BLÅTT til lyst

Jeg fikk en utfordring i kveld; fra Kari med Vakre tanker.
Stikkord: BLÅTT
Fredagskveld og "gullrekka"...
Da må jeg finne noe i som er i nærheten av TV-skjermen!
Jeg har heldigvis en svakhet for blått og stua inneholder mye i denne fargen.
Her er et lite utvalg.
.
Første bildet viser en blå fugl jeg kjøpte på Blaafarveværket i 2004.
Samme sommeren var jeg på Lauvlia, Th. Kittelsens kunstnerhjem.
Der kjøpte jeg porselensbildet "Soria Moria".

Neste blåtone kommer fra Nederland.
Delftporselen med motiv fra en kanal i Amsterdam.
Jeg er SÅ glad i denne platten.

Til slutt vil jeg ta med en vakker liten skål.
Vakre fugler med blå bakgrunn fra Porsgrunds Porselænsfabrik.
Nydelig med telys, selv om det er vanskelig å få frem effekten her.

Til slutt tar jeg med min "Blå Gutt".
Dette broderte mamma på 60-tallet og det henger på velfortjent plass i stuen min.
Jeg utfordrer ingen nye, men skriv gjerne om blått om du føler for det.
.
Ha en vakker BLÅ aften!

Sultestreik avlyst

18.september ble jeg operert i skulderen og samme dag forsvant retten til sykepenger. Den siste måneden har jeg vært uten inntekt, noe som snart kunne skapt problemer når regninger forfaller. Jeg regnet med lang saksbehandling hos NAV og var forberedt på en ufrivillig sultestreik. Vel og merke hadde dette gjort godt for kroppen, men det hadde ikke hjulpet stort på regnskapet over faste utgifter.I går fikk jeg imidlertid et gledelig brev fra NAV. Rehabiliteringspenger er innvilget fra 19.september og ut januar 2010! Derfor vil jeg skryte over rask saksbehandling hos NAV. De får jo så mye pepper for tiden, så om noen av de involverte leser dette er de skrytet verdt!
.
I desember skal jeg til ortoped på kontroll og innen den tid har jeg nok fått mer klarhet i helsesituasjonen. Med daglige øvelser blir mobiliteten bedre dag for dag og fysioterapeuten var veldig fornøyd sist jeg var hos ham. De intense smertene er så godt som borte og jeg sover nesten hele natten sammenengende. Det er flere år siden sist jeg har opplevd en god natt med søvn! Siste uken har jeg til og med vært min egen sjåfør på små strekninger.
.
Ja, jeg lover: Jeg SKAL være forsiktig og ta vare på meg selv! Men det er vel lov til å rope et aldri så lite hurra?

Nedslitt, men ikke utslitt...

Gjennom århundrer har folk og dyr brukt denne trappen i Fornalutx.
Nedslitt, men ikke utslitt.

Dia de la Hispanidad & Dia del Pilar

I dag har Spania sin nasjonaldag.
Denne dagen feires Columbus og La Virgin del Pilar.

Columbusdagen har fra 1987 blitt kalt "Dia de la Hispanidad" og er til minne om den dagen Cristoffer Columbus ankom Amerika. Med sine tre skip seilte Columbus 3. august 1492 ut fra Sør-Spania. Skipene var Santa María, Pinta og Niña. Den 12. oktober 1492 nådde Columbus og hans mannskap land.
.
De kom til en øy, som Columbus kalte San Salvador, mens den av de innfødte ble kalt Guanahaní, sannsynligvis Watling Island i Bahamas. Columbus tok øya i besittelse for Castillas (Spanias) regning. Han trodde han var kommet til en øy ved India og kalte derfor de innfødte for indianere. Han hørte tale om en stor øy som de innfødte kalte Cuba; dette trodde han måtte være Zipangu eller Japan. Han kom til denne øya og her lærte spanjolene å kjenne bruken av tobakk. Senere nådde han Haiti, som han kalte Española (Hispaniola). (Kilde: Store norske leksikon)
.
Ankomsten var første skritt på vei til oppdagelsen av resten av Amerika. Det man egentlig feirer er det spanske felleskapet i verden, spesielt til Sør-Amerika og andre spansktalende land. Nasjonaldagen feires ikke som i Norge. Størsteparten av spanjolene ser på 12.oktober kun som en ekstra fridag, men dagen blir offisielt markert som militærets dag.
.
12.oktober er også "Dia del Pilar". Dagen tilhører den hellige jomfru Pilar og hun er militærets helgen. For å ære Pilar arrangeres stor militærparader over hele landet. Den største finner sted i Madrid. Paradene blir bivånet av både de kongelige og regjeringen.
.
Spanias grunnlovsdag er den 6.desember. Da feires den endelige overgangen mellom diktatur og demokrati. Det var i 1978, etter diktator Francos død, at spanjolene fikk utarbeidet og godkjent den grunnloven som gjelder i dag.
.
Gratulerer med dagen!

