"Min indre ro som jeg hadde oparbeidet under mit ophold på øen viste sig ikke å være stor nok endnu..."
.
Sitatet er fra "Under høststjernen" av Knut Hamsun. Fortellingens hovedperson har lånt sitt navn, Knut Pedersen, av forfatteren. Pedersen flykter fra byens larm og søker tilbake til landbygda.
Jeg kjenner meg igjen i sitatet fra min fjerne slektning. Ikke at jeg forbanner byen, som Hamsun gjør i "Under høststjernen", men i det å slå seg til ro et sted man ikke trives så godt.
.
32 år i en fjordarm omkranset av høye fjell. Jeg hadde hele tiden lengselen etter noe annet i meg. Jeg opparbeidet en indre uro...
.
I alle disse 32 årene lengtet jeg tilbake til Ålesund. Først skulle jeg flytte tilbake etter 1 år "på landet". Etter skilsmissen inngikk jeg avtale med barna at vi skulle bli boende i bygda til yngstemann fylte 18 år. Når den dagen kom, var det jobben som avgjorde. Jeg kunne ikke slutte i en jobb jeg trivdes så godt i... Etter at helsen sviktet bestemte jeg meg for å flytte tilbake til Ålesund den dagen arbeidslivet var over. På den måten "overlevde" jeg 32 år og 6 mnd. på et sted jeg egentlig ikke trivdes. Er selvfølgelig takknemlig for at mine tre sønner fikk vokse opp i et lite og trygt miljø. I nærheten av sin far. Det håper jeg også de er takknemlig for. Men jeg lengtet hele tiden til andre omgivelser. Bort fra høye fjell. Til åpent landskap...
.
I mai tok livet en ny vending. Jeg fikk tilbud om en leilighet på Helland, kommunesentrum i Vestnes. Jeg stortrives i mine nye omgivelser og med min nye tilværelse, noe du kan lese om her.
For en stund siden var jeg en tur til Ålesund. På hjemveien trallet og sang jeg i bilen. Tidligere har jeg alltid vært trist og sår i hjertet når jeg kjørte hjem fra Ålesund. Nå gledet jeg meg til å komme hjem! .
Sitatet er fra "Under høststjernen" av Knut Hamsun. Fortellingens hovedperson har lånt sitt navn, Knut Pedersen, av forfatteren. Pedersen flykter fra byens larm og søker tilbake til landbygda.
.
32 år i en fjordarm omkranset av høye fjell. Jeg hadde hele tiden lengselen etter noe annet i meg. Jeg opparbeidet en indre uro...
.
I alle disse 32 årene lengtet jeg tilbake til Ålesund. Først skulle jeg flytte tilbake etter 1 år "på landet". Etter skilsmissen inngikk jeg avtale med barna at vi skulle bli boende i bygda til yngstemann fylte 18 år. Når den dagen kom, var det jobben som avgjorde. Jeg kunne ikke slutte i en jobb jeg trivdes så godt i... Etter at helsen sviktet bestemte jeg meg for å flytte tilbake til Ålesund den dagen arbeidslivet var over. På den måten "overlevde" jeg 32 år og 6 mnd. på et sted jeg egentlig ikke trivdes. Er selvfølgelig takknemlig for at mine tre sønner fikk vokse opp i et lite og trygt miljø. I nærheten av sin far. Det håper jeg også de er takknemlig for. Men jeg lengtet hele tiden til andre omgivelser. Bort fra høye fjell. Til åpent landskap...
.
I mai tok livet en ny vending. Jeg fikk tilbud om en leilighet på Helland, kommunesentrum i Vestnes. Jeg stortrives i mine nye omgivelser og med min nye tilværelse, noe du kan lese om her.
.
Jeg har nok endelig opparbeidet en indre ro...
.
At jeg lengter til varmen når høsten kommer, har ikke noe med min indre ro å gjøre.Det har med kroppen å gjøre. Som fungerer så mye bedre i varmere strøk.
