Det er trist å se forfallet. Med mye penger og pågangsmot, kan dette bli et flott hus igjen!
Å rusle rundt i gamlebyen er fornøyelig for bloggdama.
Her florerer detaljene!
Overalt er det hus til salgs, som det også var i 2003. Tror husene skifter eiere ofte. Enkelte kjøper, pusser opp og selger for å tjene penger.
Jeg bare elsker denne fargerike byen ved havet!
Og jeg synes huseierne stort sett er flinke med vedlikeholdet,
men fortsatt er det noen hus som trenger arbeidssomme hender.
Etter en deilig vandring i gamlebyen, avsluttet vi besøket i Villajoyosa på strandpromenaden.
Er det noe rart bloggdama ser fornøyd ut? Jeg har pleiet kjærligheten en hel dag!
Du kan lese om mitt ferieopphold i Villajoyosa for 10 år siden her.
Jeg har det med å forelske meg i steder. Små pittoreske byer i Spania kommer høyt på listen min. Heldigvis har jeg et stort hjerte og plass til flere "smultronställer". Her er mine fire:
Har du ditt eget "smultronställe"? Fortell i en kommentar!
18 mai, 2013
Toget suste
heldigvis fort forbi Benidorm. Dvs vi hadde en lite stopp på stasjonen for togbytte. Vi kom fra Albir og skulle til Villajoyosa. Flotte tog på strekningen, forresten!
15 mai, 2013
Kan jeg
tillate meg å være litt stolt?
I dag presenterer nemlig nettmagasinet Mitt Spania et portrett av meg. Jeg har vært gjesteblogger i Mitt Spania noen ganger og redaktøren ville gjerne møte meg da jeg var i Spania forrige uke. Portrettet kan du lese i sin helhet her.
"Mennesket bak" kaller redaktøren denne serien portretter og skriver: "I portrettet vil du bli kjent med mennesker som byr på seg selv på en mer utadrettet måte enn de fleste av oss. Blant nordmenn som har tilholdssted i Spania hele eller deler av året, finnes det mange som bør trekkes fram i lyset, på grunn av sin kunst, sitt arbeid eller på andre måter."
En ting er imidlertid sikkert; dette inspirerer til videre blogging!
14 mai, 2013
Palmeland
Det er vel ingen av mine lesere som tviler på at jeg trives i palmeland?
Dette bildet ble tatt i forrige uke, under mitt opphold i Albir.
Det MÅ pyntes med palmer på balkongen min i sommer!
Har du aldri vært i Albir? Da må du ta en titt på videoen under her.
Om du har vært der, så er det jo også kjekt å se!
Dette bildet ble tatt i forrige uke, under mitt opphold i Albir.
Det MÅ pyntes med palmer på balkongen min i sommer!
Har du aldri vært i Albir? Da må du ta en titt på videoen under her.
Om du har vært der, så er det jo også kjekt å se!
13 mai, 2013
Altea har taket
på meg
og jeg var der flere ganger forrige uke. Dere må nok slite med flere innlegg derfra!
og jeg var der flere ganger forrige uke. Dere må nok slite med flere innlegg derfra!
12 mai, 2013
Et gitarriff
har surret i hodet mitt den siste uken. Jeg ruslet rundt i spanske boligstrøk og oppdaget dette huset.
"Stairway to Heaven" er en sang av/med det britiske hardrockbandet Led Zeppelin, utgitt i 1971. Den er skrevet av Jimmy Page og Robert Plant og er blitt bandets "signatur-låt". Sangen er delt i tre deler: Det velkjente akustiske gitarriffet blir spilt i introen og i de første versene. Deretter begynner en litt hardere elektrisk del som varer frem til soloen. Etter soloen kommer del tre med beinhard rock som fortsetter frem til sangens ende.
"Stairway to Heaven" er anerkjent av musikkritikere, musikkblader, radiostasjoner og musikkanaler verden over for å være blant verdens beste rockesanger, og er blant annet nummer én på topp 500 listen til nettstedet Rock-Songs.com. (Kilde: Wikipedia)
Et nydelig gitarriff og et nydelig hus!
