Nirvana

Påskeferien har startet for min del.

Jeg har fri helt til tirsdag 10.april.

Heldige meg!

Ikke alle har så lang påskeferie.

Jeg ønsker våren velkommen når jeg har fri.

Foreløpig har den problemer med å finne veien hit.

I snø- og haglbyger skal jeg kose meg inne.

Dagens middag ble Pasta de Parma, enkelt og greit.

Snart skal jeg ta en titt i fotoboken min og drømme meg sørover.

Til mitt sommerparadis; Puerto de Sóller.

Jeg søker Nirvana ♥♥♥

GOD PÅSKE til dere alle!

Uten musikk ville livet være en misforståelse

- sa den tyske filosofen Friedrich Wilhelm Nietzsche (1844-1900).

Og jeg er enig!

Jeg har lyttet til musikk siden jeg var en neve stor.

I dag sikret jeg påskemusikken.
Ikke Påskepasjon eller Lukaspasjon, men populærmusikk.

"Hver gang vi møtes" - har fulgt alle programmene på TV2.

"Åge - Original" - erstatter gamle MC'er som ble kastet når jeg flyttet.

"Secret Garden" - er min meditasjonsmusikk og nå er samlingen komplett.

Sivert Høyem inntar musikkarkivet mitt for første gang

og Odd Nordstoga vil jeg gjerne være bestevenn med.

Det var påskesalg på Platekompaniet og jeg brukte et gavekort på 500 kr.

Nok en gang fikk jeg bekreftet min allergi mot kjøpesentre.
Flatt batteri og hodeverk blir resultat av noen timer i dette surret.
Jeg får lade batteriene i påsken med god musikk.
Da skal innkjøpene nytes!

Jeg vet så inderlig vel...

...hvor jeg helst vil tilbringe noen ferieuker i sommer.

I min "sommerresidens"; Hotel Marina i Puerto de Sóller på Mallorca.

Det er her jeg er hjemme! 

 Men er det gjennomførbart i år?
Det er VING som har Hotel Marina fra Norge.

Og VING har ikke Mallorca på programmet fra Møre og Romsdal.

Å reise via Oslo er både tidkrevende, stressende og ikke minst fordyrende.
Jeg ser tusenlappene fly...

 Alle de tre nevnte "stressfaktorene" fikk jeg erfare i fjor sommer.
Reisen t/r Gardermoen, overnatting (tidlig flyavgang til Mallorca) og lange køer.
Vet ikke om jeg vil utsette meg for det samme i år.
Vet heller ikke om jeg får råd til alle disse ekstrautgiftene.
Foreløpig er jeg i tenkeboksen...

Apollo har ukentlig flyavgang fra Ålesund til Mallorca denne sommeren.
Og de har flere hoteller i Puerto de Sóller.
Jeg kjenner hotellene som Apollo har på programmet kun fra utsiden.
De rimeligste alternativene er enkeltrom.
Av erfaring vet jeg at dette ikke er de beste rommene.
Selv om jeg tilbringer mesteparten av tiden utendørs,
vil jeg gjerne ha et akseptabelt rom.

Nei, de rimeligste hotellene hos Apollo frister meg ikke!
Forresten; ingen av hotellene er direkte rimelig.
Synes dere jeg er kresen?  Kanskje...
Men jeg har reist så mye at jeg vet hvordan jeg vil bo.

Et alternativ er "kun fly" med Apollo fra Ålesund til Mallorca i sommer.
Sjekk, Randi - sjekk!
FY for en pris! NOK 6.500 for kun fly?

 Norwegian kan heller ikke konkurrere prismessig i juli.

Transfer kommer i tillegg til prisen for fly t/r.

På Hotel Marina kan jeg få rom alene fra €59,50.

For 2 uker blir dette rundt NOK 6.000 med halvpensjon.
Dette alternativet benyttet jeg meg av et år tidligere.
Erfarte at det ble dyrere enn pakkereise.
Hmm...  Gruble, gruble...

Jeg har jo så lyst til å bo på Hotel Marina denne sommeren også!

I disse omgivelsene senker jeg skuldrene og får pulsen lavere.

Å reise alene på ferie er forholdsvis dyrt.
Enten det gjelder charter, buss- eller båtturer.
Er dere klar over hvor mye man "straffes" med for å reise alene?
For charter koster det i mange tilfeller NOK 4.-6.000 ekstra for 2 uker!
Og ofte mangler enkeltrom balkong/uteplass.
Eller vender ut mot en bakgård, uten utsikt.
Å reise i høysesongen (alle skoleferier) er heller ikke billig.
Med fellesferie på jobb har jeg ikke noe annet alternativ.
Her er eksempler for tilfeldig valgte hotell - 2-uker i juli måned.
Skremmende hvor mye enkeltromstillegget kan bli på!