9 kommentarer:
"Jag trivs bäst i öppna landskap, nära havet vill jag bo..." sjöng Ulf Lundell. Och berg är vackra, men jag trivs bäst i öppna landskap jag med! Så skönt att du äntligen fått en inre ro, det är viktigt! Kram!!
Så glad jag blir över din sång och hemlängtan i bilen på väg till din nya plats på vår jord. Ditt nya hem ramlade ner mitt i vägen för dig och du tog chansen.
Du är så innerligt väl värd att må bra, Randi.
Kram från din svenska väninna i Sóller.
det heter at når ungene har det godt, har de voksne det også godt.. skulle tro det var omvendt.. at vi har mer og gi om vi har ro med oss selv..
huff.. du har ikke hatt det lett Randi.. å gå på akkord med deg selv på den måten !! men hva gjør man ikke for ungene !
ha en fin kveld : )
Et nydelig godt innlegg Randi, og jeg kjenner nok igjen litt av den indre uto jeg også, selv om det ikke helt dreier seg om omgivelsene jeg bor i, men :-))) godt det er å lese og vite at du nå har falt litt til ro, det ordner seg som regel for kjekke jenter sjø!!
Go kjæm!
Så fint å endelig komme "hjem". Jeg har det sånn at der jeg bor, der er hjemmet mitt. Har ingen preferanser sånn sett. Vet egentlig ikke hvordan det kan ha seg, men det er jo greit også. Men vet definitivt at jeg har funnet min breddegrad i livet! :-)
spaniasol
Kjenner meg igjen i noe av det du skriver. Jeg har heller aldri følt meg helt hjemme her inne i fjorden. Jeg trives best i öpna landskap som Ulf Lundell synger om.
Så flott at du trives nå! Da jeg bosatte meg på Østlandet, savnet jeg fjorden og fjellene, og jeg har alltid følt at jeg kommer hjem, når jeg passerer grensen til Møre og Romsdal.Men jeg har to landskap i meg nå. Første gang jeg opplevde gleden over å se de bølgende kornåkrene når jeg kom tilbake fra vakre Romsdalen, fikk jeg en ro i meg, slik du beskriver. Men den samme roen har jeg når jeg ser havet og kystlandskapet...
Jeg svarer dere alle i samme kommentar, for i dag er ikke fingrene samarbeidsvillig.
Yvonne: Sangen har vært en av mine favoritter siden den ble utgitt i 1982. Samme år som yngste sønn ble født... Ta en titt på mitt blogginnlegg 5.juli i år.
Birgitta i Sóller: Du vet hvor jeg har slitt og du vet hvor godt jeg har hatt det i Puerto de Sóller. I "öppna landskap"!
Berit: Ja, hva gjør man ikke for ungene... Jeg foreslo for ungene at vi skulle flytte til Ålesund etter skilsmissen. Men de ville ikke. Det å tvangsflytte 3 barn (4, 8 og 9 år) var helt uaktuelt for meg.
Anne: Det var det jeg visste hele tiden; det ordner seg for kjekke jenter!
Spaniasol: Mitt motto har alltid vært "hjemme er hvor jeg er". Hus/leiligheter jeg har bodd i har jeg stortrivdes i. Men omgivelsene...
Elsa: Du bor blant fjell, men jeg synes nesten det er mer åpent hos deg. Vel, jeg har jo ikke bodd der og prøvd da. Nå kan jeg i alle fall spille sangen og nyte...
Anne Britt: Så godt at du finner roen begge steder. Vel, jeg har jo i grunnen forstått det for lenge siden. "Kontraster i mitt landskap" forteller mye...
Hva er vel bedfe enn å kunne trives og kose seg der man bor? Så deilig at du har funnet en bolig på et sted hvor du trives og har det bra. Har kikket på bildene fra leiligheten og på utsikten, og synes du har fått det velig fint. Så jeg skjønner godt at du trives.
Legg inn en kommentar