"Stairway to Heaven" er en sang av/med det britiske hardrockbandet Led Zeppelin, utgitt i 1971. Den er skrevet av Jimmy Page og Robert Plant og er blitt bandets "signatur-låt". Sangen er delt i tre deler: Det velkjente akustiske gitarriffet blir spilt i introen og i de første versene. Deretter begynner en litt hardere elektrisk del som varer frem til soloen. Etter soloen kommer del tre med beinhard rock som fortsetter frem til sangens ende.
"Stairway to Heaven" er anerkjent av musikkritikere, musikkblader, radiostasjoner og musikkanaler verden over for å være blant verdens beste rockesanger, og er blant annet nummer én på topp 500 listen til nettstedet Rock-Songs.com. (Kilde: Wikipedia)
Et nydelig gitarriff og et nydelig hus!
04 mai, 2013
En fargerik dag
i begynnelsen av april. Og fargene fant jeg i Guadalest i Spania.
Utenfor en butikk var det limones, naranjas y nisperos i
bøtter og spann. Sitron og appelsin kjenner alle, men nispero er mer
ukjent for oss nordboere. Det er en smakfull frukt. På nettsiden
vinogastro.com fant jeg dette om nispero:
Nisperos - Japansk mispel.
Kjærlighetsfrukten. For tusen år siden ble denne frukten dyrket i Kina og Japan som prydfrukt. Frukttreet kom hit til dette området for ca 200 år siden, via Mauritius og dyrkes stort sett bare i dette området av Spania. Det er spesielt i Callosa d’en Sarriá, Spanias Nisperos hovedstad, hvor vi finner et dalføre som er beskyttet mot sterke vinder. Nisperos håndplukkes og håndteres som egg - smaken er søt-syrlig, når den er blitt ordentlig moden. Brukes innen kosmetikk industrien. Mer enn 80% av Spanias produksjon kommer fra dette stedet. Plukkes i perioden april til juni.
Callosa, som kalles hovedstaden for Nisperos, ligger ikke langt fra Guadalest. Bildet under viser et frodig nisperostre i Albir.
Butikken i Guadalest solgte fargerike frukter og bugnet av andre godsaker. Skulle gjerne kjøpt med meg mye hjem. Dessverre fant jeg ingen sherpa som kunne følge meg hjem til Norge...
Butikken ligger i Calle Virgin i nedre del av Guadalest.
Nisperos - Japansk mispel.
Kjærlighetsfrukten. For tusen år siden ble denne frukten dyrket i Kina og Japan som prydfrukt. Frukttreet kom hit til dette området for ca 200 år siden, via Mauritius og dyrkes stort sett bare i dette området av Spania. Det er spesielt i Callosa d’en Sarriá, Spanias Nisperos hovedstad, hvor vi finner et dalføre som er beskyttet mot sterke vinder. Nisperos håndplukkes og håndteres som egg - smaken er søt-syrlig, når den er blitt ordentlig moden. Brukes innen kosmetikk industrien. Mer enn 80% av Spanias produksjon kommer fra dette stedet. Plukkes i perioden april til juni.
Callosa, som kalles hovedstaden for Nisperos, ligger ikke langt fra Guadalest. Bildet under viser et frodig nisperostre i Albir.
Butikken i Guadalest solgte fargerike frukter og bugnet av andre godsaker. Skulle gjerne kjøpt med meg mye hjem. Dessverre fant jeg ingen sherpa som kunne følge meg hjem til Norge...
Butikken ligger i Calle Virgin i nedre del av Guadalest.
01 mai, 2013
Restaurante Casa Vital i Altea
...fortjener virkelig et blogginnlegg fra min side. En solfylt dag i april ble jeg forelsket i Casa Vital. Og det var forelskelse ved første blikk! Håper jeg får fram det beste ved Casa Vital i dette innlegget, for det fortjener restauranten. Jeg har jobbet lenge med innlegget, men endelig føler jeg det er modent for offentligheten.
"Man må jobbe mot suksess for å oppnå suksess" har Ålesunderen Åge Folkestad uttalt. Han er eier og driver av Restaurante Casa Vital i Altea. Med pågangsmot og eventyrlyst har denne Askeladden virkelig fått til den han har ønsket. Restauranten har blitt en suksess etter mange års hard jobbing. Hardt arbeid er det nok fortsatt, for et slikt etablissement driver seg ikke selv.
