Tidligere i uken skrev jeg om turen til
Atlanterhavsveien og i dag er det besøket på Kvernes kulturområde som skal publiseres.
Kvernes har vært et møtested langs kysten opp gjennom tidene. Det rike
kulturminneområdet ligger ved fortidens "veikryss" der Kvernesfjorden,
Bremsnesfjorden og Freifjorden møter hverandre.
Kvernes
kulturområde er Averøy kommunes tusenårssted. Det historiske stedet har hatt
stor betydning som religiøst og kulturelt maktsentrum for store deler av
Nordmøre. Det er rike arkeologiske funn fra både steinalder, bronsealder,
jernalder, vikingetid, middelalder og nyere tid på kommunens
tusenårssted. De to kirkene, Kvernes stavkirke, bygd på 1300-tallet, og
Kvernes nye kirke er to ruvende symbol over stedets historiske betydning
for makt, religion og rikdom. For å forstå Kvernes sin sentrale posisjon i jern- og middelalder, må vi
løfte blikket litt. Kvernes var en stor gård med matjord og en sentral
plassering langs indre skipslei på Nordmøre. Helt opp til vår moderne
tid har dette fjordkrysset vært en sentral trafikkåre. (Kilde: averoy.kommune.no)
Kvernes stavkirke måtte selvfølgelig besøkes når vi var i dette området. Denne stavkirken er en av Norges yngste stavkirker, bygd ca år 1300.
Åpningstider for stavkirken er 11:00 til 17:00 i perioden 20.06.-17.08. - alle dager.
Min lokalkjente venninne ordnet guidet omvisning i stavkirken.
I våpenhuset finnes dette skiltet.
Valgkirkene er et fellesnavn på de kirkene som ble brukt som valglokaler under valget i 1814 til Riksforsamlinga på Eidsvoll. Kirkene ble brukt fordi de var det naturlige sentrum for det offentlige liv de fleste steder i landet, og fordi prestegjeldene var grunnenheten i valgordninga.
Kilde for informasjon om Kvernes stavkirke er nettsiden kunsthistorie.com og stavkirkens egen brosjyre for besøkende, samt det guiden fortalte.
Kvernes stavkirke er antatt bygd tidlig på 1300-tallet. Det er vanskelig å si nøyaktig når den ble bygd, for prestegården brant på 1700-tallet og alt skriftlig materiale gikk dermed tapt. Grunnen til at byggeperioden er tidfestet til tdlig 1300-tall, er at Svartedauden kom på midten av 1300-tallet. Den førte til dårlige tider og det har sikkert ikke vært mulig å bygge kirken etter den tid.
Kirken er 16m lang, 7,5m bred og har
plass til ca 200 personer. Den er således også en av våre aller største
stavkirker. Denne typen stavkirke blir ofte kalt
Møre-typen.
Møretypen er enskipete langkirker med mellomstaver i veggene. I
motsetning til stavkirkene ellers i landet har de takbjelker
(ankerbjelker) tvers over skipet i høyde med stavlegjene.
Kirken er rødmalt med sorte vindskier og hjørnebord. Store skorder
(grove utvendige skråstivere mellom stavlegjene og marken) støtter sydveggen. Spor i nordveggen viser at også den har vært støttet
av skorder. Dette er uvanlig for stavkirker og det er usikkert om skordene i Kvernes stavkirke er opprinnelige. Der er ingen spor som tyder på at kirken har har hatt
svalgang.
Av den opprinnelige kirken er bare skipet bevart.
Koret og våpenhuset ble rikt dekorert med limfarge (distemper) innvendig i
1630-40-årene. Kirkeskipets vegger og tak er
fullstendig dekket med dekorasjoner av bladranker (akantusranker).
Det var ikke lov til å bruke blitz i stavkirken, så bildene mine er av variert kvalitet.
Da kirken ble ombygd i 1633 ble koret revet og et nytt kor opført i
lafteverk i hele skipets bredde, ble inngangen flyttet fra skipets
vestside til sørsiden.
Like etter, antagelig 1670, ble det reist en funt (dåpssakristi), lavere og smalere enn skipet, i kirkens vestlige ende.
I 1776 ble kirken ombygd og enda en gang i 1810 da den fikk en takrytter.
En stolpe, som tidligere hadde vært feste for
pulpituret ble flyttet ut i
midtgangen som understøttelse for takrytteren.
I kirkeskipet henger en modell av et tremastet, fullrigget orlogskip. En fregatt med 50 kanoner og Danebrog (det danske flagget) fra 1600-tallet. Dette kirkeskipet ble laget av en ung soldat som tjenestegjorde i Tordenskiolds flåte.
