09 september, 2012

Haute Couture

I dag gir jeg dere et liten moteoppvisning.
Med Haute Couture Anno 1939.
Fra min kjære mammas tegnebok.
Hun var 23 år i 1939.
På den tiden var hun sydame hos Centrum Systue i Ålesund.
Hun måtte kjøpe symaskin selv og denne Singer-maskinen ble hennes følgesvenn resten av livet.
Jeg ville kjøpe ny maskin til henne da jeg begynte å tjene egne penger, men hun ville ikke skifte.
På Centrum Systue ble det sydd klær på bestilling, men mamma var også hjemme hos faste kunder og sydde hele garderober. Vår og høst skulle sommer- og vintergarderoben oppdateres, ofte til hele familier. Hun tegnet også modeller slik at damene hun sydde til kunne velge.
Fargene var selvfølgelig viktig og for å få til dette måtte hun blande farger.
Notater finnes i tegneboken.
Hun tegnet (og sydde) kjoler til hverdag og fest.
Proporsjoner var også viktig og om dette lærte hun på en tegneskole jeg ikke husker navnet på.
Mønster til kjolene hun skulle sy, måtte hun tegne selv.
Idealfiguren på denne tiden var slank og moten skulle få damene til å se enda tynnere ut. Med høy livlinje og trange skjørt så damene mer langbente ut. Klærne skulle følge kroppens linjer og midjen ble ofte fremhevet med et belte. Ermene hadde gjerne puff øverst og som vi ser av tegningene var det ofte trange underermer.
De fleste store Haute Couture-husene ble grunnlagt på 1930-tallet og jeg tror kanskje at mamma var inspirert av utenlandske motehus. Utenlandske magasiner var nok ikke vanlig i butikkene den gang, men et sted fikk hun i alle fall inspirasjon til disse fantastiske antrekkene. Haute Couture betyr forresten "søm av ytterste klasse" og er i dag luksusmote.


Blant disse modellene er denne drakten favoritten min og den skulle jeg gjerne hatt!
Uten hatt...
Og denne festkjolen skulle hun fått sydd til meg, men i en annen farge.
Fargen på drakten under er absolutt min, men fasongen er nok litt for feminin for meg.
Jeg tror Mette-Marit ville bli begeistret for dette antrekket, spesielt hatten...
Det som imponerer meg, er alle detaljene i tegningene
Etter at jeg ble født i 1950 ble mamma hjemmeværende, så vanlig var på den tiden.
Hun sydde fortsatt mye, men kun til familien.
Veldig flink med detaljer og hun elsket perlebroderier, som her på sin egen kjole.
Her er to av mammas produkter. Bildet er tatt på Lillehammer i 1956.
 Jeg har dessverre ikke arvet denne interessen for symaskinen, så min Pfaff fra 70-tallet har hvilt i mange år.

Skissene fra mammas tegnebok var dagens gave til dere fra skattekisten min.


9 kommentarer:

Elsa sa...

Dette var moro å se. Moren min sydde også for andre. Hun sydde hjemme, så jeg var interessert tilskuer i oppveksten. Og jeg lærte så mye at jeg sydde min første kjole da jeg var 15 år. Opp gjennom årene har jeg sydd mye både til meg selv og senere til ungene. Nå er symaskina pensjonert sammen med meg:-)

K@ri sa...

Fantastisk!!!
Så flott at dette har blitt tatt vare på,-
og takk for at du deler :-)
Vakre tanker fra K@ri*

Anita Ness sa...

Så artig å se. Så mange fine kjoler og drakter. Takk for tittem.:)

Elin sa...

Virkelig en talentfull og kreativ dame, mamma`n din, Randi ! Og så flott at du har tatt vare på disse skissene, uten tvil en verdifull skatt med høy affeksjonsverdi for deg. Artig å se hvordan Ålesundsfiffen kledde seg på den tiden. Takk for at du delte !

Anne sa...

Hælle dussan Randi så lekkert!!! og hele dette innlegget minner veldig om den gamle tanta mi, var litt av samme slaget hun også faktisk :-)

Damene var mer `damete` før i verden, nå subber vi rundt i klær som kan passe begge kjønn, litt trist å egentlig, til tross for at det er behagelig...

Sitter å tenker på at før var det billig å få sydd!! å lege selv! strikke etc etc, men nå, om en skulle fått sydd en drakt som en av disse fine hadd en vel blitt ruinert kan jeg tenke meg. LAGES!! vel knaptnok noe med denne kvaliteten nå til dags, synd men sant...

Var kjempearti innlegg!!

Annneklem.

Yvonne sa...

Så roligt (skoj?) att få se dessa teckningar av din mamma! Det är INTE lätt att teckna människor på ett bra sätt... Min symaskin är en Husqvarna från 1957! Den går som en klocka! Hoppas du mår bra!

Anonym sa...

Dette er jo veldig flott, Randi.
Det ser deilig ut å kunne lage disse.
Moren din var sikkert veldig flink!

Min mor var sydame også. Hun sydde gardiner for en butikk på Hamar.
Ole H. Lie.

Men vi i familien fikk klær som var hjemmesydde.
Inger Johanne

mormonsen sa...

Så fantastisk, Randi. Jeg ble helt oppslukt av de flotte tegningene. Din mor må ha vært virkelig talentfull. Hadde hun vært ung i dag, hadde hun kanskje vært en kjent designer. Ja, det er absolutt en skatt du har her. Har du vurdert å ramme inn noen av tegningene? De er jo fortsatt utrolig tydelige i strek og farge. Hun må jo også ha vært dyktig til å sy, for ut fra mitt ringe skjønn, så er det ikke de enkleste modellene hun har tegnet. Alle kunne forøvrig godt ha vært produsert i dag. :)

Hege sa...

For et utrolig morsomt blogginnlegg, Randi. Sånn lesning som dette er mine favoritter: Innblikk i vanlige menneskers liv den gang verden var en annen. Og så flink som hun var. Jeg gjetter på at detaljene i stoffene skyldtes at hun allerede hadde stoffene hun skulle sy av. Min svigermor som ble født i 1925 var utdannet skredder, så jeg kjenner litt til faget gjennom henne.

Tusen takk!