Saras nøkkel

SARAS NØKKEL av Tatiana de Rosnay anbefales.
Jeg leste denne flotte boken i desember og vil huske den for alltid.
Forfatteren skriver så gripende at jeg hadde problemer med å legge fra deg denne boken.
En sterk historie fra Paris som veksler mellom årene 1942 og 2002.
Også en lærerik historie og jeg gråt flere ganger underveis.
SARAS NØKKEL er Tatiana de Rosnays første bok på norsk.
Boken er utgitt i 22 land og har allerede solgt mer enn 400.000 eksemplarer.

Journalisten Julia Jarmond har fått i oppdrag å skrive en artikkel om en langt på vei tabubelagt hendelse i Frankrikes historie i forbindelse med sekstiårsmarkeringen for Vél d´Hiv.  I 1942 ble over 10 000 jøder arrestert og brakt til Vél d´Hiv i påvente av transport til Auschwitz. Mens Julia jobber med artikkelen sin, kommer hun over historien om den ti år gamle jødiske jenta Sara.

 

Omtale fra forlaget:

. SARAS NØKKEL er en gripende roman som tar opp tabuene og fornektelsen rundt en smertelig episode i Europas historie - en innsiktsfull fortelling om ansvar og samvittighet, om sorg og kjærlighet.

 .

"Mesterlig og fengslende. Dette er ikke noe leseren vil glemme med det første.

Anbefales varmt." 

(Library Journal, USA)

"En elegant fortalt og ytterst spennende, gripende og avslørende roman ... 

Det er lenge siden jeg har hatt så vanskelig for å legge fra meg en bok." 

(Svenska Dagbladet)

"En helt uimotståelig roman ... " 

(Nerikes Allehanda, Sverige)

 ."Intrigen er spennende, og hendelsen som skildres, er opprørende ukjent." 

(Helsingborgs Dagblad, Sverige).

.Hva Bok & Samfunn skriver om boken kan du lese her.

Jan i Mogán

Midt på promenaden i Playa de Mogán ligger Café Maritime.
En kafé hvor norske Jan "står ved roret".
Vel verdt et besøk!
(Klikk for større bilder og bruk pil for retur til bloggen.)

Kaféen er lett å finne med sine blå møbler og blå markiser.

Dette er tidlig på dagen og foreløpig er det lite gjester.

Café Maritime ble tidligere drevet av belgiere. 

Vakreste utsikt på strandpromenaden!
Sol fra morgen til kveld.

Her kan man sitte å se på folkelivet, både på sjøen, stranden og promenaden.

Maritimt miljø.

På menyen står bl.a. fristende salater.
Jeg har testet Caesar Salat m/kylling, tunfisksalat, spansk omelett og sandwich.
Alt smakte fortreffelig og var nydelig tilberedt.
Kokken er kreativ.

God kaffe, kaker og dessert har jeg ikke smakt.

Jan lager gode cocktails, sies det...
Ikke vet jeg; for jeg drikker ikke sprit.

Derimot vet jeg at han serverer god vin!
Og når jeg slet med forkjølelsen i desember 2010 fikk jeg "medisin" av Jan.
Ron Miel = honningrom som smører halsen og i tillegg smaker godt!

Kalde forfriskninger av flere slag.

Bra utvalg på menyen til kafé å være.
En gjeng venner spiste tapas her og var kjempefornøyd.

Kokken kan sitt fag og tilbereder råvarene på en utmerket måte.

Café Maritime åpner kl 11 på formiddagen.

Kjøkkenet er åpent til kl 21,

mens baren er åpen så lenge det er folk iflg Jan.

Han stenger i alle fall ikke før kl 23.

Overbygd og delvis innebygd finnes flere bord, fortsatt med god utsikt.

I baren er det også noen sitteplasser.

Og her er sjefen sjøl i full sving.

Café con leche klargjøres.

Dem alltid smilende Jan jobbet tidligere på ZOO Bar & Grill.