Hotel Marina er i utgangspunktet et rimelig boalternativ.
Men også VING tar seg godt betalt av de som vil bo alene.
For de enkleste rommene (i anneks - uten AC) blir tillegget NOK 2.860 for 2 uker.

Det er usikkert hvor lenge jeg blir i tenkeboksen før jeg bestemmer meg.

Hva synes forresten dere om pristillegget for de som reiser alene?

Himmelsk #77

Det er torsdag kveld og ny runde med Himmelsk.

 Jeg tar dere med til Gran Canaria denne uken.

Nærmere bestemt El Faro de Maspalomas.
Bildet ble tatt i desember 2011.

Fyret sto ferdig i 1889.

I 2012 feirer Maspalomas 50 år med turisme.

Hos Petunia finner du flere Himmelske bilder.
Petunia vil at vi skal vise bilde fra stedet vi bor.
Jeg velger et bilde fra øya jeg kunne tenkt meg å bo.
I alle fall om vinteren...

Hvor er du?

Ja, hvor er du nå?

Kjære VÅR...

Du har vært på besøk, men reist igjen.

Hvorfor sender du Kong Vinter som vikar?

Han vil å blåse oss i ryggen.

Helt opp i liten storms styrke.

Og han vil  fukte oss kommende uke.

Så forteller i alle fall yr.no.

Kroppen liker ikke disse klimatiske skiftningene.

Jeg har mest lyst til å gå i hi.

Der kan jeg drømme om vakre solnedganger på Gran Canaria.

 Uansett; jeg ønsker alle en god uke!

Nød lærer naken kvinne å spinne...

Ja, så sier et gammelt uttrykk.

Uttrykket kan absolutt overføres til siste bok jeg har lest.

Har dere hørt om "Potensgiverne" av svenske Karin Brunk Holmquist?

Denne boka handler om de to svenske søstrene Tilda (72)  og Elida (79).

De bor i det lille tettstedet Borrby i Skåne.

I huset der de er født og oppvokst.

De lever slik de alltid har gjort, ingen nymotens saker skal inn i huset.

Så blir nabohuset solgt til Alvar, en sjarmerende ungkar fra byen.
Alvar blir ikke fastboende, men pusser opp huset og bruker det til feriehus.

Søstrene er veldig skeptisk i starten, feriegjester oppfører seg ikke alltid som de ønsker.

Men det nye naboskapet snur opp ned på søstrenes liv.

De to gamle jomfruene blomstrer opp.

De finner frem sparepengene og investerer i nye kjoler.

De tar i bruk finstua og kjøper nye gardiner.

De begynner også å planlegge innedo, slik at hemoroidene til Tilda kanskje kan leges.
For å finansiere det nye badet lager de et remedium som de selger på postordre.
Bildet under er lånt fra internett.
Det er fra den danske utgaven og viser produktet søstrene selger.

 Etter annonsering strømmer bestillingene på.
Også fra lillebroren Rutger som er "godt" gift i byen.
Han i lengre tid har villet sende Tilda og Elida på gamlehjem.
Rutger har plan om at han og kona kan overta barndomshjemmet til sommerhus.
Her blir det mange viderverdigheter, med både heldige og uheldige omstendigheter.
*

Jeg syns boken var meget underholdende og lett å lese.

"Potensgiverne" er varm, rørende og morsom. God gammeldags humor.

Den hyller både landsbygda og vennskapet på et personlig og originalt vis.

Anbefales!

Peluqueria Lidia

Peluqueria, hva er det da?
Det er spansk for frisør det!
Går du til frisør når du er på reise?
Jeg har en anbefaling om du er i nærheten av Patalavaca på Gran Canaria.

Frisører finnes egentlig overalt på øya og de fleste er stort sett veldig flinke.

Imidlertid er prisene forskjellig blant frisørene på Gran Canaria.

Jeg har merket meg at mange skandinaviske frisører ligger hakket høyere en spanske.

Spanske frisører er stort sett flinke og rimelige.
Men det er også forskjell blant de spanske, både i pris og kunnskap.

Jeg vil anbefale Peluqueria Unisex Lidia i Patalavaca (Arguineguin).

Du har kanskje lagt merke til denne rundkjøringen?

Du finner Lidia i den gule bygningen (Rio Canario) ved rundkjøringen.

Lokale nr 2 til venstre når du har gått opp trappen.

 Er du i tvil på beliggenheten?