Casa Vital har en vindunderlig beliggenhet i gamlebyen, ikke langt fra kirkeplassen i Altea.
På siden til Casa Vital kan vi lese om det falleferdige huset Åge kjøpte for 13 år siden og den spede start for Alteas minste tapasbar. Ved åpningen av Casa Vital i august 2000 hadde han 5 tapasretter og 12 flasker vin i hyllene. Ute var det 5 bord og 11 stoler, inne var det 5 barkrakker. Dagens Casa Vital har plass til 48 personer på terrassen, 32 inne i restauranten og 14 i vinkjelleren. Restauranten har i dag en rikholdig meny og kjelleren har mer enn nok vin. Huset fra 1840 er pusset opp med hjertet. Det framstår i dag som et innbydende og genuint hus.
Jeg besøkte altså Casa Vital tidlig i april, da jeg ferierte i Albir. Etter en vandring i Alteas gamleby var det tid for lunsj og Casa Vital ble valgt. Restauranten har en variert meny; salater, tapas, kjøtt, fisk, pasta og vegetar. Her finnes også barnemeny. Menyen er spansk med norske innslag. Blant annet finnes ovnsbakt norsk torsk og grillet norsk vill laks på menyen. Prisene var overraskende lave. Menyen kan du se på nettsiden til Restaurante Casa Vital.
Ensalada Altea med serranoskinke og manchego ost ble vårt valg. Velsmakende!
Åpningstider på Casa Vital: Mandag til søndag 12:00-16:30 og 19:00-23:30.
Her er adressen til Restaurante Casa Vital:
Til slutt må jeg fortelle at Vino Casa Vital smaker nesten like godt hjemme i Norge som i Spania. Men bare nesten; den spanske atmosfæren manglet her hjemme!
Restaurante Casa Vital fikk god omtale i ukebladet Hjemmet i februar.
Avslutter med en video fra Restaurante Casa Vital og anbefaler restauranten på det varmeste!
Oppdatering 18.11.13:
Etter mitt første besøk på Casa Vital i april, har jeg vært tilbake mange ganger. Jeg bare elsker denne restauranten. Mat, drikke, service og utsikt; alt er perfekt! Smilet er selvfølgelig på plass når jeg nyter noen timer på Casa Vital.
Jeg foretrekker å ankomme Casa Vital før vi går inn i "den blå timen". Nyte den fantastiske utsikten over Middelhavet ved solnedgang, før mat maten serveres.
Etter middagen bestiller jeg alltid en carajillo.
På Casa Vital er carajillo'en helt perfekt, med kaffebønne og sitron.
For all del; du må ikke forlate Casa Vital for tidlig på kvelden. Da kan du nemlig gå glipp av fyrrig spansk sang og musikk!
Oppdatering etter besøk i mars/april 2014:
Restauranten har fått nye møbler. Stilige italienske møbler, med gode stoler. Flotte stoffservietter er også ny av året. Og ny kunstner smykker veggene siden sist jeg var her. Denne gangen er det Astri Eidseth Rygh som har utstilling her. Hun med "egget" (Tellus Egg) under OL på Lillehammer!
Jeg var her en torsdag kveld og spiste deilig tapas.
I februar 2015 var det "Ålesundstreff" på Casa Vital. Denne gang spiste jeg deilig kyllingfilet og skeiet ut med ostekake til dessert. Verdens beste!
Åge har også historiske byvandringer i Altea. Hver torsdag klokken 18, med oppmøte på restauranten. Du kan lese mer om byvandringen her.
Langfredag 2015 var jeg på Casa Vital da prosesjonen "Santo Entierro de Cristo" passerte. En fantastisk opplevelse, så vanskelig lar seg feste på minnebrikken. Jeg har likevel skrevet et blogginnlegg og har en del bilder fra prosesjonen. Du finner det her.
Om du vil oppleve prosesjonen på nært hold et år senere, anbefaler jeg å bestille bord i god tid.
Hvis du har besøkt Casa Vital, så fortell gjerne om dine erfaringer i en kommentar!
"Man må jobbe mot suksess for å oppnå suksess" har Ålesunderen Åge Folkestad uttalt. Han er eier og driver av Restaurante Casa Vital i Altea. Med pågangsmot og eventyrlyst har denne Askeladden virkelig fått til den han har ønsket. Restauranten har blitt en suksess etter mange års hard jobbing. Hardt arbeid er det nok fortsatt, for et slikt etablissement driver seg ikke selv.