Frost

Kosmos av Stein Mehren

Nærmere kosmos enn frosten
kommer du ikke. Vindkastene
har klør. Morgenen er en glipe
stjernene sklir ned i. Pass deg
Det er glatt

Jeg står langs husveggen
Balanserer meg selv
og ligner et stolpete fugleskremsel
Jeg skal kløyve ved. En manns verk
Lyset kleber, som frost-jern

Vinden glefser
Snerrer. Flekker tenner
Solen blir båret inn
gjennom en bakdør. Stivfrossen
som en måne

Puerto de Mogán - La perla del Atlántico

Sender en hilsen til "Condesa Marisol" og hennes venninne som er på "vinterlagring" i Atlanterhavets perle. Etter en ukes opphold i solen er dere sikkert akklimatisert og har allerede glemt høsten i Norge.

I ettermiddag reiser venner fra Ålesund til Cordial Mogan Valle og skal ligge 1 uke på "lading". Husk å koble ut alt hjemme! Nyt ferien mine venner, det fortjener dere ;-)
.
Jeg hilser også til Ole m/frue som nyter en lang ferie i landsbyen og til Trude som har blitt en ekte kanarifugl. Gleder meg til å treffe deg på Zoo.
.
MIN nedtelling til "”recovery time” har startet og i dag er det 68 dager til jeg reiser. Trenger jeg å si at jeg gleder meg som et lite barn til jul?

Sekretæren

Vil gjerne dele historien om sekretærens tilblivelse med dere.

Historien verserte som kjedebrev (skrytebrev) for noen år siden.

Den går nå som en hilsen til sekretærene som stepper inn i mitt fravær.

Da Vårherre skapte sekretæren, var han uendeleg sliten. Hele uken igjennom

hadde han skapt, og nå satt han igjen med en masse rester. Og han spurte seg selv:

.

"Hva i all verden skal jeg gjøre med alle disse restene? De er jo en mangfoldighet."

.

Han strøk seg trett over pannen - og tenkte: "Menn har jeg egentlig nok av.

Dessuten er mannen guddommelig, og jeg kan ikke skape noe guddommelig ut av rester.

Kvinner burde det ikke være flere av, for de er lettsindige og provoserende."

.

Han grunnet en stund på dette - og han sa:

"Kanskje jeg skulle skape et menneske som var litt annerledes enn de andre?

Med dette mangfold av rester, kunne det bli et slags reservemenneske, et menneske - som ikke stakk seg frem, men som alltid var der - og som kunne brukes etter behov?"

.

Og Vårherre handlet raskt.

Han samlet sammen restene av alle han hadde skapt - av pedagoger, leger, prester, rådmenn, psykologer, teknologer, diplomater, politi, rester av altmulig-menn og alle de andre - spedde på med kjærlighet, bitterhet, underdanighet - kort sagt - alle de egenskaper han mente dette menneske burde ha - og så tømte han det hele i en sekk.

.

Til slutt slengte han oppi en liten klype selvfølelse og et par hjertesukk.

Så knyttet han for og ristet sekken til innholdet ble en seig masse.

Av denne massen skapte han så et menneske - en kvinne

- og han kalte henne sekretær.

.

Og Vårherre så med tilfredshet på sitt verk og sa:

"Sannelig sier jeg dere: Dette er det beste jeg har skapt!"

