21 april, 2013

Guadalest

er en liten landsby som ligger i den nordlige delen av Marina Baixa i provinsen Alicante. Fra Albir, hvor jeg ferierte tidlig i april, er det ca 23 km å kjøre inn i landet til Guadalest. Fra Alicante er det ca 75 km.  Landsbyen ligger 595 meter over havet og har kun ca 200 innbyggere. Kartet under viser beliggenhet.


Veien fra kysten innover landet kalles "La Ruta del Nispero" forteller Sverre Holm i sin bok "Absolutt Spania". Veien til Guadalest er naturvakker. Når Guadalest åpenbarer seg ned i dalen må jeg trekke pusten. Omkranset av fjellkjeden Sierra Aitana og vinmarker ligger den vakre landsbyen på en høyde.



Guadalest er Spanias tredje største turistmål, kun Pradomuseet i Madrid og vakre Alhambra i Granada har flere besøkende. Grunnet store besøkstall måtte veier forbedres og parkeringsareal utvides. Spanjolene kan virkelig dette med infrastruktur. De har faktisk en egen minister for utvikling og infrastruktur.  Utbyggingen startet i september 2010 og vil koste tilsammen 813.793€. 


Ingen opplysning om når prosjektet skal være ferdig, men nye parkeringsplasser er allerede opparbeidet. 


Det opprinnelige Castell de Guadalest ble bygget av maurere i år 715, for så å bli overtatt av kristne på 1300-tallet. Det er lite igjen av den opprinnelige borgen, den ble ødelagt av to jordskjelv i 1644 og 1748.  Castellet ligger på toppen på bildet under.


Klokketårnet er det mest fotograferte motivet i Guadalest




Oversikt over Guadalest (bilde av stor oppslagstavle på parkeringsplassen).





Fornuftige som mitt reisefølge og jeg er, tok vi oss til innlandsbyen før mengder av turister ankom. Dermed slapp vi å gå i kø overalt.  Først ruslet vi rundt i den nedre delen av byen.



Som alle andre turiststeder, lå souvenirbutikkene tett.  Stort sett samme utvalg i alle butikker.


Jeg er mer interessert i trapper og bygninger enn butikker.  Se på disse vakre trappene! Ikke få føtter og klover som har besteget disse trappene...


Jeg liker folketomme gater.  Da er det enklere å fotografere.


Det er mitt første besøk i Guadalest og da blir det selvfølgelig mye fotografering.


Det finnes også profesjonelle fotografer i Guadalest og siden vi er turister må vi selvfølgelig ha med oss dette minnet hjem



Mellom nedre og øvre bydel er det flott utsikt. Vi ser helt til Middelhavet.


Puerta de San José heter inngangen til den øvre landsbyen i Guadalest. Vi kalte inngangen for "vindtunnelen", for når vi gikk gjennom der føltes det som om vi gikk i storm i havlandet.


Siden vi kom så tidlig var det folkestille gater og det var en fornøyelse å rusle rundt i Guadalest.





Midt oppe i bakken lå en butikk som vekket min interesse.  Mye fint, men altfor store souvenirer å ta med seg hjem til Norge!  Dette må være butikken for de som bor i området hele eller halve året.



Vi var også innom Iglesia Parroquial de Nuestra Señora de la Asunción


Vi må på utsiktspunktet for mer fotografering av dette vakre området



Guadalest ligger i en dal med samme navn og er omgitt av de høyeste fjellene i området. Mot nord ser man Sierra Xortà (1126 m), i sør er Sierra Aitana (1558 m) og i vest finner du Sierra Serrella (1361 m). Området er et yndet utfluktsmål for fastboende på Costa Blanca, både for bilturer, sykketurer og spaserturer.


I dalen ligger også landsbyen Beniardà



og Benimantell. 



Som en grønn smaragd ligger innsjøen Embalse de Guadalest under Guadalest. Innsjøen er vannreservoaret til området og til byer som Altea. Guadalestdemningen er en demning med et mindre vannkraftverk i provinsen Alicante. Vannmassene som demmes opp har et volum på inntil 16 millioner m³. Selve damanlegget er 77 meter høyt og 285 meter lang.


Moder Jord viser fram spesielle formasjoner av naturen i dette området.  Dette må være spor fra jordskjelvene i 1644 og 1748.


Vi fikk ikke testet kondisen i de mange trappene opp til toppen av borgen, Castillo de San José. Porten var stengt da vi var der. Ikke noe skilt, verken om åpningstid eller hvorfor den var stengt. Muligens rehabilitering før turistsesongen starter for fullt.