Kanskje du kjenner deg igjen på bildene under.

Leilighetskomplekset Doñana ligger på andre siden av rundkjøringen.

Lett tilgjengelig med buss både fra Puerto Rico og Arguineguin.

En bussbillett Puerto Rico-Patalavaca koster €1,45.

Om du tar taxi blir du heller ikke ruinert.

 Hos Lidia kan du også få manikyr og pedikyr.

Lidia er alene på salongen, så "drop-in" kan være vanskelig.

Hun snakker dårlig engelsk, men kan du litt spansk så ring henne for timebestilling.

Telefon nummer finner du på bildet over.

Hvis ikke du vil ringe; stikk innom for timebestilling. 

Åpningstider finner du her:

Jeg var hos Lidia da jeg ferierte i Patalavaca i desember 2011.

Vask & føn før jeg skulle reise hjem til "gamlelandet".

Frisørene på Gran Canaria bruker fortsatt rundbørste når de føner,

så resultatet blir mer holdbart.
Lidia har anerkjente hårprodukter i salongen, bl.a. Wella.

Prisene kan vi bare drømme om i Norge.

For vask, hodemassasje og føn betalte jeg €16, dvs ca NOK120.
I tillegg gir man selvfølgelig tips. Er jeg fornøyd gir jeg ca 10%.
Og selvfølgelig fikk Lidia tips.

Fikk anbefalt Lidia av en bekjent som har vært hos denne frisørdama flere ganger.

Hun har både klippet, farget og stripet håret hos Lidia.

Hun har alltid vært fornøyd med resultatet.

Jeg ble også veldig godt fornøyd og går gjerne til Lidia neste gang jeg er i nærheten.
Her er resultatet etter frisørtimen:

 Anbefaler derfor denne Peluqueria Lidia.

Vil ha kvinner

Fjord1 er ett av landets største transportkonsern med hovedvirksomhet innenfor ferjedrift,

passasjer- og ekspressbåtdrift, bussdrift, reiseliv, godstransport på land, og catering.

*

"I samband med den internasjonale kvinnedagen, frir vi til kvinnene"

uttaler Kurt Werner Holsæther i Fjord 1 MRF (Molde) i en pressemelding.

Og reklamerer for ferjer og ferjeselskapet som arbeidsplass.

"Vi vil gjerne ha fleire kvinner på ferjene.

Vi har til ein kvar tid 3-6 stillingar ledige, 
og vi er alltid på jakt etter fleire dyktige kvinner.

Det er positivt for miljøet og kompetansen" sier Holsæther.

Kilde & bilde: Romsdals Budstikke.

Når jeg ser kroppspråket til herren bak den kvinnelige overstyrmannen (...mann?)

er jeg i tvil om damene er velkommen ombord!

Dette var mitt bidrag i anledning dagen.

Kommentarer & nettsøppel

Dere som kommenterer på blogger har nok oppdaget endringer.
Når kommentaren var skrevet, skulle du skrive en ordbekreftelse.
 Nå er dette endret til to ord.
To ord som enkelte ganger er vanskelig å tyde.
"Bevis at du ikke er en robot."
Jeg tror det er bare roboter som kan tyde disse ordene uten anstrengelser!

 Mange bloggere har klaget på den nye ordningen og fjernet ordbekreftelsen.
Det gjorde jeg også.
Nå har jeg i stedet kommentarmodering, dvs at jeg må godkjenne kommentarer.
Den som kommenterer får opp dette bildet etter at kommentar er sendt:

Enkelt og greit, både for de som kommenterer og meg.
Bakdelen er at jeg får mye med "dritt" som kommentarer nå.
Nettsøppel, med andre ord.
Kommentarer på russisk, kommentarer fra useriøse sider etc.
Spesielt et innlegg om "Englandsfarten fra Ålesund" har fått mange rare kommentarer.
Jeg forstår ikke hvorfor.

Dette skjedde aldri når jeg hadde ordbekreftelse.
Kan noen fortelle meg hvorfor?
Heldigvis blir disse kommentarene fanget opp og kastet i "søppelboksen".

Pueblo Mogán

 Om du ferierer i Puerto de Mogán; anbefaler jeg at du tar turen til Pueblo Mogán.
 Landsbyen er omkranset av tropiske fruktplantasjer.
Å rusle rundt i Pueblo Mogán er en lise for sjelen min.

Dette er en pittoresk kanarisk landsby med et kompakt sentrum.
Det føles deilig å være langt fra alt som minner om turisme.
Kanariske lyder fra folk og fe er musikk i mine ører.
(Bildet under er lånt fra Store norske leksikon.) 