Besøk

1.oktober var det 1 år siden jeg startet bloggingen.
I dag ble besøk nr 16000 registrert.
TAKK til alle besøkende!
Som rekonvalesent er jeg ikke så aktiv på bloggen.
Fremgangen er bra, så springer nok snart over tastaturet igjen.
Inntil videre besøker jeg venner i verdensveven.

Som en duva...

”Jag vakade ensam i natten

i huset där människorna sov

Där ute var sommaren gången och luften var kylig och hård

En fågel flög in genom fönstret med vingarna röda av blod

Och jag tog den i kupade händer

som en duva, som en duva

Ja, jag tog den i kupade händer och jag huttrade till där jag stod...”

Hør "Som en Duva" - er en av de klassiske sangene til Björn Afzelius (1947-1999).

.

En nydelig sang som ble skrevet med tanke på flyktningene i Latin-Amerika.

PessiOptimist

Pessimist?
Optimist?
Hva er du?
Noen ganger er jeg "PessiOptimist".

For noen år siden fant jeg et herlig dikt i lokalavisen undertegnet av "PessiOptimist". Det er Frøydis Ali Walstad som beskriver følelsene mine utrolig godt!
.
En STOR takk til Frøydis som lar meg gi dette diktet til mine bloggvenner som "høstgave". Se flere dikt av Frøydis på hjemmesiden hennes her.
.
.

Jeg gruer sånn!

(Pessimistisk hilsen fra en optimist)

.

Jeg gruer meg til vinteren med snø og regn og is

og slapseføre overalt, hvor er du sommerbris?

Jeg gruer til støvlettene må hentes fram igjen,

at varme jakker, luer, sjal, fra skapet lurer frem.

.

Så gruer jeg til snøen legger seg og flyter bort,

fra storm og regn i bøttevis får jo det meste gjort.

At sola ikke varmer mer, det gjør meg trist og lei,

jeg gruer for å stå opp og igjen å legge meg.

.

Så gruer jeg til våren for da blomstrer alt på ny,

og der i samme slengen kommer snuen – fy og fy.

Det hostes og det harkes, mine øyne røde blir,

det suser lett i ørene og allting bare svir.

.

Så kommer neste stopp på årets runddans akk og ve,

for sommer’n den er sur og kald, hvem kan benekte det?

Jeg hutrer og jeg friser i min lette sommertopp,

og ber til alle guder om i år – å sette stopp.

.

Jeg kaster meg på internett, ser i avisene,

for om å finne en billig sydentur og reise ned

dit solen alltid skinner og der vannet glitrer blått,

men våkner så og ser at plenen burde snart vært slått.

.

Så gruer jeg til plenklippen og alle bedene

som trenger stell og omsorg, for det er jo tid for det.

Men der er snegler som tar rotta på hver rosenbusk

og tenk på alt som ellers er av blad og planterusk.

,

At høsten er en fargesterk og vakker tid er sant,

men vi er ikke venner; jeg og høsten er på kant.

Når allting sakte dør, så dør jeg med slik føles det

og ingen kraft i verden kan formå å endre det.

.

Når årets måneder har gjort sin reise rundt min kropp,

så synes jeg det er på tide med et kraftfullt stopp!

Å leke slik med kaldt og varmt, med regn og sol og blest,

er ikke no for meg som egentlig er kun en gjest.

.

Jeg skulle bodd under et annet himmelstrøk,

der solen alltid skinne, nei se det er ikke en spøk.

Der ørkensanden smøg seg rundt min ankel og min fot,

der hadde jeg vært lykkelig, hvis ei jeg hadde rot.

.

Min rot i høge fjell og dype fjorder her jeg bor,

en duft av hegg, en sommerbris, et stormkast ifra nord.

En deilig tur på Sula eller en dans i stille natt,

en vennekrets og ungene, og Prince min sorte katt.

.

Men gruer gjør jeg ”åkkesom”, jeg synes det er bånn,

at årstider og oppgaver til stadig skifter sånn.

Så derfor starter dagen med å grue seg på ny,

for klokken trekker seg mot natt, og så mot morgengry.

Etter dette herlige diktet passer det godt å by på Jahn Teigens "Optimist".

GOD HELG!