Øverst i landsbyen ligger Plaza de San Gregorio. På dette torget står et monument til minne om San Gregorio.  I månedsskiftet mai/juni hvert år arrangeres Fiestas of San Gregorio. I 2013 er det 1.-3.juni som er festivaldatoer. Ettersom det er ungdommer som er ansvarlig for festivalen, kalles den også Fiestas de la Juventud. Under festivalen arrangeres idrettskonkurranser, arrangement dedikert helgenen, parader og prosjesjoner.


I Guadalest er det mange museum, men vi var innom kun et museum; El Museo Etnológico de Guadalest.  Gratis inngang og forklaring av museets innhold på det språket man ønsker, også på norsk.


Inne i museet var det ikke lov til å ta bilder, men inne i huset sto en fotograf for å fotografere besøkende. Vi lot oss avbilde, for salgsinntektene fra fotograferingen gikk til drift av museet. Dette museet er et typisk hus fra 1800-tallet og ved inngangen fikk vi låne en innplastet A4-side med forklaring av innholdet i huset på norsk. Museet inneholdt mye fra denne tidsperioden; bakerovn, en anretning, en stall med "dyr" (kunstige), ulike verktøy for landbruksarbeid, et soverom med møbler og klær denne perioden. I en annen del av museet fikk vi se hvordan produksjon av olivenolje foregikk, maskiner og verktøy for vinlaging, en kornmølle og mye verktøy som ble brukt i småskalet landbruk.


Foruten dette museet finnes bymuseum, samtidsmuseum, dukkemuseum, miniatyrmuseum, automobilmuseum med gamle bilder og motorsykler, torturmuseum og et museum med en samling på over 20.000 salt- og pepperbøsser fra hele verden.

Vi beveger oss til nedre del av Guadalest igjen og tar pause på en restaurant med fantastisk utsikt. Solen begynner å varme og det er viktig å holde væskebalansen i orden! Vann til venninna og ferskpresset appelsinjuice til meg.


Vi har snart avsluttet vårt besøk i Guadalest og nå begynnner det å bli folksomt i gatene.



Jeg nyter de siste øyeblikk av stille gater, vakre hus og detaljer i Guadalest



 
Jeg fant en video på websiden til Guadalest.



Guadalest var en stor opplevelse, men også bilturen langs "La Ruta del Nispero" var også øyefryd.
Bildet under er tatt gjennom bilvinduet på vei hjem.


Om du er på Costa Blanca anbefaler jeg en tur til Guadalest.
Har du allerede vært der; fortell om din opplevelse!


18 april, 2013

I piratens klør

... eller var det omvendt?


Piraten serverte i alle fall nydelig mat!  Bounty steak med roquefortsaus.


Dette var første restaurant søstra tok meg med til i Albir.  Et bra valg!


Restauranten ligger ved Albir Driving Range (golf & cricket)


Og de har rett; verden ER liten i vår tid!  Det er fort gjort å ta seg en tur fra Vestnes til Albir.
Jeg faller gjerne i piratens klør på nytt...



12 april, 2013

Paseo de las Estrellas

Langs stranden i Albir går ligger Paseo de las Estrellas som er en elegant promenade. Ved starten av promenaden ligger dette monumentet og området heter Racó de l'Albir. Webcam er plassert på huset i bildet og viser det herlige området døgnet rundt.


Min favorittplass her nede ble Coco Loco, en herlig Beach Bar som ligger på grunnplan midt på bildet. Coco Loco med free wifi og nydelig utsikt. Her serveres god og rimelig mat. Jeg har aldri fått så store porsjoner noen plass! Prisen var høyst akseptabel. En kjempestor porsjon gresk salat kostet €8,95 og et stort glass vin €2,25. Men jeg tror det er på tide å holde økonomikurs for enkelte kjøkkensjefer på turistplassene. Altfor store porsjoner til en billig penge. Det er da dårlig økonomi når maten som serveres er så billig og mye må kastes!


Strandpromenaden i Albir er ikke bare elegant, den er også godt tilrettelagt for alle. For både kjørende, syklende, rullestoler, rullatorer, to- og firbeinte.



Godt tilrettelagt også for hundeeiere.  Grønne bokser med hundeposer er plassert overalt i byen, også på promenaden. Her blir man også kvitte seg med posene.


Paseo de las Estrellas, som sitt forbilde i Los Angeles og Hollywood, har plaketter som er tilegnet  prisvinnere fra Albirs egen filmfestival. Denne filmfestivalen avholdes første uke i juli hvert år.





En stjerne jeg festet meg spesielt til var en spansk sangerinne og skuespiller; Ana BelénHun fikk "Faro de Plata" (Sølvlykten) under filmfestivalen i 1997. Hun har også vunnet mange andre priser.


Jeg har hatt stor sans for Ana Belén i mange år.



Que no acabe esta noche,
ni esta luna de abril
para entrar en el cielo
no es preciso morir. 


Etter denne ferien vil jeg alltid forbinde sangen med Albir og Paseo de las Estrellas.