23 mars, 2013

En kjærlighetshistorie

Det er en vakker, men tragisk kjærlighetshistorie vil jeg skrive om i dag. Som er filmatisert. Jeg er ingen filmanmelder.  Jeg er heller ingen kinogjenger. Sist torsdag var jeg imidlertid på kino for første gang på mange år. Og den opplevelsen vil jeg dele med dere med noen linjer. Filmen jeg så var Victoria, basert på Knut Hamsuns roman fra 1898. Romanen blir karakterisert som "Hamsuns høysang til kjærligheten" og handler om sår kjærlighet. Bildet er lånt fra Filmweb.no.


Hamsun skrev Victoria da han var nygift med Bergljot Bech. I 1902 fikk de en datter som ble kalt Victoria. Knut Hamsun har også et barnebarn som heter Victoria (f. 1947) og hun eier i dag Nørholm. Herregården Nørholm har vært i familiens eie siden 1918. Nåværende eier er datter av Arild Hamsun (f. 1914), sønn av Marie og Knut Hamsun. Også et tippoldebarn bærer navnet Victoria, hun er født i 1985 og bor i England. Hennes oldemor er Victoria født i 1902.  Victoria er altså et mye brukt navn i familien.

Manuskriptsidene i kollasjen under har jeg lånt fra Nasjonalbibliotekets sider om Knut Hamsun. Dette er Hamsuns originale tittelblad for Victoria, samt side 1 og side 79.


Forholdet mellom møllersønnen Johannes og rikmannsdatteren Victoria er vakkert og sårt på samme tid. Det handler om den uoppnåelige kjærligheten. Det handler om den man aldri fikk, fordi den sosiale forskjellen hindrer dem i å leve ut sin kjærlighet. En slags norsk utgave av Romeo og Julie.

Victoria og Johannes hadde et godt øye til hverandre allerede i barndommen. Etter flere års studier, kommer Johannes tilbake som ung mann. Victoria blir henrykt. Følelsene de hadde for hverandre er der fortsatt. Men tør de vise det? At de tilhører ulike samfunnslag, kompliserer kjærligheten. Etter påtrykk fra faren, forlover Victoria seg med kammerherrens sønn Otto. Johannes reiser tilbake til storbyen (Christiania) hvor han lever som en anerkjent forfatter. I tilfelle noen vil se filmen, skal jeg ikke skrive for mye fra handlingen. Den som har lest boken vet at Victoria ble syk av tuberkulose og dør.

Ved sin død etterlater Victoria seg et brev til Johannes, der hun skriver at hun alltid har elsket ham. Han har imidlertid elsket sitt dikterkall høyere enn han har elsket Victoria. Han innser også at det nettopp er den uoppnåelige tragiske kjærligheten han har oppsøkt, fordi den representerte en kilde til inspirasjon.

Noen klipp fra filmen her



Kritikerne har vært streng mot filmen. Noen mener Hamsun har gått ut på dato. Hans bøker går vel aldri ut på dato?  En kritiker mente at filmen var følelsesløs. Jeg synes at filmen er full av følelser og dette kommer godt fram gjennom skuespillerne.

Debutanten Iben Akerlie som spiller den litt skjøre Victoria, har et kroppsspråk mange skuespillere kan misunne henne. En talentfull jente som jeg tror vi kommer til å se mye av i fremtiden. Gjennom tydelig kroppsspråk kunne i alle fall jeg se de undertrykte følelsene Victoria hadde for Johannes. Jakob Oftebro som spiller Johannes, stiller i en klasse for seg selv. Nærbilder av hans ansikt uttrykker mange følelser, både gode og vonde. En vidunderlig skuespiller!

Rollelisten består av skuespiller vi kjenner godt. Som Victorias foreldre finner vi Fridtjov Såheim og Petronella Barker. Møllerparet (foreldrene til Johannes) spilles av Anneke von der Lippe og Eindride Eidsvold. På rollelisten finnes også Bill Skarsgård, Stig Henrik Hoff, Hilde Louise Asbjørnsen, Amanda Ooms, Nils Vogt og Petter Schjerven.  Jeg mener også at jeg så nylig avdøde Trond Brænne i en rolle (som forlegger), men er usikker på om det var ham. Finner ham ikke på rollelisten for filmen.

Historien er vakkert filmet, både i gamle bymiljø, i nydelig natur og på filmset. Personlig synes jeg Victoria var en vakker film, en nydelig og sår kjærlighetshistorie.

"Ja, hvad var kjærligheten? En vind som suser i roserne, nei en gul morild i blodet. Kjærligheten var en helvedeshet musikk som får selv oldingers hjærter til å danse. Den var som margeritan som åpner sig på vid væg mot nattens komme og den var som anemonen som lukker seg for et åndepust og dør ved berøring. Slik var kjærligheten."  (Fra Victoria)

Det er slettes ikke sikkert jeg hadde sett denne filmen om ikke det hadde vært for mitt slektskap med forfatteren. Jeg er imidlertid glad for at jeg gjorde nettopp det, for filmen ga meg mange refleksjoner. Da jeg forlot kinosal tenkte jeg på historien om den unge Knud Pedersen (Knut Hamsun) som var forelsket i Inger. Hun ble gift med Knuds bror Hans og det paret ble mine oldeforeldre.  Les mer om Knut Hamsun og familieforholdene i mitt tidligere innlegg "Knut Hamsun - Vagabond og dikter".

Hvilket forhold har du til forfatteren Knut Hamsun? 
Har du lest noen av hans bøker? Har du sett filmen Victoria?


3 kommentarer:

Anita Ness sa...

Flott innlegg Randi. Jeg så Victoria på Fagernes for e stund siden. Likte filmen veldig godt- og er helt enig med deg.:)
Må være ekstra spesielt å ha Hamsuns bror som oldefar.:) Ha en fin helg.:)

Melusine sa...

Så spennende at du er i slekt med Hamsun! Jeg kan ikke tenke meg at bøkene hans går ut på dato...og jeg har veldig lyst til å se denne filmen, enda mer nå etter å ha lest innlegget ditt. Kanskje jeg tar turen nå i påsken.

God påske til deg, Randi :)

Randi Melsæter Pedersen sa...

Jeg stenger dette innlegget for kommentarer. Det kommer så mange "spam" på nettopp dette innlegget, at jeg rekker ikke annet enn å slette. Bra jeg har kommentarmoderering!

Om du vil skrive noe, kan du gjerne bruke et av de andre innleggene for din kommentar.