 Pueblo Mogán er sentrert rundt kirken, rådhuset og en park.
Ayuntamiento de Mogán (kommuneadministrasjonen) ligger i Pueblo Mogán.
Kommunen Mogán seg fra Pueblo Mogán til Arguineguin.

I Pueblo Mogán det få butikker, noen restauranter og mange boliger.
Mange av de som jobber i turistnæringen på kysten bor her oppe i Pueblo Mogán .
Her er det langt billigere å bo og ikke minst; mer avslappende.
Det må være godt for de som jobber i turistnæringen å bo her.

 De fleste bildene i dette innlegget er fra mars 2010.
Vi ruslet rundt i Pueblo Mogán, dvs peste oss opp bakkene og ruslet ned igjen.
I bakkene rett ovenfor sentrum finnes El Rincon de Mima.
Store mosaikkbilder med forskjellige folkedrakter fra Gran Canaria.
Lavastein er naturlig ramme for mosaikkbildene.

Innbyggerene på Gran Canaria elsker å feire og feste.
De benytter enhver høytid til å samle folket til fargerike opptog, musikk og dans.
Første uken i juni hvert år er det Fiestas San Antonio el Chico i Pueblo Mogán.
 Øyas eldste og største folklorefestival finner du imidlertid i Maspalomas.
Denne foregår hvert år i slutten av mai/begynnelsen av juni måned.
Festivalen samler folk fra hele Gran Canaria til en folkefest.
Fokus for festivalen i Maspalomas er folkedansen og folkedraktene.
Innbyggerne er flinke til å bruke sine folkedrakter.
Denne søte damen fikk jeg fotografere i januar 2010 i Puerto de Mogán.

Tilbake til Pueblo Mogán.
Bildet under ble tatt i mars 2010.
Se på de frodige fjellsidene etter en regnskur!

 I Pueblo Mogán er det bakker og trapper overalt.

Og fortauene er smale...

 Sjarmerende smug for oss besøkende, men dette må være slitsomt for de fastboende.
Se for deg barnevogn, 4 handleposer og 2 unger på slep i disse trappene...

Uansett hvor du befinner deg i Pueblo Mogán er det frodig.

 I sentrum er det palmer og bougainvillea i skjønn forening.

Etter en spasertur (bakke opp og bakke ned) i  Pueblo Mogán smaker med en matbit.

Jeg anbefaler Casa Enrique - vel verdt et besøk.
Denne restauranten er en kanarisk perle.

 Første gang jeg var i Pueblo Mogán var i 1990.

Vi ble invitert til Casa Enrique av eieren Enrique, 

som drev poolbaren på hotellet der vi bodde i Puerto Rico.

 På bildet under ser du bloggdama i 1990.

Jeg står omtrent på samme sted som når jeg tok bildet over her (mars 2010).

Casa Enrique lå den gang rett over veien for nåværende restaurant.

Bildet under viser en venninne utenfor den gamle baren sommeren 1990.

Enrique døde for noen år siden og nå driver sønnen Alejandro familierestauranten.

Som guttunge fulgte Alejandro ofte med pappa på jobb og har restaurantdrift i blodet.

Vi hilste på hverandre allerede i 1990, men har dessverre ikke bilde av ham fra dengang.

Bildet under viser en stolt restauratør Alejandro i  2010.

Knappe 30 år gammel er han allerede en dreven restauratør.

 Alejandro kan gjerne være stolt over restauranten og driften.

Casa Enrique drives fortsatt i pappas ånd:

God atmosfære, utmerket service og hjemmelaget kanarisk mat.
Prisene er midt på treet.

  I det hele tatt; dette er en ekte kanarisk restaurant!
Casa Enrique anbefales av en kresen bloggdame.

 Her er Alejandro og jeg fotografert inne i restauranten.

På veggen henger et bilde av pappa Enrique med saksofon.

Restauranten er full av gode minner fra 25 års drift.

 Casa Enrique ligger midt i sentrum av Pueblo Mogán.

Faktisk så midt i sentrum som det går an.

Her går trafikken forbi og de som har kjørt vestkysten kjenner seg kanskje igjen.

Like ned i dalen ved Pueblo Mogán ligger Molino Quemado,
også kalt Molino de Viento 

 
Pueblo Mogán ligger kun 7 km fra kysten.

Det går buss flere ganger for dag og taxi koster ca €8-10 én vei.

 For de som ferierer andre steder enn Puerto de Mogán skifter du buss der.
Om du er med leiebil på disse kanter, så ta deg tid til å stoppe i Pueblo Mogán.
Liker du det genuine spanske, vil du ikke angre på et besøk i landsbyen.