Guiden (en ung gutt) hadde gjort hjemmeleksen og var en flink formidler av historien rundt stavkirken.
Sogneprest Anders Ericksen (1575-1662) bekostet reparasjon av Kvernes kirke, samt bygde på fremste og bakre kor "for egne midler" i 1633. Det var egentlig prestefruen som var bemidlet og bekostet dette, men på den tiden var det uhørt at en kvinne gjorde noe slikt. Derfor ble det sagt at sognepresten
bekostet dette og han fikk også laget en "minnetavle"
(epitafium) over seg selv. Æres den som æres bør og i følge guiden var det prestefruen som bekostet arbeidet.
Prestefruen fikk selv bygget et galleri til seg og familien. På den tiden var det ikke benker i kirken og var under hennes verdighet å stå nede på jordgulvet blant
"almuen".
Over korskillet fra 1690, er det plassert et krusifiks som bærer Christian VIs monogram. I det hele tatt er stavkirken full av detaljer, med bl a våpenskjold og engler i mange varianter.
Prekestolen i barokk er fra 1662 og er laget i Holland.
Korets vegger har vært dekorert (fra ca 1650) med inndelte felt som
viste bibelske scener og taket har rankedekorasjoner. Veggene ble senere
overkalket, som vanlig var under pietismen. De underliggende dekorasjonene er blitt fremkalt og
konservert av riksantikvaren i 1960-70-årene.
Altertavlen er fra 1603, skåret i tre og bemalt, antagelig av Johan Kontrafeyer. Selve alterstykket i høygotikk antas å
være utført i Lubeck.
Altertavlen består av to deler; den i midten er katolsk og ble laget før reformasjonen på 1500-tallet. Rundt den katolske tavlen, er det lutherske motiv og de kom til rundt 1700-tallet. Altertavlen ble konservert i 1970-årene.
Enda et epitafium som prestefamilien Ericksen fikk laget. Dette står i koret og i midten hadde prestefruen bestemt at det skulle males familieportretter. Men pengene tok slutt og det ble i stedet malt en enkelt landskap. (Fortalte guiden.)
I 1725 solgte kongen kirken og den ble i privat eie frem til 1872 da den
ble kjøpt av sognet. Det var meningen at stavkirken skulle rives i 1896,
tre år etter at ny kirke ble bygd. Men i 1894 ble kirken solgt og kjøpt
av en gruppe mennesker som senere donerte hele kirken til Fortidsminneforeningen i 1896.
Etter en interessant "historietime" var det på tide med picnik i det fri. Vi snakket med guidene og fikk benytte en benk på hellig grunn. Med en fantastisk utsikt mot Gjemnessundet og broa (KRIFAST).
Det manglet ikke verken mat eller drikke på picnikbordet vårt. Kurver og kjølebag var fullastet av godsaker. Sikkert mange som ville delt og det var flere turister som sendte lange blikk mot bordet.
Et fantastisk vær for picnik i det fri. Usedvanlig mange flystriper på den knallblå himmelen. Her er utsikten mot Freifjorden, Bergsøya og Aspa.
Rett nedenfor kirkene på tusenårsstedet Kvernes, står tusenårsmonumentet "Solur" av billedhogger Rolf Øidvin.
Vi pakker sammen picnikutstyret og fortsetter "historietimen", denne gang skal vi besøke den nyere kirken.
Kvernes nye kirke står rett sørvest for stavkirken. Det er en langkirke og ble innviet i
1893.
Byggverket er i tre og kirken har 420 plasser. En vakker kirke i nydelige farger. Dette er kirken min sjåfør og guide "hører til". Hun er født kun kilometer fra Kvernes kirke og har mange minner herfra.
Vi var også innom gravplassen ved Kvernes kirke.
Uansett hvor jeg er, liker jeg å oppsøke kirker og kirkegårder. Jeg finner en spesiell ro på slike steder.
På Kvernes fant jeg mange gamle graver og enkelte gravminner lignet på det jeg finner i Spania.
Jeg er veldig takknemlig for at den lokalkjente tok med seg en tidligere kollega på tur til hjemstedet. På den måten fikk jeg oppleve øye på en annen måte enn vanlige turister gjør. Flott "eldreomsorg", kaller jeg dette - med et smil om munnen. Det er godt å oppleve at selv om jeg har sluttet å jobbe, er vennskapet like solid!
Perfeksjonisten (bloggdama altså...) har hatt problemer med formatering og skrift i kveld, men det får stå sin prøve. Jeg sliter med å få samme type skrift og størrelse gjennom hele blogginnlegget. Dette har ikke skjedd siden jeg var nybegynner i 2008, men akkurat nå ser jeg ikke hva jeg gjør feil. Derfor publiserer jeg med blandet skrift.