Casa Vital har en vindunderlig beliggenhet i gamlebyen, ikke langt fra kirkeplassen i Altea.
På siden til Casa Vital kan vi lese om det falleferdige huset Åge kjøpte for 13 år siden og den spede start for Alteas minste tapasbar. Ved åpningen av Casa Vital i august 2000 hadde han 5 tapasretter og 12 flasker vin i hyllene. Ute var det 5 bord og 11 stoler, inne var det 5 barkrakker. Dagens Casa Vital har plass til 48 personer på terrassen, 32 inne i restauranten og 14 i vinkjelleren. Restauranten har i dag en rikholdig meny og kjelleren har mer enn nok vin. Huset fra 1840 er pusset opp med hjertet. Det framstår i dag som et innbydende og genuint hus.
Jeg besøkte altså Casa Vital tidlig i april, da jeg ferierte i Albir. Etter en vandring i Alteas gamleby var det tid for lunsj og Casa Vital ble valgt. Restauranten har en variert meny; salater, tapas, kjøtt, fisk, pasta og vegetar. Her finnes også barnemeny. Menyen er spansk med norske innslag. Blant annet finnes ovnsbakt norsk torsk og grillet norsk vill laks på menyen. Prisene var overraskende lave. Menyen kan du se på nettsiden til Restaurante Casa Vital.
Ensalada Altea med serranoskinke og manchego ost ble vårt valg. Velsmakende!
Som den gode Ålesunder jeg er, måtte jeg selvfølgelig spørre vår kelner om eieren Åge var tilstede.
Jeg fikk vite at han hadde fri og beklaget naturligvis at jeg ikke fikk møte ham når jeg først besøkte restauranten hans. Etter 10 minutt dukket likevel Åge opp ved bordet og vi fikk en hyggelig samtale.
Jeg har stor respekt for det arbeidet han har lagt ned på Casa Vital og for kulturen i Altea. Hver torsdag har Åge historiske byvandringer i gamlebyen. Byvandringen er etter inspirasjon fra Harald Grytten i Ålesund. Åge har mellomfag i historie og har tilegnet seg stor lokalkunnskap om Altea. Han har også skrevet boken "Altea i mitt hjerte". Fredag er det vinsmaking med middag på Casa Vital. Hver lørdag arrangeres konserter med flamenco, bossa nova og latinamerikanske rytmer. Casa Vital har også jevnlige kunstutstillinger.
Den store terrassen har en gang vært skolegård. I dag er den gamle skolebygningen
prestebolig og skolegården er blitt en del av Casa Vital. Terrassen er et av Alteas mest besøkte
utsiktspunkter. Her har Åge åtte bord med uteservering nesten hele året. Det sies at Altea har mer enn 300 soldager i året og derfor kan terrassen brukes de fleste dager i året.
Åge inviterte oss inn i restauranthuset og det sa vi selvfølgelig ikke nei til. Den intime restauranten har 32 sitteplasser og er rikt utsmykket med kunst.
Jeg elsker gamle hus med mange detaljer og Casa Vital gikk rett inn i mitt hjerte.
Vi ble også invitert ned i vinkjelleren (Bodega)
- et eldorado for en vinelskere!
Casa Vital har egen vin, produsert på Bodega Santa Margarita i Albacete. Etikettene er laget av kunstneren Roald Tellnes fra Karmøy. Vino Casa Vital blir lansert på bestillingsutvalget til Vinmonopolet 5 juli 2013. I neste uke lanseres vinen på Østlandet, blant annet i Oslo den 8.mai.
Vino Casa Vital har rosé - og hvitvin, samt to typer rødvin. Den røde crianza har ligget 12 måneder på franske og amerikanske
eikefat, mens roble kun har fem måneder på fransk
eikefat. Fra venstre rosévin, rødvin (ciranza), hvitvin og helt til høyre den unge rødvinen (roble).
Sjefen sjøl ga oss bordbrikker, noe vi selvfølgelig satte stor pris på.
Åge er en tilstedeværende sjef. Hyggelig, kunnskapsrik og serviceinnstilt.
