Den 15.november 2010 traff jeg en fantastisk dame i Ålesund; Ingen Harrington.
Har du hørt navnet tidligere? Lyder det kjent?
Hun vært ofte å se i nyhetene; både på TV, ukeblader og i aviser.
Inger solgte alt hun eide i 1987 og dro til Brasil for å hjelpe gatebarn.
Etter en alvorsprat med Vårherre - "Sjefen i toppetasjen", som hun kaller ham.
(Som vanlig; klikk for større bilder.)
(Som vanlig; klikk for større bilder.)
Egentlig hadde jeg tenkt å oppfordre mine lesere til å gi et spesielt gavekort i julegave,
men pga datakrasj fikk jeg ikke publisert dette før jul.
Inntekten av disse gavekortene går til driften av Casa Emanuel i Brasil.
Jeg kjøpte selv gavekort til "de som har alt".
Du kan imidlertid støtte Ingers arbeid hele året med et bidrag til konto 3910 15 64340.
*
Inger Harrington var den første mottaker av ”Barn av Jorden” prisen. Dette var i 1989. Hun fikk prisen igjen i 1995, og er således den eneste i Norge som har fått prisen to ganger. For å bygge barnehjem i Santos fikk hun en million kroner fra Utenriksdepartementet, og Gro Harlem Brundtland bidro til driften i forbindelse med Miljøkonferansen i Rio i 1992. I 2009 mottok Inger Harrington Sunnmørspostens hederspris. Avisens lesere stemte henne frem blant mange kvalifiserte kandidater. Prisen er en ytterligere anerkjennelse av hennes innsats, og et uttrykk for omtanke og engasjement blant avisens lesere.
*
Som vanlig får Inger god pressedekning når hun er i Ålesund på sine årlige førjulsbesøk.
Bra er det, for hun trenger all den støtte hun kan få!
Her er noen klipp fra "Nytt i Uka" i desember 2010:
Jeg har kjent til Inger siden jeg var jentunge i Ålesund.
"Alle" i Ålesund visste om Inger på den tiden.
Hun var tøffere enn de fleste og enkelte var også litt redd for Inger.
Eller Lille-Minna som hun ble kalt, etter faren som ble kalt Minna.
Inger likte ikke navnet, likevel ble Lille-Minna hengende ved henne.
I bokhyllen har jeg en utrolig sterk bok som handler om det barske livet hennes.
I bokhyllen har jeg en utrolig sterk bok som handler om det barske livet hennes.
På omslaget av boken står følgende:
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen:
Denne boken forteller en livshistorie utenom det vanlige - om en kvinne som solgte alt hun eide og dro til Brasil for å skape en ny tilværelse for seg selv og en flokk hjemløse barn. Inger Harrington vokste opp i Ålesund.Faren var alkoholiker, moren nervevrak. Hun fikk tidlig problemer, ble sendt på forbedringsanstalter, kom i klammeri med politiet, ble mobbet. 14 år gammel la hun ut på sin første odysse i Europa. Hennes videre liv spenner fra fantastiske opplevelser til dype avgrunner, men overlevelsesevnen bringer henne gjennom håpløse situasjoner, hun blir omvendt og mor for gatebarn i Santos.
*
Ta en titt på siden til Stiftelsen Casa Emanuel.
Her kan du lese om stiftelsen, Inger Harrington og arbeidet hennes, se bilder og film.
Jeg gjentar konto nummer for bidrag: 3910 15 64340
*
LYKKE TIL VIDERE INGER!
*
Ta en titt på siden til Stiftelsen Casa Emanuel.
Her kan du lese om stiftelsen, Inger Harrington og arbeidet hennes, se bilder og film.
Jeg gjentar konto nummer for bidrag: 3910 15 64340
*
LYKKE TIL VIDERE INGER!
3 kommentarer:
Ja,denne damen har sine meningers mot, og henne skulle det ha vært flere av!
Viktig at vi blir minnet om det arbeidet hun gjør, og jeg tror det kan sies så enkelt: Hos henne får du mye for pengene. Håper du kommer med ett nytt innlegg om henne når det igjen går mot jul, men som du sier: Det kan gis hele året!
Ønsker deg ei fortsatt fin uke.
Vakre tanker fra K@ri*
Hurra for en flott dame!
Den boken skal jeg jammen se etter...
Takk for at du minner oss på at sånne fins, og at de virkelig fortjener god omtale!
Klem fra Turid:)
Det er gribende at læse, hvad du fortæller om Inger - sikke en stærk kvinde, der rejser til Brasilien for at tage sig af gadebørn og bygge et børnehjem. Hun må være et forbillede - jeg har ikke hørt om hende før nu.
God uge til dig, Randi!
Legg inn en kommentar