Hele året lengter jeg etter en spesiell mann i Playa de Mogán.
MIN MANN i Playa de Mogán.
Høres ikke det spennende ut?
Gjensynsgleden er like stor hver gang jeg kommer sørover.
(I alle fall for min del...)
Dette er en mann av få ord, men jeg tror han trives når jeg er ved hans side.
Bildet under er fra vårt første møte i desember 2006.
Siden den gang har vi hatt våre jevnlige treff.
Hver desember reiser jeg tilbake for å hilse på ham.
Kjenner jeg blir varm i hjertet når jeg kommer over torget
og ser at
der sitter
MI HOMBRE!
Denne mannen er ikke hvem som helst
og alle Mogánesere kjenner til ham.
Mogán kommune har satt opp en plakett på benken.
Oversatt til norsk blir det noe slikt som:
Señor Elías Hernández García (1880-1974)
var nært knyttet til hjørnet av denne plassen.
En pittoresk figur, som solgte frukt og sukkerrør.
Hans lange taushet og mimikk har vært som fjerne signaler
som har festet seg i det kollektive minnet i Playa de Mogán.
Ayuntamiento de Mogán (rådhuset). 26 juli 2006.
Dette er et ansikt med en lang livshistorie.
Både barn, kvinner og menn tar kontakt Señor Elías Hernández García.
Han er av de mest fotograferte i Playa de Mogan.
(Jeg kan ikke bli sjalu, for han har egentlig aldri lovet meg noe...)
Kvelden før 60-årsdagen min i mars inviterte jeg ham til feiringen,
men han dukket aldri opp på Hotel Cordial Mogan Playa.
Han hadde nok problemer med "å rive seg løs"...
Nå er jeg hos MI HOMBRE igjen.
Når jeg sitter ved hans side, da vet jeg at jeg er i paradis!
(Som om jeg skulle være i tvil...)
*
Så til dagens værmelding:
Formiddagen ble tilbragt på terrassen i nydelig solskinn.
Hadde selskap av Cecilia Samartin (med Salvadoreña) i solsengen.
I ettermiddag kom en kraftig regnbyge.
Etter en time var det like fint igjen og nå har jeg tatt en trimtur "down-town".
Da jeg forlot leiligheten ca 18:30 (lokal tid) var det fortsatt 22 varmegrader.
Ny rapport en dag senere. Vi møtes vel?
Oppdatering:
28.12.11 hadde jeg et møte med Mi Hombre og hans barnebarn José.
I desember 2012 skal jeg igjen møte begge to.