11 april, 2011

Fra en fjord til en annen...

Vil dere bli med på busstur fra Tomrefjord til Geiranger?
10 mil på veien og 10 minutt på fjorden.
Bildene ble tatt sist torsdag.
Etter dåp av KL Saltfjord, omvisning ombord og lunsj på verftet, ble vi kjørt til Geiranger.
Der skulle vi feire "dåpsbarnet".
3 busser med gjester fra Norge og Japan.
Over Ørskogfjellet var det rett ufyselig!
Deilig å være passasjer og overlate kjøringen til andre.
Vi er kommet over til Sunnmøre og ser innover Storfjorden.
På folkemunne sies det at været bruker å være bedre "inja i Skotet".
Håper det holder stikk i dag også...
Skotet betyr betyr "høyt, fremspringende land" 
og er fjellknausen som går ut i Storfjorden på høyre side (midt i bildet).
Her oppe ligger fjellgården Ytste Skotet.
Veien snor seg langs Storfjorden i lange strekninger,
men nå er det rene fornøyelsen å kjøre mot slik det var for noen år siden.
Storfjorden er 86 km lang og starter i havgapet utenfor Ålesund.
Veien er blitt bredere og det er flere tunneler på vei til Linge fergekai.
10 minutt med ferge over fjorden fra Linge til Eidsdal.
Vi skal over et fjell igjen, opp i tåkeheimen framfor baugen på ferga.
Nesten på toppen av bakkene ser vi oss tilbake til Eidsdal.
Omtrent midt på bilde kom vi over fjorden med ferge.
Vi passerer Eidsvatnet og kjører mot strekningens høyeste punkt.
I Hesjedalen er det iskunst i fjellveggen.
På vei mot Møllsæter og her er det fortsatt mye snø.
Utsikt mot Geiranger fra Møllsæter.
Nå skal vi kjøre nedover og nedover og nedover...
I det vi ankommer utsiktsplatået i Ørnesvingene titter solen fram.
Det må være til ære for alle gjestene fra Solens Land.
Utsiktsplatået var fullt av snø og is, 
men småsko hindret ikke de langveisfarende å klatre over snøskavlen.
Her fant jeg et herlig vårtegn: snøsmelting!
Lenger ned i bakkene blir det mer vårlig.
"Me bur oppå ein plass, der som ingen skulde tru
at nokon kunne bu..."
 Fikk ikke anledning til å ta bilde av Ørnesvingene, så jeg låner et bilde fra fluda.com.
11 hårnålsvinger. Imponerende vegkunst!
Vegen slynger seg fra sjøen og opp til 620 m.o.h.
Vegen ble offisielt åpnet 15.september 1955 og ga Geiranger helårs vegforbindelse.
Som vanlig hver vinter har det gått ras mellom Geiranger og Homlong.
 Vi er ved enden av Geirangerfjorden, en 15 km lang sidefjord til Storfjorden.

 
Endelig er vi vel framme på Hotel Union etter ca 2 timer i buss.
(Bildet er lånt fra hotellets nettside.)


I et senere innlegg skal dere få være med inn på hotellet.

4 kommentarer:

Erta-Berta sa...

Hei Randi ! da har jeg vært innom og lest litt om Kl saltfjord og hørt på vakker musikk/sang av Sissel, hun har bare en fantastisk nydelig stemme.
Her er min adresse til den nye portalen..Plassen min. Men er innom vgb daglig også..

http://ertaberta2.bloghog.no/
Ørnesvingene er noe for seg selv, jeg tror ikke jeg hadde turd å bli med opp de svingene der i høyden, Sikkert veldig fin utsikt derfra og vakker natur..meen...Gleder meg til å se bilder innenfra Hotellet.
Ønsker deg en riktig fin dag.
Klemm.:)
Fra Jorunn Helene.
as=
E.B vgb.

Anonym sa...

En ting er sikkert: Vi har masse natur i Norge! Og masse vær! Litt synd dere ikke hadde bedre vær, når dere først var på sånn flott utferd :) Jeg følger med, og venter på neste kapittel.
Takk for kommentaren. Det tørklet hadde jeg forresten kjøpt på loppemarkedet i Arguinegiun, der de selger alle ting for 1 euro pr. stk. Kjenner du til det?

Anonym sa...

Hei Randi.
Vil bare si at KA liker så godt å lese bloggen din.
Særlig fra Ålesund og Soller.
Vi drar til Torrevieja på mandag og blir i to uker.
Heldige oss!
Johanna

Synnøve. sa...

Så kjekt å få seg en tur nesten hjem til Sykkylven.
Flotte bilder, snö, fjell og fjord.
Lengseln oppover blir ju ikke mindre når man ser dine bilder og leser det du skriver....
Må lese videre eg...
Klem.