Gode medhjelpere er også viktig når man driver et sted som Casa Vital.
Før vi forlater Casa Vital må bloggdama nyte utsikten fra terrassen nok en gang. Som eier Åge sier: Casa Vital har en den beste beliggenheten i Altea. Og jeg legger til; den mest spektakulære!
Klippen
over hodet mitt er Penyal d'ifac (Calpeklippen). Klippen er et kjent
landemerket på Costa Blanca kysten. Synlig både fra nord og sør der
den ligger på en odde ut i havet og strekker seg 332 meter over havet.
I fjellsiden over byen ligger Altea Hills med luksusboliger.
Måken Jonathan hilser på meg i det jeg skal forlate terrassen. Jeg assosierer Måken Jonathan med Åge Folkestad. Han som brøt ut av flokken for å gå sine egne veier...
Dette bildet har jeg lånt fra FB-siden til Restaurante Casa Vital (originalen er fra "Valencianisme en fotos") og viser samme utsikt på slutten av 1920-tallet. Gamlebyen er nok stort sett den samme som i dag, men ellers er det ikke mange hus i området.
Jeg beundrer Casa Vital og utemiljøet nok en gang
Vi betaler for mat og drikke, samt vinflasker som skal få være med hjem.
Vi takker for oss og ønsker Åge Folkestad lykke til videre.
Her er adressen til Restaurante Casa Vital:
Til slutt må jeg fortelle at Vino Casa Vital smaker nesten like godt hjemme i Norge som i Spania. Men bare nesten; den spanske atmosfæren manglet her hjemme!
Restaurante Casa Vital fikk god omtale i ukebladet Hjemmet i februar.
Avslutter med en video fra Restaurante Casa Vital og anbefaler restauranten på det varmeste!
Oppdatering 18.11.13:
Etter mitt første besøk på Casa Vital i april, har jeg vært tilbake mange ganger. Jeg bare elsker denne restauranten. Mat, drikke, service og utsikt; alt er perfekt! Smilet er selvfølgelig på plass når jeg nyter noen timer på Casa Vital.
Jeg foretrekker å ankomme Casa Vital før vi går inn i "den blå timen". Nyte den fantastiske utsikten over Middelhavet ved solnedgang, før mat maten serveres.
Menyen er variert, men jeg anbefaler gjerne "Solomillo de Ternera con Salsa Roquefort" (indrefilet).
Tapas har jeg nevnt tidligere og den anbefaler jeg selvfølgelig også. Og selvfølgelig med husets vin som tilbehør! Nå får vi kjøpt Vino Casa Vital (Bodega Santa Margarita) i Norge også, så jeg slipper den ekstravekten når jeg reiser hjem.
På Casa Vital er carajillo'en helt perfekt, med kaffebønne og sitron.
For all del; du må ikke forlate Casa Vital for tidlig på kvelden. Da kan du nemlig gå glipp av fyrrig spansk sang og musikk!
Oppdatering etter besøk i mars/april 2014:
Restauranten har fått nye møbler. Stilige italienske møbler, med gode stoler. Flotte stoffservietter er også ny av året. Og ny kunstner smykker veggene siden sist jeg var her. Denne gangen er det Astri Eidseth Rygh som har utstilling her. Hun med "egget" (Tellus Egg) under OL på Lillehammer!
Jeg var her en torsdag kveld og spiste deilig tapas.
I februar 2015 var det "Ålesundstreff" på Casa Vital. Denne gang spiste jeg deilig kyllingfilet og skeiet ut med ostekake til dessert. Verdens beste!
Åge har også historiske byvandringer i Altea. Hver torsdag klokken 18, med oppmøte på restauranten. Du kan lese mer om byvandringen her.
Langfredag 2015 var jeg på Casa Vital da prosesjonen "Santo Entierro de Cristo" passerte. En fantastisk opplevelse, så vanskelig lar seg feste på minnebrikken. Jeg har likevel skrevet et blogginnlegg og har en del bilder fra prosesjonen. Du finner det her.
Om du vil oppleve prosesjonen på nært hold et år senere, anbefaler jeg å bestille bord i god tid.
Hvis du har besøkt Casa Vital, så fortell gjerne om dine erfaringer i en kommentar!
Abonner på:
Innlegg (Atom)