Er du i Puerto de Mogán anbefaler jeg et besøk på Café Maritime.
Hils fra Randi om du stikker innom.
Jeg ønsker Jan i Mogán lykke til videre!

Alt begynte med en iPhone . . .

Fikk en spesiell mail fra en kollega en dag og den må jeg dele med dere.

Les med et smil om munnen!

*

Mars var måneden
og min sønn feiret
sin 15 år`s fødselsdag .
Jeg kjøpte ham 
en iPhone.

Han forgudet den.
Hvem ville ikke det?

 Jeg feiret
min fødselsdag i Juli,
og min kone gjorde meg
veldig lykkelig for
hun hadde kjøpt meg
en iPad.

 Min datters bursdag
var i August
så jeg kjøpte henne en
iPodTouch.

 September måned kom
så til min kone`s bursdag
kjøpte jeg en 

iRon.

Jeg er i riktig godt humør i dag!

Har nemlig fått liv i min gamle laptop. O' GLÆDE.

En kollega foreslo at jeg skulle ta ut batteriet.

Han hadde nemlig hatt samme problem på samme type maskin;

årsaken var at batteriet hadde kortsluttet.

I dag testet jeg og YES, det stemte! Sikkerhetskopier av ALLE bilder er tatt.

.

Ha en fortreffelig fin aften!

Inger Harrington & Casa Emanuel

Den 15.november 2010 traff jeg en fantastisk dame i Ålesund; Ingen Harrington.

Har du hørt navnet tidligere? Lyder det kjent?

Hun vært ofte å se i nyhetene; både på TV, ukeblader og i aviser.

Inger solgte alt hun eide i 1987 og dro til Brasil for å hjelpe gatebarn.

Etter en alvorsprat med Vårherre - "Sjefen i toppetasjen", som hun kaller ham.
(Som vanlig; klikk for større bilder.)

Egentlig hadde jeg tenkt å oppfordre mine lesere til å gi et spesielt gavekort i julegave,

men pga datakrasj fikk jeg ikke publisert dette før jul.

Inntekten av disse gavekortene går til driften av Casa Emanuel i Brasil.

Jeg kjøpte selv gavekort til "de som har alt".

Du kan imidlertid støtte Ingers arbeid hele året med et bidrag til konto 3910 15 64340.

*

Inger Harrington var den første mottaker av ”Barn av Jorden” prisen. Dette var i 1989. Hun fikk prisen igjen i 1995, og er således den eneste i Norge som har fått prisen to ganger. For å bygge barnehjem i Santos fikk hun en million kroner fra Utenriksdepartementet, og Gro Harlem Brundtland bidro til driften i forbindelse med Miljøkonferansen i Rio i 1992. I 2009 mottok Inger Harrington Sunnmørspostens hederspris. Avisens lesere stemte henne frem blant mange kvalifiserte kandidater. Prisen er en ytterligere anerkjennelse av hennes innsats, og et uttrykk for omtanke og engasjement blant avisens lesere.

*

Som vanlig får Inger god pressedekning når hun er i Ålesund på sine årlige førjulsbesøk.

Bra er det, for hun trenger all den støtte hun kan få!

Her er noen klipp fra "Nytt i Uka" i desember 2010:

Jeg har kjent til Inger siden jeg var jentunge i Ålesund.

"Alle" i Ålesund visste om Inger på den tiden.

Hun var tøffere enn de fleste og enkelte var også litt redd for Inger.

Eller Lille-Minna som hun ble kalt, etter faren som ble kalt Minna.

Inger likte ikke navnet, likevel ble Lille-Minna hengende ved henne.
I bokhyllen har jeg en utrolig sterk bok som handler om det barske livet hennes.

