Snart gryr en dag

i våre hjerteslag...

Det er nok mange av mine lesere som husker Trygve Hoff og denne vakre sangen.

I desember tilbragte jeg 2 uker i Patalavaca på Gran Canaria.
Der ladet jeg batteriene.
Jeg gikk stort sett tidlig til sengs.
Enkelte kvelder veldig tidlig.
Dette resulterte i at jeg våknet tidlig neste morgen.
Enkelte dager veldig tidlig.

Tidlige morgener satt jeg ved vindusåpningen (innglasset balkong).

Sang for meg selv "Snart gryr en dag..."

En Actimel inntas mens jeg nyter havbrusen.

Ser fiskebåtene komme inn fra fiskefeltene og gå til havn i Arguineguin.

Ved 8-tiden ser jeg solen sende ut sine første stråler.  

Den farger himmelen rosa over Arguineguin.

Noen minutter senere bader Anfi del Mar i sol.

Noen har tatt badetøyet på og hiver seg ut i Atlanterhavet.

Andre har tatt på seg joggesko.

En eldre herre ankommer stranden hver morgen klokken 8.

I morgenkåpe, med solstol og parasoll under armen.

Samme rituale hver dag.

Henger morgenkåper på solstolen og svømmer i 20 minutt.

Deretter 20 minutt med morgengymnastikk på stranden.

Så forsvinner han. 

Solstol og parasoll blir stående.

På ettermiddag er herren tilbake.

Tar plass i stolen, under parasollen.

Leser avisen og ser folkelivet en stund. 

Før han tar et bad og deretter går hjem.

I morgenkåpe, med solstol, parasoll og avis under armen.

Jeg tror bestemt han nyter disse dagene.

Jeg nyter også disse dagene. 

Ikke minst nyter jeg morgenstundene.

I stillhet.

"Snart gryr en dag..." 

Ved 9-tiden går jeg på butikken i nabobygget og kjøper frokostbrød.

Noen ganger kjøper jeg også dagens VG til frokosten.

Rolig start på dagen. 

Uten stress. 

Hvilepuls.

Dette passer utmerket for meg som trenger god tid før "maskineriet" er i gang.

Dette er DET GODE LIV.

Jeg forstår godt vinterflyktningene her nede på Gran Canaria.

De får et helt annet liv enn i vinterlandet Norge.

Håper jeg får helse og økonomi til å oppleve det samme når jeg blir pensjonist.

Oppleve nye vinterdager gry...

I deilig temperatur...