På omslaget av boken står følgende:

Omtale fra Den Norske Bokdatabasen:

Denne boken forteller en livshistorie utenom det vanlige - om en kvinne som solgte alt hun eide og dro til Brasil for å skape en ny tilværelse for seg selv og en flokk hjemløse barn. Inger Harrington vokste opp i Ålesund.Faren var alkoholiker, moren nervevrak. Hun fikk tidlig problemer, ble sendt på forbedringsanstalter, kom i klammeri med politiet, ble mobbet. 14 år gammel la hun ut på sin første odysse i Europa. Hennes videre liv spenner fra fantastiske opplevelser til dype avgrunner, men overlevelsesevnen bringer henne gjennom håpløse situasjoner, hun blir omvendt og mor for gatebarn i Santos.
*
Ta en titt på siden til Stiftelsen Casa Emanuel.
Her kan du lese om stiftelsen, Inger Harrington og arbeidet hennes, se bilder og film.
Jeg gjentar konto nummer for bidrag: 3910 15 64340
*
LYKKE TIL VIDERE INGER!

Vinter kan oppleves forskjellig...

Vinter i Mogán og andre steder.

(Klikk for større bilde.)

Vel, jeg opplevde både "rød" og "blå" vinter i Mogán,
men det kommer jeg tilbake til ved en senere anledning.

Solen er på vei...

I dag gløttet solen så vidt inn kjøkkenvinduet mitt. Hvilken glede!

Jeg vet at vinteren kan bli lang, men med sol blir det lysere i hjertet mitt.

George Harrison skrev "Here Comes The Sun" i 1969.
Jeg elsket denne sangen med The Beatles i ungdomstiden,
men nå er det Nina Simones versjon fra 1971 jeg liker best.

Here comes the sun, here comes the sun,

and I say it's all right

Little darling, it's been a long cold lonely winter
Little darling, it feels like years since it's been here

Here comes the sun, here comes the sun

and I say it's all right

Little darling, the smiles returning to the faces

Little darling, it seems like years since it's been here

Here comes the sun, here comes the sun

and I say it's all right

Sun, sun, sun, here it comes.....

Little darling, I feel that ice is slowly melting

Little darling, it seems like years since it's been clear

Here comes the sun, here comes the sun,

and I say it's all right

It's all right 

Våronn i desember

Vel og merke på sydligere breddegrader!

28.desember klippes hekken ved Hotel Cordial Mogán Playa.
Vi her i nord må nok vente lenger med våronna!

Avsløring:

I går ble dere utfordret med bilde av lengde- og breddegrad malt på en vegg.

De som kjenner meg og følger bloggen, fikk nok fort mistanke om hvor dette kunne være.

For ikke å snakke om de som har vært på stedet og lagt merke til skriften på veggen.

Blir dere med på avsløringen? Det er et sted på Kanariøyene...

Ferden går til "holmen" min i Atlanterhavet.

Vi drar til den vestlige delen av øya...

og ikke uventet "lander" vi i Puerto de Mogán.
Nærmere bestemt i "bargaten", som egentlig heter Passaje de los Pescadores.
På Bar Calipso finnes skriften på veggen.

Passaje de los Pescadores sett fra vest.
Bar Calipso ligger i første bygning til høyre.

Passaje de los Pescadores sett fra øst.

Bar Calipso med skriften på veggen.

Bildene ble tatt en formiddag, før de åpnet.
Det er ikke få kvelder jeg har nytt et deilig glass rødvin sammen med venner her.
Trenger vel ikke fortelle at jeg lengter tilbake?

Du finner mer om Bar Calipso her.
Nå har jeg forresten fått lånt en gammel laptop og da blir det nok litt blogging igjen.
Jeg har mange bilder fra ferien i desember.
Får ikke lastet ned fotoredigering, så dere får ta bildene som de er.
Det er deilig å blogge solskinnsbilder når regnet pisker på stuevinduet!

Skriften på veggen...

Hvor i all verden er dette?

Savner dere...

5 dager ut i det nye året vil jeg ønske dere alle

ET GODT NYTT ÅR!

Jeg er fortsatt uten PC hjemme og savner alle mine venner "blogglandia".

PC-jakten har startet og jeg håper det ikke går for lang tid før jeg er tilbake!

Etter 4 ukers opphold på Gran Canaria har jeg mye å blogge.